Herren hans svarte: «Bra, du gode og tro tjener! Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg
over mye. Kom inn til gleden hos din herre!» ().
Selv om vi aldri kan fortjene frelsen, bruker Bibelen håpet om belønning som motivasjon
for å leve trofast som mottakere av Guds nåde, for det vi får, er alltid bare av
Guds nåde.
Som David skrev: «Herrens lov er fullkommen, den fornyer livet. Herrens vitnesbyrd
står fast, det gir den uvitende visdom. Herrens påbud er rette, de gjør hjertet
glad. Herrens bud er klart, det gir øynene lys. Frykten for Herren er ren, den varer til
evig tid. Herrens dommer er sanne, rettferdige er de alle. De er mer verdt enn gull,
skinnende gull i mengder, de er søtere enn honning, ny og rennende honning. Gjennom
dem blir din tjener advart. Det gir stor lønn å holde dem» ().
Bibelen taler flere steder om belønning, hva vi er lovet i Kristus etter hans komme
og når denne syndens omvei en gang for alle er til ende.
Hva er vi lovet, og hvordan vet vi at vi får det vi har blitt lovet?
Les . Hva bør dette verset bety for oss? Hva skal vi si til det som står der? Se også ; og . Hva lærer alle disse tekstene?
Guds belønning av sine trofaste barn er unik og kan, som mange åndelige ting, ligge
utenfor vår forstand. «Ord strekker ikke til for å skildre det som de rettferdige skal
oppleve. Bare de som får erfare det, vil forstå. Ingen menneskehjerne kan fatte herligheten
i Guds Paradis.» – Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 8, side 172.
Jesus avsluttet saligprisningene med disse ordene: «Ja, salige er dere når de for
min skyld håner og forfølger dere, lyver og snakker ondt om dere på alle vis. Gled og
fryd dere, for stor er lønnen dere har i himmelen. Slik forfulgte de også profetene før
dere» (). Etter å ha listet opp troens folk i Hebr 11, forklarer forfatteren
hvorfor Jesus var villig til å dø på korset.
«Derfor, når vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge av alt
som tynger, og synden som så lett fanger oss inn, og med utholdenhet fullføre det
løpet som ligger foran oss, med blikket festet på ham som er troens opphavsmann og
fullender, Jesus. For å få den gleden han hadde i vente, holdt han ut på korset uten
å bry seg om skammen, og nå har han satt seg på høyre side av Guds trone» ().
Men å bli belønnet for trofasthet er ikke frelse ved gjerninger. Hvem har vel
gjerninger gode nok til å gi dem noen fortjeneste hos Gud? Ingen. Det er hele
poenget med korset. Kunne vi ha frelst oss selv ved gjerninger, ville ikke Jesus ha
gått korsets vei. Så det må være av nåde. «Og er det av nåde, er det ikke på grunn
av gjerninger. Ellers var ikke nåden lenger nåde» (). Belønninger er bare
resultatet av det Gud har gjort for oss og i oss.
Hva er forskjellen på frelse av nåde og belønning etter gjerninger? Del dine tanker med gruppen
på sabbaten.
En evighet venter oss. Og ifølge Bibelen blir det enten evig liv eller evig død. Ingen
mellomting. Man får ikke sitte på gjerdet. Det er det ene (livet) eller det andre
(døden). Alt eller ingenting.
Les og . Hvilke alternativer får vi?
Det er vel vanskelig å forestille seg to klarere motsetninger?
Hvis du leser dette, har du trolig valgt evig liv, eller du tenker på det. Gud kan
gjøre det han sier han kan gjøre – oppfylle alle sine løfter. Vi skal bare tro ham,
hvile i Jesu fortjeneste og adlyde hans ord i tro.
Les . Hva er Herrens råd til oss i , og hva lover han oss i ?
I de siste dagene av sitt jordiske liv ga Jesus disiplene håp og mot. Hans ord skulle
oppmuntre dem i tider med motløshet og prøvelser. De burde gjøre det samme for
oss. Jesus kom fra himmelen, dro tilbake til himmelen, og han har lovet oss at «jeg
[vil] komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er.»
Og Kristi død på korset er den beste garanti for hans annet komme, for hva ville
hans første komme være verd uten hans annet komme? Like sikre som vi er på at
Jesus døde for oss på korset, kan vi være på løftet: «jeg [vil] komme tilbake og ta
dere til meg, så dere skal være der jeg er» ().
Tenk på dette med at Kristi første komme garanterer hans annet komme. Hva skjedde ved hans
første komme som gjør det andre til et løfte vi kan stole på?
Bibelens skildring av det nye Jerusalem er det Abraham så i tro. «For han ventet på
byen med de faste grunnvollene, den som har Gud til byggmester og skaper» (). Det nye Jerusalem er Guds mesterverk, bygget for dem som elsker ham og
holder hans bud. Der skal Guds barn bo i tusen år og deretter på den nye jord gjennom
evigheten. Det er godt nytt for dem av oss som ikke liker å pakke og flytte. Gud
ordner alt. Johannes sier han så byen. «Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem,
stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom» ().
