Du har falt fra himmelen, du morgenstjerne, morgenrødens sønn! Du er slengt
til jorden, du som seiret over folkeslag (Jes 14,12).
Mange har forsøkt å forklare det ondes opphav. Noen mener det onde alltid har eksistert
siden det gode bare kan verdsettes i motsetning til det onde. Andre tror verden
ble skapt fullkommen, men at det onde bare dukket opp. I gresk mytologi startet det
onde da Pandora åpnet en forseglet eske. Ut fløy all verdens ondskap (men myten
forklarer ikke opphavet til ondskapen som var skjult i esken).
Bibelen lærer at Gud er allmektig (1 Krøn 29,10–11) og fullkommen (Matt 5,48).
Alt han gjør, må også være fullkomment (5 Mos 32,4), også hans måte å skape
verden på. Så hvordan kom ondskap og synd inn i en fullkommen verden? Ifølge
1 Mos 3 kom synden, ondskapen og døden i og med Adam og Evas fall.
Men svaret reiser enda et problem. Før syndefallet var ondskapen til stede i form
av «slangen» som forførte Eva (1 Mos 3,1–5). Derfor må vi tilbake til tiden før syndefallet
for å finne kilden til den ondskapen som dominerer vår eksistens.
Naturen gir et tvetydig budskap om godt og ondt. Rosebuskene har vakre roser, men
også skarpe torner. Tukanen er vakker, men angriper andre fuglers reir og spiser
ungene deres. Mennesker som kan vise godhet det ene øyeblikket, kan være ondskapsfulle,
hatske og voldelige i det neste. Ikke rart at tjenerne i lignelsen om hveten
og ugresset spurte: «Herre! Var det ikke godt korn du sådde i åkeren? Hvor kommer
da ugresset fra?» (Matt 13,27) Eieren svarte: «Det har en fiende gjort» (Matt 13,28).
Gud skapte universet fullkomment, men en fiende sådde syndens frø.
Les1 Joh 4,8; 1 Joh 4,16. Hva kan vissheten om at «Gud er kjærlighet» si oss om ham som
skaper?
For det første kan kjærlighet
ikke eksistere stengt inne i seg selv, den må komme til uttrykk. Kjærligheten dominerer
innad i treenigheten og utad til alle Guds skapninger.
For det andre er alt Gud
gjør, et uttrykk for kjærlighet. Det gjelder skaperverket, hans frelseshandlinger og
også hans straffedommer. «Guds kjærlighet er ikke kommet mindre til uttrykk i hans
rettferdighet enn i hans nåde. Rettferdighet er grunnlaget for hans trone, og frukten
av hans kjærlighet.» – Alfa og Omega, bind 5, side 317.
Og for det tredje: Siden Gud
er kjærlighet og alt han gjør, uttrykker hans kjærlighet, kan han ikke være opphavet
til synden, som står i direkte motsetning til hans karakter.
Men behøvde Gud å skape universet? Nei, for han fattet avgjørelsen av sin frie
vilje. Men siden han er kjærlighet, ønsket han et univers der han kunne uttrykke sin
kjærlighet. Og fantastisk nok skapte han noen livsformer, som menneskene, som
ikke bare kan besvare Guds kjærlighet, men også dele og uttrykke kjærlighet, ikke
bare til Gud, men også til andre (se også Mark 12,30–31).
Se deg om i verden. Hvordan gjenspeiler den Guds kjærlighet, trass i syndens
herjinger? Hvordan kan vi lese håp ut av Guds kjærlighet i skaperverket?
Les1 Joh 4,7–16. Hva sies om fri vilje som betingelse for å dyrke kjærlighet?
Kunstige blomster er nydelige, men de vokser ikke som ekte blomster. Roboter kan
utføre mange oppgaver, men de har verken liv eller følelser. Liv og fri vilje må til for
å motta og dele kjærlighet. Så Gud skapte engler og mennesker med frihet til å velge,
også til å velge feil. Med andre ord skapte Gud universet som et fullkomment og
harmonisk miljø der hans skapninger kunne vokse i kjærlighet og visdom.
