Han som sitter på tronen, sa: «Se, jeg gjør alle ting nye.» Og han la til: «Skriv
det ned, for dette er troverdige og sanne ord» (Åp 21,5).
Skriften gir oss håp: «Men etter hans løfte venter vi på en ny himmel og en ny jord,
hvor rettferdighet bor» (2 Pet 3,13).
Men for noen virker løftet om «en ny himmel og en ny jord» (Åp 21,1) som ren
fantasi, fortalt av makthavere som brukte håpet om et liv etter døden for å holde
massene i sjakk: Selv om du har det vanskelig her og nå, vil du en dag få din belønning
i himmelen.
Og selv om noen har brukt Bibelens fremtidshåp på den måten, endrer ikke misbruket
deres sannheten i de løftene vi har fått om den nye himmel og den nye jord.
I de siste dager skal noen spotte vårt håp (2 Pet 3,3–7). Men som forutsagt kan
deres hån ses som bevis for at det Bibelen sier, er sant, for de spotter slik det er
beskrevet i Guds ord.
Denne uken vil vi se på løftet om en ny himmel og en ny jord, også tempelet i
himmelen, Guds nærvær, slutten på død og tårer – og til slutt Guds kjærlighets seier.
For noen tilhengere av gresk filosofi betyr ideen om at noe er fysisk at det er dårlig.
Derfor er en virkelig himmel med virkelige mennesker utenkelig for dem. For at en
himmel skal være noe godt, må den ifølge dem være en rent åndelig tilstand, fri for
lyter man finner i den fysiske verden. Hvis noe er materielt, kan det ikke være åndelig,
mener de; og hvis noe er åndelig, kan det ikke være materielt. Bibelen taler om
himmelen som noe konkret, men uten de begrensningene syndens nærvær medfører.
Jesajas bok gir glimt av hvordan jorden ville ha vært hvis Israel som et folk hadde
vært tro mot pakten med Gud (Jes 65,17–25; Jes 66,22–23; se 5 Mos 28). Hele miljøet
med dets ulike livsformer ville ha nærmet seg Guds opprinnelige plan stadig mer.
Men planen ble ikke realisert som forventet. Så ble det laget en ny plan, men nå med
menigheten, sammensatt av jøder og hedninger fra alle folkeslag (Matt 28,18–20;
1 Pet 2,9). Jesajas profetier må derfor leses på nytt, nå fra kirkens perspektiv (2 Pet
3,13; Åp 21,1–5).
«I Bibelen kalles de frelstes arv et fedreland. Hebr 11,14–16. Der leder den himmelske
hyrden sin hjord til levende vannkilder. Livets tre bærer frukt hver måned, og
bladene på treet er til legedom for folkene. Der finnes elver, klare som krystall, og langs
breddene vaier trærne og kaster svale skygger over stier som er for Guds folk. Vidstrakte
sletter går over i vakre høydedrag, og bakom ruver de mektige fjellene. På disse
fredfulle slettene og ved de levende vannstrømmer skal Guds folk, som så lenge har
vært pilegrimer og vandringsmenn, ha sitt hjem.» – Alfa og Omega, bind 8, side 172.
Mange forfattere som har vært uten det håp om evigheten som vi finner i
Skriften, har beklaget livets meningsløshet. De tar feil om fremtiden, men hvorfor
er det vanskelig å argumentere med poenget deres om at livet er meningsløst
uten et fremtidshåp? Del dine tanker med gruppen på sabbaten.
Noen omtaler selve himmelen som Guds helligdom. Men Åpenbaringen viser til en
bestemt helligdom/tempel i det nye Jerusalem, der Guds trone og glasshavet ligger
(Åp 4,2–6; Åp 7,9–15; Åp 15,5–8). Der skal hellige fra alle nasjoner, stammer, folkeslag og
tungemål tilbe Gud for alltid (Åp 7,9–17).
Sammenlign Åp 7,9–15 med Åp 21,3 og Åp 21,22. Hvordan kan vi forene beskrivelsen av den
store flokk av gjenløste som tjener Gud «dag og natt i hans tempel» (Åp 7,15) med uttalelsen
om at Johannes «ikke så noe tempel» i det nye Jerusalem (Åp 21,22)?
Den himmelske telthelligdommen har alltid vært stedet hvor de himmelske hærskarene
tilber Gud. Men da synden oppsto, ble denne helligdommen også stedet hvorfra
frelsen tilbys menneskene. «Når syndens problem er over, vil den himmelske helligdom
få tilbake sin opprinnelige funksjon. I Åp 21,22 sier Johannes at han ikke lenger
så et tempel i byen, for Herren Gud, den allmektige, og Lammet er dens tempel. Men
betyr det at det ikke lenger er noe Herrens hus hvor hans skapninger kan komme
og ha et spesielt samfunn med ham? På ingen måte!» – Richard M. Davidson: «The
Sanctuary: ‘To Behold the Beauty of the Lord,’» i Artur Stele, red., The Word:
Searching, Living, Teaching, bind 1 (Silver Spring, MD: Biblical Research Institute,
2015), side 31.
