«Det var dette jeg talte om da jeg ennå var sammen med dere og sa at alt måtte oppfylles
som står skrevet om meg i Moseloven, hos profetene og i Salmene.» Da åpnet
han deres forstand så de kunne forstå skriftene. ().
Salmene har vært bønnebok og salmebok for jøder og kristne gjennom tidene. Og
selv om boken mest er salmistenes egne ord rettet til Gud, har Salmene ikke sitt
opphav hos dødelige, men hos Gud, som inspirerte deres tanker.
Ja, Gud inspirerte dem til å skrive det de gjorde, og derfor taler Gud til oss
gjennom sine tjenere og ved sin Ånd i Salmene som i hele Skriften ().
Jesus, apostlene og NTs forfattere siterte Salmene og viste til dem som Guds Ord
(; ; ). De er like mye Guds Ord som 1. Mosebok og
Romerbrevet.
Salmene er hebraisk poesi skrevet av forfattere fra det gamle Israel, og derfor
gjenspeiler de sin verden, enda så universelle budskapene er. For å forstå Salmenes
budskaper, er det nødvendig å ta imot Salmene som Guds Ord og merke seg deres
poetiske trekk og deres historiske, teologiske og liturgiske sammenheng.
Les ; ; ; ;
; ; ; og . Hva
var anledningen bak noen av salmene? Når brukte Guds folk Salmene?
Salmene er ment til både personlig bruk og til gudstjenestene. De ble sunget under
tilbedelsen i tempelet, som det går frem av de musikalske merknadene som nevner
instrumenter (), melodier () og musikalske ledere ().
I den hebraiske Bibelen peker tittelen på Salmenes bok, tehilim, «lovprisninger»,
på bokens hovedformål: å synge Guds pris. Den norske tittelen Salmenes bok er
avledet av det greske psalmoi, som er brukt i Septuaginta, en tidlig (2. og 3. århundre
f.Kr.) gresk oversettelse av GT.
Salmene var en uunnværlig del av Israels tilbedelse. De ble f.eks. brukt da tempelet
ble innviet, ved religiøse høytider, prosesjoner og da paktens ark ble plassert i
Jerusalem.
Salme 120−134 er pilegrimssangene som ble sunget på reisen til Jerusalem ved
de tre store årlige høytidene (). Hallel (Salme 113−118) og den store
hallel () ble sunget under de tre store årlige festivalene, deriblant nymånefesten
og innvielsen av templet. Hallel fikk en viktig plass i påskeseremonien.
og 114 ble sunget ved begynnelsen av påskemåltidet, og Salme 115−118
til avslutning (). Den «daglige hallel» (Salme 145−150) ble brukt i daglig
bønn under morgengudstjenesten i synagogen.
Salmene ledsaget ikke bare folkets tilbedelse, de lærte dem hvordan de skulle
tilbe Gud i helligdommen. Jesus ba med ordene fra (). Salmene
fikk også en viktig plass i den første menighet (; ).
Hvordan kan vi bruke Salmene i vår tilbedelse, enten det er privat eller i menigheten?
Kong Davids navn står øverst i de fleste salmene. Han tok aktivt del i organiseringen
av Israels liturgi. Han sies å ha «diktet Israels sanger» (). NT vitner om
David som forfatter av salmer (; ; ; ; ). Mange salmer ble komponert av tempelmusikere som også var levitter: f.eks.
Salme 50 og 73–83 av Asaf; Salmene 42, 44−47, 49, 84, 85 og 88 av Korah-sangerne;
av esrahitten Heman og av esrahitten Etan. Utover dem skrev
Salomo ( og ) og Moses () noen salmer.
Les ; ; ; ; ; og . Hva avslører disse
salmene om det forfatterne deres opplevde?
Den hellige ånd inspirerte salmistene og brukte deres talenter i tjeneste for Gud og
trosfellesskapet. De var dypt troende mennesker, men likevel opplevde de motløshet
og fristelser, de også. Selv om Salmene er skrevet for lenge siden, gjenspeiler de noe
av det vi opplever i dag.
«La min bønn nå fram til deg, vend øret til mitt rop! Mitt liv er fylt av ulykker,
jeg står ved dødsrikets rand.» (). Dette er like mye et rop fra det 21. århundres
sjel som det var det fra en for 3000 år siden.
Noen salmer nevner vanskeligheter, andre gleder. Salmistene ropte til Gud om
frelse og opplevde ufortjent gunst. De priste Gud for hans trofaste kjærlighet, og
de lovet ham sin hengivenhet. Slik er Salmene vitnesbyrd om Guds frelse og tegn
på Guds nåde og håp. Salmene formidler Guds løfte til alle som i tro griper Guds
tilgivelses og det nye livs gave. Men de prøver ikke å dekke over, skjule eller bagatellisere
en syndig verdens vanskeligheter og lidelser.
Hvordan kan vi finne håp og trøst når vi vet at selv slike trofaste mennesker som salmistene slet
med noe av det samme som vi gjør?
Les ; og . Hvilke sider av menneskets erfaring formidler disse
salmene?
