Nå vet dere dette på forhånd, mine kjære. Vær derfor på vakt, så dere ikke
lar dere rive med og blir ført vill av mennesker uten holdepunkt, og mister
fotfestet. Dere skal vokse i nåden og i kjennskap til vår Herre og frelser Jesus
Kristus. Ham være ære, nå og til evighetens dag! Amen (2 Pet 3,17–18).
Den unge mannen speidet ut over horisonten. Så oppdaget han dem. Han hadde lett
etter brødrene sine i flere dager. Da han kom nærmere, vinket og ropte han til dem,
men han fikk ingen varm velkomst. Hans egne brødre ville drepe ham. Hadde det
ikke vært for Ruben, ville det kanskje ikke ha vært noen historie å fortelle. Ruben
overbeviste de andre om bare å gi ham litt juling og kaste ham i en tørr brønn.
Senere klekket Juda ut planen om å tjene noen slanter ved å selge ham til noen slavehandlere
som dro forbi.
Snakk om unormal familie!
Vi får velge mye her i livet, men ikke familien vår. Ingen er fullkommen, og ingen
av oss har perfekte familier. Noen av oss har foreldre, søsken og andre i familien
som gjenspeiler Guds kjærlighet, men mange har mindre ideelle forhold. Familieforhold
er ofte kompliserte og kan ta fra oss hvilen, såre oss og gi oss en masse emosjonell
bagasje som vi belemrer andre med.
Hvordan kan vi finne Guds hvile på dette området av livet? Denne uken ser vi på
historien om Josef og familien hans for å forstå hvordan Gud leger og gir hvile til
tross for dårlige familieforhold.
Josef visste hva en dårlig familie var. Det hadde begynt allerede med oldeforeldrene
hans, Abraham og Sara. Da Sara skjønte at hun ikke fikk barn, fikk hun Abraham
til å gå inn til tjeneren hennes, Hagar. Da Hagar ble gravid, begynte rivaliseringen.
Ismael og Isak fikk med seg disse spenningene inn i sine egne familier. Isak favoriserte
Esau, og Jakob strevde for å få farens kjærlighet og respekt. Senere ble Jakob
lurt til å gifte seg med to søstre som ikke kom overens og konkurrerte med hverandre
om å føde barn. De fikk også tjenestepikene sine involvert.
Se på hendelsen omtalt i 1 Mos 34. Hvilke emosjonelle følger vil denne hendelsen
ha fått for familien som helhet og for den unge Josef også?
Rivaliseringen mødrene imellom gikk tydeligvis i arv til barna, som vokste opp
klare til å slåss. Som unge voksne hadde Josefs storebrødre allerede massakrert alle
mennene i Sikem. Ruben var eldst og trosset sin gamle far ved å ligge med Bilha,
Rakels tjenestepike og mor til flere av Jakobs barn (1 Mos 35,22). Og Josefs bror
Juda tok sin svigerdatter (som var enke) for en prostituert og fikk tvillinger med
henne (1 Mos 38).
Jakob nørte opp under alle spenningene i familien ved å favorisere Josef ved å gi
ham en kostbar kappe (1 Mos 37,3). En dårligere familie skulle man lete lenge etter.
Hvorfor tror du både Abraham, Isak og Jakob er troshelter ifølge Hebr 11,17–22, når
du ser hvordan det sto til på hjemmebane?
Guds troshelter skuffer ofte både egne og Guds forventninger. De er ikke tatt med på
listen i Hebr 11 for sitt rotete familieliv, men på tross av det. De lærte om tro, kjærlighet
og tillit til Gud når de kjempet med disse familieproblemene.
Hvilket familieproblem har du arvet? Hvordan kan det hjelpe deg å bli mønsterbryter
hvis du overgir deg til Gud?
Josef har med seg smerten, kompliserte familieforhold og angst til Egypt, der han
skal selges som slave. Han kjempet med tårene.
“Idet karavanen nærmet seg grensen, kunne Josef skimte åsene der faren hadde
teltene sine. Han gråt bittert med tanke på faren som satt ensom tilbake og sørget.
