Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus (Rom 8,1).
Selv om det er lenge siden Bibelen ble skrevet, åpenbarer den Guds sannhet for vår
verden. Noe av det den åpenbarer, er menneskets natur, og at folk i bunn og grunn er
de samme – enten de lever i 700-tallets Judea eller Brasil i det 21. århundre: syndere
som trenger Guds nåde.
Det gjelder også de rike og mektige. Bibelens rike og mektige var som de rike
og mektige i vår tid, spesielt i sin jakt på rikdom og berømmelse og makt, ofte på
bekostning av de sårbare. Likevel er Gud like opptatt av de rike og mektige som han
er av de svake og trengende. Skriften har eksempler på bibelske karakterer som var
mektige eller rike, eller begge deler, og hvordan Gud brukte dem til å velsigne folkeslagene:
Abraham, Isak, Job, Salomo og Josef, for å ha nevnt noen.
Denne uken skal vi se på Guds misjon til de rike og mektige. Bli med og se
hvordan Gud nådde noen av dem og hvordan han kaller og forbereder syvendedags
adventister til å vitne for dem i dag.
Som syvendedags adventister tror vi på «ubegrenset forsoning». I motsetning til
noen kristne tror vi altså at Kristus døde for alle, ikke bare en spesiell gruppe som
er forutbestemt til frelse. Siden Gud «vil at alle mennesker skal bli frelst og lære
sannheten å kjenne» (1 Tim 2,4), ga Jesus seg som et offer «for våre synder, ja, ikke
bare for våre, men for hele verdens» (1 Joh 2,2). Derfor ble alle utvalgt «før verdens
grunnvoll ble lagt» (Ef 1,4), selv om ikke alle velger ham. Det er også derfor Bibelen
forteller om alle slags mennesker som nås for Gud.
LesDan 4. Hva skjedde med kongen, og hva sier det oss om at frelsen kommer til en av verdens
mektigste menn?
Historien om kong Nebukadnesar er et eksempel på at Gud når mektige ikketroende.
Guds dom over ham ble fullbyrdet på en måte som minner om noen
israelittiske konger (se f.eks. 2 Krøn 32,25–26; 1 Kong 14,21–31; 1 Sam 28).
Fortellingen om Nebukadnesar, som tok til fornuften og anerkjente Gud som skaper,
viser at Gud bryr seg om alle, også de rike og mektige. I vers 37 erklærte verdens
mektigste mann: «Jeg, Nebukadnesar, lover, priser og ærer nå himmelens konge. For
alle hans gjerninger er sanne og hans veier rette. Han kan bøye dem som er hovmodige
i sin ferd.» (Dan 4,37). Om bare alle rike og mektige blant oss forsto denne
sannheten!
Hva kan vi lære av denne historien? For det første at Gud bruker troende som
Daniel for å nå mektige ikke-troende. For det andre at Gud kan gripe direkte inn i
vitneprosessen og nå mektige ikke-troende. Gud ydmyket Nebukadnesar for hans
stolthet og arroganse. Dette var en dramatisk historie, men det er mange andre måter
de rike og mektige kan jekkes ned på.
Hvorfor må vi passe oss for den arrogansen kongen hadde vist? Hvordan er det lettere å få en
slik innstilling enn vi kanskje tror?
Jesus døde for alle, uansett bakgrunn, rikdom, etnisitet og status. Gud kaller på alle,
også mektige ikke-kristne (se Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 6, side 283–284).
Les2 Kong 5,1–19. Hva kan denne historien si oss om å nå mennesker for Gud?
I 2 Kong 5,17–19 kom Naaman med to uvanlige forespørsler etter at han ble
helbredet for spedalskhet. Først ba han om å få ta med to esellass jord fra Israel til
Syria for å tilbe den levende Gud. Han sa: «For jeg vil aldri mer bære fram brennoffer
og slaktoffer til andre guder, bare til Herren» (2 Kong 5,17).
Naaman tror nå på den eneste sanne Gud, men hans første anmodning viser at
hedensk påvirkning ennå påvirket hans tenkning. Den syriske hærlederen så på
Israels Gud som en som må æres på israelsk jord. Selv om Naaman skjønte at det
ikke fantes noen annen Gud enn Israels Jahve, tenkte han fremdeles at Gud var
knyttet til landet Israel. Derfor ville han tilbe Gud på israelittisk jord også i sitt eget
land.
Naamans andre ønske viser at han var oppriktig. Han ville bare tjene himmelens
Gud, men skjønte at det ikke ville bli lett å holde sitt forsett blant avgudsdyrkerne
i hjemlandet. Syrias konge tilba stadig guden Rimmon, og Naaman var kongens
ledsager. Han ville ikke forsømme sine plikter overfor kongen, men ville heller ikke
at det skulle regnes som tilbedelse om han bøyde seg for Rimmon. Naaman hadde
overgitt seg til Jahve, og ville ikke tilbe den hedenske guden. Han ville ikke at Elisja
skulle få høre at han gjorde det.
