Tre kosmiske budskap 2. Kvartal

De tre englebudskapene Forord

En uke før den store skuffelsen i 1844 ble det født en gutt i en luthersk familie i Tyskland. Han het Friedrich Nietzsche og skulle bli en av den moderne tids mest innflytelsesrike ateister. Nietzsche trodde at den kristne Gud var døende i Vesten og protesterte mot kristendommens fortsatte moralske innflytelse. Han hånet den som en «slavemoral», en moral for de svake, som i et forsøk på å beskytte seg mot de sterke, laget tåpelige forestillinger som «elsk dine fiender». Nietzsche mente moderniteten måtte bort fra foreldede forestillinger om «godt og ondt». En karakter i en av bøkene hans erklærte: «Knus de gamle lovtavlene!» (De ti bud).

Året 1844 var også viktig for Karl Marx, kommunismens grunnlegger. Marx skrev verket «Økonomiske og filosofiske manuskripter fra 1844» det året, selv om det ikke ble utgitt før i 1932. Manuskriptene viser Marx’ tidlige ideologiske utvikling der han argumenterte for en rent materialistisk virkelighet som beveget seg gjennom ulike økonomiske stadier inntil verdens arbeidere ville slå seg sammen, styrte de kapitalistiske undertrykkerne og skape en utopi på jord.

Året 1844 hadde også vært et viktig år for Charles Darwin. Det som har blitt kjent som «Essayet fra 1844» er et av de tidligste uttrykkene for Darwins evolusjonsteori, skjønt det ikke ble offentliggjort da. Først i 1859, da Artenes opprinnelse kom ut, offentliggjorde Darwin sin oppfatning av at alt liv på jorden oppsto fra en felles stamfar ved naturlige og tilfeldige prosesser.

Året 1844 var imidlertid også oppfyllelsen av profetien om de 2300 dagene i , og året da det ble sådd frø fra restene av den store skuffelsen, som skulle vokse til en bevegelse som avviste Marx’, Nietzsches og Darwins tanker.

I motsetning til Marx, forkynte syvendedags adventistbevegelsen at den store konflikten mellom Kristus og Satan, ikke en materialistisk strøm av historie, forklarte verdenshistorien som ville ende, ikke i en menneskeskapt kommunistisk utopi, men i Guds evige rike.

I motsetning til Darwin, lærte syvendedags adventistbevegelsen at livet ikke oppsto av tilfeldige mutasjoners og det naturlige utvalgs naturlige og tilfeldige prosess, men i kraft av Gud som skapte livet på jorden på seks dager og hvilte på den syvende.

Og i motsetning til Nietzsche forkynte syvendedags adventistbevegelsen ikke bare at Gud er til, men at hans moralkodeks («de gamle lovtavlene» eller De ti bud), fremdeles er den standard som menneskeheten skal dømmes etter.

Er det en tilfeldighet at alt dette skjedde i 1844? Ikke tro det.

Marx, Nietzsche og Darwin – tre skikkelser som har påført menneskeheten uopprettelig skade. Men midt i all denne vranglæren lot ikke Gud verden stå uten et vitne om sannheten, og det er derfor han reiste opp en bevegelse som over tid skulle bli til Syvendedags Adventistkirken og forkynne hans sannhet for verden i den siste tid: de tre englebudskapene. Dette er budskaper som tilbakeviser de villfarelsene som disse tre mennene fremmet.

De tre englebudskapene er på en måte Syvendedags Adventistkirkens marsjordre. Og de er evangeliet sett i lys av «sannheten for vår tid» ( KJV). Og dette treenglebudskapet er vårt studium dette kvartalet.

Mark Finley er evangelist og var en av viseformennene i Generalkonferansen (verdensforbundet) i 2005–2010. Nå er han assistent for Generalkonferansens leder.

Bilde av leksehefteOriginaltittel Three Cosmic Messages
Studieforfatter Mark Finley
Redaktør Clifford R. Goldstein
Oversetter Egil Fredheim