Pass derfor nøye på hvordan dere lever, ikke som ukloke mennesker, men som kloke,
så dere bruker den dyrebare tiden godt, for dagene er onde. Vær ikke uforstandige,
men forstå hva som er Herrens vilje. (Ef 5,15–17).
For ikke så lenge siden ble en krystallmugge auksjonert bort i Storbritannia.
Auksjonshuset beskrev den som en «fransk claret-kanne fra det nittende århundre»
og vurderte den til 2000 kroner. To budgivere skjønte at muggen var en sjelden
islamsk ewer. Dens sanne verdi? 5 millioner pund (omtrent 61 millioner kroner).
Hvordan kunne budgiveren gjøre et slikt røverkjøp? Budgiveren visste noe auksjonarius
ikke visste: muggens sanne verdi.
I Ef 5,1–20 ser Paulus kontrasten mellom det hedninger og kristne verdsatte.
Hedninger verdsatte en heftig historie (Ef 5,4), en fyllefest (Ef 5,18) og
utsvevende sex (Ef 5,3; Ef 5,5) som livets store øyeblikk. Men den kristne vet at det
kommer en endelig vurderingsdag da tingenes sanne verdi blir åpenbart (Ef 5,5–6).
I stedet for å by på fest og fyll, setter de det som er «all godhet, rettferd og sannhet»
(Ef 5,9) i Kristus høyt. Derfor oppfordrer Paulus dem til å gjøre røverkjøp i Kristus
på terskelen til evigheten (Ef 5,15–17).
Hvordan bør vi «ha Gud som forbilde»? Se Ef 5,1–2.
Paulus ber de kristne leve i kjærlighet, et viktig kall i dette avsnittet (se Ef 5,8; Ef 5,15).
Dette «lev i kjærlighet» (se Ef 5,2) skal være som Kristi kjærlighet til oss (se Ef
4,32), som uttrykt i hans offer. Paulus sier fire ting om dette offeret:
Det er både av
kjærlighet til Gud Faderen (Ef 5,1) og til Kristus selv (Ef 5,2);
Det er stedfortredende,
Kristus dør i vårt sted. Kristus er ikke et passivt offer, han ga seg selv for oss;
GTs bildebruk antyder at Kristi død også er et offer som er gjort til Gud;
Ef 5,3–5 innleder et avsnitt om seksualetikk. De nyomvendte i Efesos står i
fare for å reversere sitt kristenkall og bli dratt tilbake i seksuell atferd som vil annullere
deres kristne vitnesbyrd (se 1 Kor 5,1–11; 1 Kor 6,12–20; 2 Kor 12,21).
På den ene siden viste den gresk-romerske verden i det første århundre et moralsk
forfall og utskeielser som er skildret andre steder i NT (se 1 Kor 6,9; Gal 5,19; Ef
4,17–19; Kol 3,5). F.eks. rommet de rikes banketter jevnlig slikt som Paulus fordømmer
i Ef 5,3–14: drukkenskap, grovt snakk, upassende underholdning
og umoralske handlinger. Dessuten var bysentrene et miljø som fremmet seksuell
umoral. På den annen side levde mange et liv i dyd og var talsmenn for høy moral.
Når NT inneholder lister med synder og dyder og regler for hjemmet (f.eks. Ef
5,21–6,9; Kol 3,18–4,1), speiler forfatterne temaer i den bredere befolkning. Denne
verden, som er både utsvevende og dydig, forklarer Paulus’ oppfordringer om å
unngå hedningenes umoralske oppførsel og være forsiktige i sin oppførsel og på den
måten få godt ord på seg blant utenforstående.
Hvordan kan Paulus’ ord om seksuell atferd anvendes på din kultur?
Paulus skriver: «La ingen narre dere med tomme ord! For slikt gjør at Guds vrede
rammer de ulydige.» (Ef 5,6).
Han har pekt på dem som synder uten skam eller anger, dem som «som driver hor,
lever i urenhet eller er grådige» (Ef 5,5). Han har sagt det rett ut: De som er i Kristus
og er bestemt til å delta i hans fremtidsrike, bør ikke oppføre seg som dem som ikke
er det (Ef 5,5). Han bekymrer seg over effekten av «tomme ord»; det vil si at eksplisitt
språk kan forlede kristne til å tenke at seksuell synd ikke er tabu, eller til og med
kan bli dratt inn i slikt selv (Ef 5,6). Blir man bedratt på denne måten, risikerer man
Guds dom, «Guds vrede» som «rammer de ulydige» (Ef 5,6).
