Ta dere i vare for all slags grådighet! For det er ikke det en eier, som gir liv, selv om en
har overflod (Luk 12,15).
Begjær kan ses som et overdrevent ønske om rikdom eller ting som egentlig ikke
tilhører deg. Begjær er ille nok til å klassifiseres sammen med løgn, tyveri og
drap. Det er så skadelig at Gud valgte å advare mot det i moralloven. «Du skal ikke
begjære din nestes hus. Du skal ikke begjære din nestes kone, slaven eller slavekvinnen
hans, oksen eller eselet hans eller noe annet som hører din neste til» (2 Mos
20,17).
Begjær er en avskyelig synd som kan holde en utenfor Guds rike. «Vet dere ikke
at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? La dere ikke føre vill! Verken de som
driver hor, de som dyrker avguder eller de som bryter ekteskapet, verken menn som
ligger med menn eller som lar seg ligge med, verken tyver, grådige, drukkenbolter,
spottere eller ransmenn skal arve Guds rike» (1 Kor 6,9–10).
Grådighet sammen med utpressing, avgudsdyrkelse, hor og utroskap? Det er det
teksten sier, og denne uken skal vi se hvor ille det er og hva vi kan gjøre for å overvinne
det.
Spørsmålet melder seg ofte om hvordan synden oppsto i universet. Vi forstår hvordan,
iallfall delvis. Og egentlig var det på grunn av begjær. Så kanskje er begjær den
ultimate arvesynden.
LesJes 14,12–14. Hvilke hint får vi om Lucifers fall? Hvilken rolle spilte begjæret i dette fallet?
«Selv om han var blitt æret fremfor alle i den himmelske hærskare, var han ikke
fornøyd med sin posisjon, men gjorde krav på en hyllest som bare tilkommer
Skaperen. I stedet for å la Gud være det høyeste mål for alle skapte veseners
hengivenhet og troskap, forsøkte han å sikre seg deres tjeneste og lojalitet. Idet
denne fyrste blant engler gjorde krav på den herlighet som den evige Far hadde
gitt sin Sønn, traktet han etter en makt som Kristus hadde eneretten til» – Ellen G.
White: Alfa og Omega, bind 1, side 12–13.
LesEf 5,5 og Kol 3,5. Hva sidestiller Paulus grådighet med, og hvorfor?
To ganger setter Paulus likhetstegn mellom grådighet og avgudsdyrkelse. Folk praktiserer
avgudsdyrkelse når de tilber (vier livet sitt til) noe annet enn Gud, noe skapt
i stedet for Skaperen (Rom 1,25). Kan grådighet være at vi ønsker noe vi ikke burde
ha, og at vi ønsker det så sterkt at ønsket om det, og ikke Herren, fyller hjertet?
Fra først av visste ikke Lucifer hvor hans gale ønsker ville føre ham. Det samme
kan skje oss. Budet mot grådighet, det eneste budet som kun handler om tanker, kan
forhindre handlinger som vil føre til brudd også på andre bud (se f.eks. 2 Sam 11).
Les 1 Tim 6,6–7. Hvordan kan fokus på det Paulus skriver her bidra til å beskytte oss mot
grådighet?
Det var noe av det største i Israels historie. Etter 40 år i villmarken var de endelig
på vei inn i det lovede land. I et dramatisk mirakel krysset israelittene Jordanelven
i flomtiden – tørrskodd. Dette var så imponerende at hjertene til kongene i Kanaan
smeltet bort, og de mistet motet (Jos 5,1).
Den første virkelige utfordringen var den befestede byen Jeriko. Ingen visste hva
de skulle gjøre for å beseire innbyggerne i Jeriko – ikke engang Josva. Som svar
på Josvas bønn åpenbarte Gud planen som de fulgte. Men så tok det hele en dårlig
vending.
LesJos 7. Hva skjedde etter seieren i Jeriko, og hva bør vi lære av dette?
