I smeltedigelen med Kristus 3. Kvartal

Skaperen korsfestet Forord

«Alt er blitt til ved ham, uten ham er ikke noe blitt til» (Joh 1,3).

«Alt» ble skapt av Jesus, og likevel gråt han (Joh 11,35). Gråt skaperen? Dessuten ble Jesus «foraktet, forlatt av mennesker, en mann av smerte, kjent med sykdom» (Jes 53,3). Skaperen, en sorgens mann, foraktet og forkastet? Og en gang ropte han: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Matt 27,46).

Hvordan kan det ha seg? Det er fordi Jesus også var vår løsningsmann, og som sådan ble han den korsfestede Gud – skaperen som ble menneske og led savn og slit, inntil han hang på et kors.

Dermed led vår skaper, han som «vi lever, beveger oss og er til» i (Apg 17,28), slik ingen av oss noen gang kan lide. Vi kan bare oppleve vår egen smerte, våre egne sorger. På korset bar han «våre smerter» (Jes 53,4) – alle sammen. Det er den mest utrolige handlingen i universets historie.

Med en slik bakgrunn (den korsfestede Gud), vil vi i de neste ukene søke en bedre forståelse av det uforståelige – vår egen lidelse, de kristnes lidelser, lidelsene til dem som har overgitt seg til Kristus. Vi sier ikke at vi har alle svarene, heller ikke spesielt mange, bare at «Gud er kjærlighet» (1 Joh 4,8), og at selv om slikt skjer, kan vi stole på Gud og vokse i nåde gjennom dem, enda så vond prosessen er.

Dette kvartalet vil vi se hvordan andre, som nok kunne utstråle tro, likevel møtte fortvilelse, svik, skuffelse, tap, urett. Hvordan klarte de det? Hva lærte de? Hva kan vi lære av dem?

Når vi leser om dem, om det de gjennomgikk og deres trosprøver (som kan minne om våre egne), må vi alltid se dem i lys av korset. Vi må huske at samme hva vi kommer ut for, opplevde Jesus Kristus noe verre.

Vår Gud er en Gud som lider. Albert Camus forsto også noe om korset og Guds lidelser: «Natten på Golgata er så viktig i menneskets historie bare fordi guddommen ga avkall på tradisjonelle privilegier og tømte begeret til siste dråpe, også fortvilelsen og dødens kvaler.» – Albert Camus, The Rebel (New York, 1991), side 33. Eller som Ellen G. White skrev: «Korset åpenbarer for våre sløve sanser den smerten som synden helt fra først av har påført Guds hjerte.» – Utdanning for livet, side 144.

Vi er ikke ute etter å forsvare Gud i møtet med ondskapen. Vi vil heller prøve å hjelpe oss å bearbeide den lidelsen vi alle møter i en verden der synden nesten er like alminnelig som det å puste. Vi vil prøve å vise at smerte, lidelse og tap ikke betyr at Gud har forlatt oss. Det betyr bare at også vi som tror, deler skjebne med en syndig verden. Forskjellen er at det håpet Jesus tilbyr, kan gi mening og formål i det som virker meningsløst og formålsløst, og at vi på en eller annen måte, selv når vi ikke aner hvordan, kan ha tillit til løftet om at «alt tjener til det gode for dem som elsker Gud» (Rom 8,28) – den Gud som selv om han skapte alt, også led alt. Og derfor elsker vi ham.

Gavin Anthony vokste opp på Sri Lanka som misjonærbarn. Han arbeidet som pastor i England og var distriktsleder på Island da han skrev disse studiene.