Elisja besvarte Naamans bønn med ordene «Gå i fred!» (2 Kong 5,19). «Dette må
verken betraktes som godkjenning eller avvisning av Naamans ønske. Han skulle
reise i fred, ikke i tvil eller rastløs usikkerhet. Gud hadde vært god mot ham, og han
skulle finne lykke og fred i tilbedelsen av Gud. Naaman var nyomvendt og samvittighetsfull.
Han ville vokse i kraft og visdom hvis han holdt fast på sin nyvunne tro.
Gud leder nyomvendte ett skritt om gangen og vet når tiden er inne til å be om en
bestemt ting. De som arbeider for sjelers frelse, må alltid huske dette.» – The SDA
Bible Commentary, bind 2, side 878. Han hadde nettopp begynt reisen. Han trengte
tid til å vokse.
Hva kan denne historien lære oss om å ikke presse folk for fort, spesielt de fra en ikke-kristen
bakgrunn eller kultur?
Nikodemus var lærd. Han var en av jødenes rådsherrer (Joh 3,1). Jesus kalte ham en
lærer for Israel (Joh 3,10). Han kjente Bibelen og lengtet etter Herren. Menneskelig
sett kan han ha virket som en Guds følgesvenn. Han holdt budene og var en respektert
leder. Han var rik og mektig. Mange regner slikt for Guds velsignelse. Men det
man så på overflaten, var bare det – overflaten.
LesJoh 3,1–12. Hva sier dette om Nikodemus’ åndelige behov og hvordan Jesus straks talte til
dem?
Nikodemus prøvde å bevare fasaden da han kom til Jesus. Men Gud kjente hjertet.
Og Gud kjenner alle de rike og mektiges hjerte. Nikodemus kom fordi Jesu lære
hadde overbevist ham. Hans stolthet hindret ham i å åpent bekjenne Jesus Kristus
som Herre, men den natten forandret ham for alltid. Selv etter at han ble overbevist
om at Jesus var sendt av Gud, sa han ikke åpent at han holdt seg til Jesus Kristus.
Nikodemus var tydeligvis sterkt påvirket av Jesus. Han forsøkte å beskytte ham
mens Jesus levde og æret ham etter hans død. Jesus hadde trengt gjennom til
Nikodemus, som hadde et stort behov for frelseren, enda så lærd han var.
Hvorfor må vi ikke falle for tanken om at siden «vi har sannheten», så er det nok til å frelse oss?
Hvor mange vil gå fortapt som hadde mer enn nok kunnskap til å bli frelst?
LesMatt 19,16–22. Hva kan vi lære av at personen ikke tok imot Jesus?
Jesu møte med den rike unge mannen viser hvor farlig rikdom kan være. Se på
ordene: «Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme
inn i Guds rike» (Matt 19,24). Selvsagt kan de rike bli frelst, men hvis de ikke passer
seg, kan rikdommen forhindre at de blir frelst.
Rik og fattig ender samme sted: graven. Så de rike trenger frelsen like mye som
alle andre. Pengene kan ikke kjøpe oss fri fra døden. Dette fritaket får vi bare som
en gave fra ham som sier: «Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal
leve om han enn dør.» (Joh 11,25).
LesLuk 19,1–10. Hva gjorde forskjellen, i motsetning til historien om den rike unge mannen?
Sakkeus reagerte annerledes på Jesus enn den rike unge mannen. Legg merke til at
Jesus ikke ba Sakkeus om å selge det han hadde og gi det til de fattige. Jesus må ha
visst hvor sterkt knyttet til rikdommen den unge mannen var, og derfor sa han det
han sa. Sakkeus ble overbevist av Jesus og visste at han måtte gjøre noe med i livet
sitt, spesielt når det gjaldt rikdommen.
«Hva vil det gagne et menneske om det vinner hele verden, men taper sin sjel? Eller hva skal et
menneske gi som vederlag for sin sjel?» (Matt 16,26). Hva bør vi lære av dette?
Jesus visste hvordan han skulle bli venner med de mektige. Mange av dem beundret
og respekterte ham, men mange foraktet ham også. De mektige som kom til Jesus
for å få hjelp, merket nok hans omsorg. Mange av dem kom ikke åpenlyst med en
gang, de ventet til de var sikre på at Jesus virkelig var Guds Sønn. Det gjaldt både
Nikodemus og Josef fra Arimatea.
Før dette har vi ikke hørt om Josef fra Arimatea. Plutselig dukker denne rike
mannen opp, nesten fra ingensteds, og er med og oppfyller profetier. Gud både har
brukt og vil bruke de rike. Derfor gjelder vårt oppdrag også dem.
Noe av det vanskeligste kan være å bli venner med de mektige. Det er bedre å
la dem komme til deg enn å jakte på dem. Det gjorde Jesus. De ble vitne til hans
budskap, helbredelser og kraft fra Gud. Bak kulissene ble de overbevist om at han
virkelig var Guds Sønn.
Mektige mennesker søker samarbeid av flere grunner. De vil være en del av noe
godt som endrer livet for folk. Dette er også en måte å forandre deres liv på. Slik kan
de rike og mektige få den hjelpen de trenger uten å utbasunere sine behov.