Salmene viser trosfellesskapet hele registeret av menneskelivet, og de viser at troende
kan tilbe Gud under alle livets tilskikkelser. Vi finner:
Salmer som opphøyer Gud for hans storhet og makt i skaperverket, hans trofasthet som konge og dommer.
Takkesalmer med dypfølt takk for Guds velsignelser.
Klagesanger som roper til Gud om utfrielse.
Visdomssalmer med praktisk veiledning for et rettferdig liv.
Kongesalmer om Kristus, den store kongen og befrieren av Guds folk.
Historiske salmer om Israels fortid som fremhever Guds trofasthet og Israels
troløshet for å lære kommende slekter at de ikke må gjenta forfedrenes feil,
men stole på Gud og holde hans pakt.
Salmenes poesi fanger leserens oppmerksomhet. Noen av de poetiske virkemidlene
går tapt i oversettelse, men vi kan sette pris på mange av dem.
Parallellisme er en kombinasjon av symmetriske ord, setninger eller tanker.
Parallellismer hjelper oss å forstå betydningen av tilsvarende deler. For eksempel:
«Velsign Herren, min sjel! Alt som i meg er, velsign hans hellige navn.» ().
I denne parallellismen er «min sjel» «alt som er i meg», nemlig hele ens vesen.
Bildespråk appellerer til lesernes fysiske sanser (f.eks. er Guds beskyttelse
beskrevet som «skyggen av dine vinger» ().
Merisme uttrykker helhet med to kontraster. «Jeg roper til deg dag og natt»
betyr å gråte uten opphør ().
Ordspill bruker lyden av ord for å fremheve et åndelig budskap. I
skaper de hebraiske ordene ‘elohim (guder) og ‘elilim (avguder) et ordspill som formidler
budskapet om at folkenes guder bare ser ut til å være ‘elohim (guder), men de
er bare ‘elilim (avguder).
Og til slutt: Ordet «sela» markerer et kort mellomspill, enten som en oppfordring
til å stoppe opp og reflektere over budskapet i en bestemt del av salmen eller en
endring av musikalsk akkompagnement (, BS1930).
Salmene er Israels inspirerte bønner og lovprisninger, og i salmene er Guds røst
blandet med hans folks røst. Salmene er et levende samspill med Gud.
Salmistene tiltaler Gud som «min Gud», «min konge og min Gud» (; ). De oppfordrer ofte Gud: «hør … lytt» (), «hør min bønn» (),
«se» (), «svar» () og «fri meg ut» (). Dette er en som ber til
Gud!
Salmenes skjønnhet og appell som bønn og lovprisning skyldes at de er Guds
Ord uttrykt som bønn og lovsang. Salmene gir Guds barn øyeblikk av nærhet, som
beskrevet i : «På samme måte kommer også Ånden oss til hjelp i vår
svakhet. For vi vet ikke hva vi skal be om for å be rett, men Ånden selv går i forbønn
for oss med sukk uten ord. Og han som gransker hjertene, vet hva Ånden vil; for
Ånden ber for de hellige etter Guds vilje.»
Jesus siterte fra Salmene, som i , da han siterte direkte fra : «Av David. En salme. / Herren sier til min herre: / ‘Sett deg ved min høyre
hånd / til jeg får lagt dine fiender som skammel for dine føtter!’»
Selv om noen salmer har oppstått av, eller viser til, spesifikke historiske hendelser
og salmistenes egne opplevelser, eller til Israels opplevelser som folk, taler Salmenes
åndelige dybde til mange livssituasjoner og krysser alle grenser hva kultur, religion,
etnisitet og kjønn angår. Når du leser Salmene, vil du altså finne at de uttrykker håp,
lovprisning, frykt, sinne, tristhet og sorg, slikt som mennesker opplever overalt og i
enhver tidsalder og under alle livets tilskikkelser. De taler til alle, på våre erfaringers
språk.
Hva burde Jesu bruk av Salmene si oss om hva de kan bety for vår egen troserfaring?
Les ; ; ; ;
; ; ; og . Hvilken plass har
Gud i salmistens liv?
Salmenes verden fokuserer på Gud, den søker å legge alle livets erfaringer inn under
Gud i bønn og lovprisning. Gud er verdens skaper, konge og dommer. Han sørger for
sine barn i ett og alt. Derfor kan vi stole på ham. Selv Guds folks fiender spør «Hvor
er din Gud?» når Guds folk svikter (). Herren er sitt folks alltid tilstedeværende
og aldri sviktende Gud, og Guds folk har alltid Gud for øye. Til syvende og
sist ser Salmene for seg en tid da alle folkeslag og hele skaperverket tilber Gud (; ).
Gud står sentralt i livet og gjør tilbedelsen viktig. Den tilbedelsen som Salmene
levde i, var fundamentalt ulik det mange regner som tilbedelse i dag fordi tilbedelsen
i den bibelske kultur var det naturlige og ubestridte sentrum for hele samfunnets liv.
Derfor ble alt som skjedde, både godt og vondt i Guds folks liv uunngåelig uttrykt i
tilbedelse. Gud hører salmisten samme hvor han er og svarer ham i sin fullkomne tid
(; ; ).
