Men det var bare dine fedre Herren bandt seg til i kjærlighet, så han valgte ut
dere som er deres etterkommere, framfor alle de andre folkene, slik det også
er i dag ().
Det er fascinerende at senere forfattere i GT ofte viser til tidligere forfattere og
bruker dem og deres skrifter for å understreke et poeng.
går f.eks. tilbake til 2. Mosebok og siterer nesten ordrett fra innledningen til de
ti bud, da salmisten skrev: «Jeg er Herren din Gud som førte deg opp fra Egypt» ().
Gjennom hele GT vises det til 1. Mosebok, spesielt skapelsesberetningen: «Jeg så jorden,
og se! – den var øde og tom, mot himmelen – lyset var borte» (; se også
).
Og mange ganger viste de senere forfatterne av GT tilbake til 5. Mosebok, som spilte
en sentral rolle i Israels paktsliv. Denne uken ser vi på hvordan boken ble benyttet av
senere forfattere. Hvilke deler av 5. Mosebok benyttet de, og hva ville de ha sagt som er
relevant for oss i dag?
Kong Josjia av Juda, som var åtte år da han ble konge, regjerte 31 år (640–609
f.Kr.) før han døde på slagmarken. I hans attende regjeringsår skjedde noe som iallfall
en stund endret Guds folks historie.
Les . Hva kan vi lære av denne hendelsen?
Forskere har lenge ment at «en bokrull med loven» () var 5. Mosebok, som
tilsynelatende hadde gått tapt for lenge siden.
«Det gjorde et dypt inntrykk på Josjia da han for første gang hørte de
formaninger og advarsler som sto i den gamle bokrullen. Aldri tidligere hadde han
hatt en så klar forståelse av Guds tydelige utsagn da han stilte Israel på valg mellom
‘liv og død, velsignelse og forbannelse’ … Boken var full av løfter om Guds villighet
til helt og fullt å frelse dem som stolte ubetinget på ham. Slik han hadde utfridd dem
fra trelldommen i Egypt, ville han på en mektig måte sørge for at de kunne bosette
seg i løftets land, og han ville sette dem fremst blant folkeslagene.» – Alfa og Omega,
bind 3, side 191–192 [PK 393].
Gjennom det neste kapitlet ser vi at kong Josjia søkte å «holde hans bud, regler og
forskrifter av hele sitt hjerte og hele sin sjel» (; se også ; ; ; ). Og denne reformasjonen inkluderte en renselse og utrenskning av «alle
avskyelige gudebilder som var å se i Juda og Jerusalem. Slik ville han oppfylle lovens
forskrifter som sto skrevet i den bokrullen presten Hilkia hadde funnet i Herrens
tempel» ().
5 Mos var full av advarsler og formaninger mot å ta etter de andre folkeslagene.
Alt det Josjia gjorde, deriblant henrettelsen av det som må ha vært prester i Samaria
som dyrket avguder (), viste hvor langt de hadde kommet bort fra den
sannheten som var betrodd dem. I stedet for å være det hellige folket de skulle være,
inngikk de kompromiss med verden, selv om de ofte tenkte: Takk, vi har det bra med
Herren. For et farlig bedrag.
Hva kan vi ha behov for å renske grundig ut av våre hjem eller til og med våre
institusjoner for å kunne tjene Herren av hele vårt hjerte og sjel?
5. Mosebok gjør det klart at loven og pakten sto sentralt, ikke bare i Israels forhold til
Gud, men også i folkets formål som det «utvalgte» folk (; ;
).
Les , der mye av tanken om loven og Israels status som utvalgt
understrekes. Hva mener Bibelen med uttrykket «himmelen over alle himler»? Hva
sier Moses med dette uttrykket?
Det er ikke helt klart hva «himmelen over alle himler» betyr i denne sammenhengen,
men Moses peker på Guds majestet, makt og storhet. Ikke bare himmelen, men
«himmelen over alle himler» tilhører ham, trolig et idiomatisk uttrykk som peker på
Guds absolutte suverenitet over hele skaperverket.