Les . Hva er noe av det vi er lovet?
Det er så mye her som vi knapt kan fatte, skadet som vi er av synden. Men det vi kan
forstå, er fullt av håp.
For det første skal Jesus bo hos oss i den nye verden slik han gjorde det i den
gamle. Det må ha vært stort for dem som fikk se Jesus på nært hold! Den muligheten
får vi igjen, men uten at syndens slør forvrenger det vi ser.
Og hvordan forstår vi et av de største løftene i hele Bibelen: «Han skal tørke bort
hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller
smerte. For det som en gang var, er borte» ()? Alt det som «en gang var»,
skal være borte, slikt som aldri burde ha vært her noen gang.
Fra Guds trone renner også livets elv, og på hver side av elven står livets tre. Guds
trone skal være der, og «de skal se hans ansikt» (). Og de frelste skal leve så
nært Gud som aldri før.
Les , om skjebnen til dem som skal til den annen død. Hvilken synd har de begått som
Jesus ikke kan tilgi? Hvorfor går de fortapt når noen som har gjort de samme tingene, blir
frelst? Hva er forskjellen på de to gruppene?
På slutten av Jesu liv kom disiplene til ham alene og spurte: «Si oss: Når skal dette
skje, og hva er tegnet på ditt komme og verdens ende?» (). Jesus bruker
to kapitler til å svare på dette. forteller om tegn i verden omkring oss, som
kriger, katastrofer osv. Så taler om tilstanden i menigheten rett før Jesus
kommer igjen. Forholdene skildres med tre historier der den ene er en lignelse om
talentene og taler om hvordan hans folk hadde brukt gavene som Gud hadde gitt
dem.
Les . Hvem reiser til et fjernt land? Hvem overlater han sine ting til? Hva betyr det å
«holde regnskap» (se )?
Noen ganger tenker vi på talenter som naturlige gaver som å synge, tale osv., men i
historien i er penger og forvaltningen av dem nevnt. Ellen G. White
sa også: «Jeg fikk se at lignelsen om talentene ikke er fullt ut forstått. Denne viktige
leksen fikk disiplene med tanke på kristne i den siste tid. Og talentene er ikke bare
evnen til å forkynne og undervise ut fra Guds ord. Lignelsen gjelder de verdslige
midlene Gud har betrodd sitt folk.» – Testimonies for the Church, bind 1, side 197.
Les . Hva sier Gud til dem som trofast støttet hans sak? Hva vil det si å komme «inn
til gleden hos din herre» ()?
Vi tenker gjerne at andre har flere talenter enn vi og derfor bærer større ansvar overfor
Gud. Men i denne historien er det den med bare en talent – minst penger – som er
utro og går glipp av riket. I stedet for å tenke på andres ansvar, bør vi se på hva Gud
har betrodd oss og hvordan vi kan bruke det til hans ære.
Hvordan går det med deg når Gud kommer for å «holde regnskap»?
Etter Paulus’ omvendelse, gikk han helt inn for Kristi sak. Med sin utdannelse og
skarpsindighet kunne han ha gjort det veldig godt rent verdslig. Men som Moses
valgte Paulus å lide med Guds barn og for Kristi skyld. Han ble slått, steinet og
fengslet, han forliste, sultet, frøs og mer til som skildret i . Hvordan
tålte han alt dette?
Les . Hva betydde kunnskapen om at han var et Guds barn for hans trofasthet?
Den vekten Paulus la på de troendes belønning, var det som gjorde ham glad for å få
lide for Kristus. Fra fengselet skrev han: «Mine søsken, jeg tror ikke om meg selv at
jeg har grepet det. Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker
meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud
fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus» ().
Les igjen. Hva er budskapet til oss kristne?
Fra et bibelsk perspektiv er velstand å ha det du trenger når du trenger det. Det er ikke
opphoping av ting. Velstand er også å gjøre krav på Guds løfte i : «Så skal min
Gud, som er så rik på herlighet i Kristus Jesus, gi dere alt dere trenger.» Og velstand er
også å være takknemlig for det du har i Herren og stole på ham i alle ting.
Gud lover ikke sine barn at alle skal bli rike på denne verdens goder. Nei, han sier
at alle som lever gudfryktig, skal bli forfulgt. Det han tilbyr, er bedre enn verdslig
rikdom. Han sier: «Jeg vil dekke dine behov, og der du går vil jeg være med deg.» Og
til slutt vil han gi sine trofaste sann rikdom og ansvar og evig liv. For en belønning!
På slutten av sitt liv kunne Paulus si: «For nå blir jeg ofret, og tiden er inne da jeg
skal bryte opp. Jeg har stridd den gode strid, fullført løpet og bevart troen. Nå ligger
rettferdighetens seierskrans klar for meg. Den skal Herren, den rettferdige dommer,
gi meg på den store dagen, ja, ikke bare meg, men alle som med kjærlighet har ventet
på at han skal komme» (). Måtte vi ved Guds nåde være i stand til å si
det samme, og det med den samme visshet.
