Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Og hva
kan et menneske gi som vederlag for sin sjel? ().
Jesus ga oss verdens beste investeringsstrategi da han sa: «Dere skal ikke samle
skatter på jorden, hvor møll og mark ødelegger, og hvor tyver bryter inn og stjeler.
Men dere skal samle skatter i himmelen, der verken møll eller mark ødelegger og
tyver ikke bryter inn og stjeler» (). Han avslutter sin investeringsstrategi
med ordene:
«For der skatten din er, vil også hjertet ditt være» (). Med andre ord: vis
meg hva du bruker penger på, så skal jeg vise deg hvor hjertet ditt er, for der du setter
pengene dine, vil hjertet følge med hvis det ikke allerede er der.
Vil du ha hjerte for Guds rike? Da skal du sette pengene dine der de vil høste
evig belønning. Sats tid, penger og bønner på Guds verk. Gjør du det, vil du snart
bli enda mer interessert i det arbeidet, og hjertet ditt vil også følge med. Denne uken
skal vi gjennomgå tekster og illustrasjoner som viser hvordan vi kan samle skatter i
himmelen og høste evig belønning.
De som søker skatter i himmelen, blir ofte blir kalt av Gud til å foreta store livsendringer.
Vær forberedt på at det kan skje.
Les . Hvilke radikale endringer kom som et resultat av lydighet mot Gud? Hvilke
prinsipper finner vi for livet i en verden som må advares mot forestående undergang?
Noah kunne ha brukt tid og ressurser på å bygge et hjem til seg selv, men han valgte
å foreta en drastisk livsendring og brukte 120 år på å følge Guds kall om å bygge
arken.
I dag er det mange som avviser historien om vannflommen som en myte, ofte
ut fra vitenskapelig tenkning om naturlovene. Dette er ikke noe nytt. «Verden før
syndfloden regnet med at naturlovene hadde vært uforandret gjennom århundrer. De
forskjellige årstider hadde fulgt etter hverandre i ubrytelig orden. Regn hadde hittil
ikke falt i det hele tatt, for jorden var blitt vannet ved tåke eller dugg. Elvene hadde
enda aldri gått over sine bredder, men hadde rolig rent ut i havet. Bestemte lover
hadde hindret vannet i å gå over sine bredder.» – Ellen G. White: Alfa og Omega,
bind 1, side 73. Før vannflommen hevdet folk at en flom aldri kunne komme ut fra en
feil oppfatning av virkeligheten; etter vannflommen hevder de at den ikke kom. Som
Bibelen sier: «Intet er nytt under solen» ().
Bibelen sier også at folk vil stille seg skeptiske til endetidshendelser, slik de var
overfor vannflommen (se ). Hvordan kan vi da forberede oss på ødeleggelsen
som kommer? Det finnes en bevisst beslutning som kalles «forsinket tilfredsstillelse.»
Dette betyr å være tålmodig i det arbeidet Gud har kalt oss til, i håp om en
større fremtidig belønning. Vi vet ikke når Kristus kommer tilbake. Egentlig spiller
det ingen rolle. Det som betyr noe, er at vi som Noah gjør det Gud ber oss om i mellomtiden,
selv om det innebærer radikale endringer i vårt liv.
Hvor klar ville du være til å foreta en stor endring i ditt liv for Guds skyld hvis du, som Noah, ble
kalt til å gjøre nettopp det? (Tips: Se ).
Gud kalte Abram til å forlate hjemlandet og sine slektninger og dra til et land han
ville vise ham. Detaljene er ukjente, men Abram måtte forlate landet hvor han var
født og oppvokst. Det var nok ingen lett avgjørelse, og han forsaket sikkert jordiske
gleder og bekvemmeligheter for å gjøre det.
Les . Hvordan ble «alle slekter på jorden» velsignet som et resultat av dette løftet
og Abrams samtykke?
Dette staket ut en helt ny kurs for Abram og familien hans. «I tro var Abraham lydig
da han ble kalt, så han dro ut til et land som han skulle få i arv. Han dro av sted uten
å vite hvor han kom» (). «Abrahams ubetingede lydighet er et av de mest
slående eksempler på tro i hele Bibelen.» – Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 1,
side 106.
