Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! ().
Det er lett å rope til Gud av fryd når vi er glade. Men det er ikke så lett når livet går
oss imot, i de verst tenkelige situasjoner når smeltedigelen varmes opp. Men det er
nettopp da vi mer enn noen gang trenger å prise Gud, for lovprisning hjelper oss å
bevare troen.
Ja, lovprisning kan forvandle selv våre mørkeste omstendigheter, kanskje ikke
ved å endre realitetene rundt oss, men fordi den kan forandre oss og dem rundt oss
så vi kan håndtere utfordringene.
Lovprisning er aktiv tro. Det føles ikke bestandig naturlig, men når vi praktiserer
lovsang og det blir en naturlig del av vårt liv, har det kraft både til å omvende og
seire.
Ukeoversikt
Hva er lovprisning? Hvordan kan lovprisning være så sterkt et åndelig våpen i vanskelige
tider? Hvordan kan lovprisning forvandle oss og livet rundt oss?
Forfatteren Fjodor Dostojevskij var dømt til døden, men fikk dommen omstøtt i siste
øyeblikk. Han satt i stedet mange år i fengsel. Han skrev dette om fengselstiden:
«Tro til siste slutt, selv om alle går seg vill og du er den eneste trofaste; kom med ditt
offer også da og pris Gud i din ensomhet.»
Vi har allerede sett at Paulus utholdt utrolig motstand og forfølgelse. Men nå sitter
han i et fengsel i Roma. Og likevel er han ikke deprimert; nei, han skriver for å
oppmuntre de troende i Filippi!
Les . Hvordan tror du Paulus kunne skrive slik mens han satt fengslet? Hva
er nøkkelen til Guds fred?
Én ting er å glede seg når alt går godt. Men Paulus ber oss alltid glede oss. Det høres
kanskje rart ut. Hvis vi tar det han skriver bokstavelig, har det to konsekvenser.
For det første: Hvis vi alltid skal glede oss, må det bety at vi skal glede oss når vi
ikke ser grunnlag for glede. For det andre: Hvis vi alltid skal glede oss, må det bety
at vi må lære å glede oss når vi ikke har lyst til det.
Paulus kaller oss til å prise Gud skjønt det ofte kan virke unaturlig. Det kan også
virke urimelig. Men vi skal se at det er nettopp fordi det til tider fremstår som urimelig
at vi blir kalt til å være glade. Lovprisning er med andre ord en troshandling.
Akkurat som tro ikke bygger på våre omstendigheter, men på sannheten om Gud, så
er lovprisning ikke noe vi gjør fordi vi har det fint, men fordi vi vet hvem Gud er og
hva han har lovet oss. Og det er slik tro som begynner å forme våre tanker, følelser
og omstendigheter.
Hvilken sannhet om Gud peker Paulus på i dagens skriftsted – en sannhet som
gjør at han kan være glad også i fengselet? Skriv ned en kort liste over det du vet
er sannheten om Gud. Gjennomgå listen og takk Gud for hver ting. Hvordan påvirker
det ditt syn på dine omstendigheter?
Vi har uttrykket «å male seg inn i et hjørne». Se for deg at du maler gulvet i et rom,
men oppdager du at du har havnet i et hjørne og ikke kan komme deg ut uten at du
går på den ferske malingen. Du må bli der til det tørker!
I blant er det som om troen maler oss inn i et hjørne. Vi kommer i en vanskelig
situasjon, og, som med den våte malingen på gulvet, «fanger» troen oss. Vi ser på
situasjonen, og enten må vi forkaste Gud, troen og alt vi har trodd på, eller så tvinger
troen oss til å tro det som virker umulig.
Gud førte israelittene opp i et hjørne. Da de hadde vandret i ørkenen i 40 år, førte
ikke Gud sitt folk til tomme, fredelige gressletter. Han ledet dem til en av de sterkest
befestede byene i hele regionen. Så måtte de gå tause rundt i Jeriko i seks dager. Den
syvende dagen ba Gud dem rope – og det ropet, sammen med trompetene, ville gi
seier.
Les . Hva prøver Gud å lære israelittene?
De høye ropene ville ikke skape vibrasjoner som fikk murene til å rase sammen. Da
Gud ba israelittene om å «rope», var det samme slags rop som David skriver om i
: «Rop med jubel for Gud, hele jorden! Spill og syng til ære for hans navn, gi
ham pris og ære!» (). Ropingen var lovprisning! Etter å ha sett på de høye
murene i seks dager, må de ha tenkt at de ikke hadde noen som helst sjanse til å
bryte dem ned selv.
Hvordan hjelper dette oss å forstå ?
Når Gud skal til å gjøre noe nytt i vårt liv, kan han føre oss til et Jeriko, for han
må kanskje lære oss at kraften til å seire ikke kommer fra vår styrke og strategi.
Det vi trenger, kommer utenfra. Så vår oppgave er å prise Gud, uansett hva som
ligger foran, samme hvor uoverkommelig det kan synes. Han er kilden til alt vi
trenger. Dette er virksom tro.
