“Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere
hvile” (Matt 11,28).
Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder og jeg vil gi dere hvile.”
For et fantastisk løfte Jesus har gitt oss. For hvem har vel ikke følt at de har båret
slike tunge byrder som livet fører med seg? Og Jesus sier han vet hva vi går gjennom
og at han kan hjelpe oss – hvis vi lar ham gjøre det.
Og etter å ha bedt oss om å ta hans åk på oss, sa Jesus: “For mitt åk er godt og
min byrde lett” (Matt 11,30). Med andre ord: Kvitt deg med de åkene og byrdene du
bærer, gi dem til meg, og ta mitt på i stedet, for det er lettere å bære.
Hvordan kan vi oppleve den hvilen Jesus snakker om? Vi lever tross alt i en
verden der Herren sa til Adam: “Med svette i ansiktet skal du spise ditt brød” (1 Mos
3,19). Derfor har vi opplevd hvordan det er å arbeide og bære byrder som kan virke
altfor tunge å bære, iallfall alene.
LesMatt 11,20–28, der Jesus sier: “Kom til meg, alle dere som strever og bærer
tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.” Hvilken sammenheng står uttalelsen i?
Hvordan gir Jesus oss hvile?
Jesus snakket ikke uten en sammenheng. Skal vi forstå ham, må vi forstå
sammenhengen for en bestemt uttalelse.
Matt 11 markerer et vendepunkt i evangeliet. Uttalelsene som fordømmer viktige
byer i Galilea, er de hardeste hittil i teksten. Jesus er ikke ute etter å bli populær.
Han setter fingeren der det gjør vondt. Han omgås feil slags folk (Matt 9,9–13); hans
ord om å kunne tilgi synder er en skandale, synes de religiøse lederne (Matt 9,1–8).
Ja, Jesus fordømmer folk og sammenligner dem med Sodoma, som den gang (som
i dag) ble sett på som et ondskapens sted. “Men det sier jeg dere: På dommens dag
skal Sodoma-landet slippe lettere enn du” (Matt 11,24).
Spenningene øker – men midt i alt dette snur Jesus og tilbyr sann hvile. Det kan
han, for: “Alt har min Far overgitt til meg. Ingen kjenner Sønnen, unntatt Faderen”
(Matt 11,27). Jesus kan gi hvile fordi han er ett med Faderen.
Før vi kan legge fra oss byrdene våre, må vi forstå at vi ikke kan bære dem alene.
Ja, de fleste av oss kommer ikke før vi har innsett hvordan det er fatt med oss. Jesu
invitasjon er behovsbasert.
Uttalelsen i Matt 11,28 begynner med en imperativ på gresk. “Kom” er en forutsetning
for å finne hvile. “Kom” betyr at vi må oppgi kontrollen. I en tid da vi lett
kan kontrollere mange ting i livet via smarttelefonen, er det ikke naturlig å komme
til Jesus. For de fleste er det å overgi seg den tyngste delen av kristenlivet.
Vi elsker å snakke om alt det Gud gjør for oss i Kristus, og at vi ikke kan frelse
oss selv og lignende. Og det er sant. Men likevel må vi treffe et bevisst valg om å
“komme” til Jesus og overgi oss til ham. Her står viljen sentralt i kristenlivet.
Hvilke byrder bærer du på? Hvordan kan du lære å gi dem til Jesus og oppleve den
hvilen han tilbyr, og som kostet ham så mye?
LesMatt 11,29–30. Hvorfor sier Jesus at vi skal ta hans åk rett etter at han har bedt
oss om å gi ham byrdene og finne sann hvile?
Etter den første imperativen “kom” (Matt 11,28) kommer to nye imperativer. “Ta” og
“lær” retter blikket mot Jesus. Vi skal ta hans åk og lære av ham.
Det nære forholdet mellom Faderen og Sønnen i guddommen (allerede antydet
i Matt 11,25–27) er et bilde som kan forklare metaforen om åket i disse versene.
Faderen og Sønnen har gått sammen om å redde menneskeheten. Åket er et symbol
på underkastelse (se Jer 27), men også en metafor som illustrerer felles anstrengelser.
Vi underordner oss hans åk og tar den oppgaven han gir oss for å velsigne dem rundt
oss. Vi bærer ikke hans åk. Vi får åket sammen med ham fordi hans åk er gagnlig og
hans byrde er lett (Matt 11,30).