De fleste har det ikke travelt med å forlate hjemlandet og slekt og venner. Men
Abram gjorde det. Abram var fornøyd med å være der Gud ville han skulle være. Så
rart dette enn kan virke, fikk ikke Abram, Isak og Jakob det landet i løpet av livet –
likevel var de trofaste mot Gud.
Les . Hva er budskapet?
Omgivelsene kjente Abram som en fyrste. Han var kjent for å være gavmild, modig,
gjestfri og Den høyeste Guds tjener. Hans vitnesbyrd for Gud var eksemplarisk. Ved
Guds nåde er vi Abrahams medarvinger. «Om Abraham heter det: Han trodde Gud,
og derfor regnet Gud ham som rettferdig. Så forstår dere at det er de som tror, som
er Abrahams barn» (). «Og hører dere Kristus til, er dere Abrahams ætt og
arvinger etter løftet» ().
Hos Abraham, som hos Noah, ser vi en som tar en beslutning som forandrer hele
livet som et resultat av å adlyde Gud.
Les . Hva bør budskapet her få å si for de åndelige beslutningene vi tar? Hvordan
fulgte både Moses og Abraham det samme prinsippet?
Da Abram forlot hjemlandet, valgte nevøen Lot å slå følge på pilegrimsreisen. forteller at Gud velsignet Abram i den grad at han «var svært rik på buskap og på
sølv og gull» (). Lot hadde også «småfe og storfe og telt» ().
Begge ble så rike på husdyr at de ikke kunne bo nær hverandre. For å unngå strid
mellom gjeterne tilbød Abram Lot å velge hvor han ville bo. Selvfølgelig burde Lot
ha bedt Abram, som var eldst, velge først, også fordi han skyldte ham sin egen velstand.
Men han viste ikke takknemlighet mot sin velgjører og valgte det han mente
var det beste området.
Les . Hvilke fornuftsgrunner kan ha fått Lot til å velge slik han gjorde?
Lot kunne sikkert ha rettferdiggjort beslutningen om å flytte til byen, men det gikk
ikke så bra for ham der, og da Abram hørte hva som skjedde med ham, sa han ikke:
«Huff da, Lot. Du høster som du sår.» Nei, han kom ham til unnsetning (se ).
Noen ganger når vi vil ha flere ting, lærer vi ikke vår lekse. Lot flyttet rett tilbake
til Sodoma! Men i sin store nåde sendte Gud advarselsbud til Lot og hans familie og
varslet om at byene ville bli ødelagt.
Les . Hva var grunnen til Guds besøk? Hvordan reagerte Abraham på at Gud ville
ødelegge byene?
Abraham var urolig for Lot og hans familie og forhandlet med Gud om å skåne
byene hvis det fantes rettferdige i dem. Han startet med 50 og gikk ned til 10. I sin
kjærlighet sluttet Gud ikke å vise barmhjertighet før Abraham sluttet å spørre! Gud
og de to englene reddet Lot, hans kone og to døtre. Men hans kone så seg tilbake
og ble en saltstøtte. Lot kom inn til Sodoma som en rik mann og forlot den med to
tomme hender. Vi bør være forsiktige med våre valg, spesielt når vi tenker kortsiktig
uten å se den store sammenhengen (se ).
Jakob elsket og fryktet Gud, men konspirerte med moren Rebekka om å lure fra
faren velsignelsen. Dermed begynte han sitt voksne liv på feil vei og måtte flykte
eller kanskje møte en tidlig død. Rebekka sa Jakob skulle flykte «til Laban, broren
min … Bli hos ham noen dager, til raseriet har lagt seg hos broren din … Da skal jeg
sende bud og hente deg derfra» (). Jacob ble borte i 20 år, og han fikk
aldri se moren igjen.
Les . Hva skjedde med Jakob her, og hva sier fortellingen om Guds nåde, også når
vi velger feil?
«Gjennom ydmykelse, anger og overgivelse seiret dette syndige, feilende og dødelige
menneske i kampen med himmelens Gud. Han klamret seg skjelvende til hans løfter.
