Når alt skal gå i oppløsning på denne måten, hvor hellig og gudfryktig bør dere ikke
da leve mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. (2 Pet
3,11–12).
Åpenbaringen fyller sinnet med scener om endetiden. Episenteret er den store konflikten
mellom Kristus og Satan. Satan har mistet sitt grep om jorden, og nå forfølger
han dem som er lojale mot Gud. Boken når sitt klimaks med Jesu gjenkomst for å
utfri sitt folk, både de levende rettferdige og de trofaste som har dødd siden Adam
og Evas fall. Boken viser også at Satan og de ugudelige ødelegges med ild, og Jesus
oppretter sitt evige rike på den nye jord.
Lesere av Åpenbaringen er ivrige etter å se tegnene og hendelsene som markerer
kirkehistorien frem til vår tid ved tidenes ende. Det gjør de rett i.
Men i kvartalets siste studium skal vi se at Åpenbaringen er en misjonsbok om
misjonens Gud som kaller oss til å være en misjonskirke. Vårt kall til å forkynne
sannheten for vår tid for verden vil bestå helt til alle har valgt for eller imot Gud.
Innledningen til Åpenbaringen viser at bokens fokus er Guds misjon.
LesÅp 1,1–7. Hvor finner du bevis for at Åpenbaringen har fokus rettet mot Guds misjon i de siste
dager?
Etter at de første versene har vist at Jesus er kilden og fokuset i Åpenbaringen,
hentyder Åpenbaringen 1,4–5 til alle de tre medlemmene av Guddommen, som samarbeider
om å frelse mennesker. Faderen er den evige som var og er og skal komme.
Den hellige ånd, som virker blant kirkene i det første århundret, er nevnt. Så minner
Johannes om Jesu Kristi status – «det troverdige vitnet, den førstefødte av de døde»
(Åp 1,5), som er verdens rettmessige eier. Satans forsøk på å bruke denne jorden til å
etablere sitt rike, ligger i grus. I tillegg til seieren over Satan, vasker skaperens blod
bort vår skyld og skam.
LesÅp 1,6 og 1 Pet 2,9. Hva betyr de frelstes titler i disse versene?
Fokuset for Guds misjon er ikke bare å få de fortapte i sikkerhet. Guds frelse gir en
ny status fordi Guds bilde er gjenopprettet i oss. De frelste blir kongelige (konger)
fordi vi har blodsbånd til universets konge i og med Jesu blod. Nå tilhører vi kongens
familie og slutter oss til kongefamiliens misjon for å redde andre. Dermed er vi
prester! Kristus kaller sin kirke et «rike» og dens medlemmer «prester». Den som er
medlem av riket, er prest.
I Åpenbaringen 1,7 finner vi at oppdraget haster: Jesus kommer, og nasjonene vil
sørge fordi de er fortapt. Gud lengter etter dem som er fremmede for ham.
Åpenbaringen åpner altså med Guds misjon til menneskene.
Ikke bare er vi skapt av Gud, men han har satt oss fri, og det har kostet utrolig mye. Hvorfor
burde denne sannheten gi oss håp, uansett hvilken situasjon vi befinner oss i?
Åpenbaringen gir en sterk og grafisk fremstilling av temaet om den store konflikten,
kanskje mest dramatisk i Åpenbaringen 12,12: «Juble derfor, dere himler og dere
som bor i dem! Men ve over jorden og havet! For djevelen er kommet ned til dere,
og hans raseri er stort, for han vet at hans tid er kort.» (Åp 12,1). Det er vanskelig å
forestille seg hvordan noen kan forstå noe som helst i Skriften uavhengig av temaet
den store konflikten, som når sitt klimaks i de siste dager.
LesÅp 14,6–12. Hva blir beskrevet her, og hva har disse versene å gjøre med vårt oppdrag og
budskap?
Sentralt i Guds misjon står Guds budskap: evangeliet. Budskapet er oppdraget.
Verden må advares om hva som kommer over den, og alle vil bli nødt til å ta et valg,
et valg enten for livet eller for døden.
«Den som ikke er med meg, er mot meg. Og den som ikke samler med meg, han sprer» (Luk 11,23).
Hva sier Jesus her som direkte omhandler vårt oppdrag?