Den andre imperativen “lær av meg” gjentar tanken. På gresk er verbet “lære”
forbundet med begrepet “disippel”. Når vi lærer av Jesus, er vi virkelig hans disipler.
Lydighet og engasjement viser at man er en disippel.
Hva er forskjellen på å bære tunge byrder (Matt 11,28) og å ta hans åk (Matt 11,29)?
Åket var en vanlig metafor for loven i jødedommen. Apg 15,10 bruker det om loven
om omskjæring. Gal 5,1 stiller den friheten Jesus tilbyr opp mot trellekårets åk, der
loven er frelsesvei. Å ta Jesu åk understreker lydighet og forpliktelse til å gå i hans
fotspor og delta i hans misjon. Vi kan ikke legge noe til den frelsen Jesus vant for oss
på korset, men vi kan bli hans sendebud og dele de gode nyhetene med dem rundt
oss. Jesu forståelse av loven (se Matt 5–7) er enda mer radikal enn fariseernes syn på
den. Den forutsetter hjertekirurgi og forvandler våre motiver – og både hans åk og
hans byrde er lett (Matt 11,30).
For et fantastisk løfte! Hvile for sjelene. Hvordan har du opplevd hvilen? Hvordan
var det? Hvordan kan vi begynne å oppleve hvilen ved å sette søkelys på Jesus og
det han tilbyr oss?
Mildhet er undervurdert. Ydmykhet blir latterliggjort. Sosiale medier har lært oss
å legge merke til dem som skriker høyest, de merkelige og ville. Mye av det verden
setter høyt, går på tvers av det Gud ser som viktig og verdifullt.
“En kunnskap om sannheten avhenger ikke så mye av intellektets styrke som av
rene og ærlige hensikter, av den barnlige enkelheten som preger en alvorlig tro, blottet
for den voksnes selvsikkerhet. De som av et ydmykt hjerte søker guddommelig
veiledning, får oppleve at engler drar nær til dem. Den Hellige Ånd blir gitt dem for
å åpne sannhetens rike skattkammer.” – Ord som lever (2006), side 35 [COL 59].
LesMatt 5,5; 1 Pet 3,4 og Jes 57,15. Hvordan vil du forklare saktmodighet og ydmykhet
ut fra disse tekstene?
Paulus taler om Kristi “vennlighet og mildhet” (2 Kor 10,1). Saktmodighet og
ydmykhet er ikke kjennetegnet på mennesker som ikke kan stå for noe. Jesus søkte
ikke konfrontasjon og unngikk det ofte fordi hans misjon ennå ikke var avsluttet
(Joh 4,1–3). Men når konfrontasjonene meldte seg, svarte han frimodig. Likevel
var han vennlig. Hans klager over Jerusalem rett før korset ble f.eks. ikke ropt som
forbannelser. Det var tårefylte ordbilder om en grusom fremtid (Luk 19,41–44).
I NT blir Jesus ofte fremstilt som den andre Moses. Han taler fra et fjell når han
legger frem prinsippene for sitt rike (Matt 5,1). Han forsyner store folkemengder med
mat (Matt 14,13–21). 4 Mos 12,3 beskriver Moses som ydmyk, noe som gjenspeiles i
Matt 11,29. Folk som blir vitne til at Jesus metter de 5000, utbryter i undring: “Dette
må være profeten som skal komme til verden” (Joh 6,14) – en hentydning til 5 Mos
18,15 og Moses’ rolle som profet.
Jesus overgår tydeligvis Moses i ydmykhet og saktmodighet. Han er jo vår frelser.
Moses tilbød å ofre seg for å redde sitt folk (2 Mos 32,32), men hans død ville ikke
ha ført til noe, for Moses var også en synder som trengte en frelser, en syndebærer
som kunne betale for hans synder. Vi kan nok lære av Moses og hans liv, men vi kan
ikke finne frelse i ham.
Men vi trenger en frelser som kan stå i vårt sted, ikke bare for å be for oss, men
som vår stedfortreder. Forbønn er viktig, men det er bare Gud på korset som bar
vår synd, som kan redde oss fra de følgene som vår synd ellers fører med seg. Enda
så stort et eksempel Jesus var for oss, ville det være til ingen nytte uten korset og
oppstandelsen.
Vi har sett at Matteus’ bruk av “åk” i dette avsnittet gjenspeiler jødedommens bruk
av begrepet og andre tekster i NT som viser til en feil forståelse av loven.
