Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt
(5 Mos 6,5).
I jødedommen er en av de viktigste bønnene hentet fra 5 Mos 6. Den kalles «Shema»
på grunn av det første hebraiske ordet i bønnen, fra roten, shama’, som betyr å lytte,
eller å adlyde – et ord som går igjen, ikke bare i 5. Mosebok, men i hele GT.
Den første linjen i Shema lyder slik:
Shema Jisrael Adonai Elohenu Adonai echad.
Det betyr: «Hør, Israel: Herren er vår Gud, Herren er én!’» (5 Mos 6,4). Når jøder
ber bønnen, dekker de ofte til øynene for at ingenting skal holde dem fra å tenke på
Gud. Denne første linjen i Shema anses som en bekreftelse av Adonai Elohenus monoteistiske
natur, «Herren vår Gud» og Israels troskap mot ham alene og mot ingen
annen «gud». Det kan også leses som «Herren er vår Gud.»
Denne ene linjen er fra den første talen Moses holdt til israelittene da de sto og
skulle inn i løftets land. Men det som følger den første linjen, er sannhet som er like
viktig nå som den gang.
Etter at Moses hadde fortalt israelittene deres historie, forklarte han hva de skulle
gjøre for å innta landet og ha det godt der. Man kan si at hoveddelen av 5. Mosebok var
dette: Gud forteller folket hva de må gjøre for å holde sin del av pakten, som han
inngikk med dem for å oppfylle løftet til forfedrene deres.
5 Mos 6 begynner slik: «Dette er de budene, forskriftene og lovene som Herren
deres Gud har pålagt meg å lære dere, for at dere skal leve etter dem i det landet dere
går inn i og skal legge under dere. Du skal frykte Herren din Gud så lenge du lever,
og holde alle hans bud og forskrifter som jeg gir deg, både du og din sønn og din
sønnesønn, og du skal få et langt liv» (5 Mos 6,1–2).
Les5 Mos 6,4–5. Hva befaler Gud israelittene i vers 5? Hva betyr det?
Elsk Herren din Gud av hele ditt hjerte …? Midt i loven, blant alle advarslene reglene
og bestemmelsene, blir folket oppfordret til å elske Gud. Og ikke bare å elske ham,
men å gjøre det «av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt», altså med
en absolutt kjærlighet.
Å elske Gud av all vår kraft med både hjertet og sjelen betyr at kjærligheten
til ham bør være større enn vår kjærlighet til alt og alle andre fordi han er
utgangspunktet for hele vår eksistens. Kjærligheten til ham bør sette vår kjærlighet
til alt annet i det rette perspektiv.
På hebraisk står «din» i entall. Ja, Gud henvendte seg til folket som helhet, men
helheten er ikke sterkere enn delene. Gud vil at hver og en av oss skal være trofast
mot ham hver for seg, og grunnlaget for troskapen må være vår kjærlighet til ham,
for den han er og for det han har gjort for oss.
Hva vil det si å elske Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel og av all din kraft?
Moses ba israelittene om å elske Gud med alt de hadde. Det var en befaling. Men
noen få vers før er det en annen befaling: «Du skal frykte Herren din Gud» (5 Mos
6,2).
Les5 Mos 10,12. Hva sier teksten om kjærlighet og frykt, og hvordan forstår vi det?
I et vers blir de bedt om å frykte Gud, i et annet å elske ham, og ifølge dette verset
skal de både frykte og elske ham samtidig. Det kan virke som en motsetning, men
slik er det ikke. Nei, frykt for Gud – i betydningen ærefrykt og respekt for den han
er, hans myndighet og kraft og rettferdighet i motsetning til vår syndighet, svakhet
og avhengighet av ham – burde være en helt naturlig reaksjon. Vi er syndere som har
brutt Guds lov og fortjener fordømmelse og evig død hvis det ikke hadde vært for
hans nåde.
LesEf 2,1–10. Hvordan kan vi både frykte og elske Gud samtidig?
