Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet. (Joh 17,17).
Det var en av de nydelige september-morgenene i Chicago. Da solen sto opp over
Lake Michigan og pendlerne kjempet med trafikkork på motorveiene, og barna var
på vei til skolen, begynte en skremmende historie å utvikle seg som skapte frykt
hos befolkningen. Folk ble tragisk syke, og noen døde bare noen timer etter å ha tatt
Tylenol-kapsler. Testing avslørte at kapslene var tilsatt den dødelige giften kaliumcyanid.
En sinnssyk person hadde tuklet med medisinen. Den dag i dag vet vi ikke
hvem som gjorde det.
Åpenbaringen advarer oss om at «de som bor på jorden» vil drikke den dødelige
drikken «Babylons vin». Det er falske doktriner og læresetninger som til slutt vil
føre til døden. Men vi er ikke uten motgift mot denne åndelige giften: de tre englebudskapene.
Denne uken skal vi fortsette å se, ikke bare på Babylons bedrag, men på Jesu plan
for å redde oss fra det og døden som ellers hører med.
Jesus kom med en sterk advarsel om den siste tid: «For falske messiaser og falske
profeter skal stå fram og gjøre tegn og under for om mulig å føre de utvalgte vill»
(Mark 13,22). Hvem er de «utvalgte»? Senere sier han at han skal «sende ut sine
engler, og de skal samle hans utvalgte fra de fire verdenshjørner, fra den ene enden
av himmelen til den andre» (Matt 24,31). Er det ikke litt skummelt når bedraget i de
siste dager skal bli så stort at selv de trofaste står i fare for å bli lurt?
LesÅp 12,9. Hvem blir bedratt av Satan? Hvordan forstår vi dette?
Det er klart at Gud kommer til å ha noen trofaste mennesker i de siste dager, slik
han har hatt det gjennom tidene. Men ordlyden her viser hvor utbredt Satans bedrag
egentlig er.
LesOrdsp 14,12. Hvilken sterk advarsel får vi her?
Folk får ofte vite at de skal følge sin egen samvittighet for å finne ut hva som er rett
eller galt, godt eller ondt, og så leve deretter. Men Skriften sier at alle er syndere, alle
er fordervet (Jer 17,9; Rom 3,9–18), og da er det å stole på våre egne følelser nesten
en garantert måte å komme feil av sted på, før eller siden. Mye ondskap er begått
av mennesker som er hellig overbevist om sin sak. Det vil si at de fulgte den «veien
som syntes å være den rette» for dem.
I stedet må vi fordype oss i Guds Ord, overgi oss til Den hellige ånd og lære å
skille sannhet og løgn, rett og galt, godt og ondt. Overlatt til våre egne tanker, eller
til våre egne sanser, kan vi lett bli et bytte for Satans bedrag.
Tenk gjennom eksempler på mennesker som handlet ut fra det de selv trodde var rett, eller
det de trodde var Guds vilje, men som gjorde onde ting. Hva kan vi lære av disse tragiske
hendelsene?
Uttrykkene «tilholdssted for onde ånder», «demoniske ånder» og «trolldomskunst»
tyder på demonisk aktivitet. Ikke rart vi har blitt advart om at av de to store bedragene
i de siste dager vil det ene være «sjelens udødelighet» (se Ellen G. White: The
Great Controversy, s. 588).
Det er lett å se det i dag. Selv i den kristne verden er tanken om at sjelen er udødelig
så godt som en doktrine. Mange kristne tror de frelste flyr hjem til himmelen når
de dør, og at de fortapte kommer i helvete. Slikt blir servert hele tiden fra prekestoler,
i klasserom, og spesielt i begravelser.