Å prise Herren faller oss kanskje ikke naturlig, ikke engang i gode tider. Så hvor
mye vanskeligere er det i dårlige tider? Likevel er det dette vi er kalt til. Lovprisning
må praktiseres til det går fra å være noe vi gjør på et bestemt tidspunkt til å bli
en atmosfære vi lever i. Lovprisning burde være mer en livsstil enn enkeltstående
handlinger.
Les . Hvorfor priser David Gud? Hvordan burde du gjøre ordene i denne
salmen til dine?
Den store predikanten Charles Haddon Spurgeon skrev boken The Practice of
Praise. Boken bygger på i dagens salme. I det korte verset peker Spurgeon på
tre ting som kan hjelpe oss å fylle livet med lovsang.
Lovprisning mens vi ser oss rundt. Hvis vi ikke ser oss om for å oppdage
Guds storhet, vil vi ikke ha noen grunn til å prise ham. Hva kan du se i skaperverket
som er verd å takke for, for eksempel det vakre? Hva kan du se i den åndelige verden
som er prisverdig, som at en ung kristen vokser i tro?
Lovprisning når vi husker det vi har sett. Hvis vi vil leve i en atmosfære av
lovprisning, må vi huske årsaken til det. Hvordan kan vi huske Guds storhet – som å
utvikle nye ritualer eller symboler som minner oss om hans godhet – slik at vi ikke
glemmer hans godhet og sannheten om ham?
Lovprisning mens vi snakker om det. Lovprisning er ikke noe vi gjør inni
oss. Det skal komme ut av munnen og bli hørt av dem rundt oss. Hvilke grunner kan
du komme på for å prise Gud i ord? Hva blir virkningen av en slik lovprisning, og på
hvem?
Ta penn og papir og arbeid deg gjennom de tre punktene. Hvordan kan lovprisning
bli en vane for deg?
I Apostlenes gjerninger leser vi at lovprisning hadde en forbløffende virkning på
dem som hørte den. Les . Etter å ha blitt avkledd og slått, ble Paulus og
Silas kastet i fengsel. Ingen salvet deres forslåtte rygger. I stor fysisk smerte og med
føttene i blokken ble de plassert i mørket innerst i fangehullet. Men Paulus og Silas
begynte å be og synge mens de andre fangene hørte på.
Etter jordskjelvet og etter at fangevokteren hadde oppdaget at verken Paulus eller
Silas eller noen av de andre fangene hadde rømt, falt han «skjelvende ned for Paulus
og Silas. Så førte han dem utenfor og sa: ‘Hva skal jeg gjøre, gode herrer, for å bli
frelst?’» ().
Hvorfor fikk hendelsen fangevokteren til å tenke på sitt eget behov for frelse?
Hvilken betydning tror du bønnene og sangene hadde for at fangene ikke rømte, og
for at denne mannen og hans familie ble omvendt?
Det er fantastisk at vår lovprisning kan forvandle livet for dem rundt oss for evig og
alltid. Tror du noen ville ha blitt reddet den natten hvis Paulus og Silas hadde sittet i
mørket og sutret?
Vi vet ikke hva som skjedde med fangevokteren og familien hans senere, men
tenk deg at de leser ordene som Paulus senere skrev fra et annet fengsel i Roma:
«For Kristi skyld fikk dere den nåde ikke bare å tro på ham, men også å lide for ham.
Dere står i den samme kampen som dere før har sett meg kjempe, og nå hører dere
at jeg fremdeles står i den» (). Hvis de leste dette og tenkte over hvordan
Paulus’ lidelse hadde gitt dem oppmuntring, har det sikkert fylt deres hjerte med
glede og en ny utfordring om å være trofaste, uansett hva det kostet.
Hvem tror du kan bli påvirket for Gud av en lovsang som kommer fra ditt hjerte?
Vær mer åpen og overstrømmende i din lovprisning av Gud når du er sammen
med andre. Du vet ikke hva det kan få for følger.
Les . Som Josjafat oppdaget, er lovprisning et mektig våpen. Etter
meldingen om at en «stor styrke» var på vei mot ham, grep ikke Josjafat straks til
våpenmakt, men «vendte seg til Herren for å søke råd hos ham» (). Da
folket i Juda kom til Jerusalem for å faste, innrømmet Josjafat hvordan det lå an og
sa at «vi står maktesløse overfor denne store styrken som kommer mot oss. Vi vet
ikke hva vi skal gjøre; men våre øyne er vendt mot deg» ().
Hvordan reagerer du når du ser en «stor styrke» nærme seg? Hva kan Josjafats svar
lære deg om å håndtere overveldende motstand? ().
Da Herrens Ånd kom over Jahasiel, kunngjorde han: «Men det er ikke dere som skal
kjempe denne gangen. Dere skal bare stille dere opp og bli stående, så skal dere se
hvordan Herren frelser dere, Juda og Jerusalem. Vær ikke redde og mist ikke motet!