Akan vedgikk det han hadde gjort og sa at han hadde fått «lyst på» tingene. Noen
steder har ordet for «lyst på», chmd, en positiv betydning. Den samme roten brukes
f.eks. i Dan 9,23 da Gabriel sa at Daniel var «høyt elsket.»
Men her er dette chmd dårlig nytt. Til tross for befalingen om ikke å naske til seg
fra de erobrede byene (Jos 6,18–19), var det dette Akan gjorde og brakte vanry over
hele folket. Etter nederlaget ved Ai fryktet Josva at «Når kanaaneerne og alle de andre
som bor her i landet, får høre om dette, kommer de til å omringe oss og utslette
våre navn fra jorden. Hva vil du da gjøre for ditt store navn?» (Jos 7,9). Med andre
ord ville Gud bruke disse store seirene for at de andre folkene skulle få vite om hans
makt og verk blant sitt eget folk. Erobringene skulle vitne for folkene om Jahves
makt. Men med fiaskoen i Ai tapte de ikke bare menneskeliv, det gikk også ut over
deres vitnesbyrd.
Tenk så lett Akan kunne ha unnskyldt handlingene sine: det var jo bare småtterier mot resten
av byttet. Hva gjør det, ingen får jo vite det? Dessuten trenger familien pengene. Hvordan kan
vi unngå slike bortforklaringer?
En av Bibelens tragiske historier er den om Judas Iskariot. Som en av bare tolv mennesker
i verdenshistorien har han fått være sammen med Jesus hele tiden og lært
evige sannheter fra Mesteren selv. Mens mange som ikke har hatt slike muligheter
som Judas, vil bli frelst, er han bestemt til evig utslettelse.
Hva skjedde? Svaret ligger i ett ord: grådighet.
LesJoh 12,1–8. Hva gjorde Maria som vakte så mye oppmerksomhet under festen? Hvordan
reagerte Judas? Hvorfor? Hva var Jesu svar?
Jesu irettesettelse av Judas’ bemerkning fikk ham til å forlate festen og dra rett til
øversteprestens bolig, der Jesu fiender var samlet. Han tilbød seg å forråde Jesus til
dem for en mye mindre sum enn Marias gave (se Matt 26,14–16).
Hva skjedde med Judas? Hvorfor gjorde han noe så ondt etter alle sine muligheter
og privilegier? «Han var grepet av den store læreren og ville gjerne være sammen
med ham. Han lengtet etter å bli forandret i karakter og liv, og han håpet å oppleve
dette ved å slutte seg til Jesus. Jesus avviste ikke Judas. Han gav ham en plass blant
de tolv, og han betrodde ham en oppgave som evangelist. Han gav ham kraft til å
helbrede syke og drive ut demoner. Men Judas nådde aldri helt å overgi seg til Kristus.»
– Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 5, side 267.
Alle har feil som kan overvinnes i Guds kraft. Men Judas overga seg ikke til
Kristus, og begjæret, som han kunne ha overvunnet i Kristi kraft, seiret i stedet over
ham, med tragiske følger.
Hvem av oss har ikke en kamp med begjær? I dette tilfellet var det penger han
begjærte, og begjæret fikk ham til å stjele (Joh 12,6), noe som igjen førte til at han
forrådte Jesus.
Judas’ liv er en lekse om faren som begjæret kan medføre. Det som virker som en
liten ting, kan føre til ulykke og til evig tap.
Det var en spennende tid å tilhøre menigheten. Etter utøsingen av Den hellige ånd på
pinsedagen forkynte apostlene evangeliet med kraft, og tusenvis sluttet seg til dem.
«Da de hadde bedt, skalv stedet der de var samlet. De ble alle fylt av Den hellige ånd
og talte Guds ord med frimodighet. Alle de troende var ett i hjerte og sinn, og ingen
regnet det de eide som sitt eget; de hadde alt felles» (Apg 4,31–32).
Ananias og Saffira fikk være en del av den første menighet, se den vokse og oppleve
Den hellige ånds virke. «Ingen av dem led nød, for de som eide jord eller hus,
solgte det og kom med pengene og la dem for apostlenes føtter. Så fikk hver enkelt
tildelt det han trengte» (Apg 4,34–35).
