Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: «Elí, Elí, lemá sabaktáni?»
Det betyr: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» ().
Når vi ser på lidelsens problem, kommer spørsmålet: Hvordan oppsto synd og
lidelse? Gud har åpenbart svaret: De oppsto fordi frie vesener misbrukte den friheten
Gud hadde gitt dem. Dette reiser et annet spørsmål: Visste Gud på forhånd at de
ville synde? Ja, men tydeligvis mente han at det var, som C. S. Lewis skrev, «verdt
risikoen».
Verdt risikoen? For hvem? For oss, mens Gud sitter trygt på sin trone i himmelen?
Ikke akkurat. Alle intelligente skapningers frihet var så hellig at i stedet for å nekte
oss frihet, valgte Gud å bære hovedtyngden av den lidelsen vårt misbruk av denne
friheten medførte. Denne lidelsen ser vi i Jesu liv og død, som har skapt bånd mellom
himmel og jord som aldri vil bli brutt.
Ukeoversikt
Hva led Kristus på våre vegne? Hva kan vi lære av det han sa?
Skriften sier ikke stort om Jesu første år. Men noen få vers forteller noe om hva slags
verden Frelseren kom inn i.
Les ; (se også ) og . Hva slags liv sto Jesus
overfor fra begynnelsen?
Jesus var ikke den første som levde i fattigdom eller hadde noen som sto ham etter
livet. Det er imidlertid noe annet som hjelper oss å forstå det unike ved det Kristus
led fra de tidligste tider.
Les . Hva tilføyes her som hjelper oss å forstå hvilke lidelser den unge
Jesus hadde møtt?
Med unntak av Adam og Eva før syndefallet, er Jesus det eneste syndfrie mennesket
som har levd. I sin syndfrihet var han omgitt av en syndig verden. Selv som barn
må det ha vært tortur for hans rene sjel alltid å være i kontakt med synd. Enda vi
er herdet av synd, viker vi ofte tilbake for frastøtende synd og ondskap. Tenk deg
hvordan det må ha vært for Jesu rene sjel, som var urørt av synd. Tenk på kontrasten
mellom ham og hans omgivelser. Det må ha vært hardt å leve med.
Still deg spørsmålet: «Hvor følsom er jeg for synden som omgir oss? Plager den
meg, eller er jeg vant til den?» Hvis du er vant til dem, kan det da skyldes det du
leser, ser på eller til og med gjør? Tenk over det.
Les versene nedenfor med tanke på at Jesus var guddommelig, himmelens og jordens
skaper, og at han kom for å ofre seg for hele verdens synd (; ; ). Hvordan hjelper versene oss å forstå de lidelsene som han
møtte?
Jesus ble stadig misforstått av både ledere og vanlige mennesker. Han ble avvist og
hatet av mennesker han kom for å frelse. Det blir kanskje som når en forelder ser et
egensindig barn trenge hjelp og er villig til å gjøre alt for barnet, men opplever at
det avviser forelderen og håner den som kanskje er den eneste som kan redde det fra
undergangen. Det var det Jesus opplevde. Det må ha vært vondt.
Les . Hva sier det om hvordan Kristus følte avvisningen? Still deg spørsmålet:
«Syntes han synd på seg selv (noe vi ofte gjør når vi blir avvist), eller var
grunnen en annen?» Hva var det, i tilfelle?
Vi har alle opplevd å bli avvist, og kanskje var smerten vår ikke ulik Jesu smerte,
idet den var uselvisk: Vi ble såret, ikke fordi vi ble avvist, men på grunn av hva
avvisningen ville bety for den som avviste oss. Kanskje er det en vi bryr oss om som
nekter å ta imot frelsen i Kristus. Men tenk hvordan det må ha føltes for Jesus, som
var helt klar over hva han måtte oppleve for å redde dem og samtidig visste hva følgene
av deres avvisning ville bli. «Det var på grunn av hans uskyld at han [Kristus]
følte Satans angrep så sterkt.» – Selected Messages, 3. bok, side 129.
Hva kan Kristus lære deg om å takle smerten ved å bli avvist? Hva viser hans
eksempel deg? Hvordan kan du bruke det i ditt eget liv?
«Og han sa til dem: ‘Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk!’» ().
Jesus led i 33 år, men det var ingenting mot de siste timene før korset. Jesu død for
verdens synd var planlagt fra evige tider (; 2; ), og nå skulle
det skje.
Hva sies om Kristi lidelse i Getsemane? ; ; .
«Han gikk et lite stykke bort fra dem, men ikke lenger enn at de både kunne se og
høre ham. Der falt han utstrakt til jorden. Han følte at synden ville skille ham fra
hans Far. Avgrunnen var så bred, så svart og så dyp at den fikk ham til å gyse. Han
måtte ikke gjøre bruk av sin guddomsmakt for å unngå denne sjeleangsten. Som
menneske måtte han lide følgene av menneskets synd, og han måtte holde ut Guds
vrede overfor overtredelse.