Les disse versene. Alle bygger på dette som først er brukt i 5. Mosebok. Hva er poenget,
og hvordan ser vi innflytelsen fra 5. Mosebok der?
I er temaet om Gud som skaperen og den som alene skal tilbes, spesielt tydelig.
Han skapte alt, til og med «himlenes himmel med hele dens hær» (). sier at «det ble lest opp fra lovboken», sannsynligvis 5. Mosebok, som på Josjias tid.
Det forklarer hvorfor levittene noen vers senere brukte uttrykket «himlenes himmel»
i sin lovsang og tilbedelse av Gud, hentet rett fra 5. Mosebok.
Gud har ikke bare skapt jorden, men også «himlenes himler». Og tenke seg til
at det var den samme Gud som gikk korsets vei! Hvorfor er tilbedelse et så passende
svar på det Gud har gjort for oss?
For lenge siden var en ung agnostiker på jakt etter sannhet – uansett hva sannheten
var og hvor den førte ham. Han kom til å tro på Gud Fader og på Jesus, og han tok
også imot adventbudskapet. Favorittverset hans i Bibelen var som lyder:
«Dere skal søke meg, og dere skal finne meg. Når dere søker meg av et helt hjerte».
Senere fant han verset igjen, men i 5. Mosebok. Det vil si at Jeremia fikk det fra Moses.
Les . I hvilken sammenheng står dette løftet til Israel, og hvordan
kan det ha noe med oss å gjøre?
Vi så at 5. Mosebok ble gjenfunnet under kong Josjia, og det var i hans tid Jeremia ble
profet. Det er ikke rart at vi kan se innflytelsen fra 5. Mosebok i Jeremias bok.
Les Jer 7,1–7. Hva ber Jeremia folket gjøre, og hvordan henger det sammen med det
som ble skrevet i 5. Mosebok?
Gang på gang i 5. Mosebok understreket Moses at deres eksistens i Kanaan var betinget,
og at hvis de ikke var lydige, ville de ikke bli værende på det stedet Gud hadde valgt
for dem. Se på advarselen i . Ja, dette var Guds tempel, og de var det utvalgte
folket, men det betydde ikke noe om de ikke var lydige.
Og den lydigheten gjaldt også behandlingen av fremmede, foreldreløse, enker
– en tanke som går rett tilbake til 5. Mosebok og noen av paktsbestemmelsene de skulle
følge: «Du skal ikke fordreie retten for innflyttere og farløse og ikke ta en enkes
klær i pant» (; se også 24,21; ; ).
Les og . Hva er budskapet til folket, og hvordan gjelder prinsippet
like mye Guds folk i dag?
Mye av profetenes skrifter besto av appeller til trofasthet. Og ikke bare generell
trofasthet, men trofasthet mot deres del av pakten, som ble stadfestet rett før de kom
inn i landet. Vi ser dette i 5. Mosebok: stadfestelsen av Guds pakt med Israel. Etter den
40 år lange omveien var Gud i ferd med å oppfylle (eller begynne å oppfylle) mer av
sine paktsløfter, hans del av avtalen. Derfor formante Moses dem også om å holde
sin del. Mye av det profetene skrev, handlet om det samme: de appellerer til folket
om å holde sin del av pakten.
Les . Hva forteller Herren folket, og hva har det med 5. Mosebok å gjøre? (Se
også og .)
Disse versene i Mika ser ut til å beskrive en situasjon der Herren «saksøker» eller
fører en sak mot sitt folk for brudd på pakten. I dette tilfellet sier Mika at Herren
«har sak med sitt folk» (), der ordet «sak» (riv) kan bety et juridisk tvistemål.
Det vil si at Herren førte en sak mot dem, et bilde som antyder den juridiske – foruten
den relasjonelle – siden av pakten. Dette burde ikke overraske oss, for loven var
tross alt viktig i pakten.
