Men Herren Gud ropte på mannen og sa: «Hvor er du?» (1 Mos 3,9).
Misjon finner sin opprinnelse og hensikt i Gud. Det begynte ikke med Abrams kall
(1 Mos 12,1–4) eller utvandringen fra Egypt (2 Mos 12,31–42). Det begynte ikke
engang med Jesus Kristus på jorden (Matt 1,18–25) eller Paulus’ misjonsreiser (Apg
13,4–14,26). Oppdraget begynte med Gud selv da han skapte universet og senere
mennesket (1 Mos 1,26–27).
I Skriften ser vi en Gud som vil være sammen med sine barn. Fra første stund
skaper han et forhold til Adam og Eva. Selv da synden kommer, fortsetter han sin
misjon, men nå er det for å gjenreise forholdet. Til slutt vil Guds misjon bli fullført
(Åp 21–22), og det er derfor vi bør være motivert til å forkynne det evige evangelium
til verden (Åp 14,6–7).
All misjonsvirksomhet må derfor være sentrert om et forhold til Skaperen og den
rette forståelsen av hans natur og karakter som misjonær. Men før vi forstår Guds
misjon, må vi forstå misjonens Gud.
Gud skapte oss i sitt bilde. Han ga oss en fullkommen verden, og han ville vi skulle
leve i et nært forhold til ham bygget på hans mest dyrebare egenskap: kjærlighet.
Men for at kjærligheten skulle være ekte, ga Gud oss også en annen gave: fri vilje –
friheten til å velge vei. Selvfølgelig fortalte Gud Adam og Eva om farene og følgene
av ulydighet (1 Mos 2,16–17). Satan fikk Eva til å tro at hun kunne spise frukten fra
treet til kunnskap om godt og ondt uten negative følger. Han sa de ville «bli som
Gud og kjenne godt og ondt» (1 Mos 3,5). Eva spiste og ga frukten til Adam, og han
gjorde som hun. Det fullkomne skaperverket ble svertet av synd.
Der og da ble Guds plan for verden forandret. Frelsesoppdraget, som ble utformet
«før verdens grunnvoll» (Ef 1,4), måtte gjennomføres.
Les1 Mos 3,9–15. Hva var Guds første ord til Adam etter syndefallet, og hvorfor er ordene så
teologisk viktige den dag i dag?
Selvfølgelig visste Gud hvor de var. Det var Adam og Eva som trengte å se hva
som foregikk. Men de måtte også konfronteres slik at de kunne forstå følgene av
synden. Satan skulle også beseires. Derfor begynte Gud å legge frem sin misjon:
frelsesplanen (se 1 Mos 3,14–15) – det eneste håpet om å «forsone verden med seg
selv» (2 Kor 5,19).
Men før konfrontasjonen og løftet om forsoning oppsøkte Gud den falne menneskehet.
Til tross for en tilsynelatende håpløs situasjon tar Gud opp to ting med Adam:
vår tilstand som syndere og hans natur som misjonær. Vi er fortapt og har et fortvilet
behov for frelse. Han finner oss og vil frelse oss og være hos oss.
Gjennom historien fortsetter Gud å spørre: «Hvor er du?» Hva betyr dette for deg, og hvordan
har du svart ham?
I GTs fortelling fortsetter Gud å handle i tråd med sin natur som misjonær for å nå
sine mål. F.eks.: Etter vannflommen bestemte folket i Babel seg for å samles på ett
sted og bygge en by og et tårn som skulle nå himmelen. Gud grep inn og forvirret
språket deres for å spre dem rundt i verden (1 Mos 11,1–9). Deretter utvidet han
sin misjon, og kalte Abram (senere kalt Abraham) til å formidle hans velsignelser
til verden (1 Mos 12,1–3). Guds løfter til Abraham og hans ætt var mange, men ett
overgår alle. Flere ganger sa Gud: «Jeg vil være [din] Gud.» «Jeg vil være med deg.»
«Jeg er med deg» (se 1 Mos 17,7–8; 1 Mos 26,3; 1 Mos 28,15).
