Men som det står skrevet: Det intet øye så og intet øre hørte, det som ikke kom
opp i noe menneskehjerte, det som Gud har gjort ferdig for dem som elsker
ham ().
Har du noen gang følt at du sto midt i en stor kamp, en kamp mellom godt og ondt?
Mange, også verdslige mennesker, har opplevd dette. Og vi føler det slik fordi det er
tilfellet. Vi står i en stor kamp mellom godt og ondt, mellom Kristus (det gode) og
Satan (det onde).
Livet utspiller seg på to plan. Den store kampen mellom Kristus og Satan foregår
på globalt plan, ja kosmisk plan, for den begynte i himmelen (). Men midt
i verdens hurlumhei kan vi miste det store bildet av Guds fluktplan for verden av
syne. Kriger, politisk uro og naturkatastrofer kan overvelde oss. Men Guds profetiske
veiledning kan hjelpe oss å huske det store bildet som forteller hvor vi skal og
hvordan vi kommer dit.
Den store konflikten spilles også ut på et mer personlig plan. Den enkeltes tro
utfordres i hverdagen, og hvis vi ikke lever til Jesu annet komme, skal vi også dø.
Denne uken ser vi på hvordan vi kan hvile i Jesus i møtet med global uro og vår egen
fremtid, på kort sikt. På lang sikt ser det hele godt ut!
Den siste gjenlevende disippelen satt på en steinete fangeøy langt fra alt han var glad
i. Hvilke tanker hjemsøkte Johannes på den golde øya? Hvordan endte han opp her
som fange? Han hadde jo sett Jesus dra sin vei, og han hadde sett de to englene som
sto der og sa: “Galileere, hvorfor står dere og ser mot himmelen? Denne Jesus som
ble tatt bort fra dere opp til himmelen, han skal komme igjen på samme måte som
dere har sett ham fare opp til himmelen” ().
Men det var lenge siden, og Jesus hadde ikke kommet tilbake. Imens hadde de
andre som var til stede den dagen, gått bort, de fleste var døde for sitt vitnesbyrd om
Jesus. Det hadde vært et generasjonsskifte i den unge kirken, og de sto nå overfor
fryktelige forfølgelser utenfra og kjetterske bevegelser innenfra. Johannes må ha følt
seg fullstendig alene, trett og rastløs. Og plutselig fikk han et syn.
Hvordan tror du at Johannes fant trøst i dette synet? Les .
Jesus hadde sagt: “Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende” (),
ord som utvilsomt må ha oppmuntret Johannes i hans ensomme eksil. Dette synet,
denne “åpenbaringen” av Jesus, må ha vært til stor trøst for ham, i vissheten om at
Jesus, “Alfa og Omega, den første og den siste”, nå viste seg på en spesiell måte.
Etter disse versene følger syner om verdens fremtid. Et stort panorama over historien
ble tegnet opp for ham; for oss er det kirkens historie, men for ham var det dens
fremtid. Og Johannes fikk se hvordan det hele ville ende. “Og jeg så en ny himmel
og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte, og havet fantes
ikke mer. Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra
Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom” ().
Det store synet Johannes har nedtegnet i Åpenbaringen, hjalp ham å hvile trygt i
Guds løfter.
Livet kan være vanskelig, noen ganger fryktelig. Men hvordan kan det å vite at
Gud kjenner fremtiden og at den på lang sikt er god, gi oss trøst her og nå?
På Oljeberget skildret Jesus historien i store trekk da han svarte på disiplenes spørsmål:
“Si oss: Når skal dette skje, og hva er tegnet på ditt komme og verdens ende?”
().
Jesu tale skildrer den ubrutte, historiske tidslinjen fra hans tid til hans annet
komme og videre.
Jesus gir sitt folk en grov skisse av tidsplanen for endetidsprofetiene, slik at de
som levde i endetiden, kunne være forberedt på den største av alle begivenheter. Han
ville vi skulle kunne hvile trygt i hans kjærlighet, også når alt rakner rundt oss.
Adventistene kjenner Daniels beskrivelse av “en trengselstid som det ikke har
vært maken til fra folkeslag oppsto” (). Jesus vil vi skal være forberedt på
denne før hans gjenkomst.
