Den hellige ånd kan gi de kristne kjennskap til «hvor rik og herlig hans arv er for de
hellige og hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror. Med denne veldige makt
og styrke reiste han Kristus opp fra de døde og satte ham ved sin høyre hånd i himmelen.»
().
Det kan se ut til at mennesker alltid vil ha mer makt. Bilprodusenten Devel Motors
viste for eksempel frem prototypen av sin Devel Sixteen, et kjøretøy med en
16-sylindret, 12,3-liters motor med over 5000 hestekrefter. Og som om ikke det er
nok: Hva med en Peterbilt semi-truck med tre Pratt & Whitney J34–48 jetmotorer?
Med sine 36 000 hestekrefter tilbakelegger lastebilen 400 meter på 6,5 sekunder, og
den kan komme opp i 605 km/t før den utløser sine to fallskjermer.
Paulus ber om at de troende i Efesos som fristes til å beundre sin kulturs krefter
og guder, må få oppleve den enorme kraften som er tilgjengelig for dem i Kristus
ved Den hellige ånd. Den måles ikke i hestekrefter eller magi, men ses i fire
frelseshistoriske begivenheter:
Jesu oppstandelse;
hans opphøyelse til Guds trone;
at alle ting blir lagt inn under Kristus;
at kirken får Kristus som sitt hode ().
Når de tenker over de fire hendelsene, kan de kristne begynne å forstå – og
oppleve – Guds store makt som utøves for dem.
Paulus har hørt at de kristne i Efesos har en levende tro på Jesus og elsker hverandre
(kanskje hørt det av Tykikos, ) og forteller hvordan han ber for dem.
Sammenlign Paulus’ to bønnerapporter i Efeserbrevet – og .
Hvilke temaer har de felles?
Vi kan høres jamrende ut når vi ber, vi sørger over utfordringer og problemer.
Paulus’ bønnerapporter i Efeserbrevet tyder på at takksigelse er bønnens morsmål.
Vi samler opp Guds velsignelser og takker ham for dem. Vi søker å se hvordan
Gud arbeider under vanskelige forhold og priser ham for det han gjør i vårt liv. Idet
vi feirer den opphøyde Jesu nåde og kraft (), takker vi ham for at han
velsigner dem vi omgås. Her er Paulus’ forvandlende hemmelighet for bønn: Bønn er
lovprisningens og takkens nøkkel.
Paulus sa også at han holder ikke opp «med å takke Gud for dere når jeg husker
på dere i mine bønner» (; se også ; og ).
Hva betyr det egentlig å «be uavbrutt» ()? Det kan ikke bety at vi alltid
kneler når vi ber. Det betyr at vi ved Guds Ånd går gjennom livet åpne for Guds
nærvær og kraft og søker ting å takke ham for. Det betyr at vi er rede til å betrakte
livets spørsmål i Guds nærhet og søke hans råd når livet tar en uventet vending. Det
betyr å ikke leve med Gud som en fremmed, men en vi omgås og alltid er åpne for
hans ledelse.
Vi betrakter ofte bønn som et ekstra som kan praktiseres når det passer. Paulus er
av en annen oppfatning. Han tar oppgaven med å be for de troende i Efesos på alvor
og gjør det både ved å takke for dem (; jf. ) og ved å gå i forbønn
for dem (; jf. ). For ham er bønn kanskje kristentroens viktigste
oppgave. Disse versene er et kall til bønn, en oppfordring til hver enkelt om å tenke
over vår «bønnetjeneste» i lys av Paulus’ iver for den.
Hvorfor er det viktig alltid å takke Gud i bønn for det du har å være takknemlig for?
«Derfor holder jeg ikke opp med å takke Gud for dere når jeg husker på dere i mine bønner … Jeg
ber om at vår Herre Jesu Kristi Gud, herlighetens Far, må la dere få en Ånd som gir visdom og åpenbaring,
så dere lærer Gud å kjenne.» (; )
Idet han forteller om sine bønner, skriver Paulus ned en viktig bønn han kommer til
Gud med. Han har nevnt at Den hellige ånd kom inn i de troendes liv da de vendte
om (). Nå ber han om en ny velsignelse så Ånden må gi den åndelige innsikt
de trenger for å forstå Jesus bedre ().