I sin uendelige kjærlighet kunne Gud ikke avvise synderens bønn. Det feilgrep som
hadde ført til Jakobs synd da han ved et bedrag skaffet seg førstefødselsretten, stod
nå helt klart for ham. Han hadde ikke satt sin lit til Guds løfter, men hadde ved egne
anstrengelser prøvd å virkeliggjøre det som Gud ville ha sørget for i sin tid og på sin
måte … Jakob hadde oppnådd den velsignelsen han hadde lengtet etter. Hans synd
som fortrenger og bedrager var blitt tilgitt.» – Ellen G. White: Alfa og Omega, bind
1, side 179.
Les . Hva sa Jakob om sin begravelse selv om han ikke lenger hadde eiendom i
Kanaan? Hvem er også gravlagt i den hulen? Hvorfor tror du Jakob ba om dette?
Bibelen forteller at alle tre patriarkene og deres koner er gravlagt i samme hule.
Jakobs tillit til Gud var sterk, og han så seg som en fremmed og pilegrim på jorden
(se ). Han dro tomhendt hjemmefra, men kom tilbake til Kanaan som en
rik mann.
Gud kan velsigne oss til tross for våre feil. Men det er da mye bedre å unngå feilene fra først av!
Hvilke valg står du overfor, og hvordan kan du unngå å velge feil?
Moses er en viktig person i bibelhistorien. Han ble bevart ved Guds forsyn, som
arbeidet gjennom en driftig mor og en omsorgsfull søster. Da Faraos datter fant
gutten i kurven i sivene, ba hun hans hebraiske mor om å ta seg av ham og betalte
henne for det. For en velsignet utfordring for en ung mor som var en fremmed og
slave! Jokebed fikk bare tolv år til å lære barnet å be, stole på og ære Gud og forme
hans sinn til et liv i tjeneste. I årevis ble Moses opplært ved hoffet i Egypt. «Slik ble
Moses opplært i all egyptisk visdom, og han var full av kraft i både ord og handling»
(). Da Moses ble voksen, tok han et bevisst valg som forandret livet hans og
historiens gang.
Les . Tenk på hva Moses forlot og hva han opplevde i stedet. Prøv å se det fra hans
ståsted, før han tok beslutningen. Hva forlot han, og hva aksepterte han da han gikk?
Egypt var en av oldtidens stormakter, om ikke den største. Nilen skapte et så fruktbart
land at Egypt var en rik og mektig nasjon, og Moses ville ha sittet øverst i riket.
Det er vanskelig å forestille seg hvor fristende Egypts verden og alle dens skatter
må ha vært for ham da han var ung. Han må ha funnet oppmerksomheten, gledene
og rikdommen fristende. Han kunne nok ha rettferdiggjort å bli i stedet for å gjøre
felles sak med en gjeng slaver.
Og likevel: Som Skriften sier, ville han «heller lide vondt sammen med Guds folk
enn å nyte synden en kort tid» (). Lide vondt? En stor del av 2 Mos handler
om Moses’ kamper og prøvelser, og etter alt han han hadde gjennomgått, fikk han
ikke komme inn i det lovede land (se ). Men vi vet at Moses valgte rett,
selv om han iblant må ha lurt på om han hadde gjort det.
Fra et verdslig perspektiv burde han ha blitt i Egypt. Men som kristne har vi fått et syn på virkeligheten
som strekker seg ut over denne verden. Hvordan kan vi ha den store sammenhengen
for øye når verden frister oss? Hvorfor er det viktig?
Gud holdt sin del av pakten ved å velsigne Abraham. Og Abraham æret Gud ved
ikke å samle skatter her i verden. «Den arvelodd Gud har lovet sitt folk, er ikke av
denne verden. Abraham fikk ingen eiendom på jorden, ‘ikke så mye som en fotsbredd’
(). Likevel eide han store verdier, og han brukte dem til Guds ære
og til nytte for sine medmennesker. Han betraktet ikke denne verden som sitt rette
hjem. Herren hadde kalt ham til å forlate sine avgudsdyrkende landsmenn og gitt
ham løfte om Kanaans land som en evig arv. Likevel fikk han det ikke, og heller
ikke hans sønn eller sønnesønn. Da Abraham trengte en gravplass for sine døde,
måtte han kjøpe den av kanaaneerne. Det eneste han eide i løftets land, var en
familiegrav
i Makpela-hulen.» – Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 1, side 150.
