Hvis dere adlyder min røst og holder min pakt, skal dere være min dyrebare
eiendom framfor alle andre folk; for hele jorden er min ().
Siste ukes studium endte med syndefallet. Denne uken er en oppsummering av hele
kvartalet, da vi bruker en dag på hver av de første paktene. De var den tids manifestasjoner
av den sanne pakten, den som ble beseglet med Jesu blod på Golgata og som
vi inngår med Herren.
Vi begynner med den pakten Gud opprettet med Noah for å skåne ham og familien
hans for ødeleggelse. Vi går videre til pakten med Abraham, og deretter til
pakten ved Sinai og det som ble forkynt der. Til slutt ser vi på den nye pakt, den alle
de andre pekte mot. Alt dette vil vi se nærmere på i ukene som kommer. Dette er
bare en oversikt.
Ukeoversikt
Hva betyr ordet pakt? Hvilke deler består pakten av? Hva gikk Guds pakt med Noah
ut på? Hvilket håp ser vi i pakten med Abraham? Hvilken rolle spiller menneskets
tro og gjerninger i pakten? Er pakten bare en handel, eller har den også andre sider?
Hva er kjernen i den “nye pakt”?
“Jeg vil slutte en pakt mellom meg og deg og gjøre deg umåtelig stor” ().
“Det hebraiske ordet for ‘pakt’ (ca. 287 ganger i GT) er berith. Det kan også oversettes
med ‘testamente’ eller ‘siste vilje.’ Opprinnelsen er uklar, men ordet betyr det
som bandt to parter sammen. Det ble brukt om mange slags ‘bånd’, både mennesker
imellom og mellom mennesker og Gud. Det ble brukt der begge parter var mennesker,
men også der pakten var mellom Gud og mennesket. Den religiøse bruken
var egentlig en metafor basert på vanlig bruk, men med en dypere konnotasjon
[mening].” – J. Arthur Thompson: “Covenant (OT),” The International Standard
Bible Encyclopedia, revidert utgave (1979), bind 1, side 790.
Som ektepakten er også den bibelske pakt både et forhold og en ordning. Som en
ordning inneholder Bibelens pakt disse grunnelementene:
Gud stadfestet paktsløftene med en ed (; ; ).
Paktens plikter var lydighet mot Guds vilje uttrykt i de ti bud ().
Midlene som Guds paktforpliktelse oppfylles gjennom, er Kristus og frelsesplanen
(; ).
Se på de tre elementene ovenfor (Guds løfter, vår lydighet og frelsesplanen). Hvor
ser du disse faktorene i din vandring med Herren? Skriv et avsnitt om hvordan de
viser seg i livet ditt nå.
I GT lærte folket om frelsesplanen gjennom offersystemet. Dets symboler lærte
patriarkene og Israel å tro på frelseren som skulle komme. Gjennom ritualene kunne
den angrende finne tilgivelse for synd og frihet fra skyld. Paktens velsignelser kunne
således bevares, og åndelig vekst – gjenreisningen av Guds bilde i livet – kunne
fortsette, også når menneskene ikke holdt sin del av avtalen.
Det finnes pakter mellom mennesker, men i den hebraiske bibelen handler ordet
berith om forholdet mellom Gud og menneskeheten. Hva slags forhold vil en slik
pakt skildre i lys av hvem Gud er og hvem vi er i forhold til ham?
“Men med deg vil jeg opprette min pakt. Du skal gå inn i arken, du og dine sønner
og din kone og dine svigerdøtre sammen med deg”().
Her opptrer ordet pakt for første gang i Bibelen, og Gud har nettopp fortalt Noah om
sin beslutning om å ødelegge jorden på grunn syndens store omfang. Ødeleggelsen
vil komme som en verdensomspennende flom, men Gud oppgir ikke den verden han
skapte. Han fortsetter å tilby det paktsforholdet han opprettet etter fallet. Det guddommelige
“jeg” som tilbyr pakten, er selv basis for at Noah kan være trygg. Gud
holder sin pakt og lovte å beskytte de familiemedlemmene som var villige til å leve
et liv overgitt til ham, et forhold som førte til lydighet.
Var pakten med Noah bare ensidig? Husk at tanken om pakten forutsetter mer
enn én part. Hadde Noah noe ansvar for at avtalen ble holdt? Hva kan vi lære av
svarene?
Gud forteller Noah at det kommer en oversvømmelse, og verden vil bli ødelagt.
Men Gud inngår en avtale om å redde Noah og hans familie. Dermed var innsatsen
ganske høy, for hvis Gud ikke holdt sin del av løftet, ville Noah ha blitt utslettet
sammen med resten av verden, uansett hva han gjorde.
Gud sa at han ville inngå en “pakt” med Noah. Ordet innebærer at du vil holde
det du sier du lover. Det er ikke bare løst snakk. Ordet viser engasjement. Tenk om
Herren hadde sagt til Noah: “Hør her, verden kommer til å gå under i en forferdelig
flom. Kanskje redder jeg deg, og kanskje ikke. I mellomtiden skal du gjøre disse
tingene, så får vi se hva som skjer, men jeg lover ingenting.” Slike uttalelser er ikke
like forpliktende som det ordet pakt innebærer.