Hvilke tre emner ber Paulus om at Den hellige ånd vil gi de kristne innsikt i? Se .
Når Paulus ber om at de må få innsikt i «det håp han har kalt dere til» (),
ber han om at de må være våkne for det Gud før har gjort for deres frelse
(; ) og den fremtiden han har planlagt for dem (; ).
Når han ber om innsikt i «hvor rik og herlig hans arv er for de hellige» (),
minner han om den gammeltestamentlige tanken om de troende som Guds arv
(; ), , jf. ). Han vil de skal vite at de ikke bare har en
arv fra Gud, men at de er Guds arv, og Paulus vil de skal forstå sin verdi for Gud.
Når Paulus ber om åndelig innsikt i «hvor overveldende hans kraft er hos oss som
tror» (), tenker han seg at Den hellige ånd gir ny forståelse av Guds store kraft
og virkeliggjør den i deres erfaring. I alle disse bønnene ønsker Paulus at de skal
erfare det de har fått i Jesus.
Hvordan kan du få en klarere erfaring av «hvor overveldende hans kraft er hos oss som tror»?
Hva betyr dette i hverdagen?
I resten av sin bønnerapport, , utdyper Paulus det tredje emnet han
håper Den hellige ånd vil gi de troende innsikt i: den kraften Gud utøver på deres
vegne. Han begynner med å peke på to frelseshistoriske begivenheter som illustrerer
Guds kraft:
Jesu oppstandelse fra de døde og
opphøyelse til verdensaltets trone ().
Hvordan kommer Guds kraft til uttrykk i Jesu oppstandelse? ; ; ; ; .
Jesu oppstandelse er en stor kristen sannhet (; ). Det er fordi Kristus
er oppstanden at de troende venter på den store oppstandelsen til evig liv ved hans
gjenkomst (). Det er fordi Kristus er oppstanden at vi i dag kan forvente
alle evangeliets velsignelser, også Den hellige ånd i vårt liv.
Bildet om at Gud «satte ham [Kristus] ved sin høyre hånd» () er hentet fra
, det oftest siterte verset i NT (alle versene vi har sitert, ser ut til å bygge
på det). Kristi opphøyelse er viktig i Efeserbrevet. Gud har «satt oss i himmelen
med ham [Kristus Jesus]» (). I tillegg omtaler Paulus Kristi himmelfart som et
forspill til at Kristus skal fylle alle ting og gi gaver til sin kirke (se ).
I advarer Paulus mot et statisk bilde av Kristus på Faderens trone
og viser oss «det dynamiske NT-bildet av den opphøyde Kristus som ved sin Ånd
går ut i hele verden, fra seier til seier.» – F. F. Bruce: The Epistles to the Colossians,
to Filemon, and the Ephesians, (Grand Rapids, Michigan, USA: Eerdmans, 1984), s.
133. Paulus fremstiller ikke bare Kristi opphøyelse/kroning som en illustrasjon av
den guddommelige kraften som tilbys de troende, men som kilden til denne kraften.
Hvilket behov har du for Kristi kraft i ditt liv, og hvordan kan vi gjøre bedre bruk av denne kraften?
Hva kan hindre tilgangen til hans kraft?
Paulus har feiret Jesu opphøyelse, at han sitter sammen med Faderen på universets
trone. Etter å ha skildret Kristi forhold til Faderen («satte ham ved sin høyre hånd
i himmelen», ), tar Paulus opp Jesu forhold til «maktene». Som Faderens
medregent står Jesus «over» dem alle ().
Sammenlign det Paulus sier om onde åndskrefter i ; og . Hvorfor tror du han er
så opptatt av disse kreftene?
