Jeg forkaster ikke Guds nåde. For hvis vi kan oppnå rettferdighet ved loven, da
døde jo Kristus til ingen nytte (Gal 2,21).
Troende mennesker i de fleste kirkesamfunn snakker om lov og nåde og forstår forholdet
mellom de to. Loven er Guds standard for hellighet og rettferdighet, og brudd
på loven er synd. «Hver den som gjør synd, gjør opprør mot loven, ja, synd er opprør
mot loven» (1 Joh 3,4). Og fordi vi alle har brutt den loven – «Skriften har lagt alt
under synden» (Gal 3,22) – er det bare Guds nåde som kan frelse oss. «For av nåde
er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave» (Ef 2,8).
(Selvfølgelig er det den «lille detaljen» at den syvende dag er en del av loven.
Men mange vil, i hvert fall foreløpig, avvise sabbaten og har mange unnskyldninger
for sin holdning. Men det er et annet emne.)
Temaet lov og nåde går igjen i hele Bibelen, også i 5. Mosebok. Ja, denne boken viser
også forholdet mellom lov og nåde, men i en spesiell sammenheng.
Gud er kjærlighetens Gud, og kjærlighet er prinsippet for hans karakter og grunnlaget
for hans styre. Og fordi Gud vil vi skal gjengjelde hans kjærlighet, har han skapt
oss med en fri vilje, den friheten som er underforstått i kjærligheten.
Og sentralt i tanken om moralsk frihet er moralsk lov. Små partikler, havbølger
og kenguruer følger til en viss grad naturlovene, men de hverken følger eller trenger
moralske lover. Det gjør bare moralske skapninger, og det er derfor selv englene i
himmelen har en morallov.
LesEsek 28,15–16, som taler om Lucifers fall i himmelen. Det ble funnet urett i
ham, og han syndet. Hva avslører bruken av disse ordene om hvorvidt det er en
moralsk lov i himmelen?
Både «urett» og «synde» er ord som blir benyttet av oss. Men Skriften benyttet
de samme ordene om det som skjedde i himmelen, i en annen del av skaperverket.
Dette skulle si oss noe om det som finnes både i himmelen og på jorden.
«Hva skal vi så si? Er loven synd? Slett ikke! Men uten loven ville jeg ikke visst av
synden. Jeg ville ikke visst hva begjær var, dersom ikke loven sa: Du skal ikke begjære»
(Rom 7,7). Hvordan kan den samme tanken, iallfall i prinsippet, eksistere i
himmelen, der det også finnes moralske vesener?
«Guds vilje finner vi i de ti bud i hans hellige lov, og denne lovens prinsipper er himmelens
prinsipper. Englene i himmelen kan ikke nå frem til høyere kunnskap enn å
kjenne Guds vilje. Å gjøre hans vilje er den høyeste tjeneste de kan vie sine krefter
til.» – I naturens tempel, side 110 [MB 109].
Hvis Gud står overfor moralske vesener, vil han ha en moralsk lov til å styre dem,
og brudd på den loven er synd både i himmelen og på jorden.
Hvorfor er tanken om en morallov uatskillelig fra tanken om moralske skapninger?
Hva ville avgjøre hva som er moralsk eller ei uten den?
Guds utvalgte folk står på grensen til Kanaan og skal endelig til å arve landet som
Gud hadde lovet dem. Og som vi har sett, 5. Mosebok er Moses’ siste veiledning til hebreerne
før de inntar landet. Og blant disse veiledningene var befalingene om å adlyde.
Les tekstene nedenfor. Hvilket poeng gjentas om og om igjen, og hvorfor er dette
poenget så viktig for folket? (5 Mos 4,44; 17,19; 28,58; 30,10; 31,12; 32,46; 33,2).
Selv en overfladisk lesning av 5. Mosebok viser hvor viktig lydighet mot loven var for
israelittene. Det var deres paktsforpliktelser. Gud hadde gjort så mye for dem og
ville fortsette å gjøre mye for dem – ting de ikke kunne gjøre for seg selv og som
de i utgangspunktet ikke fortjente (det er det som er nåde, at Gud gir oss det vi ikke
fortjener). Og det han ba om til respons, var lydighet mot sin lov.