Åpenbaringen er spesielt opptatt av ham som blir tilbedt og dem som tilber ham.
Den himmelske tilbedelsen kretser om Gud og Lammet (Åp 5,13; Åp 7,10). Som alltid
står Kristus sentralt i tilbedelsen.
Tilbederne er «de som kommer ut av den store trengsel, de har vasket sine kapper
og gjort dem hvite i Lammets blod» (Åp 7,14). De er levende vitner om Guds kraft til
å gjenløse og forvandle. De synger Guds pris for den han er og for det han har gjort
for dem.
Åp 21,3 lyder: «Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de
skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud.» Disse
versene gjenspeiler en rekke andre tekster (Jer 32,38; Esek 37,27; Sak 8,8; Hebr 8,10).
Hva betyr det for oss som fortsatt er her på jorden, at Gud skal være vår Gud, og vi
skal være hans folk? Hvordan lever vi ut denne fantastiske sannheten her og nå?
Bibelen sier at Gud «bor i et lys dit ingen kan komme» (1 Tim 6,16), og at «ingen har
noen gang sett Gud» (Joh 1,18; 1 Joh 4,12). Betyr det at de hellige i himmelen aldri
får se Gud Faderen? Slett ikke. Det er ganske tydelig at det gjelder menneskene etter
syndefallet, for det er flere ting i Skriften som tyder på at de hellige vil få se ham i
himmelen.
Den Johannes som sa at «ingen har noen gang sett Gud» (Joh 1,18; 1 Joh 4,12), sier
også at «vi skal se ham som han er» (1 Joh 3,2–3) og «se hans ansikt» (Åp 22,3–4).
Det kan diskuteres om disse tekstene gjelder Gud Faderen eller Kristus. Men all tvil
blir borte i lys av Kristi egne ord: «Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud»
(Matt 5,8). For et privilegium det vil bli å få tilbe Gud i hans tempel! Men aller størst
blir det å få se hans ansikt.
«Guds folk får den store forrett å ha åpent og fritt samfunn med Faderen og
Sønnen. ‘Nå ser vi som i et speil, i en gåte.’ 1 Kor 13,12. I naturen og i Guds handlemåte
med menneskene ser vi nå et speilbilde av ham. Men da skal vi se ham ansikt
til ansikt, uten noe slør som skiller. Vi skal være i hans nærhet og se hans herlighet.»
– Alfa og Omega, bind 8, side 174.
Legg merke til sammenhengen i disse versene mellom renhet og å se Gud. De
«rene av hjertet» skal se Gud; den som vil se Gud «renser seg selv, likesom han er
ren» (1 Joh 3,3). Versene avslører at Gud må utføre et verk i oss nå som forberedelse
for himmelen.
Selv om vår rett til himmelen er sikret gjennom Jesu død, gjennomgår vi en
renselsesprosess her og nå. Og sentralt i prosessen er lydighet mot Guds ord.
Les 1 Pet 1,22. Hvordan åpenbarer denne teksten sammenhengen mellom lydighet
og renselse? Hva er det ved lydigheten som renser oss? Hva sier Peter om
hvordan vår lydighet skal bli åpenbart?
Teorien om en udødelig sjel, som for alltid lider i et evig brennende helvete, strider
mot Bibelens lære om at i den nye himmel og den nye jord skal «døden … ikke være
mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte» (Åp 21,4). Hvis teorien om et evig
brennende helvete var sann, ville ikke «den annen død» utrydde synd og syndere fra
universet, men bare avgrense dem til et evig helvete av sorg og gråt. Og dessuten: I
så fall ville universet aldri bli fullstendig gjenopprettet til sin opprinnelige fullkommenhet.
Men takk Herren for at Bibelen tegner et helt annet bilde!
LesJes 25,8; Åp 7,17 og Åp 21,4. Hvilken trøst og hvilket håp kan disse skriftstedene
gi oss midt i prøvelsene og lidelsene her og nå?
Livet kan være hardt, urettferdig, grusomt. Noen av våre kjære blir revet bort av dødens
kalde grep. Eller noen sniker seg inn i vårt liv, stjeler følelsene våre og går sin vei som
om ingenting har skjedd. Det er forferdelig å bli forrådt av en vi elsket og stolte på.