De tre englebudskapene i Åpenbaringen 14 danner kjernen i det syvendedags-adventistene
er kalt til å forkynne for verden. Sentralt og grunnleggende for det, er to
temaer: «et evig evangelium» (Åp 14,6) og tilbedelsen av skaperen. Disse to temaene
ser vi i denne skildringen av de hellige: «Her må de hellige ha utholdenhet, de som
holder seg til Guds bud og troen på Jesus» (Åp 14,12). Uansett hva vi ellers gjør – alt
det gode vi gjør for å hjelpe mennesker – må vi aldri miste vårt kall og misjon av
syne, som er å forkynne håpet som finnes i det «evige evangelium» for en fortapt
verden, og å advare verden om hva som en dag vil komme over den.
«Den som ikke er med meg, er mot meg» (Luk 11,23). Hvordan forstår du det Jesus sier til oss
her? Hvorfor burde disse ordene få oss til å granske hvor vårt hjerte egentlig er?
Til disiplene og til oss sa Jesus: «Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp
dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det
jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» (Matt
28,19–20). Dette er misjonsbefalingen, og på mange måter er de tre englebudskapene,
med kallet til «alle nasjoner og stammer, tungemål og folk» (Åp 14,6) bare misjonsbefalingen
uttrykt som «sannheten for vår tid» (2 Pet 1,12).
Kristi kjærlighet favner hele menneskeheten, ingen folkegruppe er ekskludert. Noen
lærer at Kristus kun døde for en forutbestemt elite, men Bibelen er tydelig på at
Kristi død gjaldt alle mennesker, uavhengig av rase, etnisitet eller andre faktorer. Er
du menneske, så døde Kristus for deg. Punktum. Det eneste spørsmålet som gjenstår,
er: Hvordan reagerer du på hans død?
Når Jesus kommer tilbake, vil det bare være to leirer: de som har gitt seg inn
under Satan i religiøse og politiske institusjoner som kan ses i Åpenbaringen 13 og
17, og de som fullt ut har underkastet seg Jesus Kristus, med en tro som viser seg i at
de holder «Guds bud» (Åp 14,12).
Siden første stund har menneskene hatt bevis for hvem Gud er og hans rettferdighets
og kjærlighets vei (Rom 1,18–21). Derfor vil alle mennesker fra tidligere tider
bli dømt ut fra hvordan de samarbeidet med Gud og levde sitt liv – uavhengig av
hvor mye de forsto eller ikke forsto (Rom 2,11–16).
Men i endens tid er det en økende polarisering, og samvittighetsfriheten vil ikke
lenger bli respektert. Folk vil bli presset til å stille seg på Satans side. Det haster med
å forkynne evangeliet og avsløre sannheten om Satans strategier. Og det er nettopp
det de tre englenes budskap – vårt oppdrag – handler om.
Tenk på det at Kristus døde for deg personlig. Hva kan få deg til å tro at dine handlinger, om de
er aldri så ille, ikke kan ha blitt dekket fullt ut av Kristi død på korset?
Hva er suksess med misjon? Vi kan bli fristet til å tro at det er mange døpte, store
kirker og rask vekst. Vi kan føle at suksess består i å gå til alle stammer og folkegrupper
på jorden med sannheten, og at vi kan fremskynde den med radio, internett
og TV. Alt dette kan være bra, men vi må huske hva Paulus skrev til de kristne i
Korint: «Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst» (1 Kor 3,6). Vårt fokus må
være prosessen, Guds fokus vil være veksten.
Vi har allerede sett at formålet med Guds misjon er å frelse de fortapte i enhver
folkegruppe på jorden ved å gjøre dem til lojale disipler av Jesus som er opptatt av
hans misjon.
Les tekstene nedenfor. Hva sier de oss om dem som blir Jesu følgesvenner?
Jesu disipler er rene og forblir lojale mot Jesus som en ren brud er det mot sin forlovede.
De følger Jesus mens han leder dem ved Den hellige ånds stille stemme. Han
leder oss også inn i misjonsarbeid for andre. Det er ikke noe bedrag i disse disiplene.
De blir ikke ført på avveier av lammende tvil, falsk lære eller umoral. Og de føler
seg heller ikke moralsk bedre enn andre. De innser at de er ufullkomne og ber om
Guds rensende nåde og barmhjertighet. Derfor er de også åpne for rettledning og
undervisning fra andre troende. Suksess i misjon resulterer i slike disipler.
Hva vil det si å være «en ren jomfru» for Kristus (2 Kor 11,2)? Hvordan kan vi syndere være dette
for Gud og oppfordre andre til også å bli rene jomfruer for Kristus?
