I seks dager kan det arbeides, men den sjuende dagen skal være sabbat, en
hviledag med hellig samling. Da må dere ikke gjøre noe arbeid. Det skal være
sabbat for Herren alle steder hvor dere bor ().
Vi får høre alle slags argumenter mot å holde den syvende dag som sabbat, ikke
sant? Vi får høre alt fra at Jesus forandret sabbaten til søndag, eller at han avskaffet
sabbaten, eller at Paulus gjorde det, eller at apostlene erstattet den sabbaten på den
syvende dag med søndag til ære for oppstandelsen og så videre. I senere tid har noen
av argumentene blitt mer raffinerte og man har f.eks. sagt at Jesus er vår sabbatshvile,
så derfor trenger vi ikke å holde den dagen eller noen annen dag hellig. Og
selvfølgelig vil det alltid være argumentet om at vi på en eller annen måte vil jobbe
oss til himmelen ved å hvile på den syvende dag.
På den annen side har noen blitt mer interessert i tanken om hvile, om en hviledag,
og selv om de hevder at dagen er søndag eller at dagen er likegyldig, har de
grepet den bibelske tanken om hvile, og hvorfor det er viktig.
Som syvendedags-adventister forstår vi selvfølgelig at Guds morallov er evig og
at lydighet mot det fjerde bud slik det står, ikke er å arbeide oss til himmelen noe
mer enn lydighet mot et av de andre budene.
Denne uken vil vi se mer på den hvilen Gud har gitt oss i sabbatsbudet, og hvorfor
den er viktig.
Bare det fjerde av budene begynner med verbet “husk.” Det står ikke: “Husk, du skal
ikke stjele,” eller: “Husk, du skal ikke begjære.” Det står bare: “Husk sabbatsdagen. …”
Tanken om å “huske” forutsetter historie, at noe har skjedd som vi må huske. Når
vi husker, knytter vi forbindelseslinjer til fortiden, og “husk sabbatsdagen og hold
den hellig” markerer en rett linje tilbake til skapelsesuken.
Les og . Hva sier disse versene om hvor spesielle vi mennesker
er og hvor radikalt forskjellige vi er fra resten av Guds skaperverk? Og hvorfor
er det viktig at vi forstår dette skillet?
Når vi minnes skapelsen, husker vi at vi er skapt i Guds bilde, noe som ikke sies om
noe annet i skapelsesberetningen. Det er opplagt at vi er forskjellige fra andre skapninger
uavhengig av hvor mye DNA vi har til felles med visse dyr. Og vi er ikke bare
avanserte aper eller mer høyt utviklede primater. Som mennesker skapt i Guds bilde
er vi unike blant alt det Gud skapte.
Hvordan minner skapelsesberetningen oss om vårt forhold til skaperverket? (; ).
Når vi innser at Gud også skapte vår verden, minner det oss om vårt ansvar for skaperverket.
Vi skal “legge den under” oss. Det betyr ikke å utsuge den. Vi skal herske
som Guds visekonger. Vi skal behandle den naturlige verden slik Gud ville ha gjort
det.
Ja, synden har skamfert alt, men jorden er fremdeles Guds skaperverk, og ingenting
gir oss rett til å utsuge den, spesielt ikke så det skader andre, noe som ofte skjer.
Ved siden av å minne oss om Gud som skaper, kan sabbatshelligholdelsen
hjelpe oss å bli oss mer bevisste på vårt ansvar for å være gode miljøforvaltere.
Hvordan?
Vi har sett at sabbaten peker på mer enn bare skapelsesdagene. Andre gang vi leser
om de ti bud, taler Moses om Israels 40 år i ødemarken. Denne gangen handler
begrunnelsen for å holde sabbaten hellig ikke om skapelsen, men om frigjøringen fra
slaveri og trelldom i Egypt ().
Og selv om vi ikke er slaver i Egypt, kan vi bli offer for en annen slags slaveri,
som kan være like undertrykkende.
Hvilke andre former for slaveri står vi overfor? Les ; og .
Sabbaten er en feiring av frihet fra alt som holder oss i trelldom. På sabbaten blir
vi minnet om at det er frihet fra synd, ikke i vår kraft, men i Guds kraft, som
troen tilbyr oss. Vi blir også minnet om at dette er en frihet vi ikke kan fortjene.
