Og jeg så, og se! – en hvit sky, og på skyen satt en som var lik en menneskesønn. Han
hadde en krans av gull på hodet og en skarp sigd i hånden. Og en annen engel kom ut
fra tempelet og ropte med høy røst til ham som satt på skyen: «Løft din sigd og høst
inn! For tiden er kommet for å høste, og jordens grøde er fullmoden.» (Åp 14,14–15).
Gud har talt til sitt folk og gitt dem alle de sannheter de trengte å høre til den tid.
Gud har talt til oss fra advarselen om vannflommen (1 Mos 6,7), til Jesu første
komme (Dan 9,24–27), til dommen før Jesu annet komme (Dan 7,9–10; Dan 8,14),
til de siste hendelser før Kristus gjenkomst (Åp 12–14). I de siste dager av menneskets
historie har han sendt et budskap til verden og til sitt folk som skal møte tidens
behov. Han skildrer budskapet som båret av tre engler som flyr høyt oppe under
himmelen med sine endetidsbudskap til hele verden.
De tre englebudskapene er Jesu siste nådebudskap, et kall som leder oss fra tillit
til vår egen rettferdighet til å stole på at Jesu rettferdighet rettferdiggjør oss, helliger
oss og herliggjør oss ved tidens ende.
Men vi må velge Kristus, overgi oss til ham og adlyde ham, og de valgene vi tar
nå, vil påvirke de valgene vi tar i krisen som ligger foran. Så nå er tiden til å forberede
seg.
Åp 14 er Jesu siste nådebudskap til en verden som har vært gjennomsyret av synd
og ondskap siden Adam og Eva. Det vil komme en dag da hvert menneske vil ta sin
endelige beslutning for eller mot Jesus. Åpenbaringens budskap om Kristi rettferdighet
som setter oss fri fra syndens fordømmelse og syndens grep om vårt liv, skal
lyde over hele verden.
LesMatt 24,14 og sammenlign med Åp 14,6. Hva sa Jesus om den verdensomspennende forkynnelsen
av evangeliet rett før sin gjenkomst?
Jesu løfte om at «dette evangeliet om riket skal forkynnes i hele verden» i Matt
24,14, finner sin endelige oppfyllelse i Kristi budskap i den siste tid, i Åp 14,6, som
sier at evangeliet forkynnes «for alle nasjoner og stammer, tungemål og folk».
Tre ganger i Åp 22 sier Jesus at han kommer snart (Åp 22,7; Åp 22,12; Åp 22,20). I sammenheng
med sin snarlige gjenkomst tilføyer Jesus: «La den som gjør urett, fortsatt gjøre
urett, og den urene fortsette i sin urenhet! La den rettferdige fortsatt gjøre det som er
rett, og den hellige fortsette i helliggjørelse.» (Åp 22,11) Åpenbaringen beveger seg
mot til et klimaks der hver person må velge for eller mot Kristus.
Hver dag velger vi enten for eller mot Jesus i de såkalte «små ting». Det er lite
trolig at en som stadig velger feil nå, plutselig vil stå på Jesu side i den endelige
krisen, spesielt når hele den onde verdens makt står mot dem. Nå, i dag og hver
dag må vi velge å være trofaste mot Kristus og hans bud. «Å elske Gud er å holde
hans bud» (1 Joh 5,3). Som Ellen G. White har sagt: «Jesus endrer ikke karakteren
når han kommer. Forvandlingsarbeidet må gjøres nå. Vår hverdag bestemmer vår
skjebne.» – Last Day Events, s. 295.
Hvordan former Gud karakteren? Hvilke midler bruker han for at vi skal vokse i nåde? Hva mer
kan vi gjøre for å la Den hellige ånd forvandle oss så vi blir mer som Jesus?
Åp 14 inneholder nøkkeltekstene om Herrens budskap i den siste tid til sitt folk og
til verden. Sentralt står Jesu gjenkomst, oppfyllelsen av løftet om at «dere skal se
Menneskesønnen sitte ved Kraftens høyre hånd og komme med himmelens skyer»
(Mark 14,62).
LesÅp 14,14. Hvilken tittel brukes om Jesus når han kommer tilbake til jorden? Hvorfor tror du
Johannes bruker denne tittelen?