Historien om Skevas’ syv sønner i Apostlenes gjerninger 19,11–20 viser at Efesos
var et senter for magiske kunster på Paulus’ tid. «Det mest fremtredende trekket ved
utøvelsen av trolldom i hele den hellenistiske verden var erkjennelsen av en åndeverden
med innflytelse over praktisk talt alle livets sider. Trollmannens mål var å
skille nyttige ånder fra skadelige og lære åndenes egenskaper samt relative styrke
og makt å kjenne. Med denne kunnskapen kunne man finne midler (med muntlige
eller skriftlige formler, amuletter osv.) for å manipulere åndene etter den enkeltes
forgodtbefinnende. Med den riktige formelen kunne en sykdom påført av en ånd,
kureres, [eller] et vognløp kunne vinnes.» – Clinton E. Arnold: Power and Magic:
The Concept of Power in Efesians, s. 18.
Det å sette navn på guddommer og makter med trylleformler var et trekk ved det
religiøse liv i Efesos (se ), og hos noen i dag. Paulus vil klargjøre forholdet
mellom Kristus og «maktene»: Jesus står «over alle makter og åndskrefter» ().
Og for å være sikker på at tilhørerne forstår at det ikke finnes noen makt utenfor
Jesu suverenitet, legger han til en hentydning til praksisen med å samle opp navnene
på guddommer i besvergelser: «og over alle navn som nevnes kan» (). Deretter
understreker Paulus at Jesu makt ikke bare gjelder her og nå. Hans makt over
alle makter gjelder «ikke bare i denne tid, men også i den kommende» ().
Hvordan manifesterer de onde kreftene seg i vår tid, og hvordan kan vi sørge for at vi ikke blir
fanget av noen av dem?
De første kristne så en profeti om Jesu opphøyelse i : «Herren sier til
min herre: ‘Sett deg ved min høyre hånd til jeg får lagt dine fiender som skammel
for dine føtter!’» De leser på samme måte, med dens bekreftelse av at Gud
har lagt alt «under hans føtter» (). De hadde trodd at himmelrommets mørkemakter
sto over deres hoder og truet med å underkue dem, men nå grep de sannheten
om at disse maktene lå under Kristi føtter.
Legg merke til at etter at han hadde lagt «alt … under hans [Jesu] føtter», ga
Faderen «ham, hodet over alle ting, … til kirken» (). Dette «alle ting» gjelder
alt, og her tenker Paulus fortsatt på «kreftene» som er nevnt i . Alle
ting – også de overnaturlige åndskreftene – ligger under Kristi føtter og er underordnet
ham.
Hvilke fordeler har Kristi kirke av at han er opphøyd til universets trone og hersker over alle ting i
himmelen og på jorden? .
Gud har gitt Kristus seier over alle onde makter. Kirken, som står ham nær og har
fått alt den trenger av ham, er garantert seier over disse fiendene. Guds kraft, som
ses i oppstandelsen og hans opphøyelse over enhver kosmisk makt, har blitt aktivert
for kirken. Gud har gitt den seirende Kristus til menigheten, som er så ett med ham
at den kalles hans kropp.
Hvordan kan kristne kjenne den opphøyde Kristus og erfare Guds kraft? Paulus
går ikke direkte inn på mekanismer eller strategier som gjør at dette skjer. Men det
er tankevekkende at avsnittet er del av en «bønnerapport». Paulus tror Gud vil høre
hans bønn. Han sier at det virker å feire Guds kraft som åpenbart i Kristus og i Guds
nærvær og be om at den skal virke i de troendes liv.
Hvordan har du opplevd bønnens kraft? Altså ikke bare besvarte bønner, men bønn generelt, og
hvordan trekker bønn oss nærmere Gud og den kraften vi tilbys i Jesus?
Studer disse to beskrivelsene av Kristi opphøyelse:
«Etter at Kristus var gått gjennom himmelens porter, ble han satt på tronen under
englenes hyllest. Like etter denne seremonien ble Den hellige ånd utøst over
disiplene i rike strømmer, og Kristus ble i sannhet herliggjort med den herlighet
han hadde hos Faderen fra evighet av. Utøsingen av Den hellige ånd på pinsedagen
var himmelens tegn på at Frelseren hadde inntatt sin plass i himmelen. Han kunne
oppfylle sitt løfte og sende Den hellige ånd som et tegn på at han som prest og konge
hadde mottatt all makt i himmel og på jord og var salvet som konge over sitt folk.» –
Alfa og Omega, bind 6, side 30.
