Efeserbrevet 3. Kvartal

Efeserbrevet: Med Jesus i vanskelige tider Forord

I Efeserbrevet forteller Paulus oss om efeserne. Flere år etter at kristendommen kom til Efesos, slet efeserne med hva kristentro innebar.

Paulus, som en gang hadde vært en trussel for økonomien i denne storbyen, er spilt ut over sidelinjen og sitter i fengsel. I sitt brev fra fengselet er han redd for at de troende i Efesos skal «miste motet» og glemme hva det vil si å være Jesu disipler i den sofistikert, urban og hedensk kulturen. Leserne er kristne, men Paulus vil oppildne dem. Han vil gi dem ny glød for Kristus så de igjen vil glede seg over å være en del av Guds store virksomhet i verden, menigheten.

Kristentroen handler om Kristus, som Paulus beundrer og tilber. Hvis svake kristne skal gjenvinne fotfestet, vil det være fordi de gjenvinner sin første kjærlighet til Jesus og stoler på hans nåde og kraft. Så Paulus understreker Kristi opphøyelse i himmelen, over alle makter og guddommer som vil stjele de kristnes hengivenhet. Jesus er målet for Guds plan, en plan der de troende spiller en viktig rolle i Guds planer om å samle alle ting i Kristus.

Paulus senker ikke kravene når han vil vekke de kristne i Efesos til ny glød for Herren. Han forklarer kristen oppførsel og menighetsliv. De kristne er kalt til å tilbe Gud inspirert av Ånden og ære Kristus. Paulus illustrerer dette om og om igjen. Livet i Kristus påvirker både ord og gjerning. Å elske Kristus er å respektere og sette pris på sine trosfeller. De må avstå fra ondsinnet og seksuelt dekadent oppførsel som er så utbredt. Kristi selvoppofrelse må få prege dem hjemme og ute. De må vise andre en ny måte å leve på.

Paulus bruker en god del av brevet på sin begeistring for hva det vil si å være menneske og medlem av Guds menighet. Han er spesielt oppmuntret av tanken på at Gud har samlet fremmedgjorte deler av menneskeheten – jøder og hedninger – til ett i menigheten. Når de viser samhold der man venter fiendskap, har de en mulighet til å vise frem kjennetegnene på Guds nye samfunn.

I sin understrekning av betydningen av å tilhøre Guds menighet, utvikler Paulus fire metaforer (språkbilder) for kirken. De troende er Kristi kropp og viser sin hengivenhet til Kristus og samholdet med hverandre. De er et levende tempel (bygget gjennom Kristi offer på korset) der Gud blir tilbedt. De er Kristi brud og ser frem til bryllupet når brudgommen kommer og henter dem. I en siste metafor er de Kristi hær, som fører fred i hans navn og bekjemper mørkets krefter i Guds kraft mens de ser frem til Kristi gjenkomst.

Efeserbrevet taler til en tid som vår, da verdens fristelser og tidens gang truer med å sløve den kristnes sanser. Det opphøyer Kristus og betydningen av å følge ham som medlemmer av hans menighet mens vi lever ut håpet om hans gjenkomst. Dette kvartalet skal vi lytte til Efeserbrevet og oppleve spenningen ved å følge Jesus.

John K. McVay er rektor og professor i religion ved Walla Walla University i College Place, Washington, USA, der han har arbeidet siden 2006.

Bilde av leksehefteOriginaltittel Ephesians
Studieforfatter John K. McVay
Redaktør Clifford R. Goldstein
Oversetter Egil Fredheim