Jesus brukte begrepet «Menneskesønnen» om seg selv 82 ganger i evangeliene. Det
var en av yndlingstitlene hans. Han brukte den for å identifisere seg med oss. Han er
en frelser som forstår oss, har opplevd våre fristelser og har gått gjennom våre prøvelser.
Som «Menneskesønnen» kommer han tilbake og tar oss med hjem. Den Jesus
som kommer, er den samme Jesus som bodde blant oss. Han kan frelse oss fordi han
ble en av oss, og som en av oss møtte han Satans fristelser og beseiret ham.
Hva sier disse versene om Jesus som Menneskesønnen?
Jesus, Menneskesønnen, kommer i herlighet sammen med sine engler.
Han skal skille sauene fra geitene (egentlig en dom).
Alle menneskers skjebne vil bli avgjort for evigheten.
Tenk på begrepet «Menneskesønnen» og hva det sier om Kristi menneskelighet. Selv om Gud
ble en av oss, syndet han aldri. Hvilket håp gir dette deg når det gjelder
(1) å kjenne Guds kjærlighet
til oss; (2) å vite at han kan forstå dine kamper og gi deg seier i dem?
Johannes sier at «Og jeg så, og se! – en hvit sky, og på skyen satt en som var lik en
menneskesønn» (Åp 14,14). Da Jesus for opp til himmelen, skriver Lukas i Apg 1,9
at mens disiplene sto og stirret opp mot himmelen, «ble han løftet opp mens de så
på, og en sky tok ham bort foran øynene deres». Jesus steg opp i en sky av engler og
kommer tilbake med en sky av engler. Så erklærte englene i Apg 1,11: «Denne Jesus
som ble tatt bort fra dere opp til himmelen, han skal komme igjen på samme måte
som dere har sett ham fare opp til himmelen.» En guddommelig sannhet i teksten er
kanskje ikke helt åpenbar. Denne «samme Jesus», «Menneskesønnen», han som gikk
de støvete gatene i Nasaret, talte i de overfylte gatene i Jerusalem, helbredet syke i
Israels landsbyer og forkynte på de gresskledde åssidene i Galilea, kommer tilbake.
Menneskesønnen er også nevnt i lys av dommen i Dan 7.
LesDan 7,9–10 og Dan 7,13–14. Hvorfor kalte Daniel Jesus for «Menneskesønnen» i noe så alvorlig som dommen?
Gitt det vi allerede har sett på: Hvorfor burde det være en trøst å vite at «Menneskesønnen»
er så sentral i dommen?
I Dan 7,9–10 ser Daniel det himmelske hoff med ti tusen ganger ti tusen engler,
himmelske vesener samlet om tronen. Dommen blir satt, og bøkene – himmelens
opptegnelser om vårt liv – åpnes for universet. I Dan 7,13–14 kommer Menneskesønnen
til Den gamle av dager, Faderen, og mottar sitt evighetsrike. Dommen avslører for hele
universet at Faderen, Sønnen og Den hellige ånd har gjort alt for å redde menneskeheten.
Denne dommen rettferdiggjør ikke bare de hellige, men Guds egen karakter mot
Satans falske anklager (se Job 1; Job 2; Sal 51,3–6).
Tenk på det at hele livet ditt vil bli gransket i Guds påsyn. Hva er ditt eneste håp når dette skjer? (Se Rom 8,1)
Johannes beskriver Jesus som «en menneskesønn. Han hadde en krans av gull på
hodet og en skarp sigd i hånden.» (Åp 14,14). Ordet for «krone» er stephanos. Det er
en seierskrone. Når en idrettsutøver vant en viktig konkurranse, fikk han en stephanos,
en æreskrone, en seierskrone.
Jesus bar en gang en tornekrone, som symboliserte skam og hån. Han var foraktet
og avvist. Han ble utskjelt, latterliggjort, spyttet på, slått og pisket. Men nå bærer
han en herlighetskrone og kommer igjen som kongenes konge og herrenes herre.
LesÅp 14,15 og Mark 4,26–29. Hvilke likheter ser du mellom tekstene? Hva taler begge om?
Engelen kommer fra Guds nærhet i templets herlighet og sier: «Tiden er inne.
Avlingen er fullmoden.» Gå og hent dine barn, ta dem med hjem.