Jesus var nå i en situasjon helt forskjellig fra den han tidligere hadde vært i. Hans
lidelser kan best beskrives med profetens ord: «Sverd, våkn opp mot min hyrde, mot
mannen som står meg nær, lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud.» . Som stedfortreder
og borgsmann for det syndige menneske led han under Guds rettferdighet.
Han så hva rettferdighet betydde. Hittil hadde han vært i forbønn for andre. Nå lengtet
han etter selv å ha en forbeder.» – Alfa og Omega, bind 5, side 234–236 []
Tenk på det Jesus opplevde i Getsemane. Verdens synd tynget ham. Prøv å forestille
deg hvordan det må ha vært. Ingen andre har gjennomgått noe lignende
hverken før eller siden. Hva sier dette om Guds kjærlighet? Hvilket håp kan du
hente i dette?
Korsfestelse var en av de mest grusomme straffene i romernes arsenal. Det ble regnet
som den verste måten å dø på. Det var forferdelig å bli drept på den måten, spesielt
for Guds Sønn! Jesus var et menneske som oss. Den fysiske smerten må ha vært
uutholdelig, med slag, pisking og nagler som ble drevet inn i hendene og føttene og
vekten av hans egen kropp som rev i sårene. Dette var hardt for de verste forbrytere.
Tenk så urettferdig at Jesus, som var uskyldig, skulle møte en slik skjebne.
Men som vi vet, var Kristi fysiske lidelser små mot det som virkelig skjedde. Det
var mer enn at en uskyldig ble drept.
Hvilke hendelser omkring Jesu død viste at det skjedde mer enn de fleste den gang
forsto? Hva viser disse hendelsene om det som skjedde der?
Det er tydelig at det dreide seg om mye mer enn bare døden, uansett hvor urettferdig
det var at en uskyldig døde. Ifølge Skriften ble Guds vrede over synden utøst over
Jesus. På korset led han en rettferdig Guds rettferdige indignasjon over synden, hele
verdens synd. Derfor led Jesus noe som var dypere, mørkere og mer smertefullt enn
noe menneske noen gang kunne kjenne eller oppleve.
Hvilket håp og trøst finner du i realiteten av det Kristus led for deg på korset når
du opplever kamper i ditt liv?
Vi kan like gjerne godta det: Mens vi er her i verden, kommer vi til å lide. Som syndere
er det vår skjebne. Bibelen lover oss ikke noe annet. Tvert imot.
Hva sier disse versene om dette? ; ; .
Midt i lidelsen må vi huske to ting.
For det første har Herren Kristus lidd mer enn vi noen gang kan lide. «Våre sykdommer
tok han, våre smerter bar han» på korset (). Det som vi bare kjenner
som enkeltpersoner, led han for oss alle. Han som var syndfri, ble «til synd for oss»
(), og led på en måte vi syndige skapninger ikke kan forestille oss.
Men for det andre bør vi huske resultatene av Kristi lidelse mens vi lider, det vil si
hva vi har blitt lovet gjennom det Kristus har gjort for oss.
Les ; ; og . Hva er vi lovet?
Uansett lidelser har vi løftet om evig liv takket være Jesus, som bar straffen for vår
synd; takket være evangeliet – at vi her og nå kan stå fullkomne i Jesus i tro. Vi har
løftet om at på grunn av det Kristus har gjort, på grunn av hans fullkomne liv og
offer, er vår eksistens her, som nok er full av smerte, skuffelse og tap, likevel ikke
mer enn et øyeblikk, et glimt i kontrast mot evigheten som venter, en evighet i en ny
himmel og en ny jord, uten synd, lidelse og død. Og alt dette har vi løfte om takket
være Kristus og den digelen han gikk inn i slik at han en dag snart, «etter sin nød
skal … se lys» ().
Les «Getsemane» i Alfa og Omega, bind 5, side 234–247 og «Golgata» side 295–312.
«Tre ganger har han bedt denne bønnen. Tre ganger har det menneskelige i ham
veket tilbake for det siste, avgjørende offer. Men nå dukker menneskeslektens
historie opp for verdens gjenløser. Han ser at lovens overtredere må omkomme hvis
de blir overlatt til seg selv. Han ser menneskets hjelpeløshet. Han ser syndens makt.
En fortapt verdens lidelser og elendighet viser seg for ham. Han ser den skjebne som
truer den, og han treffer sin beslutning. Han vil frelse menneskene, hva det enn skal
koste ham selv. Han tar imot bloddåpen for at millioner som holder på å gå fortapt,
kan få evig liv. Han har forlatt himmelen, der alt er renhet, lykke og herlighet, for
å frelse det ene fortapte får, den eneste verden som er falt i synd. Han vil ikke vike
unna sin misjon. Han vil bli forsoneren for en slekt som har valgt å synde. Nå er hans
bønn bare preget av underkastelse. ‘Kan ikke dette beger gå meg forbi, men må jeg
drikke det, så la din vilje skje.’» – Alfa og Omega, bind 5, side 241 [].