Uttrykket «Guds vrede» er en utfordring. Det at det er Guds vrede eller sinne
antyder en kontrast til den vanlige varianten hos oss mennesker (se Ef 4,31). Det er
en langmodig og rettferdig Guds rettferdige svar på hardnakket hang til ondskap,
ikke en rasende, vulkansk reaksjon på en fillesak. Dessuten forekommer omtalen av
Guds vrede oftest i sammenheng med bibelske advarsler om kommende dom (f.eks.
Åp 6,12–17; Åp 16,1–16; Åp 19,11–16). Gud advarer om sin kommende dom – en
nådehandling, for mennesket er «av natur vredens barn» (Ef 2,3) og underlagt slik
dom.
Hvorfor formaner Paulus de troende til ikke å gjøre «felles sak» med syndere? (Ef 5,7–10).
Paulus sier: «Lev da som lysets barn» (Ef 5,8) og fortsetter med enda en befaling:
«Prøv hva som er til glede for Herren!» (Ef 5,10). Hedningen søker nytelse med «hor,
all slags urenhet og grådighet» (Ef 5,3). Den kristnes mål er et annet, ikke å behage
seg selv, men Gud (se Rom 12,1; 2 Kor 5,9; Hebr 13,21, som bruker det samme
greske ordet, euarestos, «til glede for» eller «godt i hans øyne»). Den kristne søker å
gjenspeile Kristi selvoppofrelse («Lev i kjærlighet, slik Kristus elsket oss og ga seg
selv for oss» (Ef 5,2).
Hva er noen av de «tomme ordene» vi i vår tid må være på vakt mot?
ikke lev ut en seksuell umoral, i motstand mot Gud, der
dere viser «mørkets gjerninger» (Ef 5,11; se også Ef 5,3; Ef 5,5–8; Ef 5,12).
Vi kan bruke parallellene i Ef 5,8–10 til å forstå Ef 5,11. Kristne skal
leve blant de vantro som lys i Herren og som «lysets barn» (Ef 5,8). Hele poenget
er å bli sett, å vise at «lysets frukt er all godhet, rettferd og sannhet» (Ef 5,9).
Paulus taler for en strategi der man viser frem Guds godhet. De troende skal avsløre
mørkets ufruktbare gjerninger ved å la alle se alternativet.
Imens kan vi ta det utfordrende poetiske språket i versene 13–14 som Paulus’
påstand om at når kristne viser «lysets frukt» (Ef 5,9), kan de vinne andre for
troen på Jesus: «Men alt kommer for dagen når det blir avslørt av lyset, og alt som
kommer for dagen, er lys» (Ef 5,13–14). Når det dekadente avsløres av lyset, kan
folk se atferden deres for hva den er («kommer for dagen»), uten fremtid og på vei
mot vreden (Ef 5,5–6). De kan da oppleve en forvandling fra mørke til lys («alt som
kommer for dagen, er lys»), den forvandlingen Paulus’ lesere selv har opplevd (Ef
5,8).
Hva skal vi mene om diktet eller salmen i Ef 5,14, som bruker formuleringer
knyttet til de dødes oppstandelse ved tidens ende (se Ef 2,1; Ef 2,5) til å oppfordre
til å våkne av åndelig dvale og oppleve Kristi forvandlende nærvær? Siden Jes
60,1–3, som Paulus later til å ha i tankene, er rettet mot Guds folk Israel, kan vi se
salmen/diktet i Ef 5,14b som en appell til kristne om å våkne og se sin rolle
som misjonærer, kanaler for Kristi lys i en mørk verden (se Fil 2,14–16; Matt 5,16).
Hvordan lever man slik at livsførselen avslører mørkets verk for hva det er?
Paulus avslutter Ef 5,1–20 med to sett formaninger, Ef 5,15–17 og
Ef 5,18–20, og fullfører dermed et avsnitt med fokus på seksuell renhet. Det
første settet begynner med formaningen: «Pass derfor nøye på hvordan dere lever,
ikke som ukloke mennesker, men som kloke» (Ef 5,15), gjentatt som «Vær ikke
uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje» (Ef 5,17). Imellom kommer en
oppfordring om å bruke «den dyrebare tiden godt» (Ef 5,16).
Tenk på Paulus’ formaninger om å leve i andektig visdom (Ef 5,15–17). Hva er forskjellen på ikke å
leve som tåper, men «klokt»? Og hva vil det si «å bruke tiden godt»?
