For hvor misunnelse og selvhevdelse rår, der er det uorden og alt som er ondt
().
Asp er vakre trær som blir 15–30 meter høye. De trives i et kaldt klima med kjølige
somre. Treet brukes til møbler og også til fyrstikker og papir. Hjort og andre dyr
lever ofte av ungtrærne i harde vintre siden barken er veldig næringsrik. Asp trenger
mye sol, og den vokser hele tiden – også om vinteren. Derfor er den en viktig kilde
til vinterføde for dyrene.
Men asp har et av planteverdenens største rotsystemer. Røttene setter nye skudd og
danner en koloni som kan spre seg relativt fort og dekke store områder. En enkelt asp
kan bli 150 år, men den større organismen under bakken kan leve i tusenvis av år.
Denne uken skal vi se på noen av røttene til vår rastløshet. Det er mye som kan
hindre oss i å finne sann hvile hos Jesus. Noen av tingene er opplagte og krever ikke
mye oppmerksomhet. Andre ser vi kanskje ikke så lett, og som med aspens enorme
organisme under bakken er vi oss kanskje ikke alltid bevisst de holdningene og
handlingene som skiller oss fra Frelseren.
De færreste liker konflikter. Vi vil ha harmoni og fred. Det finnes seminarer om
fredsskapende arbeid og konfliktløsning i menigheten.
Les . Hva mener Jesus når han sier at han ikke kom for å bringe fred,
men sverd? Hva vil det si, er ikke Jesus “Fredsfyrsten” ()?
Jesu ord kommer uventet. Frelseren kom som et hjelpeløst lite barn, ikke en mektig
konge med elitevakter, han forkynte kjærlighet til både venn og fiende, men nå sier
han at han bringer splid og kamp. Tilhørerne må ha undret seg: Hvordan er det
mulig?
handler egentlig om troskap og lojalitet. Jesus siterer og
utfordrer publikum til å gjøre sitt valg for evigheten. En sønn skal elske og ære
foreldrene sine. Det krevde loven Moses mottok på fjellet. Men likevel, hvis denne
kjærligheten står i veien for ens forhold til Jesus, må det tas en tung beslutning. Far
og mor skal elske og ta vare på barna sine. Men hvis denne kjærligheten kommer i
veien for forholdet til Jesus, må det tas en vanskelig beslutning. Jesus minner oss om
at det viktigste må komme først.
Jesus uttrykker det med tre setninger, og alle tre inneholder ordet verdig. Verdigheten
består ikke i høy moral eller seier over synd, men forholdet til Jesus. Vi
er verdige når vi velger ham fremfor alt annet – også mor, far eller barn. Vi velger
korsets lidelser og følger Jesus.
“Mitt høyeste ønske er å se vår ungdom preget av den rene tro som vil få dem
til å ta korset og følge Jesus. Gå ut, unge Kristi disipler, styrt av prinsipper, kledd i
rettferdighetens rene klær. Frelseren vil lede dere til det som talentene deres passer
best til og hvor dere kan være til størst nytte.” – Testimonies for the Church, bind 5,
side 87.
Noen ganger må vi bære et kors vi ikke selv har valgt, og noen ganger bærer vi et
kors frivillig. Hva er uansett nøkkelen til å bære dette korset trofast?
Som med aspen og dens store underjordiske rotsystem, er egoismen en del av det
underjordiske systemet som kalles “synd” og som gjør at vi ikke finner sann hvile i
Jesus. Av alle syndens uttrykk i livet er vel egoisme det vi lettest viser? For de fleste
er egoisme like naturlig som å puste.
Les . Beskriv problemet Jesus tar opp i lignelsen. Er vi egoistiske og
likegyldige overfor Guds rike hvis vi planlegger for fremtiden? Hvis ikke, hva er det
så Jesus advarer mot?
Denne lignelsen står bare hos Lukas og er svar på et spørsmål fra en tilhører. Jesus
takker nei til å avgjøre en arvesak mellom brødre. I stedet setter han fingeren på det
underliggende problemet, nemlig egenkjærlighet. Han graver dypere og viser oss
roten til våre handlinger.