Legg også merke til at Mika låner uttrykk fra 5. Mosebok: «Og nå, Israel, hva er det
Herren din Gud krever av deg? Bare dette: at du frykter Herren din Gud, så du alltid
går på hans veier og elsker ham og tjener Herren din Gud av hele ditt hjerte og hele
din sjel; at du holder Herrens bud og forskrifter, som jeg gir deg i dag. Da skal det gå
deg vel» (). Men i stedet for å sitere det direkte, modifiserer Mika det
ved å bytte ut «lovens bokstav» i 5. Mosebok med «lovens ånd», som handler om å være
rettferdig og barmhjertig.
Det som ser ut til å skje her, er at uansett ytre religiøsitet og fromhet (mange
dyreofringer, dvs. «tusenvis av værer»), er det ikke dette som utgjør Israels paktsforhold
til Gud. Hva nytter all denne ytre fromheten når f.eks. «markene de har lyst
på, røver de, husene tar de, og de tvinger under seg mannen og hans hus, bonden og
eiendommen hans?» (). Israel skulle være et lys for verden, og folkeslagene
skulle undre seg og si: «Så klokt og forstandig det er, dette store folket!» ().
Derfor skulle de vise visdom og forstand, som inkluderte å behandle andre rettferdig
og barmhjertig.
En av de best kjente bønnene i hele GT er i . Daniel begynte å be oppriktig da
han leste hos profeten Jeremia at tiden Israel «skulle ligge i ruiner» (), sytti
år, snart var ute.
Og for en bønn det var – en gripende bønn med mange tårer der han bekjenner
sine og folkets synder samtidig som han erkjenner Guds rettferdighet midt i ulykken
som hadde rammet dem.
Les . Hvilke temaer har direkte sammenheng med 5. Mosebok?
Daniels bønn er en oppsummering av det 5. Mosebok hadde sagt om følgen av å ikke
holde sin del av pakten. To ganger henviste Daniel til «Moseloven» (; ),
som inkluderte 5. Mosebok og i dette tilfellet kanskje ble direkte henvist til.
De ble drevet fra landet (se ; ) fordi de ikke adlød, akkurat det
Moses fikk vite ville skje ().
I stedet for at folkene rundt dem sa: «Så klokt og forstandig det er, dette store
folket!» (), ble Israel «til spott» blant de samme folkene ().
Daniel gråter og ber, men han stiller ikke det spørsmålet som så mange stiller når
katastrofen rammer: «Hvorfor?» Han stiller det ikke, for takket være 5. Mosebok vet han
akkurat hvorfor alt dette skjedde. Med andre ord ga 5. Mosebok Daniel (og andre landflyktige)
en bakgrunn for å kunne forstå at det onde som kom over dem, ikke bare
var skjebnen, rene tilfeldigheter, men frukten av deres ulydighet, akkurat det de ble
advart om.
Men Daniels bønn uttrykte også at det fantes håp tross disse hendelsene. Gud
hadde ikke forlatt dem, selv om det kunne se slik ut. 5. Mosebok ga ikke bare en bakgrunn
for å forstå deres situasjon, den pekte også på løftet om gjenreisning.
Les , profetien om Jesus og hans død på korset. Hvorfor ble profetien
gitt til Daniel (og oss andre) i sammenheng med Israels eksil og løftet om
hjemkomsten?
«Dette [] er et av de store avsnittene i GT. I likhet med og understreker det budskapet hos profetene fra det åttende århundre. Avsnittet
åpner med et eksempel på et paktsøksmål der profeten innkaller folket til å høre
anklagen Jahve har mot dem. Fjellene og åsene er jury, for de har eksistert lenge og
vært vitne til Guds håndtering av Israel. I stedet for å anklage Israel direkte for å ha
brutt pakten, ber Gud Israel si fra om de har anklager mot ham. «Hva har jeg gjort
deg? Hva har jeg trettet deg med?» Stilt overfor urettferdighet kan noen av de fattige
ha blitt ‘trette av å gjøre det gode’. Stilt overfor muligheter til å bli rike i en fart
kan noen av jordeierne ha blitt lei av å holde paktslovene.» – Ralph L. Smith, Word
Biblical Commentary, Micah-Malachi, (Grand Rapids, MI, 1984), bind 32, side 50.