I Efeserbrevet bruker Paulus ofte det vanlige GT-bildet om å «gå», om det å «leve»
(Ef 2,2; Ef 2,10; Ef 4,1; Ef 4,17; Ef 5,2; Ef 5,8). Her bruker han det for å oppmuntre til bevisst
disippelskap. Akkurat som du bør «passe på hvor du setter føttene» når du går på
en ujevn eller mørk sti, bør de kristne tenke «nøye på hvordan dere lever (gresk:
vandrer)» (Ef 5,15). Siden Ef 5,15 har en parallell i Ef 5,17, kan vi lete
der etter en definisjon av hva det vil si å leve som kloke mennesker. Vi ser ikke inn i
oss selv etter visdom. Å være klok er å strekke seg ut over seg selv, å «forstå hva som
er Herrens vilje» (Ef 5,17).
Paulus oppmuntrer også til forsettlig disippelskap med et levende bilde.
I uttrykket
«bruker den dyrebare tiden godt» (Ef 5,16) anvender Paulus verbet
exagorazō (se Kol 4,5). Det er hentet fra markedslivet og er en form av verbet «å
kjøpe» som betyr «å gjøre gode kjøp» mens vi venter på Kristi gjenkomst. «Tid»
er det greske ordet kairos, som beskriver et mulighetens øyeblikk. «Tiden» frem til
enden er en lovende tid som skal brukes fullt ut. Det er også en utfordrende tid fordi
«dagene er onde» (Ef 5,16; jf. Ef 6,13; Gal 1,4) og fordi «den nåværende verdens vis»
er dominert av «herskeren i himmelrommet» (Ef 2,2).
Mens de ser frem til Kristi gjenkomst, lever de i en tid som Paulus fremstiller
som en farlig, men givende markedsplass. De skal være like påpasselige med bruken
av tiden som er igjen som kuppjegere er det under et kort salg med store rabatter. Vi
kan ikke kjøpe frelsen, men bildet er likevel treffende: ta raskt imot det vi tilbys i
Kristus.
I Ef 5,18–20 tenker Paulus seg at kristne er samlet for å tilbe. Hva sier han at de foretar seg?
I sitt siste argument i Ef 5,1–20 oppfordrer Paulus dem til å vende seg bort fra
vinens bedøvende virkning og i stedet oppleve Åndens nærvær og kraft sammen.
Paulus bannlyser drukkenskap (trolig med et sitat fra Ordsp 23,31 i det greske
GT). Dette tyder på at han tenker på formaningene mot bruk av alkohol i visdomslitteraturen
(Ordsp 20,1; Ordsp 23,29–35). Blant ondene som følger med drukkenskap
er grov, seksuelt eksplisitt tale, tankeløshet, umoral og avgudsdyrkelse (Ef 5,3–14).
Dette skal erstattes med gjennomtenkt tilbedelse av Gud inspirert av Ånden. Paulus’
formaning om å bli fylt med Ånden er en nøkkel som følges av en rekke verb i
Ef 5,19–21 («syng»; «spill»; «takk»; «vær underordnet»).
Han anvender oppfordringen om å «bli fylt av Ånden» (Ef 5,18) på fellesskapet og
tenker seg at de kristne er samlet i en åndsinspirert tilbedelse av Gud som fremmer
enhet (Ef 4) og står i kontrast til egoistisk, hedensk oppførsel og tilbedelse (Ef
5,1–18). I denne skissen av tidlig kristen tilbedelse dominerer musikalsk lovsang.
Det har blitt sagt at kirken ble født i sang, og sammen med Kol 3,16 gir dette
avsnittet det beste belegget for påstanden (se Apg 16,25; Jak 5,13).
Tilbedelsen har en «horisontal» side, for i sang taler medlemmene med hverandre
(Ef 5,19). Men Herren er gjenstand for lovsangen, han som Ef 5,20 kaller
«Herren Jesus Kristus» (se Kol 3,16). Takksigelsen i Ef 5,20 er beskrevet
parallelt med den musikalske lovsangen i Ef 5,19 og skal gis til «vår Gud og
Far for alt i vår Herre Jesu Kristi navn.» I uttrykket «åndelige sanger» fremhever
adjektivet «åndelig» (gresk pneumatikos) Den hellige ånds rolle i tilbedelsen siden
begrepet beskriver sanger som er inspirert av eller fylt med Den hellige ånd. Paulus’
skisse av tidlig kristen tilbedelse fremstiller derfor alle tre medlemmene av Guddommen
som aktive deltakere.
Hvordan kan du bruke musikk til å forbedre din egen opplevelse av tilbedelsen?
Når vi ser Ef 5,1–20 under ett, ser vi at Paulus tar et sterkt standpunkt mot
synd og ondskap, spesielt i form av seksuell umoral og grov tale. Han ønsker ikke
fordervelig oppførsel blant Guds folk. I stedet kaller han de kristne til oppførsel av
en høy standard og til å gripe sin identitet som Guds «elskede barn» og som «hellige»
(Ef 5,1–10). Han tror at når det kristne fellesskapet gjør det, skinner de lys inn i
mørket og trekker sine naboer bort fra et selvødeleggende liv og inn i Guds nåde og
sannhet (Ef 5,11–14).
