Vi hører ikke ordet saktmodig særlig ofte, kanskje med unntak av når vi leser om
Moses eller studerer saligprisningene. Det er lett å skjønne hvorfor. Saktmodighet
betyr å «utholde skader tålmodig og uten harme». Ikke rart vi ikke hører mye om
det; det er ikke en egenskap som settes høyt. Noen ganger oversetter Bibelen ordet
med «ydmyk». Og ydmykhet er heller ikke et karaktertrekk som står høyt i kurs.
Men saktmodighet, å tåle skade tålmodig og uten harme, er en av de sterkeste
egenskapene hos Jesus og hans følgesvenner. Likevel er det ikke et mål i seg selv:
En saktmodig ånd kan være et sterkt våpen i hendene på dem som står midt i smerte
og lidelse. Ja, digelen er et godt sted å lære å være saktmodig av hjertet, for gjennom
vår egen saktmodighet og det som er ødelagt hos oss, kan vi være mektige vitner for
Gud.
Ukeoversikt
Hva er sammenhengen mellom lidelse og saktmodighet? Hvordan kan vi i vår egen
saktmodighet og ødelagte sider være et vitne for andre? Hvordan kan saktmodighet
være en styrke for oss, ikke en svakhet?
Oswald Chambers har sagt at vi skal bli «knust brød og utøst vin» for andre. Hva
tror du han mener med det?
Hele Bibelen har eksempler på mennesker som ble «knust» for å tjene andre. Moses
ble kalt til å tåle uendelig mye sladder og kritikk da han førte folket til det lovede
land. Josef ble kalt til en reise som innebar svik og fengsling da han kom til en
tjenerstilling i Egypt. I hvert tilfelle tillot Gud situasjoner der hans folks liv kunne
bli et utstillingsvindu for hans nåde og omsorg, ikke bare for dem selv, men også til
beste for andre. Gud kan også bruke oss slik. Det er lett å bli sint eller såret i slike
situasjoner. Men som vi så i går, er saktmodighet den gudgitte evnen til å utholde det
med tålmodighet og uten harme.
Les . Hva skjer? Hvorfor skulle Esekiel gjennom denne digelen?
«Esekiel skal være et varsel for dere. Alt han har gjort, skal dere også gjøre. Når
dette skjer, skal dere kjenne at jeg er Herren Gud,» sier Gud (). Hans
eksempel skulle lære israelittene sannheten om hvem Gud var, Herren Gud – og de
ville se denne sannheten når de opplevde oppfyllelsen av den profetien som Esekiels
liv symboliserte og lidelsen han hadde møtt. Hvem vet hvor mange som får se
«Herren Gud» gjennom oss på våre ødelagte steder?
Før eller siden vil livet ta knekken på alle. Hvordan har du opplevd å bli knust?
Hva har det lært deg? Hvordan kan Herren bruke din knuste sjel til å hjelpe
andre?
Da folket ga seg til å tilbe gullkalven, sa Gud de hadde gått for langt og at han ville
knuse dem og gjøre Moses til et stort folk. Men Moses tok ikke imot Guds tilbud,
han ba Gud om å vise folket nåde, og Gud ga etter.
tar opp to spørsmål. For det første: Guds tilbud om å ødelegge det
opprørske folket og velsigne Moses var en test for ham. Gud ville at Moses skulle vise
sin medfølelse med disse ulydige menneskene. Og Moses besto prøven. I likhet med
Jesus ba han om nåde for synderne. Dette avslører noe interessant: noen ganger kan
Gud også la oss møte motstand; han kan tillate at vi kommer i en smeltedigel slik at
han, vi og universet som ser på, kan se den medfølelsen vi har for dem som farer vill.
Hvilke grunner ga Moses da han ba Herren om ikke å ødelegge Israel?
For det andre viser avsnittet at motstand og ulydighet er et kall til å vise nåde. Nåde
er nødvendig når folk minst fortjener det. Men når de minst fortjener det, er også
tiden da vi har minst lyst til å vise det. Men da Moses’ søster Mirjam kritiserte ham,
ropte han til Herren om å helbrede henne fra spedalskheten (). Da Gud ble
sint på Korah og tilhengerne hans og truet med å ødelegge alle, falt Moses ned og ba
for dem. Dagen etter, da Israel murret mot Moses over opprørernes død og Gud truet
med å ødelegge dem alle igjen, falt Moses ned og ba Aron skynde seg å gjøre soning
(). I sin saktmodighet og uselviskhet i denne digelen søkte Moses nåde for
dem som ikke fortjente det.
Tenk på menneskene i din nærhet som du synes har gjort seg lite fortjent til
nåde. Hvordan kan du, med saktmodighet og uselvisk ydmykhet, åpenbare Guds
nåde for dem?
Noen har sagt: «Å elske våre fiender betyr altså ikke at vi skal elske skitten som
perlen er begravet i; det betyr heller at vi elsker perlen som ligger i støvet. … Gud
elsker oss ikke fordi vi er elskelige av natur. Men vi blir elskelige fordi han elsker
oss.»