Tenk på hvordan egoismen viser seg i ditt liv. Hvordan påvirker egoismen forholdet
til Gud, til våre ektefeller og familier, til menighetsfamilien, til våre naboer og kolleger
på jobben? Hvilken nøkkel finner vi i ?
Da han bare tenkte på egne behov og ambisjoner, glemte den rike mannen i Jesu
lignelse å ta hensyn til himmelens realiteter. Større, bedre og mer er ikke Guds
rikes grunnprinsipper. Paulus gir oss innblikk i hva som drev Jesus da han ble vår
stedfortreder.
er malen for uselviskhet, ydmykhet og kjærlighet. Hvis ikke kjærligheten
til Gud og andre driver oss, vil vi fortsette å bygge flere låver til eget bruk og
investere mindre i himmelen ().
Hvorfor er det så lett å streve etter rikdom og materielle ting? Alle trenger penger
til å overleve, men hvorfor vil vi alltid ha mer uansett hvor mye vi har?
Den siste uken før korsfestelsen inneholder mye oppmuntring og inspirasjon. Vi får
et øyeblikksbilde av hvordan rastløshet og ambisjon får folk til å gjøre og si dårlige
ting.
Les , og tenk på hva Jesus følte da disiplene kranglet om hvem av
dem som skulle være størst (). Hvorfor mistet disiplene begivenheten av
syne og ble opphengt i menneskelig storhet?
Vi snakker sjelden om hvem som er størst i menigheten, familien eller på arbeidsplassen.
Vi kan nok tenke vårt, men hvem snakker åpent ut om det?
Dette var ikke første gang spørsmålet kom opp blant Jesu disipler. forteller
at disiplene kom til Jesus med spørsmålet og uttrykte det mer abstrakt: “Hvem
er den største i himmelriket?” Jesus svarer med en illustrasjon. Han stilte et barn
midt i gruppen. Disiplene sperrer opp øynene, noen løfter et øyebryn. Jesu handling
må forklares, og han sier: “Sannelig, jeg sier dere: Uten at dere vender om og blir
som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket” ().
Omvendelsen er en forutsetning for å finne sann hvile i Jesus. Vi innser at vi trenger
hjelp utenfra. Det går opp for oss at vi ikke klarer oss selv, men trenger Jesus.
Våre verdier og ambisjoner snus opp ned. Jesus sier til disiplene: Stol på meg som
dette barnet. Sann storhet er å gi slipp på dine rettigheter og velge rikets verdier.
Det later ikke til at disiplene hadde lært denne leksen da Jesus spiste nattverden
med dem. Kjeklingen deres ødela en anledning til et harmonisk fellesskap som aldri
skulle gjenta seg.
Og det etter all den tiden de hadde vært sammen med Jesus? For et trist eksempel
på hvor fordervet menneskehjertet er! Men da er det godt å huske at Herrens nåde
alltid er med oss og at Jesus ikke forkastet dem.
Hvorfor bør et blikk på korset holde oss unna det ønsket om selvopphøyelse som
vi alle utsettes for?
En hykler er en som later som, en som vil fremstå som noe han ikke er. Ordet brukes
syv ganger i Matt 23, der Jesus refser de skriftlærde og fariseerne, selve kremen
av folkets religiøse ledere (......). Vi ser Jesus tilby nåde og
tilgivelse til ekteskapsbrytere, tollere, prostituerte og mordere, men hyklere var han
ganske nådeløs mot (se også ..; ; ; ).
Les , og finn fire kjennetegn på en hykler.
Jesus peker på fire kjennetegn hos de skriftlærde og fariseerne. I jødedommen i
det første århundre e.Kr. tilhørte fariseerne den konservative høyrefløyen. De var
opptatt av loven og la vekt på rituell renhet. På motsatt side sto saddukeerne, som for
det meste var rike ledere og ofte forbundet med presteskapet. De var sterkt hellenisert
(dvs. de snakket gresk og var fortrolige med gresk filosofi), og de trodde ikke på
en dom eller et liv etter døden. Vi ville nok kalle dem liberale. Begge gruppene var
hyklere.