1 Joh 4,7–16 sier at «Gud er kjærlighet» og at han viste sin kjærlighet da han
sendte sin Sønn for å dø for vår synd. Og vi bør vise vår takknemlighet ved å elske
hverandre. Slik kjærlighet er fra Gud og det mest overbevisende tegn på at Gud
blir i oss og vi i ham. Appellen om å speile Guds kjærlighet for hverandre, gir
bare mening hvis den rettes til skapninger som kan velge mellom å uttrykke denne
kjærligheten og å leve et egoistisk liv. Men valgfriheten kan misbrukes, noe vi ser i
Lucifers opprør i himmelen.
Noen ser betydningen av fri vilje, men hvorfor skapte Gud Lucifer hvis han visste
at Lucifer ville gjøre opprør? Betyr det ikke at Gud i siste instans er ansvarlig for
syndens oppkomst?
Dette er et vanskelig spørsmål, for det avhenger av mange ting, blant annet hva
som egentlig menes med ordet «ansvarlig». Syndens natur og dens opprinnelse er
mysterier som ingen kan forklare fullt ut.
Likevel bestemte ikke Gud at synden skulle bli til. Han tillot dens eksistens,
og ved korset bar han straffen for den, slik at han kunne utrydde den. Vi må ikke
glemme at Gud har betalt den høyeste prisen for syndens og ondskapens eksistens
(se Matt 5,43–48; Rom 5,6–11) og at han har lidd mer under dem enn vi noen gang
kan.
Din frie vilje er en hellig gave fra Gud, men den har følger, ikke bare for deg,
men også for andre. Hvilke viktige beslutninger er du i ferd med å ta med denne
gaven, og hva blir følgene uansett hva du velger?
LesEsek 28,12–19. Hva sies om syndens mystiske opphav?
Mye av Esekiels bok ble skrevet i endetidssymbolikk. I mange tilfeller brukes personer,
dyr, gjenstander og lokale hendelser for å beskrive større kosmiske og/eller
historiske realiteter. I Esek 28,1–10 leser vi at Gud beskrev kongen av Tyrus (Tyrus
var en rik havneby) som en rik og stolt hersker som bare var et «menneske», men
som påsto seg å være en gud og som satt (sa han) på gudenes trone.
I Esek 28,12–19 blir denne historiske virkeligheten et bilde på Lucifers fall i himmelen.
Så kongen av Tyrus, som var et menneske som bor «midt ute på havet» (Esek 28,2; Esek 28,8),
står for «en salvet kjerub, et vern» som bodde «i Eden, Guds hage» og «på
Guds hellige fjell» (28,13–14).
Esek 28,15 sier: «Du var hel i din ferd fra den dagen du ble skapt, til det ble
funnet urett hos deg». Derfor bar Lucifer i seg muligheten for ondskap, muligheten
til å gjøre galt, for han hadde fri vilje, som er en del av det å være en fullkommen
skapning.
Lucifer var skapt fullkommen – med evnen til et fritt valg. Men da han misbrukte
sin frie vilje, misbrukte han denne fullkommenheten og trodde han var viktigere enn
han faktisk var.
Det var ikke lenger nok for Lucifer at Gud hadde skapt og æret ham. Han var ikke
lenger takknemlig og ville ha mer anerkjennelse enn han fortjente. Det er et mysterium
hvordan dette kunne skje med en fullkommen engel som levde i et fullkomment
univers.
«Synd er noe mystisk og uforklarlig. Det var ingen grunn for dens eksistens;
å prøve å forklare det er å forsøke å gi en grunn for det, og det ville være å
rettferdiggjøre synden. Den dukket opp i et fullkomment univers, og det viste seg å
være helt uberettiget.» – The Truth About Angels, side 30.
I 1 Tess 5,18 sier Paulus at vi skal takke Gud «under alle forhold». Hvordan kan
det hjelpe oss å overvinne utakknemlighet og selvmedlidenhet?
I Skriften er det to store temaer som står mot hverandre. Det ene er Salem, Sionsfjellet,
Jerusalem og det nye Jerusalem, som står for Guds rike. Den andre er temaet
Babel og Babylon, som står for Satans domene. Flere ganger kalte Gud sitt folk ut av
det hedenske Babylon for å tjene ham i det lovede land.
For eksempel ble Abram (senere Abraham) bedt om å forlate Ur i Kaldea og dra til
Kanaan (1 Mos 11,31–12,9). Etter det lange eksilet forlot jødene Babylon og vendte
tilbake til Jerusalem (Esra 2). Og i Åpenbaringen leser vi at Guds folk blir kalt ut av
endetidens Babylon (Åp 14,4) for å være hos ham, til slutt på Sionfjellet og i det nye
Jerusalem (Åp 14,1; Åp 21,1–3; Åp 21,10).