Hvordan blir hans komme? Hvordan kan vi unngå å bli ført vill?
Les og .
Jesu komme blir en bokstavelig begivenhet ved tidens ende. Tatt i betraktning hvor
mye profetiene og Jesu prekener sier om hans gjenkomst, så er dette stort.
Siste gang det var et slikt verdensomspennende klimaks, var bare åtte mennesker
i hele verden rede til den. Jesus sammenligner det uventede ved sitt annet komme
med syndfloden (). Men selv om ingen kjenner dagen og timen for
hans annet komme (), har Gud gitt oss en profetisk nedtelling.
Vi har fått en oppgave i dette profetiske dramaet. Hva går den ut på? Se på .
I denne kosmiske konflikten er vi mer enn observatører. Vi skal delta aktivt i å spre
evangeliet til verdens ende, og da vil vi også bli forfulgt.
Hva betyr det å “holde ut inntil enden”? Hvordan gjør man det? Hvilke valg må vi
ta hver dag for ikke å falle fra, slik mange har gjort og mange kommer til å gjøre?
Vi har ikke fått det store profetiske bildet av historien for at vi skal sitte med hendene
i fanget. Folk tenker ofte: “De siste ting kommer til å skje som forutsagt, så hva
kan vi gjøre med det annet enn å være med? For hva kan lille jeg utrette?”
Men det er ikke slik den troende skal forholde seg til verden rundt seg og de siste
ting. sier at vi skal fortelle andre om Guds dom og hjelpe dem å forberede seg
på Jesu gjenkomst.
Les . Hva skal vi forkynne for verden? Hvorfor er budskapet så presserende?
Adventister tror at “den sannhet som er kommet” til oss () er å finne i disse
versene som vi kaller “de tre englebudskapene.” Her finner vi kjernen i vårt kall.
Legg merke til at det begynner med det “evige evangelium”, nyheten om Kristi
død og oppstandelse, som er vårt håp om frelse. Der er også budskapet om at “nå er
timen kommet da han skal holde dom” (), et stort veimerke mot endens tid.
Og så har vi kallet til å tilbe ham som “skapte himmel og jord”, i motsetning til den
fryktelige advarselen om dem som blir i Babylon og tilber “dyret og dets bilde”. Endelig
har vi skildringen av Guds folk i den siste tid: “Her må de hellige ha utholdenhet,
de som holder seg til Guds bud og troen på Jesus.”
Les . Hva står det om mangelen på hvile for dem som tilber dyret og dets
bilde?
Ingen hvile, dag eller natt, for dem som tilber dyret og hans bilde? Det finnes ulike
ideer om akkurat hva dette betyr, men alle er enige om at disse menneskene ikke
opplever den hvilen som Gud vil gi dem som er trofaste mot ham.
Hvorfor tror du den første delen av de tre englebudskapene er det “evige evangelium”?
Hvorfor må vi alltid ha denne sannheten for øye når vi forkynner disse
budskapene for verden? Hvorfor er forståelsen av evangeliet så viktig for begrepet
hvile?
Troende mennesker har ventet på Kristi gjenkomst gjennom mange århundrer. Det
er kulminasjonen av alle våre håp – og ikke bare våre, men det alle Guds trofaste
gjennom hele historien har håpet på.
Les . Hva er det store løftet, ikke bare for fortidens mennesker, men
også for oss?
Disse versene gir ikke særlig mening hvis den vanlige oppfatningen av døden var
sann. Hva taler teksten om når den sier at disse menneskene ikke har “fått det som
var lovet”? De er døde, visstnok nå oppe i himmelen hos Jesus og nyter sin belønning.
Da f.eks. Billy Graham døde, ble det sagt om og om at han var i himmelen hos
Jesus.
Det er også en viss ironi i dette synet, for ofte når noen dør, sier folk: “Måtte han
[hun] hvile i fred.” Hva skal dette bety? Hviler slike mennesker i fred, eller er de
oppe i himmelen og gjør det de skal gjøre der (f.eks. titte på all “moroa” her nede)?
Hvordan skildrer Jesus døden? Les .