Dra ut mot dem i morgen! Herren skal være med dere» (). Deretter tilba
de Gud og lovsang ham «med høy og kraftig stemme» (). Selv om Gud
ville kjempe for dem, skulle de likevel dra ut og møte fienden.
Men dette var ingen vanlig marsj til krig. Josjafat satte opp et kor som skulle lovsynge
Herren mens de marsjerte ut. «Så snart de stemte i med jubelrop og lovsang,
lot Herren ammonittene, moabittene og folket fra Se’ir-fjellene, de som rykket fram
mot judeerne, falle i bakhold. Slik ble de slått» (). Ifølge forfatteren
grep Gud inn i samme øyeblikk som de viste sin tro på hans løfte og begynte å «lovprise
Herren i hellig prakt» ().
Les igjen. Hvilke åndelige prinsipper kan du bruke på din vandring
med Gud, spesielt i tider med prøvelser og påkjenninger?
Les «Juda-kongen Josjafat» i Alfa og Omega, bind 3, side 74–80 [].
«La oss i neste omgang venne våre hjerter og lepper til å prise Gud for hans
umåtelige kjærlighet. La oss lære vår sjel til å gripe fatt i håpet og hvile i det lyset
som skinner fra Golgatas kors. Vi må aldri glemme at vi er barn av den himmelske
konge, sønner og døtre av hærskarenes Gud. Det er vår forrett å kunne ha en fast
tillit til Gud.» – Helse og livsglede, side 195.
«Og mens jeg tilber og opphøyer ham, vil jeg at du skal opphøye ham sammen
med meg. Pris Herren også når du faller ned i mørket. Pris ham også når du fristes.
‘Gled dere alltid i Herren,’ sier apostelen; ‘og igjen sier jeg: Gled dere.’ Vil det gjøre
familielivet mørkt og dystert? Nei, det vil bringe solstråler. Slik samler du stråler av
evig lys fra herlighetens trone og sprer dem rundt deg. La meg formane deg til å påta
deg dette arbeidet, spre lys og liv rundt deg, ikke bare på din egen sti, men på stiene
til dem du omgås. La det være ditt mål å gjøre dem rundt deg bedre, å løfte dem opp,
å vise dem til himmelen og herligheten og lede dem, så de i stedet for å søke alle
jordiske ting, søker det som har hold for evigheten, den udødelige arv av rikdommer
som er uforgjengelige.» – Testimonies for the Church, bind 2, side 593, 594.
Forslag til samtale
Hvilken oppgave har lovsangen i kristenlivet? Hvordan vil du beskrive lovsangen
på sabbatsgudstjenestene? Er den oppløftende? Oppmuntrer den til troskap
i prøvelser og traumer? Hva kan gjøres hvis den ikke fungerer slik?
Hva betyr det å «prise Herren også når du faller ned i mørket» eller å prise
ham «også når du fristes»? Hvordan kan lovprisning hjelpe oss gjennom slike
tider?
Fortell hvordan lovprisning har påvirket deres liv. Hva kan dere lære av
hverandre?
Velg en lovsang og ta tid til å lese den. Hva lærer den dere om lovprisning?
Hvilken innvirkning har lovsang på din tro?
Brenos foreldre i Salvador i Brasil drev med en blanding av kristendom og okkultisme, men
han endte opp på en adventistskole. Der vakte lærerne hans interesse for Bibelen.
Men i tenårene gjorde Breno opprør. Han festet og drakk, og skolereglene irriterte ham.
Jentene fikk ikke gå med øreringer, korte skjørt eller bruke neglelakk, og heller ikke sitte sammen
med gutter under andaktene. Breno sluttet å gå i kirken etter endt skolegang og kritiserte alltid
kristendommen. Han gjorde det også slutt med kjæresten, som var adventist.
Fem år senere fikk han en uventet innbydelse fra vennen Victor, som skulle ta dåp. Dåpsdagen
ble et vendepunkt for dem begge.
Etter dåpen fikk Victor Breno til å hilse på pastoren. Pastorens bønn og varme velkomst rørte
ved ham. Han fikk lyst til å komme tilbake til kirken. Der møtte han Gud for første gang. Pastorens
prekener åpnet hans sinn for Kristus, evangeliet og nåden. År med negative tanker forsvant.
Han følte seg velkommen og elsket blant de andre, enda de ikke kjente ham.
Kort etter at Breno kom tilbake til menigheten, begynte han å ta bibelstudier med pastoren. På
en ganske spesiell sabbat under pandemien ble han døpt. Nå skjønner Breno at vennens innbydelse
til dåpen forandret hans liv for alltid.
«På kort tid gikk jeg fra kritiker til disippel, ikke på grunn av noe jeg hadde gjort, men fordi
Guds vilje er god og fullkommen.
En del av offeret 13. sabbat skal gå til å bygge fire nye kirker i Brasil, der andre ungdommer
som Breno kan lære om Jesu kjærlighet. Takk for at du planlegger et godt offer 24. september.