Forslag til samtale
Hvordan hjelper det oss i våre lidelser at vi vet at Gud selv i Kristi person led
mer enn noen av oss kan lide? Hva burde Kristi lidelser bety for oss? Hvilken
trøst kan vi hente i denne store sannheten? Mens du tenker på svaret, så
husk denne uttalelsen: «All lidelse som er en følge av synd, ble øst ut i den
syndfrie Guds Sønns bryst.» – Selected Messages, 3. bok, side 129.
Gå gjennom Kristi lidelser som dette studiet tok opp. Hvilke smeltedigler
sto han overfor? Hvordan minner hans lidelser om våre, og hvordan er de forskjellige?
Hva kan hans håndtering av disse utfordringene lære oss som kan
hjelpe oss i våre egne digler?
Hva er noen av dine yndlingsløfter i Bibelen, løfter du kan klamre deg til midt
i sorg og smerte? Skriv dem ned, gjør krav på dem og del dem i klassen.
Skriv et sammendrag på noen linjer der du fremhever de viktigste lærdommer
du fikk ut av kvartalets studier. Hvilke spørsmål fikk du svar på? Hvilke sitter
du igjen med? Hvordan kan vi hjelpe hverandre med det som fortsatt forvirrer
og plager oss?
I femte klasse forlangte skolen at Felipe skulle møte til religionstimer. Foreldrene ba om fri for
ham siden de var adventister. Rektor så større problemer for Felipe. «Hvordan skal han fullføre
skolen uten timer på lørdag? På ungdomsskolen er det mange timer på lørdager.» Men han lot
gutten sitte for seg selv og lese sabbatsskoleleksen i et annet rom mens de andre hadde religion.
Felipes første lørdagstimer begynte i sjette klasse. I førstningen var det bare to-tre timer.
Han skulket og leste vennenes notater. Skolen respekterte hans frihet og lot ham fortsette i neste
klasse.
Foreldrene ble innkalt til et nytt møte da han begynte på ungdomsskolen. «Er dere sikre på at
dere vil ha Felipe her på skolen? Vi har mange timer og eksamener på lørdager,» sa rektor. Faren
var sikker, for det var den skolen han selv hadde gått på.
Felipe skulket lørdagsundervisningen. Halvparten av timene i noen fag var på lørdag, men
Gud hjalp ham. Først var ungdomsskolens timer fra 13:30 til 20:40 mandag til fredag med en og
annen time om morgenen. Men så ble det flere timer på sabbaten med tre timer fredag kveld, syv
lørdag morgen og fire lørdag ettermiddag. Felipe gikk ikke på skolen på lørdager, men Gud hjalp
ham gjennom videregående.
Da Felipe tok opptakseksamen for å studere medisin på et statlig universitet, var det som om
verden kollapset for ham. Han kom ikke på listen over de som var opptatt. Det var trist, men han
følte også en fred fordi han hadde stolt på Gud. Han tok opptaksprøven til universitetet der faren
arbeidet. Han husker ennå temaet for oppgaven: «Vitenskap og religion.» Heller ikke denne gangen
kom han på listen. Han ba og tenkte en hel uke. Da slapp universitetet en ny liste, og navnet
hans sto øverst. Han hadde fått høyeste karakter for essayet sitt.
Lørdagsundervisningen fortsatte på universitetet. I det tredje året hadde han et fag med fire
timer i uken, to av dem på lørdag. Felipe skulket, og læreren strøk ham. Neste semester ble det
satt opp en ekstraklasse som ikke møtte på lørdager. Felipe besto.
Mange lærere respekterte ham for hans overbevisning da han forklarte dem grunnen, og Felipe
fikk ta eksamenene på andre tider. Bare 30 prosent av flere hundre kandidater besto den endelige
eksamenen, og Felipe skåret topp i hele Brasil. I dag er
Felipe professor i endokrinologi ved det private universitetet
der han studerte.
En del av offeret i dag går til å bygge fire nye kirker
i Brasil, så flere kan få lære om sabbatens Herre. Takk
for at du gir et godt offer i dag.
Offeret 13. sabbat neste kvartal går til Det sørlige
Stillehavs-divisjonen:
Starte Hope Channel TV og Hope FM Radio i
Papua Ny-Guinea.
Spille inn og produsere serien King’s Kids
Discipleship: fem serier med barne-tv på 13
episoder hver til kringkasting og digitale plattformer
verden over. Serien bygger på temaer og
fortellinger fra bl.a. Alfa og Omega-serien.