Ifølge Jesus er vi hyklere hvis vi ikke gjør som vi sier, når vi gjør religion vanskeligere
for andre uten å kreve det samme av oss selv, når vi vil at andre skal rose
oss for vår religiøsitet og når vi forventer den ære og respekt som bare tilhører Gud i
himmelen.
Jesus talte skarpt til dem, men han var full av kjærlighet og omtanke, også for
hyklerne.
“Jesu ansikt var preget av guddommelig medlidenhet da han kastet et siste blikk
på templet og deretter på sine tilhørere. Med bitre tårer og en røst som var gråtkvalt
av sjeleangst, utbrøt han: «Jerusalem, Jerusalem, du som slår profetene i hjel og steiner
dem som blir sendt til deg! Hvor ofte ville jeg ikke samle dine barn, som en høne
samler kyllingene under sine vinger. Men dere ville ikke.” – Alfa og Omega, bind 5,
side 173 [].
Hvorfor behøver du ikke å være en religiøs leder for å være en slik hykler som
dem Jesus fordømmer her? Hvordan kan vi lære å se hykleriet hos oss selv, og
hvordan kan vi bli kvitt det?
Les . Hva kan vi gjøre for å unngå å bli urolige midt i rastløsheten? Hva
er nøkkelen til å seire over splittelse, egoisme, selvhevdelse og hykleri, og finne
hvile?
Seier over rastløshet begynner alltid med Jesus. Han er veien, sannheten og livet.
Han vet riktig retning når vi vandrer uten mål og mening i vår mediamettede verdens
villmark. Han er vår guddommelige lovgiver og sannheten personifisert, og
hans ånd vil lede oss til all sannhet (). Når vi lider og er trette, utslitte, leie
og motløse, er han livet. Han har lovet oss liv i overflod (). Ja, det betyr vårt
evige hjem og evige liv, men det gir også en annen livskvalitet her. Skaperen kan gi
oss mer enn vi fatter.
“La ikke hjertet bli grepet av angst” er en invitasjon til et liv i forventning. Når vi
er nedfor, kan han løfte oss opp på et høyere plan. Når vi sliter med mørke og synd,
er han den som ikke bare begynte, men også vil fullføre sitt gode verk i oss ().
Uansett hvor fælt vi har det her og nå, og det kan være ille, så se på løftet vi har i
Jesus. Han gjør i stand et “sted” til oss, et sted dit smerten, rastløsheten og lidelsen
aldri kan komme. Dette er håpet vi har fått i Kristus Jesus, og det er et tilbud til alle,
uansett hvem vi er, uansett hvor skittent våre liv har vært eller er.
Nøkkelen er at vi kommer til Gud i vår svakhet, i vår smerte, i våre nederlag og
i vår syndige tilstand, vel vitende om at han tar imot oss til tross for alt dette. Det er
det som er nåde og grunnen til at vi må tro at vi har fått det når vi søker det i tro.
Les . Hva ber Gud oss om å gjøre, og hva vil han gjøre for oss?
Tenk på Jesu ord: “[Da] vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være
der jeg er” (). Hva sier dette om betydningen av løftet om Jesu gjenkomst?
Hvorfor er dette løftet så verdifullt for oss (med vår forståelse av døden)?
“Den som er opptatt av seg selv, kan ikke vokse og bære frukt. Har du tatt imot
Kristus som din personlige frelser, må du glemme deg selv og prøve å hjelpe andre.
Tal om Kristi kjærlighet, og fortell andre hvor god han er. Utfør hver gjerning du
blir stilt overfor. Ha en byrde for andre i hjertet, og gjør alt som står i din makt for
å frelse menneskesjeler. Etter hvert som du tar imot Kristi Ånd – den ånd som viser
seg i uegennyttig kjærlighet og i tjeneste for andre – vil du vokse og bære frukt.