Han tenkte på det som hadde skjedd i Dotan, på de rasende brødrene og de hevngjerrige
blikkene som var rettet mot ham. De grove skjellsordene de hadde kommet med
da han tryglet og bad for seg, ringte i ørene hans. Han skalv av frykt når han tenkte
på fremtiden. Alt var plutselig snudd opp ned. Fra å være yndlingssønnen, var han nå
en foraktet, hjelpeløs slave, alene og uten venner. Hvilken skjebne ventet ham i det
fremmede landet han var på vei til? En stund var Josef fullstendig overveldet av sorg
og angst. …
Så begynte han å tenke på sin fars Gud. Helt fra barndommen var han blitt
opplært til å elske og ære ham. Ofte hadde han sittet i teltet hjemme og hørt faren
fortelle om drømmesynet han hadde hatt da han måtte flykte hjemmefra. … Nå stod
alle disse dyrebare lærdommer levende for ham. Han trodde at fedrenes Gud også
ville være hans Gud. I dette øyeblikket overgav han seg helt og fullt til Herren, og
bad om at han som var Israels vokter, måtte være med ham i landflyktigheten.”
– Alfa og Omega, bind 1, side 195–197 [PP 213–214].
Noen kulturer vektlegger samfunnet mer enn individet, mens andre kulturer setter
den enkelte over samfunnet. Vi finner en balanse i Skriften, men den oppfordrer
både den enkelte og samfunnet til å forplikte seg på Gud. Josef begynner å finne
hvile i forholdene sine når han beslutter seg for å følge Gud.
Skal vi finne hvile, må vi velge å følge Gud. Våre forfedre kan ha vært åndelige
giganter, men åndelighet ligger ikke i genene. Husk at Gud har barn, men ikke
barnebarn.
Hvorfor er det viktig å velge Gud hver dag, og hele dagen? Hva skjer når du ikke
gjør det?
Hvis Josef hadde hatt forhåpninger om å kunne stikke av og finne veien hjem igjen,
var de forbi da de kom til Egypt, der han ble solgt til en fremtredende husstand.
1 Mos 39,1 forteller oss at “Potifar, en egypter som var hoffmann hos farao og sjef
for livvakten, kjøpte ham av ismaelittene som hadde tatt ham med dit.” Plutselig ble
den unge mannen kastet ut i en ny kultur.
Familien og våre nærmeste er viktige for utviklingen av selvtillit. Josef hadde
vokst opp i troen på at han var noe spesielt – eldstegutten til den høyest elskede
konen (1 Mos 29,18). Han var farens soleklare yndling og den eneste med en flott
kappe (1 Mos 37,3–4).
Men hvem var han nå? En slave som kan kjøpes og selges når det passet andre. Se
så fort alt forandret seg. Se så fort livet begynte å gå ham imot.
Josef lærer den leksen vi alle må lære. Hvis vi må ha andre til å fortelle oss hva
vi er verdt, vil vi bli fryktelig forvirret, for alle vil ikke vite å sette pris på oss. Vi
må heller finne vår egenverdi i hva Gud tenker om oss, og ikke i de rollene vi har for
øyeblikket.
Gud ser på oss med nådens briller. Han ser muligheter, skjønnhet og talenter vi ikke
kan forestille oss. Og han var villig til å dø for oss, så vi kunne få sjansen til å bli
alt det vi ble skapt til å være. Korset viser oss vår synd og hva det kostet å kjøpe oss
fri fra den, men det viser oss også vår verdi i Guds øyne. Uansett hva vi eller andre
mener om oss, elsker Gud oss og vil kjøpe oss fri, ikke bare fra synden, men fra den
evige død den fører til.
Hovedspørsmålet er alltid det samme: Hvordan forholder vi oss til Guds kjærlighet
i Jesus Kristus?
Mange sier vi bør elske oss selv som vi er og akseptere oss selv uforbeholdent.
Hvorfor er dette et selvbedrag? Hvorfor er det viktig at vår verdi kommer utenfra
oss selv, fra ham som skapte oss og kjenner vårt sanne potensial?
Josefs historie i Egypt begynner godt. Han har overgitt seg til Gud, og Gud velsigner
ham så han får en høy stilling i Potifars hus.
Hvordan kom Guds velsignelser til syne i Josefs liv? Hvordan ser Josefs relasjoner
ut? Les 1 Mos 39,1–6.
Josef ser ut til å komme godt ut av det med Potifar, og forholdet til personalet i huset
og på marken er godt, men problemene ligger på lur. Noen er hvileløs.
Hvilket relasjonelt problem står Josef overfor? Hvordan velger han å håndtere det?
Les 1 Mos 39,7–10.