Det finnes øyeblikk da man kan bli så knust at man lurer på om livet er verdt
å leve. Til tross for våre sorger ønsker Gud alltid å tørke bort så mange tårer som
mulig. Men noen av våre tyngste tårer vil fortsette å renne inntil den strålende dagen
da død, sorg og gråt skal ta slutt (Åp 21,1–5).
Vi kan ha tillit til at Gud vil behandle hvert enkelt menneske med rettferdighet
og kjærlighet i dommen. Alle våre kjære som døde i Kristus, vil bli reist fra de døde
og være med oss i evigheten. De som ikke er verdige til det evige liv, vil slutte å eksistere
uten å måtte leve i en «ubehagelig» himmel eller i et evig brennende helvete.
Vi finner vår største trøst i at Gud behandler alle rettferdig. Når døden ikke lenger
finnes, vil de frelste rope av fryd: «Død, hvor er din brodd? Død, hvor er din seier?»
(1 Kor 15,54–55).
Slik er Herrens løfte for den nye himmel og den nye jord som han vil skape:
«Ingen skal minnes de første ting, ingen skal tenke på dem» (Jes 65,17). Nei, himmelen
skal ikke være et sted for hukommelsestap, men fortiden vil ikke undergrave
himmelens glede.
Hvem har vel ikke fått smake på menneskelivets urettferdighet? Hvordan kan vi
lære å stole på, og i den grad det er mulig, glede oss over Guds godhet og kjærlighet,
spesielt i tunge tider?
LesÅp 22,3–5. Hvordan kan vi være sikre på at vi blir blant dem som vil få Guds
navn skrevet på pannen? Eller kan vi være sikre på det?
Etter Lucifers opprør og Adam og Evas fall kunne Gud ha ødelagt de to synderne.
Men som uttrykk for ubetinget kjærlighet til sine skapninger iverksatte Gud en
barmhjertig plan for å frelse alle som tar imot det han tilbyr. Det er dette som
går under navnet «frelsesplanen». Den eksisterte før jorden ble skapt (Ef 1,3–4;
2 Tim 1,9; Tit 1,2; Åp 13,8), men ble ikke lagt frem for menneskene før rett etter
syndefallet. Siden ble mer åpenbart om den i bildene og skyggene i den hebraiske
helligdomstjenesten (2 Mos 25). Og så fikk den sitt fulle uttrykk i Jesu liv, død og
oppstandelse (se Rom 5).
I sentrum for frelsesplanen står løftet om evig liv på grunn av Jesu fortjeneste til
alle som i tro tar imot det store tilbudet på korset. Før korset, etter korset – frelsen
har alltid vært ved tro, og ikke ved gjerninger, selv om gjerninger er et uttrykk for
vår frelse.
Paulus benyttet Abraham, som levde lenge før Kristi komme, som eksempel på
frelse ved tro: «Dersom han ble rettferdig ved sine gjerninger, da hadde han jo noe
å være stolt av. Men overfor Gud har han ikke det. For hva sier Skriften? Abraham
trodde Gud, og derfor regnet Gud ham som rettferdig» (Rom 4,2–3). Hvordan kan
disse versene hjelpe oss å forstå hva frelse ved tro handler om?
Vi kan altså ha frelsesvisshet hvis vi har tatt imot Jesus, overgitt oss til ham og gjort
krav på hans løfter, deriblant løftene om et nytt liv i ham, og hvis vi støtter oss til
hans fortjeneste og ingenting annet. Abraham trodde, og det ble regnet ham til rettferdighet.
Slik er det også med oss.
Dette er altså hva det vil si å få hans navn skrevet på vår panne. Hvis vi har det
skrevet der nå og ikke går bort fra ham, vil det også bli skrevet der i den nye himmel
og nye jord.
Les «Når alt blir nytt», side 159–175 i Alfa og Omega, bind 8; «The Earth Made
New,» side 133–145; «Heaven Is a School,» side 146–158; «It Will Not Be Long,»
side 159–166; «Heaven Can Begin Now,» side 167–176; «The Music of Heaven,» side
177–184; «A Call for Us to Be There,» side 185–192, i Heaven.
«Gjennom evigheten skal Kristi kors være emnet for de frelstes studium og lovsang.
I den herliggjorte Kristus ser de den korsfestede Kristus. Aldri kommer de til å
glemme at Guds enbårne Sønn, himmelens konge, som skapte og oppholder de
utallige verdener i det grenseløse verdensrommet, han som kjeruber og serafer frydet
seg over å tilbe, fornedret seg for å løfte det falne menneske opp. Aldri kommer de
til å glemme at han måtte bære syndens skam og skyld, og tåle at Faderen vendte seg
fra ham inntil den fortapte verdens synd knuste ham på korset. Universet vil alltid
undres og fryde seg over at han som har skapt alle verdener, og rår over alt og alle,
gav avkall på sin herlighet og fornedret seg selv fordi han elsket menneskene.» – Alfa
og Omega, bind 8, side 148–150.