En av grunnpilarene i det babylonske bedrag er en feil forståelse av døden som
kretser om tanken om sjelens udødelighet og forbereder veien for spiritismens
forførelser. Hvilket vern har du mot noen av Satans utallige bedrag hvis du tror de
døde lever videre i en eller annen form og kanskje også kan snakke med oss? Hvor
lett ville det være å bli bedratt av dine sanser hvis du trodde at en du elsket plutselig
dukket opp og snakket til deg? Slikt har skjedd før, det skjer nå, og det vil skje igjen
når vi nærmer oss den siste tid. Vårt eneste vern er å være forankret i det Bibelen
lærer og holde fast ved Bibelens lære om døden som en søvn til Jesu annet komme.
Hvilke eksempler på moderne spiritisme finnes i din kultur i dag? Hvorfor er Guds Ord vårt
eneste vern?
Solen ble tilbedt i Egypt, Assyria, Persia og Babylon. I boken The Worship of Nature
sier James G. Frazer: «I det gamle Babylonia hadde solen blitt tilbedt i uminnelige
tider.» – (London 1926, bind 1, s. 529). Det kan virke overraskende, men iblant påvirket
Babylons soltilbedelse Guds folks tilbedelse i GT.
Esekiel var en av Daniels samtidige og skildret noen av Guds folk med ryggen til
Guds tempel mens de tilba solen i øst. I stedet for å tilbe solens skaper, tilba de solen.
I Åp 17 skildrer Johannes en tid da Babylons prinsipper, deriblant soldyrkelse,
ville komme inn i den kristne kirke i en kompromissets tid. Konstantins omvendelse
tidlig på 300-tallet vakte stor glede i Romerriket. Konstantin hadde en sterk tilknytning
til soldyrkelsen. Historikeren Edward Gibbon skriver: «Solen ble feiret overalt
som Konstantins uovervinnelige veileder og beskytter.» – The History of the Decline
and Fall of the Roman Empire, (London, 1830), s. 12. I år 321 vedtok Konstantin
også den første «søndagsloven». Ediktet sa: «La dommerne og folket som bor i
byene, hvile på solens ærverdige dag, og la alle verksteder være stengt.»
– Konstantins edikt, år 321. Loven håndhevet helligholdelse av søndagen for alle
Konstantins undersåtter, men den styrket helligholdelsen hos romerne.
I de neste tiårene fortsatte keisere og paver å styrke søndagen som den ene gudstjenestedagen
med statlige dekreter og kirkemøter, slik den ennå er det for de fleste
kristne. Dette er et godt eksempel på at det ikke blir riktig bare fordi de fleste tror på
eller praktiserer det.
Se på hvor utbredt søndagsgudstjenester er i kristne kirker. Hva burde dette si oss om gjennomslagskraften
i Satans bedrag? Og som med de dødes tilstand, hva er vårt eneste vern?
Den andre engelens budskap i Åp 14 lyder «Falt, falt er Babylon den store». I Åp 17
rir kvinnen som er det åndelige Babylon, kledd i purpur og skarlagen, på et skarlagenfarget
dyr, sender rundt vinbegeret sitt og gjør verden beruset med sin vranglære.
Kirke og stat slår seg sammen. Løgnen dominerer. Demoner gjør sine mirakler for å
bedra. Verden kastes ut i sin siste konflikt.
Samtidig blir Guds folk utskjelt, latterliggjort, undertrykt og forfulgt, men i
Den hellige ånds kraft er de standhaftige i sin troskap. Alle helvetes og ondskapens
krefter får ikke bukt med deres troskap mot Kristus. De er trygge i ham. Han er «vår
tilflukt og vår styrke, en hjelp i nød og alltid nær.» (Sal 46,2).
Gud kaller et endetidsfolk til troskap mot sitt Ord. Jesus ba: «Hellige dem i
sannheten, ditt ord er sannhet» (Joh 17,17). Sannheten i Guds Ord, ikke menneskers
meninger eller tradisjoner, er stjernen som veileder oss i denne kritiske timen av
verdens historie.
Her er en bemerkelsesverdig uttalelse fra Edward T. Hiscox, forfatteren av Standard
Manual for Baptist Churches. I 1893 henvendte han seg til en gruppe på flere
hundre baptistpredikanter og sjokkerte dem da han forklarte hvordan søndagen kom
inn i den kristne kirke.