For et paradis den nye verden kommer til å bli! Døden og synden er borte, Satan og
ondskapen tilintetgjort. Vi får møte vår frelser og gjenforenes med våre kjære. Og
den nye jord blir befolket med representanter fra alle etniske grupper og språk.
Generalkonferansens misjonsstyre har godkjent Global Mission-beregninger som
kan brukes til å si om en gruppe personer er nådd eller ikke nådd. En «nådd folkegruppe»
er en der det er tilstrekkelig mange, og de har ressurser nok, til å vitne
effektivt for resten av gruppen uten behov for hjelp utenfra. Den har gudstjenester,
Bibler og annen litteratur på førstespråket, og det finnes innfødte kirkeledere som
kan vitne for resten av folkegruppen uten å arbeide gjennom en oversetter.
En «unådd folkegruppe» er en som ikke har noe innfødt fellesskap av tilstrekkelig
antall troende adventister med nok ressurser til å vitne effektivt for sin egen gruppe
uten hjelp fra utenfor deres kultur.
Hver lokal menighet og distrikt må avgjøre hvilke folkegrupper som må nås i
deres område. Nå er tiden inne til å investere i Guds misjon ved å gjøre disipler i alle
folkegrupper, fremskynde frelserens gjenkomst og så til slutt leve sammen med dem
i den nye himmel og den nye jord som vi har fått løfte om.
Utfordring: Hvordan fremskynder du Kristi gjenkomst? Sår du håpets frø i dem som trenger å
høre godt nytt? «Vanner» du nyomvendte ved å hjelpe dem å lære hva det vil si å leve et liv i
troskap og lydighet mot Kristus? Be om muligheter til å formidle løftet om den nye jord med
menneskene på din bønneliste.
Ekstra utfordring: Noen av dine «disipler» kan være klare til å ta imot Kristus. Dette omfatter
å bli med i en lokal menighet eller gruppe av troende. Sett deg selv i hans eller hennes sted
og tenk deg at du går i kirken din for første gang. Hva slags erfaring får de? Hvor forberedt er
kirken din til å ta imot og gjøre nye mennesker til disipler? Er du åpen for å starte nye grupper
av troende, ikke bare bygge opp din egen eksisterende menighet? Lag en strategi for å håndtere
svake punkter. Del tankene deres med menighetens ledelse, og samarbeid med dem om å
iverksette en plan så dere kan bli en mer bevisst disippelgjørende menighet.
«På grunn av frelsesplanen er verden på ny kommet inn under Guds nåde. Alt som
gikk tapt ved synden, blir gjenopprettet. Ikke bare mennesket, men selve jorden
blir løskjøpt som et evig bosted for dem som følger ham. I seks tusen år har Satan
kjempet for å bevare herredømmet over jorden. Da skal Guds opprinnelige hensikt
med skapelsen bli til virkelighet. ‘Men Den Høyestes hellige skal overta riket og
beholde det for alle tider, i evigheters evighet.’» – Ellen G. White: Patriarker og
profeter, side 317,318.
Men før det kan skje, er det vår plikt å samarbeide med Gud om hans misjon med å
nå verden med advarselsbudskapet slik at folk kan ta imot og bli en del av Guds løfte
om gjenskaping.
«Jeg lengter etter å se veldig mange arbeide for dem som ikke kjenner bevisene
for vår tro. Mange har fått stort lys gjennom å høre de tre englebudskapene, og nå
bør de forkynne budskapene i alle deler av verden. Jeg ønsker å gjøre min del og
åpne veien for at andre kan bære sannhetens lys. Måtte Gud hjelpe oss å iføre oss
rustningen. De troende må forene seg i det store arbeidet med å gi verden den siste
advarselen.» – Ellen G. White: Brev 390, 1907 (upublisert).
Dette kvartalet har vi studert ulike aspekter og problemstillinger knyttet til Guds
misjon. Denne uken avsluttet vi studiet med å se på Åpenbaringens nøkler til å
forstå hvordan et gjenreist forhold til Gud tar seg ut, og det nådde sitt klimaks med
en visjon om det fullførte oppdraget – jordens gjenskaping og gjenopprettelse. Selv
om det er sant at utslettelsen av synd og lidelse vil bli de mest skremmende dagene
i jordens historie, retter Gud vårt blikk mot en tid ut over denne ødeleggelsen og gir
trøst og oppmuntring i løftet om at jorden skal fornyes.