Åndens frukt vil modnes i ditt liv. Din tro vil vokse. Din overbevisning vil bli
dypere. Din kjærlighet vil bli fullkommen. Kristi bilde vil gjenspeiles mer og mer i
deg i alt som er rent, edelt og vakkert.” – Ord som lever (2006), side 41 [].
Når det har vært problemer menighetsmedlemmer imellom, “har samtalen mellom
partene dratt ut i timevis. Ikke nok med at tiden har vært bortkastet, Guds tjenere
blir nødt til å høre på dem uten at partene gir seg inn under nåden. Hvis de la bort
stoltheten og egoismen, ville fem minutter løse de fleste vanskeligheter.” – Early
Writings, side 119.
Forslag til samtale
Tenk på praktiske måter å vinne seier over egoismen på. Hvordan kan dere
sørge for at alle tar ansvar for at dette kan bli en realitet?
Ambisjoner er ikke negative i seg selv. Men hvordan kan vi forvente store ting
av Gud uten å bli fortært av ærgjerrighet?
De færreste av oss er åpenlyst ambisiøse, hyklerske, egoistiske eller misunnelige.
Vi klarer alltids å vise en finere fasade. Men som aspens enorme rotsystem
lurer alle disse negative egenskapene under overflaten. Hvordan ser
en forvandling ledet av Ånden ut i praksis? Hvordan kan vi seire over roten til
rastløshet og finne sann hvile i Jesus?
Tenk mer på svaret ditt på torsdagens siste spørsmål om viktigheten av Jesu
annet komme. Hva slags håp har vi uten det? Hva ville Kristi første komme ha
gjort for oss uten håpet når vi vet at de døde sover til oppstandelsen ved Jesu
annet komme?
Mor er navajo, og far er meksikaner. Vi var en gang en god familie og gikk i kirken hver
søndag. Men så begynte mor å drikke, og far slo. Jeg var liten, men så det og følte meg
svak og hjelpeløs.
Mor var inn og ut av fengsel, anklaget for vold i hjemmet, kjøring i påvirket tilstand og annet.
Det gjorde så vondt. Og far var heller ikke mye hjemme. Han ble deportert til Mexico flere ganger,
men kom stadig tilbake. Han har aldri gratulert meg med dagen. Men selv om jeg ikke hadde
en far her i verden som brydde seg om meg, hadde jeg en Far i himmelen som elsket meg.
Jeg skjulte mine følelser og lot som alt var fint. Det blir man vant til. Da jeg ble eldre, forandret
jeg meg. Jeg ble overbeskyttende med mine småsøsken, skulket skolen, sloss og begynte med
marijuana.
Tolv år gammel tenkte jeg at jeg ville ikke bli som foreldrene mine, men jeg visste ikke hva
jeg skulle gjøre. Et par år senere kom jeg til Holbrook Seventh-day Adventist Indian School og
begynte i niende klasse. Der møtte jeg Jesus og skjønte at han elsket meg. Gud hadde likevel en
plan for meg, og Holbrook var en del av den.
Nå skjønner jeg at Gud har vært der hele tiden, uten at jeg visste det. Han har alltid gitt meg
kraft til å leve videre, uansett hva jeg opplevde. Han gir meg ennå kraft til alt jeg gjør og hver
gang jeg har lyst til å gi opp.
Favorittverset mitt er : “Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.”
Gud vil gi deg seier over det du gjennomgår hvis du lar ham ta hånd om det. Han har deg i sin
hånd, og han vil ta kampen for deg. Du er ikke alene. Jeg er ikke alene.
Takk for gavene trettende sabbat for tre år siden, som satte fart i planene for et nytt idrettsbygg
og helsesenter ved Holbrook Seventh-day Adventist Indian School. Offeret dette kvartalet vil bidra
til å ferdigstille andre fase av senteret, der skolen vil arbeide med å forebygge fedme, hjertesykdom,
diabetes, depresjon og selvmord hos barn og unge blant indianerne.
Adventist mission oppgir ikke fullt navn på personer under 18 år.
Du kan laste ned bilder fra Facebook: bit.ly/fb-mq.