«Så synd at den [søndag] kommer merket med hedenskapets merke, og døpt med
solgudens navn, for så å bli adoptert og godkjent av det pavelige frafallet, og testamentert
som en hellig arv til protestantismen!» – Edward Hiscox, til pastorsamling i
New York, 13. november 1893.
LesEsek 20,1–20. Hva er essensen av det som sies, og hvordan passer sabbaten inn i denne oppfordringen
til troskap?
Esek 20 er en appell til Israel om å legge av hedenske skikker og tilbe skaperen i
stedet for de falske gudene, i dette tilfellet «avgudene i Egypt». I de tre englebudskapene
kommer Gud med en lignende appell om å «tilbe ham som skapte», for «falt,
falt er Babylon den store». Og som vi vet vil sabbaten, og trofasthet mot den, spille
en stor rolle i den siste tid.
Kvinnen i skarlagenrødt og purpur, som rir på det skarlagenrøde dyret, har sendt
rundt vinbegeret sitt, og verden er beruset av Babylons falske lære. Idet hun snakker
om «Babylons vin», sier Ellen G. White: «Hva er denne vinen? Hennes falske
lære. Hun har gitt verden en falsk sabbat i stedet for sabbaten i det fjerde bud og har
gjentatt Satans løgn i Edens hage – sjelens naturlige udødelighet.» – Ellen G. White:
Review and Herald, 6. desember 1892. Denne villfarelsen har bedratt millioner. Som
et resultat gir Gud sitt folk som fortsatt tror på vranglæren, en siste appell.
LesÅp 18,4–5. Hva er Guds appell til alle som fortsatt er i falne religiøse organisasjoner?
Som sagt tilhører mange av Guds folk religiøse grupper som har gått på akkord med
Bibelens lære. De forstår ikke Skriftens sannheter. Guds appell går rett på sak: «Dra
bort fra henne, mitt folk, så dere ikke tar del i hennes synder og ikke rammes av
hennes plager» (Åp 18,4).
Les1 Joh 3,4 og Rom 14,23. Hvordan definerer Bibelen synd? Hvordan harmonerer disse
bibelstedene?
Synd er overtredelse eller brudd på Guds lov. Den eneste måten en kan holde loven
på, er i tro på den levende Kristi kraft. Vi er svake, skrøpelige, vaklende, syndige
mennesker. Når vi tar imot Jesus i tro, soner hans nåde for vår fortid og gir kraft
for dagen. Han gir «nåde og aposteloppdrag for at jeg skal føre mennesker av alle
folkeslag til lydighet i tro» (Rom 1,5). Guds appell til sitt folk i kirker som ikke
respekterer og adlyder Guds lov, er å gå ut av dem i tro. Hans appell til adventister i
menigheter som holder sabbaten, er å oppgi alle selvsentrerte, menneskelige forsøk
på lydighet og leve gudfryktig i tro på Kristi nåde, som frir oss fra syndens fordømmelse
og herredømme. Og akkurat som Israels trofasthet mot loven (5 Mos 4,6) ville
ha vært et sterkt vitnesbyrd for verden, kan også vår trofasthet være et sterkt vitnesbyrd
og hjelpe folk ut av Babylon.
“ ‘Babylon den store’ i Åpenbaringen betegner i en spesiell forstand de forente
frafalne religioner ved tidens ende … ‘Babylon den store’ er navnet som brukes om
den store tredelte religiøse foreningen av pavedømmet, frafallen protestantisme og
spiritisme … Begrepet ‘Babylon’ viser til selve organisasjonene og deres ledere, ikke
så mye til medlemmene som sådan. Sistnevnte blir omtalt som «mange vann.» (Åp 17,1; Åp 17,15).»
– SDA Bible Commentary, bind 7, side 851, 852.
«Ved hjelp av to store villfarelser – læren om sjelens udødelighet og søndagens
hellighet – vil Satan bedra folk. Den første danner basis for spiritismen, den andre
styrker forbindelsen med romerkirken.» – Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 8,
side 94.