Israelittenes førstefødte barn ble frelst av blodet fra lammet som ble smurt på dørstolpene
kvelden før de flyktet fra Egypt (). Også vi er frelst av Lammets
blod, og vi skal vandre i den friheten vi har fått i Kristus Jesus.
Les . Hva finner vi i teksten som kan knyttes til sabbatens betydning for
oss?
I selve ordlyden i : “Husk at du selv var slave i Egypt da Herren din Gud
førte deg ut derfra med sterk hånd og utstrakt arm” blir folket igjen minnet om at
det var Gud som grep inn og reddet dem. Og skulle ikke vi som troende innse at det
bare er Kristi verk og kraft som har reddet oss fra synden?
Denne befalingen sier vi skal hvile i frelsen som Gud har brakt til veie med sin
mektige arm. Vi er satt fri fra våre egne forsøk på rettferdighet når vi husker at Gud
er skaper og at vi kan overlate til ham å gjenskape oss og sette oss fri fra syndens
trelldom hvis vi er villige til å la ham arbeide i oss.
Hvordan har du opplevd syndens slaveri? Hvordan kan vi lære å tilegne oss de
løftene vi har fått i Jesus om frihet fra dette slaveriet?
Les . Hva sier denne teksten om det gamle Israel? (Se også .)
Israel var blitt kalt ut av Egypt til å være Guds paktsfolk, det folket som ville ha
spredt evangeliet til verden hvis de hadde vært trofaste. De var gjenstand for Guds
særlige omsorg og oppmerksomhet, de fikk spesielle privilegier, men også et spesielt
ansvar.
Les . Hva annet skjer her? Hva sier teksten om hvordan Gud betraktet
andre enn israelittene?
Mange overser at sabbaten gjaldt alle. Den vanligste feilen er å tro at den bare var for
jødene. Den feilen avsløres i de to første kapitlene i 1 Mos. Gud skapte alle mennesker,
så alle mennesker burde huske sabbatsdagen.
Selv om vi alltid bør huske hva sabbaten betyr for oss, bør vi også huske hva den
burde si oss om andre. Vår hvile og forholdet til vår skaper og frelser vil automatisk
få oss til å se på andre med nye øyne, å se at de er skapt av den samme Gud som oss
og elsket av den samme Gud som elsker oss og som døde for både dem og oss. Vi har
sett at tjenerne, de fremmede og dyrene bør få en sabbatshvile (; ).
At selv de fremmede som bor i byene, som ikke (ennå) deltar i Israels paktsløfter
– at selv de skulle nyte sabbatshvilen, sier en hel del. Hverken mennesker eller dyr
må utsuges eller misbrukes. Hver uke skulle hebreerne minnes om hvor mye vi har
til felles med andre mennesker, og selv om vi nyter velsignelser og privilegier som
andre ikke får, må vi huske at vi likevel er en del av den samme menneskefamilien
og skal behandle andre med respekt og verdighet.
Hvordan kan din sabbatshelligholdelse kanskje bli en velsignelse for dem som
ikke holder sabbaten? Det vil si: Hvordan kan du bruke sabbaten som et vitnesbyrd
for andre?
I NTs verden hadde de religiøse lederne gjort sabbatshelligholdelse til en kunst. Det
var dusinvis av forbud og regler som skulle garantere at sabbaten ble holdt hellig.
Dette inkluderte et forbud mot å binde eller løse noe, skille to tråder, slukke en ild,
frakte en gjenstand mellom et privat domene og det offentlige eller frakte en ting
mer enn en bestemt distanse.
Hva anklages Jesus for i ?
Lederne var fortørnet over at den helbredede mannen bar sengen sin på sabbaten. De
så helt bort fra miraklet Jesus hadde utført og den friheten fra sykdom han hadde gitt
mannen. Lederne holdt fast på sine egne regler og forskrifter i stedet for å se hvordan
“sabbatens Herre” () brukte denne spesielle dagen. Vi må passe oss så
vi ikke gjør slike feil i vår tid.
Hvordan skildrer Guds agenda for sabbatshelligholdelse?
Gud ønsker ikke tom tilbedelse eller from taushet. Han vil at hans folk skal omgås
andre mennesker, spesielt de undertrykte og marginaliserte.