Etter som historien skrider frem, havner Josef i Egypt, men som redskap for sitt
folks frelse. I hvert trinn av Josefs erfaring – også i de tyngste stundene i livet – sier
Bibelen at «Herren var med» ham (1 Mos 39,2; 1 Mos 39,21; 1 Mos 39,23). Senere sendte Gud Moses til
farao for å befri sitt folk fra slaveriet. Da Gud ga Moses oppdraget, sa han: «Jeg vil
være med deg» (2 Mos 3,12). Gang på gang bekreftet Jahve sitt ønske om å være
sammen med sitt folk.
Gud ville være hos sitt folk på en annen måte. Han fortalte Moses at han ville bo blant
israelittene og at helligdommen skulle peke mot hans misjons viktigste redskap:
Jesus Kristus. «Ofringene og prestedømmet ble innstiftet for å vise til Kristi død
som mellommann. Seremoniene hadde ingen betydning uten Kristus.» – Ellen G.
White: The Advent Review and Herald of the Sabbath, 17. desember 1872.
GT viser hvordan skaperen begynte å iverksette en plan med et folk som skulle
åpenbare hans natur og mål for verden. Alt Gud gjorde, var i tråd med strategien for
hans misjon. Gjennom profeten Jesaja sa Gud: «For jeg er Gud, og ingen annen, jeg
er Gud, og ingen er lik meg. Fra begynnelsen forteller jeg slutten … Jeg sier: ‘Min
plan står fast, alt jeg vil, det gjør jeg.’» (Jes 46,9–10). Men i NT antar Guds ønske om
å være hos menneskene en ny dimensjon. Med Kristi inkarnasjon blir det som var et
løfte i Edens hage (1 Mos 3,15), en realitet.
Les om kunngjøringen om Jesu fødsel i Matteus 1,18–23. Hva sier beretningen oss om Gud?
«Gud med oss». Immanuel. Gud hadde bodd blant sitt folk i helligdommen, og nå
bodde han hos dem fysisk i Jesus fra Nasaret. Med Jesu fødsel uttrykte Gud sitt
ønske om å være med oss i natur og misjon: Guds Sønn var fullt ut menneske og
fullt ut Gud, og det var han som sa: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer
til Far uten ved meg» (Joh 14,6).
LesJoh 1,14–18. Hva sier Kristi inkarnasjon oss om Guds misjon til oss?
Gud videreførte sin misjon, og i Jesus Kristus var Gud fysisk til stede hos sitt folk.
Den «enbårne Sønn … fra sin Far, full av nåde og sannhet» (Joh 1,14) oppfylte GTs
profetier og ble ett med oss etter Guds plan, Gud i kjøtt og blod. Misjonens Gud
fortsatte å forfølge sin hensikt.
Tenk hva det betyr at Guds elsker oss så høyt at han kom til oss som menneske. Hvordan bør vi
reagere på hans kjærligheten, spesielt når det gjelder misjon til andre?
Jesu liv og tjeneste var Guds største åpenbaring. På tre år var Gud i stand til å
avsløre mer om seg selv og hva hans misjon gikk ut på enn i alt han hadde gjort i
tidligere tider. Kristus var «den usynlige Guds bilde», den Gud lot hele sin fylde bo
i «da han skapte fred ved hans blod på korset» (Kol 1,15; Kol 1,19–20). I Kristus ble Guds
natur som misjonær kjent. Jesus åpenbarte sin misjon og sa: «Menneskesønnen er
kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem» (Luk 19,10).
Les og tenk godt over Joh 3,16. Hvordan ser du Guds kjærlighet og misjon her?
Da Jesus nærmet seg sin siste uke, sto menneskenes skjebne på spill. Det som
skjedde disse dagene, knyttet sammen forventningen fra fortiden med håp for fremtiden.
Under påskefeiringen – som mintes frihet fra egyptisk undertrykkelse – ga
Jesus Kristus, den inkarnerte Gud, sitt liv for å sette oss fri fra syndens trelldom.
Paulus skrev: «Han som ikke visste av synd, har han gjort til synd for oss, for at vi i
ham skulle få Guds rettferdighet» (2 Kor 5,21).