Ananias og Saffira var sikkert begeistret over det som skjedde og ville være en del
av det, så de bestemte seg for å selge noe eiendom og gi pengene til menigheten. Så
langt var alt vel.
LesApg 5,1–11. Hva er verst, å holde tilbake en del av pengene eller lyve om det? Hvorfor fikk de
så streng straff?
Først virket det som om de oppriktig ønsket å gi til arbeidet. Men «Senere bedrøvet
Ananias og Saffira Den Hellige Ånd da de gav etter for begjæret. De begynte å angre
på løftet, og snart mistet de den velsignede følelsen som varmet deres hjerte og
gjorde at de ønsket å utføre storverk for Kristus.» – Ellen G. White: Alfa og Omega,
bind 6, side 53. De hadde startet med de beste motiver, men begjæret fikk dem til å
late som om de var noe de ikke var.
«Men hele menigheten og alle som hørte om det, ble grepet av frykt» (Apg 5,11). Etter dette var
folk sikkert mer nøye med tienden. Men historien står ikke i Bibelen som en advarsel om tiendebetaling.
Hva sier den om hva begjær kan føre til?
Begjær er som stolthet og egoisme, og vi merker det ofte ikke. Derfor kan det være
så farlig. Det er vanskelig nok å seire over åpenbare synder: løgn, utroskap, tyveri,
avgudsdyrkelse, brudd på sabbatsbudet. Men dette er ytre handlinger, ting vi må
tenke på før vi gjør dem. Men å seire over feil tanker? Det er vanskelig.
Les1 Kor 10,13. Hva er løftet, og hvorfor er det så viktig å forstå når det gjelder begjæret?
Så hvordan kan vi ved Guds kraft stå imot denne synden?
Fatt en beslutning om å tjene Gud og tilhøre hans familie. «Velg i dag hvem
dere vil tjene … Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren» (Jos 24,15).
Be daglig og ta med Matt 6,13: «Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss
fra det onde. For riket er ditt og makten og æren i evighet.» Når du føler begjær etter
noe du vet du ikke burde ha, så be om det og gjør krav på Bibelens løfter om seier,
f.eks. 1 Kor 10,13.
Studer Bibelen regelmessig. «Jeg gjemmer ditt ord i hjertet så jeg ikke skal
synde mot deg» (Sal 119,11).
Jesus taklet menneske/synd-problemet. Han ble fristet på alle områder der vi blir
fristet. Og for å få kraft til å motstå, tilbrakte han hele netter i bønn med sin Far. Og
Jesus forlot ikke vår verden før han både hadde skapt veien ved sitt eksempel og så
lovet kraft til å gjøre det mulig for enhver å leve i tro og lydighet – og utvikle et sinn
etter Kristi bilde.
«Søk Herren mens han er å finne, kall på ham når han er nær! Den urettferdige
skal vende seg bort fra sin vei, ugjerningsmannen fra sine tanker, og vende om til
Herren, som vil vise barmhjertighet, til vår Gud, for han er rik på tilgivelse» (Jes
55,6).
Hvilke følger har begjæret fått i ditt liv? Hva har det lært deg? Hva kan du fortsatt trenge å
lære?
Akan var ikke den eneste som bar sølv og gull tilbake til Israels leir under erobringen
av Jeriko. Josva hadde bedt mennene om å føre sølvet og gullet og karene av
kobber og jern til skattkammeret i Guds hus (Jos 6,19; Jos 6,24). Alt annet skulle brennes.
Men Akan var den eneste som beholdt noe selv. «Blant Israels millioner var det bare
én mann som i denne seierens og dommens time hadde våget å trosse Gud. Akans
begjær var blitt vekket ved synet av ‘en prektig babylonsk kappe’. Den ene synden
førte den andre med seg, og han stjal det gullet og sølvet som tilhørte Herrens
skattkammer. Han ranet Kanaans førstegrøde fra Gud.» – Ellen G. White: Alfa og
Omega, bind 2, side 90.
