Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende ()
En far og hans ti år gamle datter tilbrakte ferien ved kysten. En dag tok de en svømmetur
i sjøen, og selv om begge var gode svømmere, kom de bort fra hverandre
et stykke fra land. Faren skjønte at de ble drevet til sjøs av tidevannet og ropte til
barnet: ‘Jeg svømmer i land etter hjelp. Legg deg på ryggen hvis du blir sliten. Du
kan flyte hele dagen på den måten. Jeg kommer og henter deg.’
Snart var det mange som lette, og båter hastet over vannet på jakt etter en liten
jente. Hundrevis av mennesker på land hadde hørt nyheten og ventet spent. Det gikk
fire timer før de fant henne, langt ute, men hun fløt rolig på ryggen og var slett ikke
redd. Jubel og gledestårer møtte redningsmannskapene da de kom i land, men barnet
tok det hele med ro. Hun var forundret over alt oppstyret og sa: ‘Far sa at jeg kunne
flyte hele dagen på ryggen og at han ville komme og hente meg, så jeg bare svømte
og fløt, for jeg visste at han ville komme.’ ”– HMS Richards: “When Jesus Comes
Back,” Voice of Prophecy News, mars 1949, side 5.
Ukeoversikt
Hvorfor kalte Gud seg selv Abrams skjold? Hvordan skulle “alle familier på jorden”
bli velsignet gjennom Abraham? Hva er det største paktsløftet av alle?
“Etter at dette hadde hendt, kom Herrens ord til Abram i et syn: ‘Vær ikke redd,
Abram! Jeg er ditt skjold. Lønnen din skal bli stor!’ ” ().
Les . Tenk på sammenhengen. Hvorfor er det første Herren sier til
Abram “Vær ikke redd” ? Hva hadde Abram å frykte?
Det interessante er at Herren sier til Abram at “Jeg er ditt skjold.” Det personlige
pronomenet viser at det er et personlig forhold. Gud vil forholde seg til ham
individuelt.
Beskrivelsen av Gud som et “skjold” er benyttet for første gang i Bibelen, og det
er eneste gang Gud bruker den til å åpenbare seg selv. Andre tekster bruker ordet om
Gud (; ; ; ).
Hva betyr det når Gud sier at han er en persons skjold? Betydde det noe for Abram
som det kanskje ikke betyr for oss? Kan vi kreve dette løftet for oss selv? Betyr det
at ingenting vil skade oss? Hvordan er Gud et skjold? Hvordan forstår du bildet?
“Kristus nærer ikke en overfladisk interesse for os, men en interesse, der er stærkere
end den, en moder føler for sit barn. … Vor Frelser har købt os ved menneskelig
lidelse og smerte, gennem krænkelser, skam, mishandling, spot, forkastelse og død.
Han våger over dig, du ængstelige Guds barn. Han vil gøre dig tryg ved sin beskyttelse.
… Vor menneskelige naturs svaghed vil ikke spærre os adgangen til den
himmelske Fader, thi Han, Kristus, døde for at gå i forbøn for os.” – Guds sønner og
Guds sønner og døtre, 11. mars [].
Ytre sett hadde Rolando vært en trofast kristen. Så døde han uventet. Hva
skjedde med Gud som hans skjold?
Eller skal vi forstå tanken om Gud som vårt
skjold på en annen måte? Forklar. Hva lover Gud alltid å beskytte oss mot? (se .)
“I deg og din ætt skal alle slekter på jorden velsignes” ().
“Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og arvinger etter løftet” ().
Gud sa at i Abrahams ætt, hans avkom, ville alle folkeslag bli velsignet (se også
; ; ). Paktsløftet gjentas fordi det er det viktigste
av alle løftene og det mest varige. Det var også et løfte om israelsfolkets oppkomst,
for gjennom dem ville Gud lære “alle slekter på jorden” om den sanne Gud og hans
frelsesplan. Men løftet får sin fulle oppfyllelse i Jesus Kristus, som var av Abrahams
ætt. På korset betalte han for syndene til “alle slekter på jorden.”
Tenk på paktsløftet etter syndfloden (der Gud lovte ikke å ødelegge verden med
vann igjen). Hvilken glede ville vi ha hatt av det uten løftet om frelsen i Jesus? Hva
ville Guds andre løfter være verd uten løftet om evig liv i Kristus?