LesMatt 28,18–20. Hva er løftet i misjonsbefalingen? Hvordan gjør det oss trygge når vi blir med
på Guds misjon?
Kristi død var en del av forsoningsprosessen, ikke dens avslutning. I og med oppstandelsen
seiret Jesus over døden og fikk «all makt i himmelen og på jorden» (Matt
28,18). I kraft av dette sendte han sine følgesvenner ut for å gjøre disipler over hele
verden, med dette løftet: «Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende» (Matt
28,20).
Hvordan har Jesu løfte om «alle dager» blitt oppfylt i ditt liv mens du har drevet med i misjon?
LesJoh 14,1–3. Hvordan henger dette sammen med Bibelens endetidsbudskap?
Et av Jesu mest dyrebare løfter, det velsignede håp, avspeiler skaperens ønske om å
være med oss i evigheten. Jesus sa at han ville «komme tilbake og ta dere til meg, så
dere skal være der jeg er» (Joh 14,3).
Ifølge Johannes vil løftet bli realisert. «Og jeg hørte fra tronen en høy røst som
sa: ‘Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, og de skal være hans
folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal være deres Gud.’» (Åp 21,3).
«Frelsesverket vil bli fullstendig. Der hvor det var overflod av synd, er Guds
nåde langt større. Selve jorden, nettopp det området Satan gjorde krav på som sitt
eget, vil ikke bare bli gjenløst, men opphøyet … Her hvor Guds Sønn tok på seg
menneskelighet, der herlighetens konge levde, led og døde, skal Guds bolig være
hos menneskene når han gjør alle ting nye. … Og når de gjenløste gjennom endeløse
tidsaldrer vandrer i Herrens lys, vil de prise ham for hans ubeskrivelige gave —
Immanuel, Gud med oss.» – Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 4, side 17.
Her finner vi det vakreste bildet av frelsesverket. Misjonens Gud vil oppfylle sitt
ønske om å være sammen med sine barn for evig. For et privilegium å få del i denne
virkeligheten!
Ukentlige utfordringer. Dette kvartalet vil du bli oppfordret til å ta delt i Guds
misjon. Dette vil være en mulighet til å se og oppleve misjonens Gud i aktivitet.
Benytt dette øyeblikket til personlig refleksjon og del det du har lært med gruppen.
Utfordringen vil også oppmuntre deg til økt innsats i Guds misjon.
Utfordring: Be hver dag i uken som kommer, om at Gud må åpne ditt hjerte til å ta del i hans
misjon.
Ekstra utfordring: Lær navnet på noen du omgås som du ikke allerede kjenner – en nabo, kollega,
butikkeier, bussjåfør, vaktmester, osv. Begynn å be for ham eller henne hver dag.
«Planen om å gjenløse oss var ikke en etterpå-tanke, en plan som ble utarbeidet
etter Adams fall. Den var en åpenbaring av ‘den hemmelighet som har vært holdt
skjult fra evige tider’. Romerne 16,25 … Den var en utfoldelse av de prinsipper som
fra evighet av var grunnvollen for Guds styresett. Fra begynnelsen av visste Gud og
Kristus om Satans frafall og om menneskets fall på grunn av den ondes villedende
makt. Gud hadde ikke bestemt at synden skulle eksistere, men han forutså at den
ville komme og traff forholdsregler for å møte denne fryktelige ulykken. Så høyt
elsket han verden, at han gjorde en pakt om å gi sin enbårne Sønn, ‘for at hver den
som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv’. Joh 3,16.» – Ellen G. White:
Alfa og Omega, bind 4, side 13.
«Kristus sa aldri at disiplene ville få en enkel oppgave … Likevel ble de ikke overlatt
til å kjempe alene. Kristus forsikret at han ville kjempe sammen med dem. Om de
bare gikk ut i tro, ville de være under allmaktens beskyttelse … Så lenge de var
lydige mot hans ord og samarbeidet med ham, kunne de ikke mislykkes. Gå til alle
nasjoner, bød han. Dra til de fjerneste deler av den bebodde verden og vit at jeg er
med dere også der. Arbeid i tro og tillit, for jeg kommer aldri til å svikte dere. Jeg
vil alltid hjelpe, veilede, trøste, helliggjøre, støtte og gjøre det mulig for dere å tale
slik at andre menneskers tanker blir ledet mot himmelen.» – Ellen G. White: Alfa og
Omega, bind 6, side 24.