Selv om vi var «vredens barn» (det er derfor vi burde frykte ham), døde Kristus for
oss og ga oss et nytt liv i ham som innebærer frihet fra fortidens synd og fordømmelse
(det er derfor vi burde elske ham).
Slik er det for oss i dag, og slik var det for det gamle Israel: de var fanger i Egypt,
dømt til slaveri og undertrykkelse, og det var bare Guds kjærlighet og nåde til dem
som førte til at de ble frigjort. «Husk at du selv var slave i Egypt da Herren din Gud
førte deg ut derfra» (5 Mos 5,15). Ikke så rart at de både elsker og frykter Gud samtidig.
Og hvis de skulle gjøre det, hvor mye mer burde ikke vi gjøre det som har den
store sannheten om Jesu død på korset for oss?
Les Åp 14,6–7. Hvorfor er befalingen om å «frykte Gud» den første befalingen
i Guds siste budskap til verden? Hvorfor gir den befalingen mening i lys av det
som kommer over verden?
Det er mange regler og forskrifter i 5. Mosebok, og formaninger om at folket måtte adlyde
hans bud, hans dommer og hans forskrifter, men først og fremst skulle de elske Gud
av hele sitt hjerte og sjel og all sin makt. Og det hadde de god grunn til.
Gang på gang fortalte Moses folket om Guds kjærlighet til dem og til fedrene. Men
Gud åpenbarte også denne kjærligheten i handling. Til tross for deres mangler, svik
og synd var han standhaftig i sin kjærlighet til dem – en kjærlighet han viste med
sine handlinger.
«Vi elsker fordi han elsket oss først» (1 Joh 4,19). Hvordan hjelper denne teksten
oss å forstå hvorfor vi skal elske Gud?
Gud elsket oss før vi ble til, for frelsesplanen var på plass før «verdens grunnvoll ble
lagt» (Ef 1,4).
«Planen om å gjenløse oss var ikke noe som ble uttenkt etter Adams fall. Den var
en åpenbaring av ‘den hemmelighet som har vært holdt skjult fra evige tider’. (Rom
16,25). Den var en utfoldelse av de prinsipper som fra evighet av var grunnvollen for
Guds styresett.» – Alfa og Omega, bind 4, side 13 [DA 22].
Gud er kjærlighetens gud, han elsket oss så høyt at han gikk til korset for oss
der han «fornedret … seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset» (Fil 2,8).
Dermed har vi fått en åpenbaring av Guds kjærlighet som israelittene neppe kunne
ha drømt om.
Hva om Gud hadde vært hat eller likegyldighet i stedet for kjærlighet? Hvordan
ville verden da ha vært? Hvorfor er åpenbaringen av Guds kjærlighet til oss noe vi
virkelig burde fryde oss over?
Israel – folket som helhet – ble kalt til å elske Gud. Men dette var noe som bare
kunne skje en for en. Alle hadde en fri vilje og måtte ta valget om å elske Gud – og
de skulle vise sin kjærlighet med lydighet.
Hva har disse tekstene felles? Hva er temaet i samtlige?
Kan det bli tydeligere? Ikke nok med at Gud sier at han elsker oss, han har åpenbart
sin kjærlighet i det han har gjort og fremdeles gjør. Guds folk skal også vise sin
kjærlighet til ham ved sine handlinger. Og i disse tekstene ser vi at kjærlighet til Gud
er knyttet til lydighet mot ham.
Når Johannes skriver at «å elske Gud er å holde hans bud» (1 Joh 5,3), eller når
Jesus sier: «Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud» (Joh 14,15), uttrykker
de bare denne grunntanken. Kjærlighet til Gud må alltid vise seg i lydighet mot Gud.
Slik har det alltid vært, og slik vil det alltid være. Og denne lydigheten innebærer
lydighet mot hans lov, de ti bud, som også inkluderer det fjerde budet, sabbatsbudet.
Å holde det fjerde bud er ikke mer legalisme enn å holde et av de andre ni.
Selv om lydighet mot et av budene kan være legalisme, bunner ikke legalistisk
lydighet i kjærlighet til Gud. Når vi virkelig elsker Gud på grunn av det han har gjort
for oss i Kristus Jesus, ønsker vi å adlyde ham, for det er det han ber oss om.