Hvordan forstår du tanken om at “alle slekter på jorden” skulle bli velsignet i
Abraham, i Jesus? Hva vil det si?
Paktens løfte om verdens frelser er utvilsomt det største av alle Guds løfter.
Frelseren selv blir middelet som oppfyller paktens forpliktelser og realiserer alle de
andre løftene. Alle som gjør seg til ett med ham, enten de er jøder eller hedninger,
regnes som Abrahams sanne familie og er arvinger ifølge løftet (; ) –
løftet om evig liv i en syndfri verden der ondskap, smerte og lidelse aldri vil oppstå
igjen. Kan du tenke deg et bedre løfte?
Hva er det med løftet om evig liv i en verden uten synd og lidelse som tiltaler
oss? Kan det tenkes at vi lengter etter det fordi det er dette vi ble skapt for og at
vi lengter etter alt som er grunnleggende for vår natur?
“For å nyte sann lykke må vi reise til et land veldig langt borte, og til og med ut av
oss selv,” skriver Thomas Browne.
Disse ordene ble skrevet på 1600-tallet. Er du enig? Les det i lys av
og .
Augustin skrev om menneskets tilstand: “Dette livet – hvis et liv som er så fullt av
store onder kan kalles et liv – vitner om at menneskeheten har vært fordømt helt fra
starten. Tenk først på den forferdelige avgrunnen av uvitenhet som all vranglære
strømmer fra og sluker Adams sønner i et mørkt basseng som ingen unnslipper uten
slit og tårer og frykt. Ta så vår kjærlighet til alt det som er så forfengelig og giftig
og avføder så mye hjertesorg, problemer, smerte og frykt; slik vanvittig glede over
uenighet, strid og kriger; slik svindel og tyveri og ran; slik troløshet og stolthet,
misunnelse og ambisjon, mord og drap, grusomhet og villskap, lovløshet og begjær;
alle de urenes skamløse lidenskaper – hor og utroskap, incest og unaturlige synder,
voldtekt og utallige andre urenheter som er for fæle til at man nevner dem; synd mot
religion – helligbrøde og kjetteri, blasfemi og mened; urett mot våre naboer – bakvaskelse
og juks, løgn og falskt vitnesbyrd, vold mot person og eiendom; urettferdige
domstoler og all annen elendighet og sykdom som fyller verden, men unnslipper
oppmerksomheten.” – Augustin av Hippo: The City of God, Gerald G. Walsh, S.J.
overs. (New York , 1958), 2. bok, kap. 22, side 519.
Dette sitatet er dekkende for de fleste moderne byer i dag, men han skrev for over
1500 år siden. Mennesket har ikke forandret seg stort, og det er derfor folk ønsker en
vei ut.
Det ser mørkt ut nå, men heldigvis er fremtiden lys takket være det Gud gjorde
for oss gjennom Jesu liv, død, oppstandelse og tjeneste som øversteprest. Han er
oppfyllelsen av paktsløftet til Abraham om at i hans ætt vil alle slekter på jorden bli
velsignet.
Les sitatet fra Augustin igjen. Beskriv den triste situasjonen i verden i dag. Se
også på bibeltekster du kan finne som taler om det Gud har lovet oss i Jesus
Kristus (f.eks. ; ; ). Tenk på disse løftene. Gjør dem til
dine. Først da kan du virkelig forstå hva pakten går ut på.
Gud lovte ikke Abraham bare at i ham ville alle slekter på jorden bli velsignet; Gud
ville også gjøre ham til “et stort og mektig folk” (; se også ;
). Det er et veldig løfte til en som var gift med en kvinne som var for
gammel til å få barn. Mens Abraham var uten etterkommere, lovte Gud ham både
sønn og stor slekt.
Løftet ble ikke fullt ut oppfylt i Abrahams tid. Verken Isak eller Jakob så det skje.
Gud gjentok det for Jakob, med et tillegg om at løftet ville bli oppfylt i Egypt (), og selv det fikk ikke Jakob se. Men til slutt ble løftet oppfylt.
Hvorfor ville Gud skape et spesielt folk av Abrahams ætt? Var han opptatt av å få
enda et land med et bestemt etnisk opphav? Hva skulle hensikten med folket være?