Slik er det ennå. Guds nåde frelser oss, uten lovgjerninger. «For vi hevder at
mennesket blir rettferdig ved tro, uten lovgjerninger» (Rom 3,28) – og vår respons er
lydighet mot loven. Men vi adlyder ikke loven i et forsøk på å bli frelst av den: «For
ikke noe menneske blir rettferdig for Gud på grunn av gjerninger som loven krever.
Ved loven lærer vi synden å kjenne» (Rom 3,20 ) – men som et resultat av den frelsen
vi har fått av nåde. «Dersom dere elsker meg, holder dere mine bud» (Joh 14,15).
Femte Mosebok kan ses som en eneste stor lekse i nåde og lov. Ved nåden kjøper
Gud oss fri og gjør det for oss som vi ikke selv kunne gjøre (ikke mer enn Israel
kunne ha rømt fra Egypt på egen hånd), og som respons lever vi i tro et liv i lydighet
mot ham og hans lov. Fra Adams fall og frem til dem som lever gjennom trengselstiden
og dyrets merke, ser man et folk som beskrives som dem som «holder seg til
Guds bud og troen på Jesus» (Åp 14,12). Guds forhold til paktsfolket handler om lov
og nåde. Guds nåde tilgir oss at vi har brutt hans lov, og Guds nåde setter oss også i
stand til å adlyde hans lov, en lydighet som vokser ut av vårt paktsforhold til ham.
Hvordan kan vi unngå å bli lovtreller når vi holder loven?
Skeptikere, de som leter etter grunner til å forkaste Bibelen, peker ofte på noen
harde ord fra Gud i GT. Tanken er at GTs Gud var hard, hevngjerrig og smålig i
motsetning til Jesus. Dette er ikke noe nytt argument, men det er like feil nå som da
det ble fremsatt for mange århundrer siden.
GT viser gang på gang at Gud elsker sitt folk Israel og bare vil dem det beste. Og
denne kjærligheten ser vi tydelig i 5. Mosebok.
Les5 Mos 10,1–15. Hva er disse versenes nære sammenheng, og hva lærer de oss
om Guds følelser for sitt folk, også etter at de syndet? Hva lærer de oss om nåde?
Guds nåde og kjærlighet til Israel stråler ut fra disse tekstene. Legg spesielt merke til
vers 12 og 13. Det er egentlig én lang setning, et spørsmål, og spørsmålet er enkelt:
Hva er det Herren din Gud krever av deg? Bare dette: at … du alltid går på hans
veier og elsker ham og … holder Herrens bud og forskrifter?
På hebraisk står ordene for «din» og «du» i entall. Ja, Gud taler til folket som helhet,
men hva hjelper det om ikke den enkelte adlyder dem? Helheten er summen av
delene. Herren talte en til en til Israel som et folk.
Vi må heller ikke glemme slutten av vers 13: hold disse tingene lᵉtov lak, det vil
si: «Da skal det gå deg vel.» Med andre ord befaler Gud folket å adlyde fordi det er i
deres egen interesse å gjøre det. Gud skapte dem, opprettholder dem og vet hva som
er best for dem, og han vil det beste for dem. Lydighet mot hans lov, de ti bud, kan
bare føre til noe godt.
Loven har ofte blitt sammenlignet med et gjerde, en beskyttende mur, og ved å
holde seg innenfor muren, blir etterfølgerne hans beskyttet mot mye ondskap som
ellers ville komme over dem og ødelegge dem. Kort sagt, Gud ga folket sin lov av
kjærlighet, og lydighet mot hans lov ville være til deres eget beste.
Hvordan kan vi se at lydighet mot Guds lov faktisk gjør at det går oss vel?
Ett tema går igjen i 5. Mosebok: at Herren reddet sitt folk Israel fra Egypt. Gang på gang
blir de minnet om hva Gud har gjort for dem: «Og Herren førte oss ut av Egypt med
sterk hånd, utstrakt arm og skremmende kraft, med tegn og under» (5 Mos 26,8; se
16,1–6).
Gjennom hele GT blir historien om utvandringen skildret som et eksempel på
Guds mektige utfrielse, ved hans nåde, fra slaveriet og undertrykkelsen av Egypt:
«For jeg førte deg opp fra Egypt og fridde deg ut fra slavehuset» (Mi 6,4).
Selv i NT er tanken om utvandringen fra Egypt ved Guds store kraft et symbol
på frelsen ved tro på Kristus: «I tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land.
Men da egypterne prøvde på det samme, druknet de» (Hebr 11,29; se også 1 Kor
10,1–4).