LesJes 14,12–15. Hvilke følger fikk Lucifers stolthet i himmelen for universet og
vår verden?
I Bibelen står byen Babylon for en makt i opposisjon til Gud og hans rike; og
Babylons konge (spesielt Nebukadnesar) blir et symbol på stolthet og arroganse.
Gud hadde vist Nebukadnesar at Babylon bare var hodet av gull på det store bildet
av flere riker (Dan 2,37–38). Kongen utfordret Guds åpenbaring og laget hele bildet
av rent gull – for å vise at hans rike ville vare evig – og han forlangte at alle skulle
tilbe det (Dan 3). Som kongen av Tyrus (Esek 28,12–19), ble også Babylons konge et
symbol på Lucifer.
Jes 14,3–11 beskriver undergangen for kongen av Babylon. Jes 14,12–15 forflytter
seg så til himmelen og viser at en slik stolt og arrogant ånd gikk forut for Lucifers
fall. Teksten sier at Lucifer planla å heve sin trone over alle himmelens hærskarer og
gjøre seg «lik Den høyeste» (Jes 14,14). Dette var begynnelsen på en ny situasjon der
Guds kjærlighet og samarbeid ville bli utfordret av Lucifers egoisme og konkurranse.
Fienden kviet seg ikke for å anklage Gud for det han selv var og for å spre løgnen
til andre engler. Dette er den mystiske opprinnelsen til ondskapen i universet.
Hvorfor er det lett å bli stolt og skryte av enten våre posisjoner eller prestasjoner,
eller begge deler? Hvordan kan vi unngå denne fellen ved å holde korset
klart for oss?
LesÅp 12. Hva sier kapitlet om at opprøret i himmelen spredte seg til jorden?
Lucifers fall var ikke bare uenighet om motstridende ideer. Åp 12 sier at det brøt ut
storkrig i himmelen mellom Lucifer og hans engler på den ene siden og Kristus og
hans engler på den andre. Her kalles Lucifer «den store dragen», «den gamle slangen»,
«djevelen og Satan» og «anklageren» (Åp 12,9–10). Kristus kalles «Mikael»
(Åp 12,7). Det betyr «som er som Gud».
Ut fra allusjonen til «erkeengelen Mikael» (Jud 9) tror noen at han bare er en
engel. Men i Daniels bok kulminerer hvert større syn med Kristus og hans evige rike
– som steinen som ble revet løs uten at noen hånd rørte ved den (Dan 2,34–45), som
Menneskesønnen (7,13), som fyrsten for hæren og fyrstenes fyrste (Dan 8,11; Dan 8,25), og som
Mikael, den store fyrsten (Dan 12,1). Og siden Herrens engel er Herren selv (2 Mos
3,1–6; Apg 7,30–33, osv.), må Mikael være den samme guddommelige personen,
dvs. Kristus.
begynte i himmelen med Lucifers opprør og en tredjedel av englene,
kulminerte med Kristi seier på korset og
fortsetter mot Guds folk i endetiden.
«I sin store barmhjertighet bar Gud lenge over med ham. Lucifer mistet ikke
straks sin ærefulle plass da han begynte å spre utilfredshet, ikke engang da han
kom med falske påstander overfor de lojale englene. Lenge fikk han lov til å bli i
himmelen. Gang på gang fikk han tilbud om tilgivelse hvis han vendte om og rettet
seg etter Guds vilje.» – Alfa og Omega, bind 8, side 11–12.
Vi vet ikke hvor lenge krigen i himmelen varte. Men det viktigste ved hele kampen
var at Satan og hans engler «ble overvunnet, og det fantes ikke lenger plass for
dem i himmelen» (Åp 12,8; se også Luk 10,18). Problemet var at de kom hit.
Hvordan kan vi se denne kampen utspille seg i vår verden? Hva er vårt eneste håp
om å overvinne fienden i denne kampen?