Hva ser du når du betrakter dine «fiender», perlen eller skitten som omgir den?
Les . Jesus kaller oss til å elske våre fiender og be for dem. Hvilket
eksempel fra naturen gir han oss som forklaring på hvorfor vi skal elske våre fiender?
Hva er poenget?
Ifølge bruker Jesus eksemplet med Far i himmelen for å si hvordan vi skal
behandle dem som skader oss og kanskje legger oss i den verste smeltedigel. Jesus
sier at hans Far velsigner både rettferdige og urettferdige med regn. Hvordan bør vi
behandle de urettferdige hvis Gud gir dem regn?
Jesus prøver ikke å si at vi alltid skal ha ømme følelser for alle som gir oss
problemer, selv om dette også kan være mulig. Fiendekjærlighet er ikke ment å være
en følelse vi har for dem, men konkrete handlinger som viser omsorg og omtanke.
Jesus avslutter avsnittet med et vers som ofte skaper debatt: «Vær derfor fullkomne,
som deres himmelske Far er fullkommen» (). Men meningen går
klart frem av sammenhengen: De som vil være fullkomne som Gud er fullkommen,
må vise kjærlighet mot sine fiender slik Gud viser kjærlighet mot sine. I Guds øyne
er det å være fullkommen å elske sin motstander; og for å gjøre det, må vi ha en
saktmodighet som bare Gud kan gi.
Ta utgangspunkt i vår definisjon av saktmodighet (utholde skade med tålmodighet
og uten harme) og lag en liste over ting du må forandre slik at Herren kan
gi deg den hjertets saktmodighet som vil gi deg den rette innstillingen til dine
«fiender.»
Jesus er vårt beste eksempel på saktmodighet i smeltedigelen. Da han sa: Kom og
«lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet» (), tenkte han på ting vi
neppe kan forestille oss.
Les . Peter gir noen råd til slaver. Han beskriver hvordan Jesus
reagerte på urettferdig og smertefull behandling og sier at han «etterlot dere et
eksempel, for at dere skulle følge i hans spor» (). Hvilke prinsipper om
saktmodighet og ydmykhet i smeltedigelen lærer vi av Jesu eksempel, slik Peter
uttrykker det her?
Det er forferdelig å se på at noen blir behandlet urettferdig. Og det gjør vondt når vi
blir gjenstand for urett. Siden vi normalt har en sterk rettferdighetssans, sier instinktet
at vi skal «rydde opp» med det vi mener er rettferdig vrede når det begås urett.
Det er ikke lett å leve slik. Det er kanskje umulig om vi ikke godtar én viktig
sannhet – at vi i alle urettferdige situasjoner må tro at Far i himmelen har styr på
tingene og vil gripe inn på våre vegne når det er etter hans vilje. Dette betyr også at
vi må være åpne for muligheten for at vi, som Jesus, ikke alltid blir reddet fra urett.
Men vi må alltid huske at vår Far i himmelen er med oss og har styr på det hele.
Peters råd, som bygger på Jesu liv, overrasker oss fordi det ser ut til å gå ut på
at taushet i møte med urett er et større vitnesbyrd om Guds herlighet enn å «gå i
rette med folk». Da han ble utspurt av Kaifas og Pilatus, kunne Jesus ha sagt mye
for å rettferdiggjøre seg selv, men det gjorde han ikke. Hans taushet vitnet om hans
saktmodighet.
Hvordan takler du det når du har blitt urettferdig behandlet? Hvordan kan du
gjøre bedre bruk av noen av prinsippene vi har sett på i dag?
Det er ofte de mest stolte, arrogante og påtrengende som har dårlig selvbilde. Deres
arroganse og stolthet – og mangel på saktmodighet eller ydmykhet – er et skalkeskjul
for noe de mangler på innsiden. Ubevisst? De trenger noe vi alle trenger: en
følelse av trygghet, verdighet og aksept, spesielt i tider med nød og lidelse. Det kan
vi bare finne hos Herren. Kort sagt, saktmodighet og ydmykhet er langt fra et tegn
på svakhet. Disse karaktertrekk er ofte det sterkeste uttrykket for en sjel som er fast
forankret i Klippen.
Les . Hva synes å være bakgrunnen for denne salmen? Hva vil David ha
sagt? Hvilke åndelige prinsipper gir han uttrykk for? Og hvordan kan du anvende
prinsippene?
«Mennesker blir våre fiender helt uten grunn. Guds folks motiver vil bli feiltolket,
ikke bare av verden, men av sine egne brødre. Herrens tjenere vil bli satt på harde
prøver. En bagatell vil bli gjort til en stor sak for å berettige en egoistisk, urettferdig
handlemåte. … Feilaktige fremstillinger vil sverte disse mennene som uærlige fordi
omstendigheter utenfor deres kontroll gjorde arbeidet deres forvirrende. De vil bli
utpekt som mennesker man ikke kan stole på. Og dette vil bli gjort av menighetsmedlemmer.
Guds tjenere må væpne seg med Kristi sinnelag. De må ikke forvente at
de skal slippe fornærmelser og feilvurderinger. De vil bli kalt fantaster og fanatikere.