Den neste fasen er å starte noe der de rike og mektige kan være med i Guds verk.
Ta deg tid til å investere i de rike og mektige der du bor.
Utfordring: Tilføy en på bønnelisten som har en viss makt, ikke er kristen, og er en du kan ha
kontakt med fra tid til annen.
Ekstra utfordring: Send et brev eller en e-post til en som har en viss makt – selv om det er en du
kanskje aldri har møtt – og fortell at du ber for ham eller henne.
Les Ellen G. White: «Arbeid for de rike» i Helse og livsglede, side 161–167; «Captive
Maid Shows Concern for Naaman» i Reflecting Christ, side 337.
Jesus elsker de fattige like høyt som de rike og mektige. Han døde for både rik og
fattig. Jesus visste hvordan han best kunne nå dem. Han sa at «Det er lettere for
en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike» (Mark
10,25). Denne uken utfordres vi til å nå de mektige og rike med Kristi evangelium.
De har like stort behov for frelse som alle andre selv om de kanskje ikke innser det
på grunn av den «sikkerheten» de tror rikdommen gir dem.
«Det er blitt sagt mye om vårt ansvar overfor de forsømte fattige, men burde vi
ikke vise de forsømte rike oppmerksomhet også? Mange anser denne klassen for
håpløs … Tusener av velstående mennesker er blitt lagt til hvile uten å bli advart.
Men selv om de kan virke likegyldige, har mange av de rike tunge sjelebyrder.» –
Ellen G. White: Helse og livsglede, side 162.
Forslag til samtale
Jesus brøt ned kaste- og klassegrenser i sitt møte med rike og fattige. Hvordan forholder vi adventister
oss til gapet mellom rik og fattig?
Jesus sa: «Det som ble sådd blant tornebusker, det er den som hører ordet, men dette livets bekymring
og rikdommens bedrag kveler ordet, så det ikke bærer frukt» (Matt 13,22). Hva tror du
Jesus mente med «rikdommens bedrag»? Hvorfor behøver vi ikke å være rike for å bli bedratt av
rikdom?
Se på spørsmålet i slutten av tirsdagsavsnittet om at det å kjenne sannheten ikke er det samme
som å bli frelst av den. Hvorfor er dette viktig? Hvis kunnskap om sannheten ikke er det som redder
oss, hva er det da som frelser oss?
Hvilke andre grunner kan du tenke deg til at den rike unge mannen avviste Jesus mens Sakkeus tok
imot ham?
Det er ikke ofte at et 13. sabbats offer utløser et annet stort prosjekt. Men det har skjedd i Accra,
hovedstaden i Ghana i Afrika.
For 15 år siden ga militæret i Ghana Adventistkirken en tomt i den største militærleiren i
Accra, mot at de bygget en kirke der. Offeret 3. kvartal i 2007 bidro til byggingen av en vakker
kirke. Kirken ble innviet 1. november 2008.
Ghanas politistyrke la merke til den nye adventistkirken og ville ha en adventistkirke ved politiskolen
i landet. «Vil dere bygge en kirke der hvis vi gir dere tomt?» spurte de. Det var et tilbud
kirkens ledere ikke kunne takke nei til. «De så hva vi hadde gjort i militærleiren og hadde tillit
til at vi kunne bygge noe fint», sa Christopher Annan-Nunoo, som er sekretær for Sør-Ghanaunionen.
«Kirken i militærleiren har vist seg å være et lys for de væpnede styrker», sa Peter N. K.
Duodu, som er militærkapellan i Adventistkirken. «Folk kommer hit til gudstjeneste på grunn av
bygningen», sa han. «De sier: ‘Denne bygningen er fantastisk.’ Så bygningen taler for oss uten at
vi må ut og forkynne.
Han sa at de militære som kommer i kirken, får en bedre forståelse av adventistene og lærer
om Gud og frelsen.
Samuel Marfon, som har vært politimann i 17 år og er eneste adventist blant kapellanene i
Ghanas politikorps, håper at den nye kirken ved politiskolen skal få en lignende betydning for
politiets personale. Det forventes at det skal være plass til mellom 1500 og 2000 i kirken. «Gud
vil gjøre det for oss», sa han. «Han vil bygge kirken.»
Josiah Nwarungwa, som er misjonsleder for Den vestafrikanske divisjon, fryder seg over den
innflytelsen offeret 13. sabbat i 2007 hadde fått på politiet. «Det er inspirerende», sier han. «Jeg
ber at Gud må gjøre det til et senter for evigheten for dem som kommer i kontakt med det.»
Takk for ditt offer i 2007 som har fått stor innflytelse på ledelsen for militæret og politiet i Ghana.
Offeret dette kvartalet kommer nok også til å få stor betydning for folk i Ghana. Det vil gjøre det
mulig for Seventh-day Adventist Nursing and Midwifery Training College å utvide med nye klasserom
og sovesaler. Takk for at du vil gi et godt offer 13. sabbat den 30. desember.