Les5 Mos 5,6–22, der Moses gjentar loven, de ti bud, grunnlaget for pakten med
Jahve. Legg merke til det fjerde budet og grunnen som gis for det. Hva blir sagt som
avslører lovens og nådens realitet?
Moses gjentar budet om å hvile på den syvende dag, men han gir det ekstra vekt.
Det ble skrevet i stein i 2. Mosebok, men her utvider Moses det de allerede har fått. Hold
sabbaten, ikke bare som et minnesmerke om skapelsen, men som et minne om
redningen fra Egypt. Guds nåde reddet dem fra Egypt og ga dem hvile fra deres
gjerninger (Hebr 4,1–5). Og som svar på den nåde Gud ga dem, skulle de vise slik
nåde mot andre.
I dette tilfellet blir den syvende dag ikke bare et sterkt symbol på skapelsen, men
også på frelse og nåde. Alle i husstanden, ikke bare barna, men tjenerne, dyrene og
til og med de fremmede blant dem kan hvile. Sabbaten utvider også den nåde som
jødene fikk til andre, de som sto utenfor paktsfolket. Og den står midt i Guds lov.
Det Gud har gjort for dem i nåde, må de gjøre for andre. Så enkelt er det.
Les Matt 18,21–35. Hvordan åpenbares prinsippet i denne lignelsen i sabbatsbudet
slik det vektlegges i 5. Mosebok?
Temaet rettferdiggjørelse ved tro alene står sentralt i kristentroen. «For hva sier
Skriften? Abraham trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig» (Rom
4,3).
Det kan også uttrykkes slik: «Hva er rettferdiggjørelse ved tro? Dette er et Guds
verk som kullkaster menneskets storhet og gjør det for mennesket som mennesket
selv ikke kan utrette for seg selv. Når mennesker ser at de ikke er noe, er de klare til
å bli kledd i Kristi rettferdighet.» – The Faith I Live By, side 109.
Når man tenker på hvem Gud er og hvor hellig han er i motsetning til hvem vi er
og hvor vanhellige vi er, så må det en utrolig nåde til for å frelse oss. Og det skjedde
på korset, der Kristus, den uskyldige, døde for de skyldiges synder.
Les5 Mos 9,1–6 med tanke på dette. Hva sier Moses som avslører virkeligheten av
Guds nåde for de uverdige? Hvordan gjenspeiler det som skjedde her prinsippet om
rettferdiggjørelse ved tro?
Hvis man skulle sammenfatte Paulus’ lære om evangeliet, kunne vi kanskje finne
det i 5 Mos 9,5: «Det er ikke fordi du er rettferdig og rettskaffen» at Gud vil frelse
deg. Nei, han vil gjøre det på grunn av løftene i det «evige evangelium» (Åp 14,6), et
løfte han har gitt oss «ikke på grunn av våre gjerninger, men etter sin egen vilje og
nåde, som er gitt oss i Kristus Jesus fra evighet av» (2 Tim 1,9; se også Tit 1,2). Hvis
løftet ble gitt «fra evighet av», kan det slett ikke være for våre gjerningers skyld, for
vi eksisterte ikke «fra evighet av» og hadde derfor ingen gjerninger.
Kort sagt, Herren vil gjøre dette fantastiske arbeidet for deg og i deg til tross dine
feil og mangler. Derfor befaler Herren deg å adlyde ham og hans lover. Løftet er
allerede gitt: Dine gjerninger, din lydighet er ikke veien til frelse, selv om de hadde
vært gode nok (det er de ikke). De er heller resultatet.
Herren har frelst deg av nåde. Gå så ut med loven skrevet i hjertet og i Åndens
kraft og hold hans lov.
«Kristi fiende, som gjorde opprør mot Guds lov i himmelen, har som en dyktig
general arbeidet av all sin kraft og funnet det ene knepet etter det andre, fullt av
bedrag, for å gjøre Guds lov virkningsløs, den som er alene om virkelig å avsløre
synd og er rettferdighetens standard.» – Review and Herald, 18. november 1890.
2000 milliarder galakser opplyser kosmos. Og hundre milliarder stjerner i hver
galakse. Altså 100 000 000 000. Det blir i alt 200 000 000 000 000 000 000 000 000
stjerner.
