Men nå, i disse siste dager, har han talt til oss gjennom Sønnen. Ham har
Gud innsatt som arving over alle ting, for ved ham skapte han verden. Han er
utstrålingen av Guds herlighet og bildet av hans vesen ().
Etter at Adam og Eva hadde syndet, lovet Gud dem en «ætt», en Sønn som skulle
redde dem fra fienden, ta tilbake arven som gikk tapt og oppfylle formålet de ble
skapt for (). Denne Sønnen ville både representere dem og kjøpe dem fri
ved å gå i deres sted og til slutt ved å ødelegge slangen.
«Da Adam og Eva først hørte løftet, ventet de at det hurtig skulle bli oppfylt.
Med glede hilste de sin førstefødte sønn velkommen, og håpet at han måtte være
befrieren. Men oppfyllelsen av løftet lot vente på seg.» – Alfa og Omega, bind 4, side
22 []. Løftet ble senere stadfestet for Abraham. Gud sverget at han skulle få
en «ætt», en Sønn som alle jordens folk ville bli velsignet gjennom (;
). Gud gjorde det samme med David. Han lovet ham at hans etterkommer
ville bli innsatt av Gud som hans egen sønn og være en rettferdig hersker over alle
jordens konger (; ). Men det hverken Adam og Eva, Abraham
eller David vel aldri hadde forestilt seg, var at Gud selv skulle være deres Sønn
og gjenløser.
Første avsnitt av Hebreerbrevet viser at Paulus trodde han levde i «de siste dager».
Skriften bruker to uttrykk om fremtiden som har ulik betydning. Profetene benyttet
uttrykket «dager som kommer» om fremtiden generelt (; ).
Profeten Daniel benyttet uttrykket «endetiden» mer spesifikt om den siste tid i verdens
historie (; ).
Les og . Hva lovet Gud at han ville gjøre for sitt folk i
«dager som kommer» eller «de siste dager»?
Flere av GTs profeter kunngjorde at Gud i de siste dager ville oppreise en konge som
skulle knuse hans folks fiender () og som ville dra folkene til Israel
(). Paulus sier at disse løftene ble oppfylt i Jesus. Han overvant Satan og
dro alle folkeslag til seg (; ). Slik har «de siste dager» begynt fordi
Jesus har oppfylt Guds løfter.
Våre åndelige fedre døde i tro. De så og hilste løftene «langt borte», men fikk
dem ikke oppfylt. Vi har derimot sett dem gå i oppfyllelse i Jesus.
La oss tenke litt på Guds løfter og Jesus. Faderen lovet at hans barn skulle stå
opp igjen (). Han begynte oppstandelsen med Jesu oppstandelse (; ). Faderen lovet også en ny verden (). Han har begynt å
oppfylle dette løftet ved å skape et nytt åndelig liv i oss (; ). Han
lovet at han ville starte sitt endelige rike (). Han innviet riket ved å utfri oss
fra Satans makt og innsette Jesus som vår hersker (; ).
Det er begynnelsen, og det Faderen begynte ved Jesu første komme, vil han fullføre
ved hans andre komme.
Se på alle løftene Gud har oppfylt. Hvordan bør dette gjøre det lettere å tro løftene
som ennå ikke er oppfylt?
er én setning på gresk, og det er blitt sagt at den er den vakreste i hele
NT hva talekunst angår. Dens viktigste påstand er at Gud har talt til oss ved sin Sønn
Jesus.
For jødene i det første århundret etter Kristus hadde ikke Guds ord vært hørt på
lenge. Den siste åpenbaringen som ble uttrykt i Guds skrevne ord, kom gjennom
profeten Malaki og Esra og Nehemjas virke 400 før. Men nå talte Gud til dem igjen.
Guds åpenbaring i Jesus var bedre enn den åpenbaringen han hadde gitt gjennom
profetene, fordi Jesus er større enn dem. Han er Gud selv, som skapte himmelen og
jorden og styrer universet. Paulus tviler aldri på Kristi guddom. Det tas for gitt.
