Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør,
blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt ().
Jesu bilde av et hvetekorn som dør, er et fascinerende bilde på vår underkastelse
under Guds vilje. Først er det fallet. Frøet som faller fra hveteakset, bestemmer ikke
hvor eller hvordan det faller til bakken. Den har ingen kontroll over bakken som
omgir det og deretter presser det ned.
For det andre er det ventetiden. Frøet ligger i jorden og vet ikke hva fremtiden
bringer. Det kan ikke «forestille seg» hvordan livet vil bli i fremtiden, for det er bare
et hvetekorn.
For det tredje skal det dø. Frøet kan umulig bli en hveteplante med mindre det
oppgir
sin trygge, behagelige tilstand som frø. Det må «dø»; det vil si at det må
oppgi det som det alltid har vært før, så det kan forvandles fra frø til en plante som
bærer frukt.
Ukeoversikt
Hvorfor er det så vanskelig å godta Guds vilje når vi vet at den er det beste for oss?
Hvilket eksempel på underkastelse har Kristus gitt oss? Hvordan passer bildet med
hvetekornet på ditt liv?
Samtidskulturen mener vi skal kreve og stå på vår rett. Slik bør det ofte være. Men
som med Jesus kan Guds vilje be oss gi avkall på vår rett for å kunne tjene Faderen
for Guds rikes skyld. Dette kan være ubehagelig og legger til rette for en smeltedigel.
Se hvordan Jesus forholdt seg (). Han tok tre trinn for å underkaste seg Fars
vilje. Aller først minner Paulus oss om å «la samme sinnelag være i dere som også
var i Kristus Jesus!» ().
For å kunne frelse oss, ga Jesus avkall på å være Far lik og kom i et menneskes
skikkelse ().
Jesus kom ikke som fyrste, men som tjener (). Som tjener levde han ikke
et langt og fredelig liv, men «ble lydig til døden». Og hans død var verken edel eller
flott. Nei, han var «lydig til døden – ja, døden på korset» ().
På hvilke områder av livet er Jesus et forbilde for oss i dette? Rett og likhet bør beskyttes,
men hvordan vil du forklare logikken i at vi iblant må gi avkall på dem? Les
. Hvordan gjør verset det lettere å forstå logikken i underkastelse under Fars
vilje?
Be om visdom fra Den hellige ånd og spør: «Hvilke rettigheter tviholder jeg på
som kan hindre meg i å underkaste meg Jesu vilje når det gjelder å tjene familien,
menigheten og dem rundt meg? Er jeg villig til å tåle ubehag for å tjene andre mer
effektivt?»
Mange kristne ønsker oppriktig å kjenne Guds vilje. Om jeg bare visste Guds vilje
med meg, ville jeg ha ofret alt for ham. Men selv etter et slikt løfte kan vi være
usikre på hva hans vilje er. Årsaken finner vi i . Paulus beskriver hvordan
vi kan kjenne Guds vilje: Vil du vite hva Guds vilje er, må du først ofre!
Les . Paulus skriver at vi vil være i stand til å «dømme om hva som er
Guds vilje» når:
Vi forstår «Guds barmhjertighet» for oss ().
Vi gir oss selv som levende offer til Gud ().
Sinnet vårt fornyes ().
Det er bare et fornyet sinn som kan forstå Guds vilje. Men for å bli fornyet, må vi
først la selvet dø. Det var ikke nok at Kristus led for oss – han måtte dø.
Be Den hellige ånd vise deg områder der du ikke er helt «død». Hvilke ting trenger
Den hellige ånd at du gir avkall på for at du skal bli et «levende offer» for Gud?
Når det er områder av livet der vi ikke har latt selvet dø, lar Gud smeltedigler gjøre
at vi ser dem. Men lidelsen hjelper oss ikke bare å konfrontere synden; den gir oss et
innblikk i hvordan Jesus ga seg selv for oss. Elisabeth Elliot skriver: «Det nærmeste
vi kommer en forståelse av korset, er kanskje når vi overgir vår dypeste lengsel. …
Vår opplevelse av å bli korsfestet er umåtelig mindre enn Frelserens opplevelse, men
den gir oss en viss sjanse til å kjenne ham i fellesskapet med hans lidelser. I enhver
form for lidelse kaller han oss til dette fellesskapet.» – Elisabeth Elliot, Quest for
Love (Grand Rapids, MI: Fleming H. Revell, 1996), side 182.
Be over . Hva må du gi avkall på for å bli et offer. Hvordan hjelper
dette deg til å forstå Jesu lidelser på korset? Hvordan kan det hjelpe deg å få fellesskap
med Jesus og hans lidelser?
«Da kom Herren, stilte seg foran ham og ropte som før: ‘Samuel, Samuel!’ Og
Samuel svarte: ‘Tal, din tjener hører!’» ().