Da Moses gang på gang ba Israel om å elske og lyde Gud, gjorde han det etter at
de var blitt ført ut av Egypt. Det vil si at deres kjærlighet og lydighet var et svar på
frelsen som Gud hadde gitt dem. Gud hadde løskjøpt dem. Nå ville de gjøre gjengjeld
med trofast lydighet mot hans bud. Er det annerledes nå?
Hva er din egen erfaring med å forsøke å adlyde Gud? Det vil si: Hva er dine motiver
for å adlyde Gud? Hvorfor skal det gjøres av kjærlighet til ham? Hvilken rolle
bør eventuelt frykt, i bibelsk forstand, spille?
Uansett hvor mye noen prøver å skille GT fra NT, lar det seg ikke gjøre, iallfall ikke
uten å berøve NT dets sanne mening. I sin åpenbaring av Jesus og de teologiske forklaringer
av hans liv, død, oppstandelse og prestetjeneste, peker NT på oppfyllelsen
av mange av GTs profetier og forbilder. GT danner bakgrunnen og grunnlaget for
NT. Begge testamentene åpenbarer Guds godhet og kjærlighet.
Dette er en av grunnene til at NT, også Jesus, siterer GT gang på gang.
LesMark 12,28–30. Hva gjaldt spørsmålet om «det første av alle» bud? Hva svarer
Jesus, og hvor henter han svaret?
Det er interessant at en skriftlærd, en som viet livet sitt til å forstå loven og dens
bruk, stilte dette spørsmålet. De hadde mange lover de kan ha trodd at de måtte
holde – senere jødisk tradisjon sa at det var 613 lover – så det er ikke rart at de vil
samle det i ett spørsmål.
Og hva gjør Jesus?
Han går rett til 5 Mos 6 og begynner med: «Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren
er én» (5 Mos 6,4), og så siterer han neste vers om å elske Gud av hele sitt hjerte,
sjel og all sin kraft. Han pekte på den sentrale bekjennelsen av Herren som deres
Gud, deres eneste Gud, og ut fra den store sannheten er de kalt til å elske ham mest
av alt.
Hva kan være mer «nærværende sannhet» enn det? I den siste tid, når alle må
velge den ene eller den andre siden, vil Guds bud (Åp 14,12) spille en avgjørende
rolle.
Den siden vi velger, vil avhenge av om vi virkelig elsker Gud. Det er det avgjørende
spørsmålet, og vi kan bare lære å elske Gud av hele vårt hjerte og hele vår sjel
og kraft når vi lærer ham å kjenne og opplever hans godhet, kjærlighet og nåde. Om
nødvendig, er dette noe å dø for.
Hva sier du hvis noen spør deg: Hvordan lærer folk å bli glad i en Gud de aldri har
sett? Snakk sammen om hva dere svarte.
«Gjennom evigheten skal Kristi kors være emnet for de frelstes studium og lovsang.
I den herliggjorte Kristus ser de den korsfestede Kristus. Aldri kommer de til å
glemme at Guds enbårne Sønn, himmelens konge, som skapte og oppholder de
utallige verdener i det grenseløse verdensrommet, han som kjeruber og serafer frydet
seg over å tilbe, fornedret seg for å løfte det falne menneske opp. Aldri kommer de
til å glemme at han måtte bære syndens skam og skyld, og tåle at Faderen vendte seg
fra ham inntil den fortapte verdens synd knuste ham på korset. Universet vil alltid
undres og fryde seg over at han som har skapt alle verdener, og rår over alt og alle,
gav avkall på sin herlighet og fornedret seg selv fordi han elsket menneskene. Når de
frelste ser på sin frelser og opplever Faderens evige kjærlighet som lyser fra ansiktet
hans, og når de ser den evige Guds trone og vet at hans rike aldri skal ta slutt, bryter
de ut i jubelsang: Verdig er Lammet som var slaktet og har gjenløst oss til Gud med
sitt eget dyrebare blod!» – Alfa og Omega, bind 8, side 148–150 [GC 651,652].