«Faderen omfavner sin Sønn, og ordet går ut: ‘Alle Guds engler skal tilbe ham.’
.
Med en fryd som ikke kan tolkes i ord, forkynner de som hersker, makter og myndigheter,
at livets fyrste har herredømmet. Englehæren kaster seg ned for ham, mens
det glade jubelrop fyller hele himmelen: ‘Verdig er Lammet som ble slaktet, verdig
til å få all makt og rikdom, visdom og styrke, ære og pris og takk!’ .
Seierssang blander seg med musikk fra englenes harper inntil himmelen synes å
flyte over av glede og pris. Kjærligheten har seiret. Det som var tapt, er funnet igjen.
Himmelen gjenlyder av stemmer som i et opphøyd tonevell forkynner: ‘Han som
sitter på tronen, han og Lammet skal ha all takk og ære, pris og makt i all evighet.’
» – Alfa og Omega, bind 5, side 382.
Forslag til samtale
Tenk på «nå» og «ikke ennå» når det gjelder Jesu opphøyelse. I hvilken forstand er Jesus allerede
«alle tings» Herre, med de demoniske kreftene underordnet ham – det vil si «nå»? Og i hvilken forstand
er hans fulle herredømme over alle ting noe i fremtiden – «ikke ennå»? (Se .)
I hvilken grad lever du i lyset av Kristi herredømme over alle ting? Eller i hvilken grad lever du
under disse andre maktenes myndighet, de falne maktene som skal miste sin makt? Hvordan vet
du hva som er hva, og hvordan kan du komme bort fra ondskapens krefter som fortsatt er utbredt i
vår verden, selv om de er overvunnet?
Nemanja la merke til at det ikke var noe om adventistenes budskap på serbisk på Instagram.
Det forundret ham, og han bestemte seg for å gjøre noe med det.
Dermed begynte Nemanja sin egen virksomhet som har over 5000 følgere på Instagram. Han
skrev om adventistenes tro og styrer ti små bibelgrupper på 20–30 personer hver på Instagram.
Minst ti unge er blitt døpt de siste to årene, og flere studerer nå teologi ved adventistenes pastorskole
i Beograd.
Hvordan er det å være nettmisjonær? «Det kan være skremmende», sa 25 år gamle Nemanja.
En ung mann skrev og ba om forbønn. Han var plaget av en ond ånd som truet ham. Nemanja
organiserte en bønnegruppe på nettet. To dager senere skrev den unge mannen og takket: «I går
var åndens angrep mildere, og i dag har han ikke angrepet meg», skrev han. Nå er han med i en
av Nemanjas bibelgrupper.
En kveld før sengetid fikk Nemanja innskytelsen: «Du må be for Aleksa.» Aleksa hadde
tatt imot sannheten på en bibelgruppe på nettet, men ble ikke døpt. Så forlot han gruppen med
ordene: «Jeg kjenner sannheten, men jeg vil ikke ha den. Jeg vil leve livet.»
Den kvelden ba Nemanja en enkel bønn: «Kjære Gud, rør ved ham. Amen.» Dagen etter skrev
Aleksa: «Vet du, det er som om Den hellige ånd vil meg noe.»
Nemanja ble forbløffet. Det var akkurat det han hadde bedt om. Etter det kom Aleksa tilbake
til gruppen.
En annen ungdom raste mot adventistene på nettet. Nemanja skrev til ham: «Hør her, hvorfor
leser du ikke Mot historiens klimaks?»
«OK, jeg prøver det», svarte den unge mannen.
Han leste hele boken på en natt. Dagen etter sa han: «Det ser ut til at jeg holder på å bli adventist.»
Han godtok at det Adventistkirken lærer, er bibelsk sannhet. Nå tar han bibelstudier for å bli
døpt.
Nemanja er et resultat av adventistisk skolegang som ble finansiert ved hjelp av et 13. sabbats
offer. Som tenåring gikk han på adventistenes videregående skole i Novi Sad i Serbia. Stedet ble
startet med hjelp av midler som kom inn 13. sabbat i 3. kvartal 1997. Takk for dine gaver som når
mange mennesker gjennom mange år.