Har du noen gang hørt Den hellige ånds stille stemme, men oversett den? Derfor
gikk alt galt, og siden tenkte du: Å nei, hvorfor hørte jeg ikke etter?
forteller om en gammel mann og to sønner som ikke lyttet til Herren og en
liten gutt som gjorde det. Selv om Gud advarte dem, gjorde de ikke noe for å endre
kurs.
Les . Hva er kontrasten mellom de som lytter til Gud og de som
ikke gjør det?
Elis sønner hadde andre interesser enn Guds sak. Og selv om Eli snakket til dem, så
det ikke ut til at han gjorde noe mer. Og sønnene var ikke villige til å underkaste seg
Guds vilje. For en kontrast med unge Samuel!
Predikanten Charles Stanley beskriver hvor viktig det er å dyrke åpenhet overfor
Guds stemme i det han kaller «å skifte gir til fri». Han sier: «Den hellige ånd
… snakker ikke for å videreformidle informasjon, men for å få svar. Og han vet når
vi er så opptatt av vår egen agenda at det ikke nytter å foreslå det motsatte. I slike
tilfeller er han ofte taus. Han venter på at vi skal bli åpne nok til å høre og til slutt
adlyde.» – Charles Stanley, The Wonderful Spirit-Filled Life, (Nashville, TN: Thomas
Nelson Publishers, 1992), side 179, 180.
Hva tror du Stanley mener med å bli «åpen nok»? Tenke på din åpenhet overfor
Gud. Hva er det som ofte hindrer deg i å være «åpen nok til å høre og til slutt
adlyde»? Hva må du gjøre for å kunne dyrke en åpenhet overfor Guds stemme og
en besluttsomhet om å følge hans veiledning?
Evas synd i Edens hage var ikke bare at hun tvilte på det Gud sa. Hovedproblemet
var at hun trodde hun var klok nok til selv å avgjøre hva som var bra og rett. Hun
stolte på egen dømmekraft. Når vi stoler mer på vår egen dømmekraft enn på Guds
ord, åpner vi oss opp for alle slags problemer.
Historien om Saul beskriver trinnene til selvtilstrekkelighet og den tragedien
som fort følger. Samuel salvet ham til Guds konge (). Så ga han ham klare
instrukser, men Saul var ulydig ().
Les neste del i . Hva gjorde Saul som førte til hans undergang?
Tre trinn førte Saul ned på selvgodhetens vei kort tid etter at han ble konge. Ingen av
disse trinnene var spesielt dårlige i seg selv. Likevel hadde de i seg spiren til tragedien
fordi de ble tatt uavhengig av Gud. Legg merke til hvordan Saul gikk under.
Saul sa: «Jeg så» – at styrken spredte seg og at Samuel ikke kom ().
Saul var under press, og han vurderte det som skjedde med sine egne øyne.
Saul gikk fra «jeg så» til «jeg tenkte» – at filistrene ville slå dem ().
Det han så med egne øyne, formet det han antok om situasjonen.
Saul gikk fra «jeg tenkte» til «jeg våget» – han følte seg nødt til å ofre (). Det Saul tenkte, formet følelsene hans.
Dette har vi alle gjort: vi stoler på det vi ser, som får oss til å stole på vår egen
tankegang, som fører til at vi stoler på våre følelser. Og så handler vi ut fra følelsene.
Hvorfor tror du det var så lett for Saul å følge sin egen dømmekraft selv om han
husket Guds klare instruks? Hvorfor stoler vi på oss selv enda vi vet vi er skrøpelige
og har ufullkommen kunnskap? Hva kan vi gjøre for å lære å stole mer på
Herrens bud enn på oss selv?
I går så vi at underkastelse under Guds vilje undergraves når vi stoler på vår egen
styrke. Man kan også stole på andre gudserstatninger. Når de er deprimert, går noen
og kjøper ting for at det skal gjøre dem glade. Når noen føler seg utilstrekkelige,
jakter de etter berømmelse. Når andre har ekteskapsproblemer, ser de seg om etter
en annen som kan tilby nærhet og spenning.
Mange av de tingene vi bruker, kan lette presset, men de løser ikke nødvendigvis
problemet og lærer oss heller ikke å håndtere situasjonen bedre neste gang. Guds
overnaturlige hjelp er det eneste som kan gjøre dette. Problemet er at vi ofte setter
vår lit til Guds-erstatninger i stedet for Gud selv.
Her er tre erstatninger vi tyr til i stedet for Gud:
Menneskelig logikk eller erfaringer når vi trenger guddommelig åpenbaring.
Stenger problemene ute når vi trenger guddommelige løsninger.
Virkelighetsflukt. Unngår Gud når vi trenger fellesskap med ham og hans kraft.
Sakarja viser oss det som virkelig betyr noe når vi fristes til å ty til erstatninger.
Etter mange år hadde de landflyktige kommet tilbake fra Babylon og begynte straks
å gjenreise templet. Men de møter mye motstand (les om bakgrunnen i ). Så
Sakarja kom med denne oppmuntringen til Serubabel, som ledet arbeidet.