Jesaja sier det tydelig: “Om du slutter å tråkke på sabbaten og gjøre som du vil
på min helligdag, men kaller sabbaten en lyst og Herrens helligdag ærverdig, om du
holder den i ære og ikke går dine egne veier, gjør som du vil og taler tomme ord, da
skal du ha din lyst i Herren. Jeg lar deg ri over høydene i landet og spise av arven
etter Jakob, din far. For Herrens munn har talt” ().
Menneskeskapte regler er ikke en del av Guds ideal for sabbaten. Vi bør heller
hjelpe dem som sliter, som er fanger, som er sultne og nakne og vandrer i mørket og
hvis navn ingen later til å huske. Mer enn noen annen ukedag bør sabbaten dra oss ut
av oss selv og vår egoisme og få oss til å tenke mer på andre og deres behov.
Under andre verdenskrig ventet England en forestående tysk invasjon. Det ble gjort
forberedelser til å forsvare øya best mulig. Ekstra festningsverk ble bygd langs strendene.
Veiene ville selvfølgelig gi fienden de raskeste rutene til deres mål, og derfor
ble det installert veisperringer på strategiske punkter. Da gjorde engelske myndigheter
noe besynderlig. For å bremse og forvirre fienden ble jernbaneskiltene fjernet
og veiskiltene tatt ned. Graverte markører på stein eller på bygninger kunne ikke tas
ned, men ble dekket med sement.
Tegn er viktige. De fungerer som markører og pekepinner. I tiden før GPS-er hadde
alle kart og så etter skilt.
Hva er sabbaten et tegn på? Les ; . Hvordan kan vi anvende dette
på oss selv i dag, vi som tror på Guds lovs evige gyldighet?
Dette ble sagt til det gamle Israel, men vi som tilhører Kristus, er “Abrahams ætt
og arvinger etter løftet” (), og i dag er sabbaten fremdeles et tegn mellom
Gud og hans folk. Den er et tegn på Guds evige pakt (). Dette tegnet
hjelper oss å “kjenne” vår skaper, vår frelser og ham som helliggjør oss. Det er som
et flagg som heises hver syvende dag og fungerer som noe som hjelper oss å huske,
siden vi har lett for å glemme.
Guds sabbat er en stadig påminnelse om vårt opphav, vår frigjøring, vår skjebne
og vårt ansvar for de utstøtte og marginaliserte. Sabbaten er så viktig at i stedet for
at vi skal komme til den, kommer den til oss hver uke uten unntak, en evig påminnelse
om hvem vi er, hvem som har skapt oss, hva han gjør for oss og hva han til
syvende og sist vil gjøre for oss når han skaper en ny himmel og ny jord.
En hellig Gud inviterer sine menneskelige paktspartnere til å tenke på den rytmen
som styrer det som virkelig teller – frelsesforholdet mellom skaperen og frelseren og
hans villfarne skaperverk. Hver uke, og med den kraft og autoritet som kommer fra
Gud, lyder befalingen om å gå inn til den hvilen som vi har fått gratis i Kristus Jesus,
“troens opphavsmann og fullender For å få den gleden han hadde i vente, holdt
han ut på korset” ().
Hvordan kan du få en dypere erfaring med Gud på sabbaten?
“Gjennom hele uken skal vi ha sabbaten i tankene og gjøre forberedelser for å holde
den i samsvar med budet. Vi skal ikke bare holde sabbaten rent lovisk.”
– Testimonies for the Church, bind 6, side 353.
“Hele himmelen holder sabbaten, men ikke på en sløv og tiltaksløs måte. Denne
dagen burde alle sjelens krefter være våkne, for skal vi ikke møte Gud og Kristus,
vår frelser? Vi kan se ham ved tro. Han lengter etter å forfriske og velsigne hver
enkelt.” – Side 362.
“Forventningene til Gud er tilmed større på sabbaten enn på andre dager. Hans
folk forlater da sitt vanlige arbeid, og bruker tiden til stille ettertanke og tilbedelse.
De ber ham om mer enn på andre dager. Da krever de hans spesielle oppmerksomhet
og hans største velsignelser. Gud venter ikke på at sabbaten skal ta slutt før han
svarer på disse bønner. Himmelens virksomhet stanser aldri, og menneskene burde
aldri unnlate å gjøre godt. Sabbaten er ikke bestemt til å være en tid i uvirksomhet.