I Paulus’ liste over tegn på de siste dager, gjelder de to første punktene holdningen
til penger og eiendeler. «Du skal vite at i de siste dager skal det komme vanskelige
tider. For da skal menneskene være selvopptatte og pengegriske» (2 Tim 3,1–2).
Selvopptatthet og kjærlighet til penger er sentrale trekk hos menneskene i de siste
dager.
Forslag til samtale
Les 1 Tim 6,6–10: «Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. For tomhendte kom vi inn
i verden og tomhendte må vi forlate den. Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det. Men de
som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær
som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse. For kjærligheten til penger er roten til alt
ondt. Drevet av den er mange ført vill, bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser.» Snakk
om eksempler på dem som av pengegriskhet «har påført seg selv mange lidelser.» Det er det vel
mange eksempler på? Hvordan kan vi finne den rette balansen uten å gå i den fellen Paulus advarer
om her?
Hva annet enn penger kan vi begjære?
Hva er forskjellen på et legitimt ønske og begjær? Når kan et legitimt ønske bli til begjær?
Helt fra Claude var liten, hadde foreldrene kranglet. Mor kranglet også med sin svigermor, og
noen ganger dro hun hjem til sin mor og var der i flere dager. Mor ville de skulle flytte til en
annen by, men far nektet, han kunne ikke forlate slekten.
Plutselig ble far syk. Medisinene hjalp ikke, og legen sendte ham til et større sykehus. Diagnosen
var malaria. Han lå mange dager på sykehus, og Claude hørte folk si at han kom til å dø. Men
han døde ikke, han begynte bare å oppføre seg merkelig, så legene sendte ham på et psykiatrisk
sykehus. Etter mange behandlinger kom han hjem, men nå var han døv.
Slekt og venner lurte på om han egentlig hadde hatt malaria. Det var nok heller mor som
hadde forgiftet ham. Mor orket ikke ryktene og fikk skilsmisse. Claude ble sendt til bestemor,
men da far giftet seg opp igjen, fikk han komme hjem.
Claude var merket av sin vanskelige oppvekst. Han følte seg alene i verden og begynte å
drikke til han ble vanedranker. Som tolvåring var han desperat ulykkelig.
En dag han hadde drukket så han en nabogutt som gikk langs veien med Ellen Whites bok Mot
historiens klimaks (eng: den store konflikten). Tittelen forbauset Claude. Han visste at konflikt
betydde krangel eller uenighet. Det hadde han opplevd mye av. Men hvorfor var det tre hvitkledde
engler på omslaget? «Kan jeg få låne boken», spurte han. Gutten så at Claude var full og
sa: «Hvis du angrer, kan du stå som englene på omslaget. Da kan du stå for Jesus når han kommer
tilbake i stor herlighet.»
Guttens ord gjorde inntrykk. Claude var plutselig edru. Han angret sine ugjerninger. «Kan jeg
bli med deg i kirken neste sabbat», spurte han. «Selvsagt», svarte gutten.
Både barn og voksne tok godt imot Claude på sabbaten, og han trivdes der. Han fortsatte å
komme og begynte å lese i Bibelen og andre åndelige bøker. I en bok spør en gutt sin far: «Hvordan
kan jeg lære andre barn om Guds Ord?» Faren svarte: «Skriv bibelvers på papirlapper og del
dem ut.»
Claude likte ideen og begynte å skrive yndlingsversene sine på papirbiter og gi til andre barn.
Noen av dem ble med ham i kirken. Fire av dem er nå døpt.
I dag er Claude 15 år og gir fremdeles bort bibelvers. «Takket være korset vet jeg at Jesus har
tilgitt meg, og jeg takker ham for det. Jeg vil dele hans ord mens jeg venter på Jesu gjenkomst.»
Takk for misjonsgavene som bidrar til å utbre ordet om Jesu annet komme i Rwanda og resten av
verden.