Les budskapet i . Hva mener Gud? (). Hvordan kan fullføringen av et
byggeprosjekt påvirkes av Den hellige ånd? Hva sier dette om forholdet mellom Den
hellige ånd og det vi foretar oss?
Gud forhindret ikke motstanden mot templet og skånet ikke Serubabel for å måtte
håndtere det. Og Gud vil ikke alltid verne oss mot motstand. Men når motstanden
kommer, kan Gud bruke den som smeltedigel til å lære oss å stole på ham.
Hva tyr du til når du blir stresset? Mat? Fjernsyn? Bønn? Bøyer du deg for Gud?
Hva sier svaret om deg og det du må lære eller endre?
Les «Et korrupt presteskap» i Alfa og Omega, bind 2, side 163–168 [], og
«Krig med filisterne» side 199–206 [].
Underkastelse under Guds vilje kommer når vi lar våre egne ønsker og ambisjoner
dø. Dette åpner veien for sann tjeneste for andre. Vi kan ikke leve for Gud uten å bli
et offer og leve i stadig åpenhet for Guds stemme. Skal vi virkelig underkaste vår
vilje under Fars vilje, må vi innse faren ved å stole på oss selv og erstatninger for
Guds ord og kraft. Siden underkastelse under Guds vilje er kjernen i kristenlivet,
kan Gud la smeltedigler lære oss å bli avhengige av ham.
«Elis forsømmelse blir åpenbart for alle fedre og mødre i landet. Som følge av
hans vanhellige hengivenhet eller motvilje mot å utføre en ubehagelig plikt, høstet
han urett i sine villfarne sønner. Både forelderen som tillot ondskapen og barna som
praktiserte den, var skyldige overfor Gud, og han ville ikke godta noe offer for deres
overtredelse.» – Child Guidance, side 276.
Forslag til samtale
Snakk om Guds Sønns utrolige offer da han kom som et menneske for å dø for
våre synder. Hva sier det om hva selvoppofrelse og selvfornektelse til beste
for andre betyr? Selv om vi ikke kan gjøre noe lignende som det Jesus gjorde,
bør vi ha prinsippet for øye. Hvordan kan vi etterligne den underkastelsen og
selvoppofrelsen Jesus viste på korset?
For mange kan det være skremmende å skulle underkaste seg Gud uten å vite
hva det vil føre til. Hvilket råd vil du gi dem som stoler mer på seg selv enn på
Gud? Hva vil du si for å fjerne frykten for ikke å vite eller kunne kontrollere
fremtiden?
Be for folk dere kjenner som har problemer med å underkaste seg Guds vilje,
så de kan se at å stole på Guds vilje er den eneste veien til varig fred. Hva kan
dere gjøre for dem så de lettere kan overgi seg til Gud og se at hans vei er den
beste? Med andre ord: Hvordan kan Gud bruke dere til å hjelpe andre å kjenne
hans kjærlighet og vilje til å sørge for dem?
Alt var ideelt da Marcelo tok imot Jesus i Brasil. Men så kom det en ny ledelse på tekstilfabrikken
der han arbeidet. Det ble færre arbeidstimer gjennom uken, og lørdag ble ny
arbeidsdag.
Marcelo ville ikke arbeide på sabbaten. Den hadde han holdt siden han og Claudia ble adventister
tre år tidligere. Men det nyttet ikke å snakke med ledelsen. Han var den eneste som ikke
skrev under på den nye kontrakten. Ville han få sparken? Han ble grepet av frykt.
Men han overga alt til Gud. Den første uken med ny arbeidstid arbeidet Marcelo som de andre,
men han gikk i kirken på sabbaten. Han mistet ikke jobben, men han fikk mindre i lønn. Han visste
ikke hvordan de skulle klare seg nå som Claudia var gravid igjen.
Folk på jobben mobbet ham og sa at han var gal og lat. En sa: «Jeg skal gjerne se hva Gud vil
gjøre for deg.»
Marcelo overlot det hele til Gud. Hver måned levde de på tro og nødrasjoner fra kirken og
slektninger. Etter som tiden gikk, sluttet de andre på jobben å erte ham. De så at han var tro mot
Gud og arbeidet hardt. De begynte å støtte ham. En dag skrev de under på et opprop om at Marcelo
måtte få lørdagsfri og full lønn. De fikk ikke noe svar.
Det gikk to år, men så en dag fikk Marcelo et uventet brev fra ledelsen. Der skrev de at de
hadde gjort ham urett og lovte å gi ham full lønn og lørdagsfri. Marcelo og hans kone ble så
glade! Gud hadde hørt deres bønner.
Marcelo arbeidet i selskapet i 14 år til. Han sier: «Det lønner seg å tjene Gud. Ved Guds nåde
har jeg gjort et inntrykk på selskapet. Mange av de andre ble kjent med Gud og hans trofasthet.
De så hva Gud kunne utrette.»
En del av offeret 13. sabbat går til å åpne en ny kirke i Marcelos hjemby Maua i Brasil. Takk
for at du planlegger et godt offer.