I GT spilte de dødes ånder en stor rolle i babylonsk religion. Babylonerne trodde
på sjelens udødelighet. De trodde at sjelen kom inn i åndeverdenen når man døde.
Begrepet den udødelige sjel er fremmed for Skriften. Jewish Encyclopedia peker på
opprinnelsen til villfarelsen om sjelens udødelighet. «Troen på at sjelen fortsetter sin
eksistens etter at kroppen går i oppløsning kommer … ingen steder klart til uttrykk
i Den hellige skrift … Troen på sjelens udødelighet kom til jødene fra kontakt med
gresk tenkning og hovedsakelig gjennom filosofien til Platon, dens viktigste talsmann,
som kom til den gjennom orfiske og eleusinske mysterier der babylonske og
egyptiske tanker ble blandet sammen på merkelig vis.» – Kaufmann Kohler: Jewish
Encyclopedia, «Immortality of the Soul,» (1906).
Forslag til samtale
Hvorfor er det viktig å forstå sannheten om døden? Hva beskytter den oss mot? Hvorfor gir den
også trøst?
Noen av djevelens bedrag er åpenbare, andre er mer subtile. Hvordan kan vi unngå å bli lurt av
dem?
Snakk sammen om spørsmålet som ble berørt i søndagens studium, om at de som gjør det onde,
tror at de følger Guds vilje, slik den er åpenbart i Bibelen. Hvordan skal vi forstå dette? Hvilken rolle
bør Guds lov spille i forklaringen?
Gabriel likte å drikke. Hans kone Luisa ba for ham, hun var redd han holdt på å bli alkoholiker
og var bekymret for ham og lillegutten Jorge på fire. Så skjedde det noe merkelig. De
bodde på Madeira, og Jorge skulle begynne i førskolen. Men etter noen dager nektet han. Han
storhylte når de satte ham av.
Luisa visste ikke hva hun skulle gjøre. Gabriel tok en drink. En dag hadde de ærender i Funchal,
øyas største by. Luisa la merke til en pen skole omgitt av et gjerde og en jernport. «La oss se
om de vil ta Jorge», sa Luisa. Da Jorge kom innenfor, sa han: «Jeg liker skolen.» Da han så barna
som lekte, sa han: «Jeg vil ikke tilbake til den andre skolen.»
Slik gikk det til at Jorge begynte på adventistenes skole. Luisa var lettet. Gabriel var lettet.
Han tok en drink.
Luisa fortsatte å be om at Gabriel måtte slutte å drikke. Senere ba en av lærerne Luisa med til
bønnemøtet på skolen på onsdagen. Hun tok med Jorge og stortrivdes. De begynte å gå fast. Så
ble Gabriel med på møtene. Han fikk lyst til å slutte å drikke. Han ville ha fred.
En dag ba et menighetsmedlem Gabriel og familien med på piknik. For første gang spiste han
et godt måltid uten alkohol. Etter som han var mer sammen med folk som ikke drakk, mistet han
lysten på alkohol. Luisa var så glad for at han hadde sluttet å drikke. Hun var bønnhørt!
Gabriel og Luisa tok imot Jesus og ble døpt. Da Jorge var tolv, tok også han imot Jesus og ble
døpt. I dag er Gabriel forstander, og Luisa er menighetssøster og hjelper til med barna.
Den dag i dag vet ikke Gabriel og Luisa hvorfor Jorge gråt på den offentlige førskolen og
trivdes på adventistenes skole. Men én ting er sikkert: Det at Jorge begynte på adventistskolen
snudde opp ned på familiens liv.
«Jeg skulle ønske jeg hadde kjent til kirken før», sier Gabriel. «Den har vært til stor velsignelse
for meg og familien min.»
Undervisning er en viktig måte å fortelle om Jesu annet komme på i Portugal. En del av offeret
13. sabbat går til å åpne en grunnskole i Setúbal i Portugal. Takk for at du planlegger et godt offer.