Forslag til samtale
Hva er «det evige evangelium»? Hvorfor er det «evig»? Og hvorfor må det som det lærer, være
grunnlaget for vår misjon?
Hvorfor legger vi slik vekt på de tre englebudskapene? Hva sier du til argumentet om at vi må
ha fokus rettet mot Jesus og ikke mot noe så «negativt» som disse budskapene, som inneholder
sterke advarsler?
Hvordan har dette kvartalet gitt deg større forståelse, ikke bare for misjonens betydning, men
også for hvordan du og din menighet bedre kan delta i den, som er det vi har blitt kalt til å gjøre?
Flere hundre adventiststudenter og vennene deres fylte en kirke på et offentlig universitet
i Ghana. En pastor ba dem som hadde et vitnesbyrd om hvordan de hadde overgitt seg til
Jesus, om å bli igjen etter gudstjenesten. En av dem som ble igjen, var 22-årige Susana.
Susana sa hun hadde overgitt seg til Jesus for noen måneder siden etter å ha blitt venner med
adventister på universitetet. Hennes historie begynte to år tidligere. Mens hun var hjemme på
ferie hadde en svigerinne bedt henne med til en barnevelsignelse i en adventistkirke. Svigerinnen,
som het Comfort, var familiens eneste adventist. Hun ville at hennes nyfødte barn, Righteous,
skulle innvies til Gud.
Susana ble med og likte stedet, spesielt musikken og sangen. Hun ville gjerne komme tilbake,
men Comfort ba henne ikke flere ganger, så hun gikk ikke.
Tilbake på universitetet ble Susana venner med en adventist som het Lydia. Etter en tid ba
Lydia henne med til et bønnemøte med 30 adventiststudenter der de sang
og ba, og en talte om Jesus. Susana likte møtet og begynte å gå fast.
En dag sa Lydia: «Vi skal drive evangelisering. Vil du være med?» De
skulle gå fra dør til dør og invitere folk til kveldsmøter i en by 20 km fra
universitetet. Susanna ble med på det.
På det første møtet spurte Lydia om Susana hadde lyst til å bli døpt.
«Ja», sa hun. Ønsket om dåp vokste under møteserien. Hun var spesielt
interessert i det taleren sa om at lørdag var Bibelens sabbat. Hun så at
pastoren fulgte Bibelen, og hun likte sangen og musikken. Hun visste
hva hun ville, men ville hun få en invitasjon?
Etter møteserien spurte Lydia: «Vil du virkelig bli døpt?» Nå var
Susana sikker. «Ja», sa hun. Lydia omfavnet Susana da hun kom opp av
vannet, og etter dåpen dro Susana hjem og fortalte Comfort om dåpen.
Comfort var glad for at hun ikke lenger var eneste adventist i familien.
Hvorfor tok Susana imot Jesus? Den hellige ånd talte til henne, men
prosessen startet med en invitasjon. «Jeg likte gudstjenesten allerede
første gang jeg gikk. Da jeg ikke ble invitert igjen, gikk jeg ikke. Men så
ble jeg invitert på universitetet, og jeg gikk og endte opp som adventist.»
En del av offeret i dag går til to skoleprosjekter i Vest-Afrika. Midlene
går til å bygge nye klasserom og sovesaler på Nursing and Midwifery
Training College i Ghana, der Susana studerer, og til å starte en tospråklig
skole i Kamerun der barn kan lære om Jesus på fransk og engelsk.
Takk for at du gir et godt offer i dag.
Fremtidige prosjekter
Offeret 13. sabbat neste kvartal
går til ti prosjekter i Den
sørasiatiske divisjon:
Bygge klasserom og laboratorier på skole i Palakkad i India
Bygge engelsk kirke på Lowry Adventist College i Bengaluru i India
Bygge Central English Church i Bengaluru i India
Bygge videregående skole i Aurangabad i India
Bygge jenteinternat på E. D. Thomas Memorial Higher Secondary School i Thanjavur i India
Bygge jenteinternat og auditorium for barn på Siang Valley Academy School i Pasighat i India
Restaurere kirke, konferansesenter og spisesal på opplæringssenteret Quiet Corner Campsite for unge i Manginapudi i India
Restaurere skolebygning i Anni i staten Himachal Pradesh i India
Bygge klasserom på skole i Namunaghar på Andamanøyene i India
Bygge klasserom og administrasjonsbygning på skole i kommunen Gadhi Rural i Udayapur i Nepal