Paulus tenker seg kirken, drevet av en fornyet iver etter å «leve som lysets barn»
mens de venter på Kristi gjenkomst (Ef 5,8; se også Ef 5,15–16) og samles for å tilbe,
velsignet av Kristi nærvær (Ef 5,14). De er motivert av sin status som Guds «elskede
barn» og av Kristi død for dem (Ef 5,1–2) og er fylt av Ånden (Ef 5,18). Derfor er
deres tilbedelse sammen preget av kraft og glede idet de synger takk til Herren Jesus
Kristus og til Gud Faderen. Med et fast grep om himmelske realiteter feirer de det
Gud har gjort, gjør, og vil fullføre i Jesus Kristus, deres Herre (Ef 5,18–20).
Forstått på denne måten blir avsnittet langt mer enn en serie isolerte påbud om
kristen livsførsel. Det blir et profetisk kall til kristen identitet, engasjement, fellesskap
og tilbedelse, en patosfylt invitasjon til å bruke «den dyrebare tiden godt»
(Ef 5,16).
Forslag til samtale
I dag konfronteres vi med en kultur som forkynner sine verdier 24/7/365 gjennom et vell av kanaler.
Men hvordan kan vi følge Paulus’ høye standarder?
Hvilke strategier kan dagens kristne bruke for å se «hva som er til glede for Herren» (Ef 5,10) for å
«forstå hva som er Herrens vilje» (Ef 5,17)?
Noen vil kanskje mene at Paulus’ forbud mot å snakke om seksuell umoral blant troende (Ef 5,3–4)
betyr at vi ikke skal forholde oss til spørsmål om seksuelt misbruk og overgrep. Hvorfor er det feil
konklusjon?
Hvordan gjenspeiler vårt moderne samfunn hedenske skikker som ligner dem Paulus tok opp på
sin tid?
En kveld var en far ute og kjørte sammen med sin tenåringssønn Tomasz. Faren fortalte om
opplevelser han hadde hatt med Gud på veiene. «Når jeg kjører og får trøbbel med bilen,
hjelper Gud meg som oftest», sa han og ga eksempler.
Tomasz lyttet uten å fortrekke en mine. Så måtte far stoppe og fylle bensin. Etterpå ville ikke
bilen starte. Nå smilte Tomasz. «Nå får vi se om Gud virkelig hjelper deg når du får trøbbel med
bilen, far.»
Far gikk inn på bensinstasjonen. «Har dere en mekaniker inne?» «Er du gal, klokken er 23, ta
inn på et hotell og prøv igjen i morgen.» Far ristet på hodet. «Nei, jeg må vise gutten min hvordan
Gud leder i mitt liv.»
Far gikk ut av bilen og ringte en mekaniker som hadde hjulpet ham før. Men han klarte ikke å
følge anvisningene han fikk, og dessuten hadde han ikke verktøy med seg.
Tomasz gikk ut av bilen mens far satt i telefonen. «Far», sa han, «det står noen mekanikere der
borte som har trøbbel med bilen sin. De venter på reservedeler. Kanskje de kunne se på bilen?»
«Rop på dem», sa far. Mekanikerne kom og fikset bilen på fem minutter. Far var glad. «Der
kan du se hvordan Gud arbeider», sa han til Tomasz og smilte. Så takket han mekanikerne, betalte
dem og ga dem en bok om Gud. De takket far og gikk.
Bortsett fra én. Han som ble igjen, sa: «Jeg har sett deg før.» «Å?», sa far. «Kanskje forveksler
du meg med en som ligner på meg.»
«Nei», sa mannen. «Jeg så deg på et påskeprogram i adventistkirken.» Far husket programmet.
Han hadde vært ungdomsleder den gang. «Jo, det var nok meg», sa far.
«Jeg var adventist», sa mannen. «Men det er jeg ikke lenger.» Far betraktet ham medlidende.
«Det er ingen tilfeldighet at vi er her og at jeg hadde problemer med bilen så vi kunne treffes og
prate», sa han. Far ba sammen med mannen og ga ham en bok om Gud. Så skilte de lag.
Far vet ikke hva som skjedde videre med mekanikeren. «Men jeg er sikker på at Gud leder oss
på forunderlig vis når vi følger ham», sier han.
Takk for offeret i 2017 som bidro til å bygge et TV-studio for Hope Channel Poland. Ryszard
Jankowski er formann for Adventistkirken i Polen og taler jevnlig på Hope Channel Poland.
Besøk nettsiden til Hope Channel Poland: hopechannel.pl.