Også for Paulus var GT Guds ord. Den Gud som talte før, fortsetter å tale nå. GT
formidlet sann kunnskap om Guds vilje.
Det ble imidlertid bare mulig å forstå det fullt ut da Sønnen kom. Slik forfatteren
ser det, var Fars åpenbaring i Sønnen nøkkelen til å forstå GTs bredde, akkurat som
bildet på puslespillesken er nøkkelen til å finne det rette stedet for brikkene. Jesus
førte mye av GT fram i lyset.
Dessuten ble han vår representant og vår frelser. Han tok vår plass i kampen og
beseiret slangen. I Hebreerbrevet er Jesus vår «pioner» eller «kaptein» og «forløper»
(; ). Han kjemper for oss og representerer oss. Dette betyr også at det
Gud gjorde for Jesus som vår representant, vil Faderen også gjøre for oss. Han som
opphøyet Jesus til sin høyre hånd, vil at vi skal sitte sammen med Jesus på hans
trone (). Guds budskap til oss i Jesus er ikke bare det Jesus sa, men også det
Faderen gjorde i ham og med ham, alt sammen til vår fordel nå og i evigheten.
Tenk gjennom hva det betyr at Jesus – Gud – kom til vår verden. Hvorfor burde
denne sannheten gi oss håp?
I dette avsnittet vil vi se på den delen som sier: «Han er utstrålingen av Guds
herlighet og bildet av hans vesen» ().
Les ; ; og 89,16. Hva er Guds herlighet?
I GT handler Guds herlighet om hans synlige nærvær blant sitt folk (;
; ; ). Tilstedeværelsen er ofte forbundet med lys eller
utstråling.
Skriften sier at Jesus er lyset som kom til denne verden for å åpenbare Guds herlighet
(; ; ; ). Tenk på hvordan Jesus tok seg ut under
forvandlingen på fjellet. «Da ble han forvandlet for øynene på dem. Ansiktet hans
skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset» ().
Slik vi ikke kan se solen annet enn gjennom dens lys, kjenner vi Gud gjennom
Jesus. Fra vårt perspektiv er de to ett. Siden Guds herlighet er selve lyset, er det i
virkeligheten ingen forskjell på Gud og Jesus, akkurat som det ikke er noen forskjell
mellom lyset og dets utstråling.
Hebreerbrevet sier også at Jesus er «bildet» av Guds vesen (). Poenget
med bildet er at det er fullkomment samsvar i vesen – eller essens – mellom Faderen
og Sønnen. Legg merke til at mennesker bærer Guds bilde, men ikke hans vesen
(). Sønnen har imidlertid samme essens som Faderen. Ikke rart at Jesus
sa: «Den som har sett meg, har sett Far» ().
Hvorfor er det så stort at Jesus avslører Faderens karakter og herlighet for oss?
Hvordan forteller Jesus oss om hvordan Faderen er?
Hebreerbrevet sier at Gud skapte verden «ved» Jesus og at Jesus bærer verden med
sitt mektige ord.
Les ; og . I GT sier Herren at han skapte verden «alene»
og at han er «den eneste Gud». Hvordan kan dette forenes med at NT sier Gud
skapte «ved» Jesus ()?
Noen tror Jesus bare var et redskap Gud brukte til å skape. Dette er ikke mulig. For
det første: For Paulus er Jesus Herren som skapte verden, han var ikke noen assistent.
sier at Jesus er Herren som skapte jorden og himmelen, og Paulus
gir også uttrykk for at det sier om Herren (Jahve) som skaper, gjelder
ham. For det andre sier at universet ble skapt «for» eller «ved» Faderen.
(De samme uttrykkene som brukes om Jesus i .) Faderen skapte, og Jesus
skapte (; ; ). Det er perfekt enighet mellom Far og Sønn om
mål og handling. Dette er en del av treenighetens mysterium. Jesus skapte, og Gud
skapte, men det er bare én skaper, Gud. Det betyr at Jesus er Gud.