«Den store strid er slutt. Synd og syndere er ikke mer. Hele universet er rent.
Harmoni og glede går som pulsslag gjennom hele det umåtelige skaperverket. Fra
ham som skapte alt, strømmer liv, lys og glede ut gjennom universets grenseløse
rom. Alle ting, fra det minste atom til den største klode, det levende og det livløse,
forkynner i ufordunklet skjønnhet og fullkommen glede at Gud er kjærlighet!»
– Alfa og Omega, bind 8, side 175.
Forslag til samtale
Mange sekulariserte kristne lever som om denne verden skal vare evig (Luk
12,16–21). Hvordan kan vi balansere jordiske idealer med himmelske prioriteringer?
Hvordan kan vi vokte oss mot det Jesus har advart om? (Luk 12).
Hvis himmelen begynner her, hva bør da vi gjøre for å forvandle vårt hjem og
vårt liv til små uttrykk for himmelens prinsipper?
Se på det spørsmålet som stilles på slutten av søndagens studium. Hva er logikken
bak pessimismen hos dem som ikke tror på det evige liv? Samtidig ser
også noen av disse menneskene ut til å være ganske «lykkelige», uten å gi
uttrykk for noe fremtidshåp. Hvordan er det mulig? Hvordan kan de begrunne
et liv, og dertil et liv de er fornøyd med, uten løftet om noe utover dette livet?
Wailoaloa Beach er et populært turistmål i Nadi i Fiji som er kjent for rimelige rom, restauranter,
barer og natteliv. Da COVID-19 kom til Fiji, ble disse stedene hardt rammet. Et av dem var
Bamboo Resort.
Tre lokale adventistkirker benyttet anledningen til å få et samarbeid med Bamboo Resort og
åpnet Bitu Wellness Bar, en juicebar som tilbød diverse helseopplegg. Baren ble populær blant
folk som strømmet til for å kjøpe sunn juice. Menighetene ba om at baren måtte bli et innflytelsessenter
der folk fikk en mer holistisk innstilling til sin helse i et land der folk sliter med
livsstilssykdommer.
Baren, som ble støttet av divisjonskampanjen 10 000 tær, forsøkte også å
fremme sunne alternativer til alkohol.
Men så ble Fiji rammet av andre bølge av COVID-19, og Bamboo Resort måtte stenge. Siden
skjedde noe uventet. Ekteparet som drev Beach Escape Resort ved siden av, hadde sett at folk
strømmet til Bamboo Resort, og at det var færre alkoholrelaterte ulykker på gaten. Paret kontaktet
menigheten og tilbød seg å bruke sin alkoholbar og andre lokaler som helsested. Først takket
menigheten nei, men så forklarte ledelsen at de ønsket å slutte helt med alkohol.
Alkoholen ble fjernet fra baren, og det ble satt inn saftmaskiner, frukt, grønnsaker og krydder.
Bitu Wellness Bar var på bena igjen.
Menighetens medlemmer var forbløffet over hvor fantastisk Gud leder. Saftbaren har ikke bare
påvirket det vanlige klientellet på Bamboo Resort, men også forvandlet Beach Escape Resort
til et innflytelsessenter som gir håp og legedom i
lokalsamfunnet.
Takk for offeret i 2019, som støttet opp om
Sør-Stillehavet-divisjonens kampanje 10 000 tær i
Fiji og andre land i Sør-Stillehavet. Takk for at du
planlegger et rundhåndet offer i dag som kan støtte
nye prosjekter som vil spre evangeliet i Sør-Stillehavet-
divisjonen. En fjerdedel av offeret vil bidra til
å få startet Hope Channels TV- og radiosendinger i
Papua Ny-Guinea og lage en serie barneprogrammer
basert på noen av Ellen Whites bøker. Programmene
vil bli vist i Sør-Stillehavet-divisjonen og resten av
verden.
Fremtidige prosjekter:
Offeret 13. sabbat neste kvartal vil hjelpe East-
Central Africa-divisjonen med:
internat på Mugonero Nursing School i
Mugonero i Rwanda
husrom for tilsatte på School of Medicine ved
Adventist University of Central Africa i Masoro i
Rwanda
landbruksutdanningssenter for unge i
Nchwanga i Uganda
flerbrukshall ved Ethiopia Adventist College’s
filial i Nekemte i Etiopia
internat og flerbrukshall ved Mwata Adventist
School for døve barn i Mwata i Kenya