Det greske ordet som er oversatt “godt” i Matt 11,30, kan også oversettes som
behagelig og nyttig. Mange mener Guds lov er hard, vanskelig å holde og til tider
irrelevant. Hvordan kan vi hjelpe dem å se skjønnheten i loven og vekke kjærlighet
til lovgiveren?
Foreldre husker alltid da barnet deres tok det første skrittet. Et vaklende første skritt
blir fulgt av et forsiktig andre trinn, deretter et tredje – og så er det mest sannsynlig
at barnet snubler og faller. Det kan bli noen tårer og kanskje et blåmerke, men når
barnet først har opplevd friheten til å bevege seg, vil det reise seg og prøve igjen. Gå,
falle og stå opp, gå, falle og stå opp. Det gjentar seg mange ganger før barnet kan
gå støtt. Men midt i snublingen og fallene er det et stolt lite ansikt som triumferende
forkynner: Pappa, mamma, jeg kan gå!
Det er kanskje ikke alltid lett å gå med Jesus, men det er alltid godt og rett. Vi kan
snuble, til og med falle, men vi kan reise oss og fortsette å vandre med ham ved vår side.
I Gal 5,1 skrev Paulus: “Stå derfor fast og la dere ikke tvinge inn under slaveåket
igjen.” Hva betyr det? Hvordan har Kristus satt oss fri? Hva er forskjellen på det
åket han ber oss bære og det slaveåket Paulus advarer mot?
Uansett hva Paulus mente med “slaveåket” var det ikke lydighet mot de ti bud han
skrev om. Nei, det er gjennom lydighet, ved tro, forståelsen av at frelsen er sikret,
ikke på grunn av loven, men på grunn av Kristi rettferdighet som dekker oss, at vi
kan ha sann hvile og frihet.
Hvorfor gir et liv i lydighet mot Guds lov større hvile enn et liv der vi er ulydige
mot denne loven?
Jesu siste ord (Matt 11,30) er bildet om å bære en byrde: “For mitt åk er godt og min
byrde lett.”
Moses var glad for å se svigerfar Jetro etter at Israel hadde forlatt Egypt og krysset
havet. Les 2 Mos 18,13–22. Hvor ser vi det å bære en annen persons byrde i denne
historien?
2 Mos 18,13 forteller at folk kom til Moses både sent og tidlig. Da svigerfaren så det,
ba han Moses om å innføre et system der han tok de store sakene og lot andre ta seg
av mindre vanskelige saker. Skriften sier at Moses hørte på Jetro og innførte disse
endringene.
Da Jesus fortalte oss at hans byrde er lett, ville han minne oss om at vi kan stole
på ham, den store byrdebæreren. Som Moses må vi lære å la andre dele byrdene
våre. Paulus’ bilde av Kristi legeme 1 Kor 12,12–26 er et godt bilde på hvordan delte
byrder kan se ut. Vi trenger en kropp for å kunne bære byrder. Vi trenger ben, armer,
skuldre, muskler og sener for å bære.
LesGal 6,2. Hvordan kan det å bære hverandres byrder hjelpe oss å oppfylle Kristi
lov?
Se på versene før og etter. I Gal 6,1 sier Paulus at hvis en bror eller søster gjør en
feil, skal vi ydmykt hjelpe dem til rette (husk Jesu ord i Matt 11,29 om at han er
mild). Å bære byrder betyr å hjelpe dem som har sporet av, så de kan se Guds nåde.
Men det betyr også å hjelpe hverandre når vi, eller de, møter motgang. Det greske
ordet for “byrde” kan bety en tung vekt eller stein. Det er en påminnelse om at alle
bærer byrder og trenger noen som kan hjelpe dem å bære byrden. Å dele på byrder er
en menighetsaktivitet som krever mildhet og skaper medfølelse.
Tenk på sist gang noen hjalp deg å bære en byrde du strevde med. Hvorfor betydde
det så mye for deg? Hvem kan du hjelpe med å bære en byrde nå?
“Når arbeidet er tungt, og du klager over vanskeligheter og prøvelser, når du sier at
du ikke eier krefter til å motstå fristelse, at du ikke kan seire over utålmodighet og
at kristenlivet går tungt, kan du være sikker på at du ikke bærer Kristi åk, du bærer
åket til en annen mester.” – Child Guidance, side 267.