Her er et ordbilde av en menighetsfamilie som er økonomisk trofaste i sin forvaltning
av Guds verk på jorden.
Forvaltning for syvendedags adventistkirker i hele verden
Det er en gang i fremtiden, og lokale pastorer og menighetsledere har klart å skape et
forvaltermiljø i menigheten. De har undervist, støttet og oppmuntret menighetsfamilien
i bibelsk økonomistyring.
Folk følger bibelske prinsipper. De vokser i gavmildhet, sparer jevnlig for uforutsette
hendelser og frigjør seg fra forbrukergjeldens trelldom.
Livsstilen er preget av måtehold, disiplin og tilfredshet. Penger er ingen gud for
dem, og de vokser i forholdet til Skaperen.
Det er sabbats morgen, og folk kommer til gudstjenesten. De er preget av fred – er
ikke bekymret for økonomien, de virker tilfredse og takknemlige.
Ektefeller krangler ikke om penger. De går inn i Guds hus med en følelse av forventning
om Guds nærvær og verk blant dem.
Menighetens avdelinger er fullfinansierte, og den har en sterk misjonsavdeling.
Den rekker Kristi praktiske kjærlighets hånd ut til dem som trenger det.
Menigheten har midler til bygninger som støtter verket og vedlikeholdes på fortreffelig
vis.
Spørsmålet til oss er: «Hva kaller Gud oss til å gjøre med de ressursene han har
betrodd oss?»
Forslag til samtale
Snakk om hvordan vi skal forstå de to bibelske læresetningene: frelse ved tro og lønn etter hva vi
har gjort. Hvordan kan begge deler være rett?
Hvorfor betyr ikke det å være fornøyd med det vi har nå at vi ikke kan forsøke å forbedre vår økonomiske
stilling? Altså: hvorfor behøver det ikke være noen konflikt mellom disse ideene?
Evigheten venter oss. Hvilke valg tar vi nå, også de «små», som vil være med og bestemme hvor vi
skal være i evigheten?
Lydie var fra et fattig hjem i Rwanda. Hennes store ønske var å få en universitetsutdannelse så
hun kunne forsørge foreldrene. Hun fikk gode karakterer og plass på Universitetet i Rwanda,
men hun fikk ikke stipend. Og foreldrene kunne ikke hjelpe henne. Men de hjalp henne å få en
plass på sykepleieskolen ved adventistenes universitet i Kigali, der prisene var lavere.
De var 35 sykepleierstudenter ved skolestart og bare 70 studenter i alt. Det var som en stor
familie. Lærerne tok seg av elevene. Lydie var ikke adventist, men hadde flere adventistvenner, så
kravet om å gå til møtene på sabbaten var ikke noe problem for henne. Hun elsket sabbaten! Og
hun meldte seg til bibelstudier. Hun ble sikker på at sabbaten var Guds hviledag, men hun utsatte
beslutningen om dåp. Hvis jeg består alle førsteårskursene, vil jeg ta dåp, tenkte hun med seg
selv.
Hun besto alle kursene, men utsatte dåpen igjen. Det andre året ble skolepengene et problem.
Kanskje ville hun ikke klare å fullføre året. Hun gjorde en avtale med Gud. Hvis Gud lar meg
fullføre det andre året, tar jeg dåp, tenkte hun.
Hun klarte andreåret. Denne gangen holdt hun ord. Lydie ble døpt, men gjeldsproblemet varte.
Det var vanskelig å tjene penger mens hun studerte. Livet ble veldig vanskelig, og hun gikk glipp
av flere eksamener.
I denne tiden var klassekameratene en stor hjelp. De ba med henne og oppmuntret henne. Hun
klarte det tredje året også.
Lydie fikk ikke begynne på det fjerde og siste året, for hun skyldte over en million rwandiske
franc (NOK 16 000). Hun tok fulltidsjobb som bygningsarbeider på universitetsområdet for å
betale gjelden. Det gjorde vondt å se venner gå til timene mens hun arbeidet. Hun skulle aldri ha
kommet hit. Hun lengtet hjem.
En dag betrodde hun seg til en av lærerne. «Gud vet hva du gjennomgår», sa han mildt. «Han
lar deg ikke i stikken.» Hun burde ikke dra sin vei, men be til Gud en uke. Lydie ba hver dag i en
uke. Ikke noe svar. «Fortsett å be», sa læreren. Da hun hadde bedt enda en uke, ringte en venn av
familien og tilbød henne akkurat det hun trengte for å betale
gjelden.
Lydie var så glad! Hun betalte gjelden og på kort tid tok
hun igjen klassekameratene. I november 2021 fikk hun sin
BA i sykepleie. «Ikke nok med at Gud svarte min bønn, han
plantet også en kraft og tålmodighet i meg så jeg kan tjene
ham samme hvor han sender meg», sier hun.