Samtidig viser at Jesus er dommer. Hans myndighet som hersker og
dommer skyldes at Gud skapte alle ting og bærer universet ().
og bekrefter at Jesus også bærer universet. Denne opprettholdende
handlingen inkluderer trolig tanken om veiledning eller styring. Det greske
ordet pheron (opprettholdende, bærende) brukes om vinden som driver en båt (; ) eller Gud som leder profetene (). Så Jesus ikke bare skapte oss,
han opprettholder oss også. Hvert pust, hvert pulsslag, hvert øyeblikk av vår eksistens
skyldes Jesus, grunnlaget for all skapt eksistens.
Slå opp til . Hva sies om Jesus og hans makt? Tenk på hva det vil si
at den samme Jesus dør på korset for vår synd. Hva lærer det oss om Herrens
sinnelag?
Ifølge sier Faderen til Jesus: «Du er min Sønn, jeg har født deg i dag.» Hva
vil det si at Jesus ble «født», og når skjedde det? Viser ikke dette at han på et vis ble
skapt av Gud en gang i fortiden, slik mange tror?
Les ; ; ; og . Hvilket løfte til David bruker
Hebreerbrevet om Jesus?
Jesus ble født i den forstand at han ble innsatt eller «adoptert» av Gud som den
lovede herskeren, Davids sønn. Begrepet guddommelig adopsjon av herskeren var
vanlig i den gresk-romerske verden og i Østen. Det ga herskeren legitimitet og makt
over landet.
Gud lovet imidlertid David at hans Sønn ville være den sanne, rettmessige
herskeren over folkene. Han ville «adoptere» Davids sønn som sin egen Sønn. Via
denne prosessen ville den davidiske kongen bli beskyttet av Gud som hans arving.
Pakten er oppfylt i Jesus som Davids Sønn. Gud ville beseire hans fiender og gi ham
nasjonene som sin arv (; ).
I og ser vi at Jesus ble offentlig åpenbart som Guds Sønn.
Jesu dåp og forvandling på fjellet var øyeblikk da Gud pekte ut og kunngjorde at
Jesus var hans Sønn (; ).
Ifølge NT ble Jesus likevel «Guds Sønn med kraft» da han ble reist opp fra de
døde og satt ved Guds høyre hånd. I det øyeblikket oppfylte Gud sitt løfte til David
om at hans sønn ville bli adoptert som Guds egen Sønn og at hans trone over folkene
ville bli grunnfestet for alltid ().
Så Cæsar (symbol på Roma) var ikke den legitime «Guds sønn», nasjonenes
hersker. Jesus Kristus var det. Jesu «fødsel» viser til begynnelsen på hans styre over
nasjonene, ikke til begynnelsen av hans eksistens, for han hadde alltid eksistert. Det
var aldri noen tid da Jesus ikke eksisterte, for han er Gud.
Faktisk sier at Jesu «dager har ingen begynnelse, og livet hans tar ikke
slutt» (jf. ), for han er evig. Tanken om Jesus som Guds «enbårne Sønn»
handler altså ikke om Kristi natur som guddom, men om hans rolle i frelsesplanen.
Da Kristus ble menneske, oppfylte han alle paktsløftene.
Jesu komme til vår verden som Guds Sønn oppfylte flere ting samtidig. For det
første, som Guds guddommelige Sønn kom Jesus for å åpenbare Faderen for oss. I
ord og handling viste han oss hvordan Faderen virkelig er og hvorfor vi kan stole på
ham og adlyde ham.
Jesus kom også som den lovede Sønn av David, Abraham og Adam, og i ham
hadde Gud lovet at han skulle beseire fienden og styre verden. Så Jesus kom for å
ta Adams plass i spissen for menneskeheten og oppfylle den opprinnelige hensikten
Gud hadde med dem (; ). Jesus ble den rettferdige herskeren
som Gud alltid ønsket at verden skulle ha.