«I den reformasjonen som fulgte, bestemte kongen seg for å utrydde hvert eneste
spor etter avgudsdyrkelsen. Så lenge hadde innbyggerne etterlignet nabofolkene og
tilbedt bilder av tre og stein at det så ut som om det menneskelig sett var umulig å
fjerne hvert eneste spor av disse onder. Men Josjia fortsatte sine anstrengelser for å
rense landet.» – Alfa og Omega, bind 3, side 196 [PK 401].
Forslag til samtale
Har vi en lignende oppgave som det gamle Israel: med sannheter som verden
rundt oss trenger å høre. Det er et stort privilegium. Men hvor godt tror du vi
lever opp til det ansvaret som følger med et slikt privilegium?
Tenk deg i Daniels sted, å ha sett landet ditt invadert og beseiret, og vite at
tempelet, sentrum for hele din religion, ble ødelagt av hedninger. Hvordan
kunne kunnskap om innholdet i 5. Mosebok støtte ham i troen i denne tiden? Det vil
si: Hvordan hjalp boken ham å forstå det som skjedde og hvorfor det skjedde?
Og hvordan hjelper vår forståelse av Skriften som helhet oss å takle vanskelige
tider og hendelser som ellers kan være nedslående? Hva burde svaret si
oss om hvor viktig Bibelen må være for vår tro?
Se over profetien om de 70 ukene i . Hvilken rolle spiller pakten i
den profetien, og hvorfor er paktstanken så viktig for den – og for oss?
Den delen av Sør-Korea hvor jeg bor, var en koronafri sone under pandemien, men så førte
pasient nr. 31 viruset til vårt område etter å ha vært på et møte i en kristen gruppe. Møtet ble
en superspreder, og i byen min var det mest smitte i hele landet. Folk overalt så ned på oss som
dem som spredte viruset over hele landet.
Plutselig var det ingen i butikkene, torgene og restaurantene. Ingen kjøpte eller solgte.
Jeg hadde vitnet om Jesus i årevis, men nå stoppet alt. Måtte vi gi opp og vente på bedre tider?
Jeg ba: «Far, krisen er din mulighet. Hvilken mulighet vil du gi meg?»
Så trengte lyset gjennom. Jeg husket at jeg hadde lært å lage håndsprit i Adventistkirkens
helseavdeling. «Det er det vi trenger nå,» tenkte jeg.
Med hjelp av helseavdelingen fikk min menighet laget ca. 1000 flasker håndsprit som vi delte
ut på torget. Folk takket som om det var verdens mest verdifulle gave. Vi sa ikke hvem vi var,
men når folk spurte, sa vi at vi var fra Adventistkirken.
Krisen ble en mulighet. Så ga Gud meg enda en idé. Det ble krise da landet gikk tom for
masker. Jeg husker at jeg hadde lært å bruke en symaskin da jeg var ung. Jeg laget tøymasker
hjemme. Andre medlemmer hørte om det og ville hjelpe. Det gledet meg at medlemmer som
hadde trukket seg tilbake fra misjonsarbeid på grunn av korona gjenvant sin iver for Kristus.
Gud bruker kriser. Folk kom hverandre nærmere med håndsprit og masker. Min menighet ble
et sted hvor man delte kjærlighetens vaksine, den beste som fins i en krise. Vi har delt ut 3000
flasker håndsprit og hundrevis av masker.
Jeg ber om at dette vil bidra til at jorden ikke blir fylt med korona, men med «kjennskap til
Herren slik vannet dekker havbunnen» ().
En del av offeret dette kvartalet vil bidra til å bygge et misjonssenter i den delen av Sør-Korea
der Jang-Dong-woons menighet holder til. Jang Dong-woon er menighetssøster og misjonsleder i
Adventistkirken Gyeongsan Sentral. Hun er også leder for kvinneforum i Adventistkirkens Sørøst-
Korea-distrikt.