Les ; ; , og skriv svaret på linjene nedenfor:
Alt tyder på at Gud ville dra verdens folk til seg selv gjennom Israels vitnesbyrd, for
med hans velsignelse ville det bli et lykkelig, sunt og hellig folk. Et slikt folk ville
åpenbare den velsignelsen som følger av lydighet mot skaperens vilje. Folkemassene
på jorden ville ønske å tilbe den sanne Gud (). Dermed ville alles oppmerksomhet
bli rettet mot Israel, deres Gud og Messias, som skulle komme i deres midte,
verdens frelser.
“Israels barn skulle beslaglegge hele det landområdet som Gud hadde bestemt for
dem. De nasjonene som nektet å dyrke og tjene den sanne Gud, skulle bli fratatt sin
eiendom. Men Guds plan gikk ut på at mennesker også her skulle bli ledet til ham.
Det skulle skje ved at Israels barn viste dem hans sanne karakter. Til hele verden
skulle evangeliets innbydelse gå ut. Gjennom undervisningen om offertjenesten
skulle Kristus løftes opp for nasjonenes øyne, og alle de som ville se på ham, skulle
leve.” – Ord som lever (2006), side 206, 207 [].
Kan du se noen paralleller mellom det Gud ville gjøre gjennom Israel og det han
vil gjøre gjennom vår menighet? Hva er i så fall disse parallellene? Les .
“Jeg vil gjøre deg til et stort folk. Jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du
skal bli til velsignelse” ().
I lover Gud å gjøre Abrams navn stort – han vil gjøre ham berømt.
Hvorfor ville Gud gjøre dette for en synder, om han er aldri så lydig og trofast? Hvem
fortjener et “stort” navn? (se ; .) Tildelte Gud Abram storhet
som en personlig gunst, eller var det noe mer? Forklar.
Sammenlign med . Hva er forskjellen mellom de to tekstene?
Hvordan står den ene for “frelse ved gjerninger” og den andre “frelse ved tro”?
Kristi verk for oss er frelsesplanens eneste grunnlag, men vi – som har fått Guds
nåde – har en oppgave. Vårt frie valg er viktig. Tidenes drama, kampen mellom
Kristus og Satan, utspiller seg i og gjennom oss. Både mennesker og engler følger
med på hva som skjer med oss i konflikten (). Så hvem vi er, hva vi sier og
gjør, har følger som kan sies å gi gjenklang i hele universet. Med ord, handlinger
og holdninger kan vi gi ære til Gud, som har gjort så mye for oss, eller vi kan føre
skam over ham og hans navn. Da Herren fortalte Abraham at han ville gjøre navnet
hans stort, mente han ikke det verden forstår med en som har et stort navn. Det som
gjør et navn stort i Guds øyne, er karakter, tro, lydighet, ydmykhet og kjærlighet til
andre, trekk som verden ofte respekterer, men det er ikke slikt verden gjerne forbinder
med et stort navn.
Se på noen av dem som har “store” navn i verden i dag, enten de er skuespillere,
politikere, kunstnere, rike eller hva som helst. Hva har gjort dem berømte? Se så
på Abrahams storhet. Hva sier dette oss om hvor fordreid verdens oppfatning av
storhet er? Hvor mye av denne verdslige holdningen påvirker vårt syn på storhet?
Les “Abraham bosetter seg i Kanaan”, side 114–125 [] og “Lydighet – et
tegn på tro” side 126–137 [] i Alfa og Omega, bind 1.
“Det var ingen lett prøve Abraham måtte gjennomgå, og ikke noe lite offer som ble
krevd av ham. … Men han nølte ikke med å følge kallet. Han stilte ingen spørsmål
om landet som var lovt …. Gud hadde talt, og hans tjener måtte være lydig. Det beste
sted på jorden for ham var der Gud ønsket han skulle være.” – Alfa og Omega, bind
1, side 114 [].
Da Abram kom inn i Kana’an, viste Gud seg for ham og gjorde det klart at han
skulle oppholde seg i landet som hans etterkommere skulle få (). Gud
gjentok løftet flere ganger (se ; ; ; ;
; ; ; ; ).