«Ordene som ble sagt til Jesus ved Jordan: ‘Dette er min Sønn, den elskede,
som jeg har behag i,’ omfatter hele menneskeheten. Gud talte til Jesus som vår
representant. Enda så syndige og skrøpelige vi er, forkaster han oss ikke. Han har
gitt oss barnekår ‘i sin elskede Sønn.’ Den herlighet som hvilte over Kristus,
er pantet på Guds kjærlighet til oss. Det lyset som gjennom de åpne portene falt på
Frelserens hode, vil også falle på oss når vi ber om hjelp til å stå imot fristelse. Den
røsten som talte til Jesus, sier til hver troende: Dette er mitt elskede barn, som jeg
har behag i.» – Alfa og Omega, bind 4, side 86–87 [].
Forslag til samtale
Vi har lært at vi forstår Gud Faderen bedre når vi forstår Jesu ord og handlinger
bedre. Hvordan kan en bedre forståelse av Jesus berike forholdet til Gud
Faderen?
Vi lærte at Gud snakket med Jesus og behandlet ham slik han vil snakke med
oss og behandle oss. Hvordan bør vi behandle andre i lys av dette?
Tenk over hva Kristi evige guddom betyr. Hva går tapt hvis vi tror at Jesus var
et skapt vesen som oss, men som gikk til korset? Still den tanken opp mot det
at Kristus var evig Gud og gikk til korset. Hva er forskjellen?
Snakk sammen om å gi Gud ære. Les . Hvordan er det å gi Gud ære en
del av sannheten for vår tid og de tre englebudskapene?
Jeg trivdes i menigheten i Kodo. Så kom Mario. Han sa at han bodde langt borte og var kommet
som volontør for Adventistkirken. Han forklarte hvordan han hadde funnet sannheten om den
syvende dag og fortalte om Herrens dag ut fra Bibelen, at den er lørdag, ikke søndag. Det kunne
jeg se selv også.
Jeg ba til Gud tre dager i trekk: Er den gamle veien god, eller den nye? Da fikk jeg en drøm.
Foran meg lå to stier, en gammel og en ny. En mann sto foran meg og sa: «Det er bedre for deg å
følge den nye stien enn den gamle.» Da jeg våknet neste dag, sto drømmen så klart for meg.
Den dagen kom Mario og ba meg om å bli med og arbeide i min venn Angelos hage. Mario
fortalte ham om Guds ord. Det han sa, rørte meg,, så jeg ba om bibelstudier. Etter dåpen underviste
jeg min kone. Hun ble døpt sammen med medlemmer av to andre familier i landsbyen.
Livet har ikke vært lett. Flere år etter dette kom hennes bror, som var leder i vår gamle menighet,
og forlangte at vi skulle forkaste vår tro. Han slo min kone mens jeg så på. «Bare din mann
kan ta den religionen,» sa han. «Ikke du.»
Min kone sa hun ville følge den nye stien. «Jeg er gift og har familie,» sa hun. «Jeg går med
min mann, om det så er til verdens ende.»
Motstanden har vært stor, men Gud har vært god. Vi har bedt for våre slektninger, og min mor
og to av mine søsken har blitt adventister.
Som vaktmann har jeg ikke stort å bidra med til kirken, men jeg har krefter til å fortelle andre
om sannheten. Det er min plikt og mitt ansvar, for alle er verdifulle for Gud. Jesus elsker dem og
vil frelse dem. Det forteller jeg dem.
Be for adventistene i landsbyen Kodo, at de må kunne fortelle nabolandsbyene om evangeliet. Be
for den eneste menighetsskolen Øst-Timor, som ligger i hovedstaden Dili langt borte, der landsbybarna
kan komme og bo på internater som skal bygges med midler fra offeret 13. sabbat dette
kvartalet.