Tanken om at de hviler “i fred” er da sannheten om det som skjer ved døden, ikke
sant? De døde hviler. “For den troende er døden en underordnet sak. Kristus omtaler
den som noe som bare har liten betydning. ‘Den som holder fast på mitt ord, skal
aldri i evighet kjenne døden.’ For den kristne er døden bare en søvn, et øyeblikk
i stillhet og mørke. Livet er skjult med Kristus i Gud, og «når Kristus, vårt liv,
åpenbarer seg, da skal også dere åpenbares i herlighet sammen med ham.” – Alfa og
Omega, bind 5, side 338 []
Jesus sammenligner en persons tilstand mellom døden og oppstandelsens morgen
med en ubevisst søvn (; ), men han understreker også at både de frelste og
de fortapte skal få sin lønn etter oppstandelsen (). Han påpeker nødvendigheten
av å være forberedt på døden når den måtte komme.
Hvilken trøst får du av å vite at dine avdøde kjære faktisk hviler?
En av de mest brukte appene på smarttelefonene våre er Google Maps. De fleste
kan ikke huske hva vi gjorde før vi fikk GPS-kart på telefonen. Vi kan være nervøse
fordi vi skal til et sted der vi aldri har vært før, men med Google Maps på telefonen
kan vi trygt dra av sted og finne frem i en fremmed by. Kan denne fortrøstningen
være et bilde på den hvilen Gud vil gi oss med sin profetiske tidsplan?
Men iblant skriver vi inn feil adresse i appen vår, eller vi lar være å følge dens råd
fordi vi tror vi kan en snarvei. I begge tilfeller kan vi komme et sted vi ikke ville –
og slett ikke i en fredelig sinnsstemning.
Les . Hva sier Paulus om hvordan man kan få sann hvile, sann fred, også
midt i en travel og ond verden?
Paulus sier ikke at du alltid skal glede deg over alle prøvelsene du møter. Han sier:
“Gled dere alltid i Herren.” Uansett hva vi står oppe i, uansett hvilke prøvelser vi
står overfor, kan vi glede oss i Gud og ha fred hvis vi tenker på hans godhet, kjærlighet
og offer for oss på korset.
Versene ånder av fred, hvile og håp om noe utenfor denne verden.
Tenk deg også hvilken hvile for sjelen vi ville ha hvis vi virkelig kunne la være
å være “bekymret for noe”. Dette virker ikke spesielt realistisk for den som lever
i vår verden (Paulus hadde også mange bekymringer), men det å vite at en kjærlig
Gud har kontroll og vil redde oss inn i sitt rike, må da kunne hjelpe oss å se det vi er
engstelige for i det rette lys.
“Herren er nær”? Det vil si at han alltid er nær oss, og at straks vi lukker øynene
og hviler i dødens søvn, er det neste vi vet at Kristus kommer tilbake.
Jo, livet er fullt av spenninger, prøvelser og kamper. Ingen av oss slipper for dem,
heller ikke Paulus (se ). Likevel er poenget hans å fortelle oss at til tross for
alt det vi gjennomgår nå, kan vi glede oss over det vi har fått i Kristus, og vi kan
faktisk finne hvile for sjelen her og nå.
Les igjen. Hvordan kan du anvende disse ordene på det du opplever akkurat
nå, samme hvilke prøvelser og trengsler du står overfor?
“Vi ønsker alle å få øyeblikkelige og direkte svar på våre bønner, og vi fristes til å
bli motløse når bønnhørelsen lar vente på seg eller kommer i en uventet form. Men
Gud er for vis og for god til alltid å besvare våre bønner akkurat på den tiden og
den måten som vi gjerne vil. Han vil gjøre noe mer og bedre for oss enn å imøtekomme
alle våre ønsker. Og fordi vi kan stole på hans visdom og kjærlighet, bør vi
ikke be ham om å rette seg etter vår vilje, men søke å sette oss inn i hans forsett og å
fullbyrde dette. Våre ønsker og interesser bør fortape seg i hans vilje.” – Evangeliets
tjenere, side 162 [].
“Det er bare en liten stund til Jesus kommer for å frelse sine barn og gi dem udødelighet
… Gravene skal åpnes, og de døde skal komme frem og stemme i seiersropet:
‘Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?’ Våre kjære som sover i Jesus,
skal komme frem iført udødelighet.” – Counsels on Stewardship, side 350.