Les Alfa og Omega, bind 1, side 11–21; «Det ondes opphav og lidelsens problem» i
Alfa og Omega, bind 8, side 9–20
«Det fantes ikke håp om gjenløsning for [Satan og hans engler] som hadde vært vitne
til og gledet seg over himmelens herlighet, og som hadde sett Guds majestet, og hadde
gjort opprør mot ham i all denne herligheten. Det fantes ingen ny fremstilling av Guds
opphøyde makt som kunne gjøre så sterkt inntrykk på dem som det de allerede hadde
opplevd. Hvis de kunne gjøre opprør i den ubeskrivelige herlighets nærhet, kunne de
ikke settes i en mer gunstig tilstand for å bli testet. Det fantes ingen ekstra makt, og
det var heller ingen større herlighetens høyder og dybder som kunne overvinne deres
misunnelige tvil og opprørske surmuling. Deres skyld og straff må stå i forhold til
deres privilegier i himmelen.» – Confrontation, side 21.
«Fra begynnelsen av visste Gud og Kristus om Satans frafall og om menneskets
fall på grunn av den ondes villedende makt. Gud hadde ikke bestemt at synden
skulle eksistere, men han forutså at den ville komme, og traff forholdsregler for å
møte denne fryktelige ulykken. Så høyt elsket han verden, at han gjorde en pakt om
å gi sin enbårne Sønn, ‘for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha
evig liv’.» – Alfa og Omega, bind 4, side 13.
Forslag til samtale
Er Gud til syvende og sist ansvarlig for det ondes opphav? Hvordan kan vi
prøve å svare på den anklagen?
Hvordan passer korset inn i vår forståelse av ondskapens problem? Hvorfor
må korset og det som skjedde der, stå sentralt i enhver forståelse av det
ondes opphav?
Etter så lang tid med synd og lidelse burde Satan være helt klar over de tragiske
følgene av sitt opprør. Hvorfor fortsetter han da opprøret mot Gud?
I Matt 5,43–48 leser vi at Jesus beskriver Guds betingelsesløse kjærlighet til
alle mennesker som mønsteret for vårt liv. Hvordan kan du gjenspeile dette
mønsteret bedre i familien og menigheten?
Peter sier at djevelen «går omkring som en brølende løve for å finne noen å
sluke» (1 Pet 5,8). Les også Ef 6,10–20. Hvordan kan vi seire over djevelens
listige knep? (Ef 6,11).
Christie vokste opp uten tro i Asia. Som tenåring funderte hun over meningen med livet. En
sommer da hun tok engelskundervisning, begynte læreren, som var fra USA, med å fortelle om
et biluhell han hadde vært i. Det var som om en stor kopp var hvelvet over ham, og han unnslapp
vraket uskadet. Historien gjorde inntrykk på Christie.
Ti år senere var hun på ferie i Vancouver i Canada. Utenfor en kirke ved hotellet så hun en
mann holde en plakat med ordene «Back home». Senere på dagen så hun ham også med plakaten.
Det blåste kraftig, og det undret henne at han sto der i all slags vær. I flere måneder så hun for seg
bildet av mannen med plakaten. Det måtte være noe spesielt med kristendommen.
Da Christie kom hjem, fortsatte hun studiene. Hun ble forundret da en lærer ga henne og
de andre studentene en andaktsbok. Men boken hadde svar på mange av hennes spørsmål om
meningen med livet. Hun takket læreren for boken, og han presenterte henne til en annen lærer,
som ledet en ukentlig andaktsgruppe hjemme hos seg. Christie følte at hun hørte til, og etter en
tid overga hun seg til Gud. Hun besøkte flere kirker, men følte at noe ikke var som det skulle være
med gudsforholdet sitt.
To år senere oppdaget hun Hope Channel under et besøk i New Zealand. Da hun kom hjem,
fant hun Hope Sabbath School på YouTube. Det ble den beste tiden på dagen. På noen måneder
hadde hun sett tre år av Hope Sabbath School – samtlige episoder som fantes da. Deltakerne
gjorde det lett for henne å forstå Bibelen, og hun fikk en klarere forståelse av Gud. Hun skjønte at
Gud er full av barmhjertighet og tilgivelse. Hun ble døpt og opptatt i Adventistkirken.
«Takk Gud for at Hope Sabbath School kom inn i mitt liv,» sier hun. «Nå vil jeg leve for Jesus.
Det er livets sanne mening.»
Takk for offeret i 2016 som gjorde at Hope Channel kunne sende over hele New Zealand. Det
gjorde at Christie kunne se programmet på sitt besøk i 2016. Dine gaver 13. sabbat dette kvartalet
vil føre Hope Channel til Papua New Guinea.