Forslag til samtale
Tenk på hva det vil si at Guds første ord til den falne menneskehet ikke var «Hva har dere gjort?»
eller «Hvorfor har dere vært ulydige mot meg?» I stedet var de første ordene «Hvor er du?» Hvilken
trøst bør denne sannheten gi oss når det gjelder Guds hensikt med oss og våre kjære?
Tenk på hva det betyr at Gud selv kom for å frelse oss i Jesu person. Kristus på korset var det ypperste
uttrykk for at Gud er en misjonens Gud. Hva sier det oss om hans karakter?
Misjonen tilhører Gud. Derfor vil han utruste og styrke mennesker til oppgaven. Hvordan kan
du håndtere utilstrekkelighet og frykt midt i utfordringene ved en verdensomspennende
evangelisering?
Jacques ønsket inderlig å ta opptaksprøven på universitetet i Kamerun. Men andre halvdel av
prøven falt på sabbaten. Lærerne som sto for prøven, sa han måtte ta prøven selv om han var
adventist.
Jacques ville være tro mot sabbatens Herre og gikk i kirken. Etter solnedgang dro han tilbake
til prøvesenteret. Det var ingen der. Heller ikke på søndagen eller mandagen da han kom. Men
etter en stund kom lærerne og delte ut resultater. Ved middagstider spurte senterlederen lærerne
hvordan det gikk.
Da han fikk høre om Jacques, sa han: «La ham få ta eksamen nå. Det er i orden.»
To lærere skulle stå for de siste to prøvene. Den første var engelsklærer. Han kom med en bok
Jacques aldri hadde sett og sa han skulle lese fra den. Jacques snublet i ordene, og læreren spottet
ham: «Du kan ingenting. Hvordan skal du kunne stå?» «Spør om noe annet», ba Jacques. «Det
blir ikke flere spørsmål», sa læreren, «Du kommer ikke å stå». Jacques ville gå, men det var som
om noe stengte veien da han sto i døråpningen. Han kom ikke ut. Plutselig brast det ut av læreren:
«Ikke vær redd». Da kunne Jacques gå.
Den neste skulle høre ham om samfunnsfag, historie og geografi. I stedet sa han: «Hva er
sabbaten?» «Sabbaten står i de ti bud», sa Jacques. Læreren sa Jacques var hjernevasket og at
samfunnsfag, historie og geografi var mye viktigere enn religion. Jacques svarte at de tre fagene
ikke hadde lært ham noe som var så viktig som religion. «Religion er en samvittighetssak og kan
påvirke hele livet», sa han. Dermed kom en annen lærer inn, og prøven var slutt.
På vei tilbake til testsenteret senere den dagen stoppet en bil foran ham. Læreren som hadde
holdt engelskprøven, stakk hodet ut og sa: «Vær glad!» Jacques lurte på om han ertet ham igjen.
Da resultatene ble kunngjort, hadde han bestått. Han var sjokkert. Han ropte høyt: «Kjære
Gud, tusen takk!»
Jacques oppsøkte engelsklæreren for å takke. «Vi ville dumpe deg», sa læreren. «Så hvorfor
gjorde dere ikke det?» spurte Jacques. Læreren snudde seg mot en annen lærer og sa: «Jeg ville gi
ham strykkarakter, men jeg kunne ikke. Jeg forstår det ikke».
Jacques var forundret. Han forsto ikke det som hadde skjedd, men han forsto at Gud hadde
hørt bønnene hans. I dag er Jacques 56 år, men han har ikke glemt den dagen. «Jeg er sikker på at
jeg så Gud», sier han.
En del av offeret 13. sabbat går til å starte en tospråklig skole i Kamerun der barn kan lære om
Jesus på fransk og engelsk. Takk for at du vil gi et godt offer.