Jesus bruker mange illustrasjoner fra landbruket i NT. Ved mer enn én anledning
bruker han symbolet med en modnende høst for å illustrere veksten av evangeliets
frø i sitt folks liv.
«Såkornet som spirer forestiller begynnelsen til åndelig liv, og plantens utvikling
er et vakkert bilde på kristenlivets vekst. Det er med nåden som det er i naturen:
Det kan ikke være noe liv uten vekst. Planten må enten vokse eller dø. Den vokser
hele tiden stille uten at en legger merke til det. På samme måten foregår det også i
kristenlivet. Vårt liv kan være fullkomment på hvert trinn i utviklingen. Men om
Guds hensikt med oss skal oppfylles, må vi stadig gjøre framgang. Helliggjørelsen
varer hele livet. Vi får etter hvert flere og flere anledninger. Og hele tiden høster vi
våre erfaringer og øker våre kunnskaper.» – Ellen G. White: Ord som lever (2006),
side 39,40.
Modningen av det gule kornet står for alle dem som er forvandlet av nåde, motivert
av kjærlighet, og som lever i lydighet, og til Kristi navns ære. Deres hjerte er ett
med Jesu hjerte, og de ønsker bare det han vil.
Hvordan forstår du Ellen G. Whites utsagn om at «vårt liv kan være fullkomment på hvert trinn i
utviklingen»? Hva betyr det når vi kan se våre feil og hvor ufullkommen vår karakter er?
I Åp 14 er det to innhøstninger. Innhøstingen av det gule kornet står for de rettferdige,
og innhøstingen av blodrøde druer står for de urettferdige eller de fortapte.
Begge avlingene er fullmodne. Hvert frø som er sådd, har modnet.
«Så kom det en annen engel fra alteret. Han hadde makt over ilden» (Åp 14,18). Her
er engelen som styrer ilden under Guds endelige dom. Avlingen er moden. Synden
har nådd sine grenser. Opprøret har krysset linjen for Guds nåde. Enda så ille det
har vært, blir det enda verre før det hele er over. Kjærlighetens Gud har gjort alt han
kan for oss, også ofret seg på korset som et offer for vår synd. «Han som ikke visste
av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i ham skulle få Guds rettferdighet»
(2 Kor 5,21; se også Gal 3,13).
Hva mer kunne Gud ha gjort utover korset? Det er ingenting mer nåden kan gjøre
for å redde dem som gang på gang har forkastet Den hellige ånd.
Dette er det inntrengende profetiske budskapet i Åp 14. Hvert frø har båret frukt.
Kornet er fullmodent, og druene er fullmodne. Guds folk åpenbarer hans bilde av
nåde, medfølelse, barmhjertighet og kjærlighet for universet. Den ondes barn viser
grådighet, begjær, sjalusi og hat. Jesu karakter åpenbares i den ene gruppen og
Satans i den andre.
Mens Kristi rettferdighet åpenbares i hans folk, får universet se kontrasten: resultatet
av opprør mot Gud. Ondskap, synd og lovløshet trer klart frem for mennesker
og engler. Kontrasten mellom godt og ondt, rett og galt, lydighet og ulydighet, vil
være lett å se for hele universet, både for mennesker og engler.
Hvor godt skjelner du mellom godt og ondt? Hvorfor er det så viktig at vi gjør det?
(Se Hebr 5,14)
«Det er en lov som gjelder både vårt mentale og åndelige liv, at vi blir preget av det
vi dveler ved. Sinnet blir gradvis preget av de ting det er opptatt av. Det vil ligne
det som er gjenstand for vår interesse og beundring. Vi kan aldri nå høyere enn
vårt mål for renhet, godhet eller sannhet. Dersom selvet er vårt høyeste ideal, vil vi
aldri nå høyere. Vi vil snarere synke dypere og dypere. Bare Guds nåde kan løfte et
menneske opp. Blir vi overlatt til oss selv, bærer det uvilkårlig nedover.» – Ellen G.
White: Alfa og Omega, bind 8, side 63.