Josefs problem er Potifars kone. Kanskje vi bør si det annerledes: Potifars kone har
et problem. Hun ser på andre som “ting” som kan manipuleres og brukes. Hun vil
“bruke” Josef. Josef blir beskrevet som “velskapt og vakker” (1 Mos 39,6). Bibelen
sier sjelden noe om menneskers ytre, for “mennesker ser det som øynene ser, men
Herren ser på hjertet” (1 Sam 16,7). I dette tilfellet er Josefs utseende mest til hinder
for hans jakt på renhet og trofasthet mot Guds prinsipper.
Til tross for kvinnens mas gjør Josef noe som kan virke mot sin hensikt. Han bruker
bibelske prinsipper i alle forhold, også overfor Potifars kone. Disse prinsippene
er ikke gammeldagse. Alle som har opplevd syndens følger kan skrive under på det.
Bibelfortellingen viser at dette ikke var noen engangsforeteelse. Potifars kone la
seg etter ham gang på gang (1 Mos 39,10). Josef prøvde å forklare sitt valg (1 Mos
39,8–9), men uten hell.
Han innser at han ikke kan kontrollere andres valg. Men han bestemmer seg for å
leve, elske og behandle dem rundt seg på en måte som vil ære Gud. Josef har lært å
leve i Guds nærhet. Denne kunnskapen hjalp ham å motstå fristelsene.
Har du prøvd å anvende bibelske prinsipper på alle dine relasjoner, også når den
andre ikke “følger spillereglene”? Hvordan gikk det? Les Matt 5,43–48. Hvorfor
er det viktig å leve slik?
Av 1 Mos 39,11–20 vet vi at Josef må lide for sine prinsipper. Han blir kastet i fengsel.
Som Potifars eiendom kunne han ha blitt drept på stedet. Potifar trodde åpenbart
ikke sin kone, men han måtte beskytte sitt eget rykte. Men tross motgangen sier
Skriften at “Herren var med Josef” (1 Mos 39,21).
Livet er ikke rettferdig. Det gode vinner ikke alltid frem, og ondskap straffes ikke
alltid. Men noe godt nytt er det. Josef kan finne hvile, også i fengselet, for Gud er
med ham. Her kunne han ha murret over den urettferdige behandlingen, trukket seg
inn i seg selv og sagt Gud farvel.
Hva gjør Josef mens han er i fengsel? Hvordan forholder han seg til de andre fangene?
Les 1 Mos 39,21–40,22.
I fengselet arbeider Josef med virkeligheten, ikke idealet. Han knytter kontakter,
han hjelper andre, selv om relasjonene i fengselet ikke var så ideelle som han må
ha ønsket seg. Og han er ikke for god til å be om hjelp og gjøre seg sårbar. Han ber
munnskjenken om hjelp etter å ha tolket drømmen hans.
Hvilket syn på relasjoner viser Paulus oss i Ef 6,1–13?
Våre relasjoner er små avspeilinger av den store konflikten mellom Gud og Satan
som raser gjennom historien. Derfor finnes det ikke fullkomne forhold. Alle forhold
må vokse, og Satan vil bruke alle våre forhold – spesielt til dem som står oss
nærmest – til sin fordel så han kan skade og motarbeide Guds vilje for oss. Heldigvis
behøver vi ikke å kjempe disse kampene alene. Guds ord har prinsipper for våre
relasjoner. Hans løfte om å gi oss visdom (Jak 1,5) gjelder også relasjoner. Og slik
han var med Josef, slik vil han være med oss når relasjonene våre blir innfløkte.
Tenk på Guds løfte i Jak 1,5 og ta tid til å be om visdom i dine relasjoner. Hvordan
kan du være åpen for Den hellige ånds tilskyndelser når du har med disse menneskene
å gjøre?
I forbindelse med det som skjedde mellom Josef og Potifars kone skrev Ellen White:
“Her er et eksempel for alle generasjoner som skulle leve på jorden. … Gud vil være
en hjelp i nød og alltid nær, og hans Ånd er et skjold. Selv om de er omgitt av de
største fristelsene, finnes det en kilde til kraft som de kan bruke til å motstå dem.
Josefs integritet ble angrepet på det voldsomste. Det kom fra en med innflytelse,
den som med størst sannsynlighet ville føre ham på villspor. Men han motsto det
resolutt … Han hadde lagt sitt rykte og sine interesser i Guds hånd. Og selv om han
måtte lide en stund for å bli beredt til å fylle en viktig stilling, voktet Gud over hans
omdømme som var blitt svertet av en ond anklager, og senere, når tiden var inne, lot
han det skinne. Gud lot også fengselet bli et middel til å løfte ham opp. Med tiden vil
rettskaffenheten gi sin egen belønning. Det skjoldet som dekket Josefs hjerte, var den
gudsfrykten som gjorde at han var trofast og rettferdig mot sin herre og tro mot Gud.