Omlag 400 år senere ble løftet oppfylt (; ), da Gud sa at han ville føre Israel ut av Egypt og til et land som flyter med
melk og honning (; ; ). Gud gjentok løftet for Josva (), og
på Davids tid ble det delvis, men ikke helt, oppfylt (; ;
; ).
Les så og . Versene gjør det klart at Abraham og de andre trofaste
patriarkene så på Kana’an som et symbol for Guds frelste folks endelige hjem. I en
syndig verden er ikke noe hjem permanent. Livet er flyktig, “bare røyk, synlig en
kort stund og så borte” (). Som Abrahams åndelige etterkommere må vi
også innse at “her på jorden har vi ingen by som består; vi lengter etter den som skal
komme” (). Vissheten om det fremtidige livet med Kristus holder oss oppe
i en verden med forandring og forfall.
Forslag til samtale
Hva bør Guds løfte om en ny jord ha for vår kristne erfaring? (Se ; ; ; .)
“Sann storhet skulle følge av overholdelse av Guds befalinger og samarbeid
med hans guddommelige hensikt.” – SDA Bible Commentary, bind 1, side
293. Drøft hva denne uttalelsen betyr.
Ukeoversikt
Løfter! De er så dyrebare for den troende! Vil de bli oppfylt? Troen svarer JA.
Søsteren min, Shakira, klaget over ryggsmerter etter å ha falt på trappen utenfor huset vårt i
Morveant. Vi ga henne smertestillende, men smertene ble ikke borte. På sykehuset fant de ut
at hun hadde kreft og måtte opereres.
Shakira var likevel glad og prøvde å være den gladeste på sykehuset. Legene likte henne, og
etter et år ble hun erklært kreftfri. Men etter noen måneder kom kreften tilbake, og hun måtte opereres
på ny. Hun døde etter en måned.
Fire måneder senere hovnet mors fot opp. Legene mente at hun var nedfor fordi Shakira var
død og sa at hun trengte psykologhjelp. Mor nektet, og et halvt år senere døde hun.
Tapet av mor og Shakira var fælt, men det ble verre. En fetter besøkte meg ofte og prøvde å
oppmuntre meg. Et halvt år senere døde han i en bilulykke.
Så døde kjæresten min i en svømmeulykke. Da jeg fikk beskjeden, kunne jeg ikke tro det. Jeg
husket min søster, mor og fetter, og nå var kjæresten min død. Jeg hylte og skrek.
Jeg ringte sjefen og meldte avbud til en tilstelning fordi jeg skulle identifisere kjæresten min.
Sjefen ba meg vente på Marc, nevøen hennes. “Han henter deg,” sa hun.
Da jeg fikk se kjæresten min død, mistet jeg livsgnisten. Fire måneder senere spontanaborterte
jeg. Livet var mørkt, men Marc var et lyspunkt. Han kom hver dag og leste fra Bibelen for meg.
En dag tok Marc meg med hjem til foreldrene sine. Faren lyttet til min sorg og ga meg telefonnummeret
sitt. “Ring hvis du trenger noen å snakke med,” sa han. “Ta den tiden du trenger. Gud
har en mening med deg.”
Etter det ble jeg ofte med Marc hjem. Jeg likte å høre dem snakke om Gud, og en dag ba jeg
om å få bli med dem i kirken. “Ja visst,” sa de.
Jeg ble med i kirken, og ettersom ukene gikk, ble jeg gladere. Smerten ga seg etter hvert. Jeg
leste Bibelen og bibelstudieheftet. En sabbat talte predikanten om dåp. Jeg reiste meg da appellen
kom. Det gjorde også Marc.
Senere fikk jeg vite at Marc hadde vært borte fra kirken i fem år og hadde begynt å komme
igjen da jeg ba om å få komme. Marc og jeg ble døpt samme dag og giftet oss elleve måneder
senere.
Det hender at folk sier: “Du vet ikke hva jeg går gjennom.” Så får de høre min historie og spør:
“Hvordan har du overlevd?” Jeg svarer: “Det er Gud. Han ga meg et nytt liv.”
Offeret 13. sabbat dette kvartalet skal bidra til et «innflytelsessenter» på University of Southern
Caribbean i Trinidad og Tobago, slik at studentene kan få opplæring i misjonsarbeid.