Litt om senn og umerkelig, nesten uten at det blir lagt merke til i førstningen,
blir vår karakter og personlighet endret ut fra de frøene vi sår i tankene våre. Så
gode frø, så vil du bære god frukt. Så denne verdens onde frø, så vil du produsere
denne verdens frukt i din karakter. Hvis vi sår likegyldighet overfor Gud og åndelige
verdier og prioriteringer, høster vi frukten av likegyldighet – apati, åndelig selvtilfredshet
og frustrasjon i vårt åndelige liv. Det er derfor de velger en veldig farlig
vei, de som tenker: Vel, jeg vet at en dag vil den siste forfølgelsen komme, «dyrets
merke» og så videre, men når det gjør det, da vil jeg ta meg sammen. Gud kaller oss
nå, i dette øyeblikk, til å overgi oss til ham. Jo lenger vi venter med å gi Den hellige
ånd vårt svar, desto mer herdes sjelen mot Guds tilskyndelser og blir mer tilbøyelig
til å falle for den ondes løgner og tro på dem.
Forslag til samtale
Hva er sammenhengen mellom å bli frelst av nåde og å vokse i nåde i forbindelse med Åp 14,14–20
og innhøstingsprinsippet?
Drøft hva som skal til for at planter skal vokse, og sammenlign det med vår åndelige vekst. Hva er
likt? Altså: Hva kan vi lære av planters vekst som vi kan anvende på vårt eget liv?
Er det forskjell på viljestyrke og vår gudgitte evne til å velge? Hvorfor er det viktig for den kristne å
forstå forskjellen?
Hvorfor er tittelen «Menneskesønnen» en oppmuntring i dommens time mens vi venter på Kristi
annet komme? Hvorfor er det en trøst å vite at et menneske der oppe representerer oss i dommen?
Som barn var Violeta redd Gud. Kristendommen var forbudt i kommunist-Romania, og bare
bestemor snakket om Gud. Hun sa at Gud er allmektig, vet alt og straffer alle våre feil. Men
naturens skjønnhet stemte ikke med bestemors bilde av Gud. Violeta tenkte at noen måtte ta seg
av naturen som døde om høsten og kom til live om våren. Fuglesangen imponerte henne, noen
må ha lært fuglene å synge. Og noen må ha skapt mennesket med evnen til å resonnere, for der
er vi annerledes enn dyrene, tenkte hun. Så Gud måtte være en god skaper. Men hvordan kunne
naturens Gud være så forskjellig fra den Gud hun hadde hørt om?
Som voksen gikk Violeta i kirken, men tilba av frykt. Bestemors ord runget i ørene på henne:
«Gud straffer deg hvis du gjør noe galt.»
Da Violeta var litt over 30, kom hun ut for en bilulykke. For første gang kjørte hun uten bilbelte.
Da bilen rullet rundt, tenkte hun at hun ville dø og ropte: «Hjelp meg, Gud!»
Bilen måtte kondemneres, men hun krøp uskadd ut. Hun var rystet. Alle som så bilen, var rystet.
Den var krøllet sammen inn over setet der hun hadde sittet. Men sammenstøtet hadde kastet
henne over på passasjersiden. Hvis hun hadde brukt bilbeltet, ville hun ha vært død.
Mens hun sto og betraktet vraket, kom en kvinne bort til henne. «Gud er så glad i deg. Finn
ham!» sa hun. Violeta skjønte at kvinnen snakket om en annen Gud enn den sinte Gud hun kjente.
Hun begynte å søke Gud i forskjellige kirker og fikk tak i en Bibel.
En sommer hun var på ferie ved Svartehavet, så hun en kvinne som solgte bøker på stranden.
Hun hadde en bokserie på fem bind om Jesus, og Violeta ville kjøpe dem. Det var Alfa og omegaserien.
Kvinnen var forundret over at hun ville kjøpe alle fem uten å vite noe om Ellen White.
«Får jeg ringe til deg senere?» spurte hun.
Da Violeta kom hjem, leste hun hele serien. Ikke lenge etter ringte selgeren, som het Julia, og
ba henne med i Adventistkirken. Violeta så at de tilba en skjønnhetens og kjærlighetens Gud, en
Gud som den Gud hun hadde sett i naturen. Hun overga seg til Gud og ble adventist.
I dag holder hun bibelstudier og lærer andre om den skjønnhetens og kjærlighetens Gud hun
har funnet i Bibelen.
Adventistene i Romania bruker undervisning, også bibelstudier, til å spre budskapet om Jesu
gjenkomst. En del av offeret 13. sabbat går til å åpne en skole og skolefritidssenter i Romania.
Takk for at du planlegger et rundhåndet offer.