Forslag til samtale
Tenk på den store konflikten. Hvordan utspiller den seg i verden? Og i ditt liv?
Den er reell, ikke sant? Faktisk er den mer virkelig enn mange tror, for de ser
ikke for seg en bokstavelig djevel. Hvorfor er det så viktig å vite at den store
konflikten er en realitet for å kunne forstå verdens tilstand? Hvorfor gir det så
mye trøst å forstå hvordan striden vil ende?
Profetier kan virke forstyrrende hvis vi prøver å gå lenger enn det som er
åpenbart. Har ikke menighetsmedlemmer ofte kommet i vanskeligheter når
de har forutsagt hendelser som ikke skjedde eller trodd på spådommer som
ikke gikk i oppfyllelse? Hvordan kan vi beskytte oss mot slike feller?
Se over og spørsmålet om dem som tilber dyret og dets bilde uten
å ha hvile. Mon tro hva det betyr?
Et omstridt tema i menigheten er hvilken rolle vi har eller ikke har når det
gjelder tidspunktet for Kristi gjenkomst. Uansett hva man mener om dette:
Hvorfor er det viktig at vi deltar aktivt med å spre budskapet om hans gjenkomst
til verden?
Det var lunsjpause. Niang sto og snakket med andre studentkolportører om deres opplevelser,
da hun så en kvinne som pakket handleposene i bilen sin. Niang gikk bort til henne og
smilte. “He, jeg heter Niang. Jeg er student og selger bøker, så jeg kan studere videre. I sommer
prøver vi å fremme familiens verdier og hjelpe lokalsamfunnet.”
Niang fant frem en bok om naturlig bruk av planter. Kvinnen kikket på omslaget. Niang fant
frem en kokebok. “Liker du å lage mat?” sa hun.
Så viste hun henne Veien til Kristus. Kvinnen så ut til å like alle tre bøkene. “Men jeg har ikke
med sjekkheftet og jeg mangler kontanter.” “Vi tar også kort hvis det passer bedre,” sa Niang.
“Jeg vil helst ikke bruke bankkortet, for min mann ville ikke like det,” sa kvinnen.
Men hun ble stående med bøkene og ville liksom ikke gi dem tilbake, heller. Niang fant frem
flere andre bøker, også Slektenes håp og Mot historiens klimaks.
“Det er så gode bøker, alt sammen,” sa kvinnen. Hun klarte ikke riktig å velge. “Nei, vet du
hva? Jeg tar alle.” Hun het Cindy og betalte med bankkortet.
Etterpå spurte Niang om hun fikk be for henne. “Ja, gjerne,” sa Cindy.
Niang ba: “Kjære Far, takk for en ny dag og for at jeg fikk treffe Cindy. Tilgi oss for våre
synder og nederlag. Takk for at Cindy og familien hennes er spart for alt som skjer akkurat nå. Gi
dem fred midt i alt de opplever. Omslutt dem med din kjærlighet. Hvis Cindy har noen bønneønsker
hun bærer på, så hør dem nå. Hjelp henne finne håp og tillit i deg. I Jesu navn, Amen.”
Cindy strålte av glede. Hun sa at hennes familie hadde det hardt etter sykdom og død. Hun
søkte større mening i livet og ville lære mer om Gud.
Kort etter fikk Niang stillet sin fysiske sult mens hun spiste lunsj sammen med de andre
studentkolportørene. Hennes bønn var at Cindy ville få sin åndelige sult mettet med sannheten i
bøkene.
Takk for ditt offer i 2011 som gjorde at flyktningbarn som Niang
kunne få gå på adventistskoler i Nord-Amerika. Niangs familie kom fra
Myanmar, og hun har gått på adventistskoler siden syvende klasse. Nå
avslutter hun studiene og vil bli tannlegemisjonær.
En del av offeret i dag vil hjelpe flyktningbarn å få gå på adventistskoler.
Offeret vil også bidra til bygging av hus for misjonærer ved
adventistenes skole i Palau i Stillehavet, fullføring av andre del av et
flerfunksjonsbygg ved Holbrook Indian School i Arizona og åpne en
senterbygning med adventistkirke i Igloolik langt nord i Canada. Takk
for ditt offer.