Han foraktet den utakknemligheten som ville ha ham til å svikte sin herres tillit, selv
om husets herre kanskje aldri ville få vite om det.” – The Spirit of Prophecy, bind 1,
side 132.
Forslag til samtale
Det å være kristen av navnet eller tilhøre en adventistkultur gir ikke hvile
i relasjonene våre. Hva er forskjellen på en “kulturadventist” og en sann
troende?
Søster X har nettopp sluttet seg til menigheten. Hun er gift med en ikkekristen.
Hun elsker mannen sin, men han liker ikke forandringene han ser hos
henne. Hvilket råd ville du gi det nye medlemmet ut fra bibelske prinsipper?
Den russiske forfatteren Leo Tolstoj skrev: “Alle lykkelige familier er like, alle
ulykkelige familier er ulykkelige på hver sin måte.” Det er noe galt med alle
familier, i større eller mindre grad, for alle består av syndere som hver for seg
tilfører familieforholdet sine egne skavanker. Hvordan kan hver enkelt ved
Guds nåde følge Bibelens prinsipper om kjærlighet og tilgivelse, om å bære
byrder osv. så vi tilfører familien legedom?
Mange har opplevd at livet har vært godt for dem og familien, men så slår en
tragedie ned som lyn fra klar himmel. Hvorfor er det så viktig å holde fast på
troen og løftene i Guds ord i slike stunder? Spesielt når dere har det godt:
Hvorfor er det viktig å være åndelig forberedt på vanskelige tider?
Min mann Loren og jeg hadde drømmejobber. Han var psykolog, og jeg arbeidet med personalutvikling
ved AdventHealth. Vi elsket strendene i Florida, men noe manglet. Vi ba
Gud om hjelp til å kunne arbeide på heltid for ham sammen. I Tennessee, tenkte vi, der barna og
barnebarna bor.
På en konferanse om bønn og overgivelse kom jeg forbi standen til Holbrook Indian School
og så keramikk elevene hadde laget. En av kvinnene lyste opp da hun fikk høre at jeg drev med
personalutvikling. Men Holbrook ligger i Arizona. “Dit flytter vi aldri,” tenkte jeg. Vannet er vårt
element, ikke Arizonas ødeland.
Et halvt år senere fikk Loren høre om en jobb for en professor i sosialarbeid ved Southern
Adventist University i Tennessee. Vi drømte om å flytte dit.
Loren dro til på Generalkonferansen i San Antonio i Texas. Der endte han opp ved standen til
Holbrook Indian School. En kvinne så navneskiltet hans med bokstavene “LCSW”. “Vi trenger
en sosialarbeider!” utbrøt hun ivrig.
Loren smilte nervøst og ville til å gå da hun spurte etter hans kones jobb. Han sa at hun drev
med personalutvikling på Florida Hospital. “Vi trenger slik en også!” sa kvinnen og vinket på sin
mann, rektor på Holbrook. Senere fortalte Loren om møtet. Jeg var usikker.
Vi ville besøke Holbrook på slutten av ferien. Før vi kom, fikk Loren telefon fra Southern
Adventist University. Han fikk ikke jobben. Panikken satte inn. Jeg følte Gud satte meg på prøve
for å se om jeg ville dra dit han ledet meg.
Vi snakket med de ansatte på Holbrook om arbeidet for indianernes barn og unge. De drømte
om fulltids kristen veiledning for elever med post-traumatisk stresslidelse og andre problemer.
Den kvelden var det vanskelig å sovne.
Men da jeg våknet neste dag, tenkte jeg det ville være herlig å arbeide på Holbrook. Jeg sa til
Gud at han måtte overbevise Loren også. Jeg ba og ventet.
Da vi kom hjem til Florida, sa Loren at han følte Gud ville vi skulle til Holbrook. To uker
senere var vi ansatt. Vi er glade for at vi fulgte Guds ledelse og dro til Holbrook.
Takk for gavene trettende sabbat for tre år siden som satte fart i planene for et nytt idrettsbygg
og helsesenter ved Holbrook Seventh-day Adventist Indian School. Offeret dette kvartalet vil bidra
til å ferdigstille andre fase av senteret, der skolen vil arbeide med å forebygge fedme, hjertesykdom,
diabetes, depresjon og selvmord hos barn og unge blant indianerne.
Du kan laste ned bilder fra Facebook: bit.ly/fb-mq.