Noen har ment at vannflommen på Noahs tid bare var en lokal flom. I lys av det
Gud lover i (se også ) blir i så fall Guds paktsløfte brutt hver
gang det kommer en ny lokal flom. Men den kjensgjerning at det ikke har vært
noen ny verdensomspennende flom, viser gyldigheten av Guds paktsløfte. Kort
sagt, hva sier dette om at vi kan stole på løftene hans?
“Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, skal jeg forbanne.
I deg skal alle slekter på jorden velsignes” ().
Les . Skriv opp løftene Gud ga Abram.
Et av disse løftene er at “I deg skal alle slekter på jorden velsignes” ().
Hva vil det si? Hvordan ble alle jordens familier velsignet i Abram? Se .
Hvordan kan du se løftet om Jesus Messias i dette? Se .
I denne åpenbaringen til Abram lovet Gud ham et nært og varig forhold allerede før
han nevner noe om å slutte pakt. Direkte henvisninger til Guds pakt kommer senere
(; ). For øyeblikket tilbyr Gud et forhold av stor betydning.
Det gjentatte “Jeg vil” i viser dybden og storheten av Guds tilbud
og løfte.
I tillegg får Abram ett enkelt, men krevende bud: “Dra bort.” Han adlød i tro
(), men ikke for å oppnå velsignelsene som var lovt. Hans lydighet var
troens respons på det kjærlige forholdet Gud ønsket å opprette. Med andre ord trodde
Abram allerede på Gud, han stolte allerede på Gud og hadde allerede tillit til Guds
løfter. Det må ha vært slik, ellers ville han ikke ha forlatt familien og forfedrenes
land for å dra til ukjente steder. Hans lydighet avslørte hans tro for mennesker og
engler.
Allerede den gang viste Abrams liv forholdet mellom tro og gjerninger. Vi blir
frelst av tro, en tro som resulterer i lydighetsgjerninger. Løftet om frelse kommer
først. Så følger gjerningene. Det kan ikke være paktfellesskap og velsignelser uten
lydighet, men lydigheten er troens svar på det Gud allerede har gjort. Slik tro illustrerer
prinsippet i : “Vi elsker fordi han elsket oss først.”
Les . Hvordan viser dette hva som er grunnlaget for alle paktsløftene?
Hvorfor er dette den mest dyrebare av alle velsignelser?
2. Hvordan skulle utvandringen være en oppfyllelse av paktsløftene?
3. Hvilken parallell er det mellom det Gud lovet folket her og det han lovet Noah før syndfloden?
Etter utvandringen mottok israelittene pakten på Sinai. Den ble gitt i forbindelse
med utfrielsen fra trelldom () og inneholdt bestemmelser om ofringer
for soning og syndstilgivelse. Derfor var den, som alle Guds pakter en nådens pakt,
Guds nåde mot sitt folk.
Denne pakten gjentok de viktigste trekkene fra pakten med Abraham:
Guds spesielle forhold til sitt folk (se og ).
De skulle bli et stort folk (se og ).
Lydighet var et krav (se ; og ).
“Legg merke til rekkefølgen her: Først frelser Herren Israel, og så gir han dem sin
lov som de skal holde. Den samme rekkefølgen gjelder for evangeliet. Kristus frelser
oss først fra synd (se ; ; ), så lever han sin lov i oss (; ; ; ). ” – SDA Bible Commentary, bind 1, side 602.
Les . Hva er det ene som går frem av første del, der Herren sier at de
skal være hans folk og han deres Gud?
Legg merke til dynamikken. De skal være
noe for Gud, og Gud skal være noe for dem. Gud vil ikke bare forholde seg til
dem på en spesiell måte, han vil at de også skal forholde seg til ham. Søker ikke
Herren samme slags forhold til oss i dag?
Gjenspeiler den første delen av ditt gudsforhold, eller er du bare en som har navnet i menighetsprotokollen?
Forklar svaret ditt hvis du svarte ja på den første delen av spørsmålet.
Dette er første gang GT nevner det som blir kalt “den nye pakt.” Den har med Israels
hjemkomst fra eksilet å gjøre, og det tales om velsignelsene de vil motta fra Gud.
Som i alle de andre paktene er det Gud som tar initiativet til pakten, og det er Gud
som vil oppfylle den ved sin nåde.
Legg også merke til ordbruken. Gud omtalte seg selv som en ektemann for dem.
Han talte om å skrive sin lov i hjertet, og bruker uttrykk fra pakten med Abraham
når han sier at han vil være deres Gud, og de vil være hans folk. Som før er ikke
pakten bare en juridisk bindende avtale. Den er noe mer.
Les . Sammenlign dette med , som beskriver en del av pakten
med Israel. Og hva er sentralt? Hva vil Gud med sitt folk?
Les . Sammenlign med . Hva er det viktigste Gud gjør og som legger
grunnlaget for dette forholdet?