Forslag til samtale
Les sitatet ovenfor. Hva står det som skal hjelpe oss å forstå hvorfor Gud
skal være vår kjærlighet? Tenk på hva det betyr at Gud, som «oppholder de
utallige verdener i det grenseløse verdensrommet», gikk til korset for oss.
Hvorfor burde denne sannheten være grunnlaget for vårt gudsforhold?
Bruk mer tid på tanken om å elske og frykte Gud samtidig. Hvordan gjør man
begge deler, og hvorfor skal vi det?
Det er én ting å elske Gud når det går bra for oss. Hva med når det ikke går
bra, når tragedien rammer? Hvorfor er det viktigere å elske Gud da enn når
det går bra?
Se på det siste spørsmålet i torsdagens avsnitt. På hvilke måter kan vi forklare
noen som ikke tror, hva det vil si å elske Gud? Hvordan kan vi mennesker
elske en vi aldri har sett? Hvorfor spiller det ingen rolle at vi aldri har sett
ham?
Som barn lurte Batzul på tre ting: hvorfor hester kalles hester, hunder kalles hunder og ulver
kalles ulver. Men ingen kunne forklare ham det.
På en gate i hovedstaden så han en plakat om røykingens farer. Han spurte far hvorfor folk
røykte når det var farlig. Far bare smilte. Det visste han ikke.
Gutten ble opptatt av døden da faren døde av nyresvikt. Men ingen kunne si ham hva som
skjer etter døden. Etter farens død fant 16-åringen Batzul jobb på torget. Han begynte å røyke. En
dag ringte en eldre søster fra Sør-Korea, der hun bodde. Hun gikk i kirken. «Gå til kirken i U-B
(Ulaanbaatar),» sa hun.
Batzul var ikke kristen, men han ringte sentralen og ba om adressen til kirken i U-B. Han fikk
den og begynte å gå hver uke.
Flere måneder senere ringte søsteren og fikk vite at han gikk i kirken hver uke. «Hvordan finner
du tid til å gå hver søndag?» spurte hun. «Søndag? Jeg går på lørdager,» sa han og forklarte at
han gikk i Adventistkirken.
En sabbat ga noen ham en bok om å slutte med dårlige vaner. Han kom til at røyking var synd.
Han skjønte at kroppen var Den hellige ånds tempel, men han klarte ikke å slutte med tobakken.
En dag stengte han seg inne på et lagerrom hjemme, fant frem en pakke sigaretter og ba innstendig:
«Hvis det finnes en Gud, så hjelp meg å slutte med tobakken.» Han kastet sigarettpakken
mot døren og kjente at han ble fylt av glede.
Dagen etter stakk Batzul hånden i lommen og oppdaget sigarettenneren. Han hadde ikke tenkt
på røyking på en hel dag. Lysten til å røyke var borte.
I kirken tok han frem sigarettenneren og fortalte bibelstudielederen: «Jeg har ikke brukt sigarettenneren
på fire dager.» «Du har funnet Jesus,» sa hun.
Nå begynte Batzul virkelig å studere Bibelen. Han leste at Adam ga dyrene navn. Han leste
også om den store konflikten mellom Jesus og Satan og skjønte at Satan frister folk til å røyke
fordi han vil ødelegge Guds verk. Han skjønte også at døden er en søvn til Jesus kommer. Alt var
så logisk. Alle svarene sto i Bibelen. Han overga seg til Jesus.
I dag er Batzul (30) og hans kone pionerer for Global Mission i Mongolia. Han forteller sine
landsmenn at Bibelen har svar på alle livets mysterier.
Yndlingsteksten hans er Jer 29,13–14 der Gud sier: «Dere skal søke meg, og dere skal finne
meg. Når dere søker meg av et helt hjerte, lar jeg dere finne meg, sier Herren.»
Takk for offeret for tre år siden. Det bidro til å åpne Adventistkirkens første gymnas i Mongolia.
Offeret dette kvartalet vil bidra til et livsstilssenter i hovedstaden Ulaanbaatar.