Vi blir noen ganger fristet av rikdom og fritid. Det skal sterk tro til for å praktisere
forsinket tilfredsstillelse. «Faraos praktfulle slott og hans trone ble brukt som
lokkemidler for Moses. Men han visste at i de fyrstelige salene foregikk det syndige
forlystelser som fikk mennesker til å glemme Gud. Han hevet blikket over de
strålende palasser, forbi kongekronen, til den heder som Den Høyestes hellige skal
få i et rike som er uplettet av synd. Med troens øye så han den uforgjengelige kronen
som himmelens konge skal sette på seiervinnerens hode. Denne tro fikk ham til å
vende seg bort fra dem som hersker i verden, og slutte seg til det uanselige, fattige
og foraktede folket som hadde valgt å lyde Gud heller enn å tjene synden.» – Alfa og
Omega, bind 1, side 229–230.
Forslag til samtale
Hva vil skje med tingene våre når Jesus kommer? (se .) Hva kan skje med dem også før
Jesus kommer? (se ). Så hvorfor er det viktig å sette ting i det rette perspektiv?
Jesus advarte om «rikdommens bedrag» (). Hva mener han? Hvordan kan rikdom lure
oss?
Snakk om hvordan Moses kunne ha rettferdiggjort å bli i Egypt i stedet for å forlate alt og flykte
ut i en gold ødemark sammen med en gjeng slaver? Hva må til slutt ha fått ham til å gjøre det han
gjorde?
Henry var ikke adventist, men adventistvenner oppmuntret ham til å studere til bokholder på
universitetet i Arusha i Tanzania. Han søkte lånekassen om støtte til å studere der, og månedene
gikk uten at han hørte noe. Men så tok universitetet kontakt og fortalte at myndighetene
hadde innvilget søknaden hans.
Henry var 22 år og hadde store planer. Førsteinntrykket av universitetet i Arusha var godt. Det
lå flott til nær Arusha nasjonalpark, i vest lå Meru-fjellet og i klarvær kunne de se Kilimanjaro fra
klasserommet.
Han traff studenter fra mange land, og lærerne var veldig hjelpsomme. De fleste bodde på
stedet og kunne nås utenom undervisningstiden. De behandlet ham som en sønn.
Henry fordypet seg i studiene. Alle timene begynte med bønn. Han følte seg tiltrukket av adventismen
og sammenlignet den med sin tro. Henry gikk til alle møtene på sabbaten, i bønneuken
og ellers, men han gikk også i sin egen menighet på søndagene.
Maten satte han særlig pris på. Før han kom, hadde han lest at et vegetarisk kosthold var det
beste. Etter tre måneder merket han ingen forskjell på helsen. Så en dag var han i byen og fikk
servert et kjøttmåltid. Den kvelden klarte han ikke å konsentrere seg om studiene, og han sov dårlig.
Han bestemte seg for å bli vegetarianer for godt.
Nattverden forbauset Henry. Han hadde aldri sett fotvasking. Dette var med og ga ham en ny
forståelse av tilgivelsen og ydmykhet.
Sabbats ettermiddag var noe spesielt. Han ble ofte invitert til middag hos lærere og elever. Det
overrasket ham at ingen spurte om han var adventist før de inviterte ham. Etter middag var det
ettermiddagsmøter i kapellet eller turer i naturen. Noen ganger sang han sammen med venner til
solen gikk ned.
Etter som månedene gikk, oppdaget han et nytt liv med Kristus som forvandlet hans liv.
En del av offeret 13. sabbat går til å gi University of Arusha et sårt tiltrengt flerbruksbygg. Takk
for at du planlegger et rundhåndet offer så studenter som Henry kan oppleve det nye livet med
Kristus. Historien om Henry fortsetter neste uke.