Men de må ikke bli motløse. Gud har hånden på forsynets ratt og leder sitt verk til
sitt navns ære.» – The Upward Look, side 177.
Hvor immun er du mot andres bebreidelser og vonde stikk? Neppe helt immun,
vel? Hvordan kan du holde fast på Herren så ditt egenverd er forankret i ham som
elsker deg så høyt at han døde for din skyld, og slik beskytte deg selv mot andres
ringeakt?
Les «Betydningen av å søke sann kunnskap» i Helse og livsglede, side 344–349;
«Jesu programtale» i Alfa og Omega, bind 4, side 253–268 og «The Worker and His
Qualifications», side 630 i Evangelism.
«De vanskeligheter vi må møte, kan i høy grad lettes ved den tålsomhet som
skjuler seg i Kristus. Hvis vi eier Mesterens ydmykhet, vil vi heve oss over at vi
blir tilsidesatt, og over de ergrelser vi daglig blir utsatt for. Dette vil ikke lenger
kaste skygger over vårt sinn. Det største vitnesbyrd om storsinn hos en kristen
er selvbeherskelse. Den som ikke bevarer roen og tilliten når han blir utskjelt og
grusomt behandlet, berøver Gud hans rett til å åpenbare sin fullkomne karakter i
ham. Et saktmodig sinn er den kraft som gir Kristi følgesvenner seier. Den er tegnet
på deres forbindelse med himmelen.» – Alfa og Omega, bind 4, side 256.
Forslag til samtale
Hvordan kan ydmykhet «heve oss over» urett og ergrelser? Hva mener du er
den viktigste siden ved ydmykheten som gjør dette mulig for oss?
Hvordan ser din kultur på ydmykhet og saktmodighet? Blir disse egenskaper
respektert eller foraktet? Hva slags press utsettes man for i din kultur som
gjør det vanskelig å dyrke disse egenskapene?
Finnes det gode eksempler på saktmodighet og ydmykhet hos mennesker
som lever i dag? Hvis ja, hvem er de, hvordan har de uttrykt dette, og hva kan
du lære av dem?
Hvorfor blir saktmodighet og ydmykhet ofte sidestilt med svakhet?
Vi så at David søkte Herren som en tilflukt. Hvordan fungerer det? Hvordan
kommer tilfluktsstedet alltid til uttrykk? Med andre ord, hvordan kan vi som
menighet være et tilfluktssted for dem som trenger et fristed? Hva slags
tilfluktssted er din lokale menighet? Hva kan du gjøre for at det skal bli et
tilfluktssted for dem som trenger det?
De likte å erte Alvaro på kontoret. «Kan du ikke bli med og ta en øl etter jobben på fredager,»
sa en. «Hvor var du på lørdag,» sa en annen, «du kommer aldri på lørdagsfestene våre.»
Regina la merke til ham. Han svarte varmt og vennlig. Hun fant ut at han var adventist. Ertingen
fortsatte i årevis, men Alvaro ble aldri sint.
En dag ba Gilberto, som også arbeidet der, Regina med til stedet der Alvaro gikk på lørdager.
«Det er et uvanlig sted,» sa han, «vi kan lære mer om Bibelen der.»
Regina ville lære mer om Bibelen, så hun ble med en lørdag. Hun hadde på badedrakten under
klærne så hun kunne gå på stranden etterpå.
Gilberto tok henne med til et ordinært hus i et boligstrøk. Regina følte seg hjemme. Folk tok
imot henne med smil og klem. Hun så at Alvaro også var der.
Regina likte den oppriktige interessen folk viste under bibelstudiet. Etterpå skulle pastoren
holde tale. Gilberto gikk hjem, og Regina dro til stranden. Slik fortsatte det i flere uker.
Men en lørdag sa en av deres nye venner: «I dag skal jeg tale, og det ville glede meg om dere
ble værende,» sa han. Regina og Gilberto følte ikke de kunne nekte, så de ble der. De holdt lav
profil, for de var ikke kledd til kirkegang. Men de likte prekenen, og fra da av var de til stede ved
gudstjenesten hver uke.
Etter et år tok Gilberto imot Jesus og ble døpt, men Regina ville ikke. Hva ville familie og
venner tro? Hun hadde sett hvordan de mobbet Alvaro på jobben, og Adventistkirken virket veldig
uvanlig sammenlignet med menigheten hun hadde vokst opp i.
Fire år gikk, og Regina fikk vite at pastoren skulle flytte. Hun ringte ham straks og ville ikke
utsette dåpen lenger. Hun ble et aktivt medlem og hjalp til med hjelpeprogrammer for de fattige.
Regina takker Gud for den kjærlighet hun ble vist. «Når jeg har muligheten, deler jeg min
kjærlighet til Jesus med andre på jobben og andre steder,» sier hun.
Takk for 13. sabbats offeret for fire år siden som gjorde det mulig å kjøpe Alvaros kirke. Takk
for offeret 24. september som vil bidra til å åpne fire nye kirker i Brasil.