I kan man se både nåde og lydighet, slik som i de tidligere paktene. Gud
vil tilgi deres synd, Gud vil ha et forhold til dem, og Gud vil utøse sin nåde over
deres liv. Og folket vil ganske enkelt gjøre hans vilje, ikke mekanisk, men fordi de
kjenner ham, fordi de elsker ham og vil tjene ham. Dette er essensen i det paktsforholdet
Gud vil ha med sitt folk.
Hvordan forstår du teksten som sier at loven skrives i vårt hjerte? Vil det si at
loven blir subjektiv og personlig, at den skal tolkes og anvendes slik hvert enkelt
hjerte synes? Eller betyr det noe annet?
Les “Abraham bosetter seg i Kanaan” i Alfa og Omega, bind 1, side 114–125 []; “Profeten viser vei” i Alfa og Omega, bind 3, side 295–304 [].
«Det åket som binder oss til tjeneste, er Guds lov. Denne kjærlighetens lov som ble
åpenbart i Eden og forkynt på Sinai, er i den nye pakt skrevet i vårt hjerte. Den setter
mennesket i forbindelse med Guds vilje. Hvis vi ble overlatt til å følge våre egne
tilbøyeligheter og til å gå dit vår egen vilje måtte lede oss, ville vi havne i Satans
selskap og få hans egenskaper. Derfor leder Gud oss etter sin vilje som er opphøyet,
edel og høynende. Han ønsker at vi tålmodig og med klokskap skal ta på oss de
plikter som tjenesten fører med seg. Som menneske bar Jesus selv tjenestens åk. Han
sa: ‘Min Gud, å gjøre din vilje gir meg glede, din lov er dypt i mitt indre.’
‘For jeg er ikke kommet ned fra himmelen for å gjøre det jeg selv vil, men det han
vil, han som har sendt meg.’ . Kjærlighet til Gud og til den falne menneskehet,
og nidkjærhet for hans ære brakte Jesus til jorden for å lide og dø. Dette var den
dominerende makt i hans liv. Han vil at vi skal følge de samme prinsipper.” – Alfa og
Omega, bind 4, side 282 []
Forslag til samtale
Var Guds pakt med Noah, Abram, Moses og oss en fortsettelse av pakten med
Adam, eller var den noe nytt? Se ; ; og .
Hvorfor er den personlige siden av pakten så viktig? Med andre ord: Man kan
ha en juridisk bindende avtale, en “pakt” med noen, uten et nært forhold.
Men en slik ordning er ikke det Gud ønsker for paktsforholdet til sitt folk.
Hvorfor? Snakk om dette.
Hvordan er ekteskapet et godt bilde på pakten? Hvor kommer det til kort som
beskrivelse av Guds pakt?
Sammendrag
Syndens oppkomst skadet det forholdet Gud hadde til menneskene. Nå vil han gjenopprette
forholdet ved hjelp av en pakt. Denne pakten innebærer både et engasjert
forhold mellom Gud og oss (som et ekteskap) og en ordning for å redde oss og føre
oss i harmoni med dens opphavsmann. I sin kjærlighet til oss tar Gud selv initiativet
til paktsforholdet. Med sine løfter og handlinger søker han å gjøre oss til ett med
ham.
31-årige Chenelle hørte knatringen fra automatvåpen under en etterutdanningsdag for lærere
i Port of Spain.
Lærerne skyndte seg til vinduet i 4. etasje og så en mann som flyktet fra en hvit bil. Alle
gjemte seg da bilen passerte skolen. Endelig ble det stille, og Chenelle kunne høre skrikene fra
barna. Hun gråt. Dette var andre gang på sju måneder.
Senere fikk Chenelle vite at to personer, en av dem en gutt, hadde fått overfladiske skuddsår,
men ingen ble drept. Mange barn hadde fri, slik at lærerne kunne komme på kurs. Lærerne gikk
for å trøste barna som var igjen, og Chenelle, som hadde ledet opplæringen, forlot skolen. Politiet
var på plass og ba folk flytte bilene sine. Men hun fikk ikke komme nær sin egen bil. En politimann
ble med og viste henne bilen. Vinduene var pepret med hull. Hun hadde bare hatt bilen i to
år. Den var så ramponert fordi mannen de hadde vært ute etter, hadde gjemt seg bak den.
Den kvelden takket Chenelle Gud for hans beskyttelse. Men dagen etter var det mange kolleger
som rådet henne til å selge bilen. «Det er djevelsk energi i den,» sa de. Men Chenelle så
ingen grunn til å selge den. «Det er ikke bilens skyld,» sa hun. «Vi bør ikke være så opptatt av
materielle ting. Vi bør tenke på Gud.»
Chenelle tror bilen er et vitnesbyrd om Guds godhet. «Det handler virkelig om at Gud beskytter
oss mens vi bevarer troen og forkynner hans navn i en vanskelig tid,» sa hun.
Takk for offeret for tre år siden da dere var med og bygget kirken på University of the Southern
Caribbean i Chenelles hjemland Trinidad og Tobago. Takk for at dere husker universitetet
med offeret 13. sabbat dette kvartalet, da det skal åpnes et «innflytelsessenter» på stedet, slik at
studentene kan få opplæring i misjonsarbeid.