“Vi må til enhver tid være oppriktige og årvåkne og finne glede i bibellesning og
bønn, det vil falle naturlig når vi i tro lar Guds kraft bevare sjelen. Vi kan ikke gjøre
noe som helst for å bli godtatt av Gud. Vi må ikke sette vår lit til oss selv eller det
gode vi kan gjøre. Men når vi kommer til Jesus som syndige, feilende mennesker,
finner vi hvile i hans kjærlighet. Gud tar imot alle som kommer til ham i full tillit
til den korsfestede frelsers liv og offer. Da blomstrer kjærligheten i hjertet. Kanskje
ikke ekstasens store følelser, men man gripes av en fast og varig tillitsfull fred. Det
tunge blir lett, for det åket Jesus legger på oss, er godt. Plikt vendes til fryd, og offer
til glede. Der veien før lå skjult i mørket, ligger den nå badet i lyset fra rettferdighetens
sol. Dette er å vandre i lyset slik Kristus er i lyset.” – Tro og gjerninger, side
31–33 [FW 38].
Forslag til samtale
Husker du da du endelig overga deg til Jesus? Fortell gruppen din om det og
snakk om hvorfor du overga deg.
Studer Jesu bønn i Matt 11,25–27 og samtal om hvordan vi får kunnskap om
nåden. Hvorfor skjuler Gud frelsesplanen (“dette”) for de vise og forstandige
og åpenbarer den for umyndige små?
Hvordan kan vi rent praktisk hjelpe dem rundt oss som sliter med byrdene
sine å komme til Jesus og finne hvile?
Se mer på hva det vil si å være “mild og ydmyk av hjertet.” Er det ikke skadelig
for ens selvbilde? Burde vi ikke ha det godt med oss selv, spesielt hvis vi
sliter med selvtilliten? Hvordan kan korset og det korset står for, hjelpe oss
å forstå hva Jesus mener med å være “mild og ydmyk?” Hvorfor er mildhet og
ydmykhet det eneste som holder mål i lys av korset?
Hvordan er det å være preseptrise for flere titalls jenter og unge kvinner på Holbrook Seventhday
Adventist Indian School?
Da jeg kom til Holbrook Indian School, traff jeg Lily. 17-åringen adopterte meg straks som
bestemor. Hun ville gjerne hjelpe: “Får jeg hjelpe deg å bake?” eller: “Får jeg skrive bibelverset
på tavla?”
Jeg husker helt tydelig et annet spørsmål hun stilte: “Vet du at jeg måtte underskrive en
kontrakt to ganger i fjor.” Hva mente hun? Hun hadde vært så deprimert at man mente hun kunne
komme til å skade seg selv. Hun hadde skrevet under på at hun ville be om hjelp før hun gjorde
det.
Mange av jentene som studerer ved Holbrook, kommer fra et belastet miljø. De har opplevd
mange slags traumer, ofte som små. Jeg husker Rose, en andreklassing som hadde sett sin far bli
drept. En kveld da jeg skulle gå og legge meg, kom hun og kastet seg i armene på meg: “Jeg får
ikke sove,” sa hun. “Far smiler til meg gjennom vinduet.”
Jeg tok henne med til rommet hennes og sang og ba sammen med henne. Tanken på det jentene
gjennomlevde, gjorde det også vanskelig for meg å sove.
En dag fortalte Lily om noen fæle mareritt hun hadde hatt. Da skjønte jeg hvorfor jeg hadde
kommet til skolen. Jeg hadde også hatt slike mareritt da jeg var tenåring. Gud ville jeg skulle få
et spesielt forhold til Lily, så hun også kunne komme over marerittene sine med Guds hjelp. Jeg
fortalte at Gud hadde satt meg fri fra marerittene og at han kunne gjøre det samme for henne.
Noen elever vil helst bli på skolen i feriene. Miljøet hjemme er giftig. Da andreklassingen
Rose kom tilbake etter et kort besøk hos sin mor, åpnet jeg for henne. Hun så seg rundt og sukket:
“Det er godt å være hjemme.”
Takk for gavene trettende sabbat for tre år siden som satte fart i planene for et nytt idrettsbygg
og helsesenter ved Holbrook Seventh-day Adventist Indian School. Offeret dette kvartalet vil bidra
til å ferdigstille andre fase av senteret, der skolen vil arbeide med å forebygge fedme, hjertesykdom,
diabetes, depresjon og selvmord hos barn og unge blant indianerne.
Elevenes navn er endret for å beskytte dem.
Du kan laste ned bilder fra Facebook: bit.ly/fb-mq.