Loven forbyr verdslig virksomhet på Herrens hviledag. Det arbeid som man får sitt
daglige utkomme fra, må opphøre. Ikke noe arbeid for verdslig fornøyelse eller vinning
er tillatt på den dagen. Likesom Gud opphørte med sin skapergjerning og hvilte
på sabbatsdagen og velsignet den, skal menneskene forlate dagliglivets sysler og vie
disse hellige timer til sunn hvile, tilbedelse og gode gjerninger. Kristi gjerning med
å helbrede de syke var i fullkommen samklang med loven. Den hedret sabbaten.”
– Alfa og Omega, bind 4, side 172–173 [].
Forslag til samtale
Miljøvern har blitt en stor politisk sak i mange land. Hvordan kan vi være
gode forvaltere av naturen uten å drive politikk?
Tjeneste begynner i sinnet. Hvordan kan vi fremme tanken om å tjene dem
rundt oss (i familiene, kirkene og samfunnet) mer energisk? Hvordan gir sabbaten
oss større mulighet til å kunne gjøre nettopp det?
Hver sabbat blir vi minnet om at alle mennesker er skapt av Gud. Det hjelper
oss å se folk med Guds øyne. Hvordan burde sabbaten hjelpe oss å huske at
skiller ut fra rase, etnisitet, sosioøkonomiske forhold og kjønnsforskjeller er
uvesentlige når det gjelder å være skapt i Guds bilde og være gjenstand for
hans kjærlighet?
Far lærte om Jesus i Irak. Han ble medlem av Adventistkirken, men ikke mor. Det ble farlige
tider i Irak, og far tok med mor og de to døtrene sine og flyktet til USA.
Etter et år i Michigan flyttet de til California. Far klarte ikke vintrene i Michigan. Kulden ga
ham smerter i gamle krigssår.
I California sendte de jentene på offentlig skole, men far ba om at de måtte få gå på en adventistskole.
Han hadde ikke penger å betale med, men ba likevel. En dag besøkte far et suppekjøkken.
Der kom han i prat med en av de frivillige som viste seg å være adventistpastor. Han fortalte
også at det var en adventistmenighet som drev suppekjøkkenet, og de hadde også menighetsskole.
Far fortalte den gode nyheten til mor da han kom hjem. De hadde begynt å spare penger til
studier så de kunne forsørge familien bedre. Men nå ville de heller betale for jentenes skolegang.
Far kom til menighetsskolen med mor og jentene på ni og elleve år. De strålte over hele ansiktet
der de satt på rektors kontor og ville vite hva de nå skulle gjøre.
Rektoren og pastoren, som også satt der, så på hverandre. Familiens glade ansikter rev i hjerterøttene.
Mor og fars sparepenger var ikke nok.
“Vi vil gjerne ha jentene her,” sa rektor. “Men det er ikke nok til skolepengene.” Rektor så på
pastoren igjen. Hun så hans medfølelse og fortsatte: “Vi skriver inn jentene,” sa hun. “Vi setter
vår lit til at Gud vil skaffe midlene.”
Alle seks knelte. “Gud, vi trenger din hjelp,” ba pastoren. “Vi ber deg skaffe midlene til jentenes
skolegang.”
Da familien hadde gått, ringte telefonen. Det var lederen for flyktningavdelingen i divisjonen.
Hun ringte for å si at hun hadde midler til skolepenger for flyktningbarn som ville gå på skolen.
Pengene kom fra adventister verden over som hadde gitt et 13. sabbats offer i 2011.
Rektor trodde nesten ikke sine egne ører. Hun ringte far og sa at jentenes skolepenger var
ordnet. “Jeg visste at Gud ville høre våre bønner,” sa far.
En del av offeret dette kvartalet går igjen til å hjelpe flyktninger i Den nordamerikanske divisjon.
Måtte Gud bruke dine gaver til å høre slike bønner som dette. Tenk å få møte noen i himmelen
som fikk lære mer om Gud og valgte å tjene ham fordi du ga.
Misjonsnytt avslører ikke familiens identitet av hensyn til deres sikkerhet.
Du finner bilder på Facebook: bit.ly/fb-mq.