Og den som tenker på og skaper noe, må være større enn og overgå det som ble
skapt. Picasso er større enn og overgår et kunstverk av Picasso. Den Gud som tenkte
ut og skapte vårt kosmos, må også være større enn kosmos og overgå det.
Tenk så på dette: «I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. Han
var i begynnelsen hos Gud. Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til» (Joh
1,1–3). Det vil si at Gud som skapte alt det skapte, 200 000 000 000 000 000 000 000 000
og alt det andre – hva gjorde han? Han «gjorde seg liten», ble født som menneske, levde
et syndfritt liv og døde på korset der han bar straffen for våre synder, slik at vi kan ha
løftet om evig liv.
Foran oss ligger denne sannheten: nåden i Jesus Kristus på korset. Og hva ber
Gud om til gjengjeld? «Dette er summen av alt du har hørt: Frykt Gud og hold hans
bud! Dette gjelder for alle mennesker» (Fork 12,13).
Forslag til samtale
Gå gjennom spørsmålet på slutten av mandagsavsnittet, om hvordan mennesker
som tror på å holde Guds lov, de ti bud (også det fjerde), kan unngå
lovtrelldommens feller. Hva skiller lydighet, til og med streng og urokkelig
lydighet, fra lovtrelldom, og hva er forskjellen på de to?
Hvilke historier har du hørt (eller opplevd) om hvordan det å bryte de ti bud
fikk forferdelige konsekvenser? Hva skal dette lære oss om hvordan loven
gjenspeiler Guds kjærlighet til oss?
Hvorfor burde korset vise oss hvor meningsløst det er å prøve å fortjene
himmelen?
Min mann og jeg driver en engelsk språkskole i Osaka, en by med 2,7 mill. innbyggere.
Skolen måtte stenges pga. korona, men vi startet nettstudier før myndighetene erklærte
unntakstilstand og har utrolig nok klart å beholde 90 % av elevene.
Men en tidligere elev har forundret meg enda mer. En 60 år gammel kvinne, Chikako, kontaktet
meg midt under pandemien. Vi har kjent hverandre i 13 år, men mistet kontakten for to år
siden. Men en dag fikk jeg en melding fra henne på Facebook Messenger
«Jeg vil komme i kirken din selv om det er pandemi,» skrev hun. Chikako var ikke kristen. Det
forundret meg at hun ville lære mer om Jesus, og vi skrev litt frem og tilbake om hvordan jeg ble
en kristen. Vi avtalte å møtes etter gudstjenesten på sabbaten.
Da fortalte jeg henne lignelsen om den bortkomne sauen (Luk 15,4–7). Chikako identifiserte
seg straks med sauen. Hun sa at Jesus hadde kalt henne til å følge seg i mange år, men hun ville
bestemme tiden selv. Det neste hun sa, forbauset meg.
«Jeg vet at Jesus har kalt meg som en forvillet sau, og jeg har oversett ham,» sa hun. «Men nå
har jeg sluttet å overse ham, og jeg ønsker å bli døpt.»
Det var tydelig at Den hellige ånd hadde arbeidet med henne, spesielt under pandemien, og jeg
fortalte med glede om Jesu kjærlighet og hans lære.
Vi møttes flere ganger etter dette. En sabbat da vi snakket om Jesu død, ble hun rørt av
historien om røveren på korset som i siste øyeblikk valgte å dø som troende. Chikako var veldig
opptatt av at Jesus alltid elsker og er villig til å tilgi. Hun hadde prøvd å finne glede og fred på
egen hånd, men uten å lykkes.
«Jeg vil gjerne være som røveren på korset og ta imot Jesus,» sa hun.
Korona kan forstyrre vårt liv, men den kan ikke hindre Jesus i å vinne hjerter. Han sier: «Jeg
har også andre sauer, som ikke hører til denne flokken. Også dem må jeg lede. De skal høre min
stemme, og det skal bli én flokk og én gjeter» (Joh 10,16).
Jesus arbeider i vårt liv også når vi ikke ser eller føler det. Han kaller oss ved navn og vil
frelse oss når vi overgir oss til ham.
Korona har gjort nettet og slike tiltak som Chies virtuelle engelskklasser enda viktigere for
utbredelsen av evangeliet. En del av offeret dette kvartalet vil bidra til et prosjekt som skal hjelpe
japanske mennesker, spesielt de unge, å bli kjent med Jesus over nettet. Takk for at du vil gi
rundhåndet.