Salmisten er klar over at Guds bolig er i himmelen, men samtidig bor Gud i
Sion, i helligdommen hos sitt folk. Gud er på samme tid fjern og nær, overalt og i
sitt tempel (), skjult () og åpenbart (). I Salmene føres disse
tilsynelatende selvmotsigende egenskapene ved Gud sammen. Salmistene forsto at
nærhet og fjernhet hørte uatskillelig sammen i Guds vesen (). De forsto
dynamikken i dette åndelige spenningsforholdet. Deres erkjennelse av Guds godhet
og nærvær midt i det de opplevde, er det som styrker håpet mens de venter på at Gud
skal gripe inn, samme hvor og når han velger å gjøre det.
Hvordan kan Salmene hjelpe oss å forstå at vi ikke kan begrense Gud til bestemte deler av livet?
I hvilke deler av livet forsøker du eventuelt å holde Herren på avstand?
Les Ellen G. White: «Salomos tempel» i Alfa og Omega, bind 2, side 335–344;
«Fordelene ved musikk» i Ung i dag (MYP 291).
Salmenes bok består av 150 salmer, som er gruppert i fem bøker: Bok 1 (Salme
1−41), Bok 2 (Salme 42−72), Bok 3 (Salme 73−89), Bok 4 (Salme 90−106) og Bok
5 (Salme 107−150). Inndelingen er en tidlig jødisk tradisjon som er parallell med
inndelingen av de fem Mosebøkene.
Salmene antyder tidligere salmesamlinger: Korah-sangernes-samling (Salme
42−49,84,85,87 og 88), Asaf-samlingen (Salme 73−83), festreisesangene (Salme
120−134) og Halleluja-salmene (Salme 111−118, 146−150). vitner om en
mindre samling av Davids salmer.
De fleste salmene er forbundet med kong Davids og det tidlige monarkiets tid
(1000-tallet f.Kr.), men samlingen fortsatte å vokse i århundrene under det delte
monarkiet, eksilet og tiden etter eksil. Det kan tenkes at de hebraiske skriftlærde
under Esra kombinerte de eksisterende mindre salmesamlingene til én bok da de
arbeidet med gudstjenesteordningen i det nye tempelet.
Det at skriftlærde konsoliderte Salmenes bok gjør dem ikke mindre inspirert. Gud
ledet deres arbeid (; ). Salmenes guddommelig-menneskelige natur kan
sammenlignes med foreningen av det guddommelige og det menneskelige i Jesus.
«Med sine gudgitte sannheter uttrykt på menneskelig språk er Bibelen en forening
av det guddommelige og det menneskelige. En slik forening eksisterte i Kristi natur,
som var Guds sønn og Menneskesønnen. Derfor er det sant om Bibelen, som det var
for Kristus, at ‘Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss’» – Ellen G. White: The Great
Controversy, side 8.
Forslag til samtale
Hva betyr det at Salmene er guddommelig-menneskelige bønner og salmer? Hvordan viser dette
den nærhet Gud ønsker med sitt folk? Hvordan avslører det hvor nær Gud er?
Snakk om en gang dere fant noe i Salmene som talte direkte til deres egen situasjon. Hvilken trøst
og håp fant dere der?
Simon fra Nord-India elsket å løpe. Han beundret spesielt Usain Bolt, den jamaicanske sprinteren
som er kjent som den raskeste mannen i live.
Simon har aldri glemt en uttalelse som Usain Bolt en gang kom med på TV.
Han sa: «Jeg trente fire år for å løpe ni sekunder.»
Simon var overrasket over at en idrettsutøver ville være villig til å trene i årevis bare for å løpe
i noen sekunder. Han innså at trening måtte være veldig viktig for løpere.
Simons foreldre skjønte også at trening var veldig viktig, og de var opptatt av riktig opplæring
for Simon da han forberedte seg til å begynne på skolen i hjembyen Anni. Far ville at Simon
skulle gå på en syvendedags adventistskole, så Simon ble sendt til den lokale adventistskolen for
å begynne i barnehagen.
På kort tid ble han venn med de andre guttene og jentene. Han var glad i å lese lekser sammen
med dem og bare være sammen med dem.
Et år gikk, og Simon begynte i første klasse. Etter hvert fullførte han også andre, tredje og
fjerde klasse. I tillegg til det han lærte i fagene på skolen, lærte han å være ærlig, snill og hjelpsom,
akkurat som Jesus i Bibelen.
Han lærte også å løpe. En dag sa en lærer til skolebarna: «Dere burde løpe fordi det er bra for
helsen deres.» Så Simon bestemte seg for å løpe hver dag. I stedet for å gå til skolen, løp han.
Noen ganger kappløp han med vennene sine for å se hvem som ville komme til skolen først. Andre
ganger dro han sent hjemmefra og måtte løpe for å komme til skolen i tide. Etter skolen dro
han til en park i nærheten av hjemmet sitt og løp med venner.
Da Simon først begynte å løpe, var det hardt arbeid, og han ble varm. Men etter en stund ble
det lettere. Han følte seg veldig bra etter å ha løpt. Humøret ble bedre, og han fant det lettere å
gjøre leksene sine.
Simon hadde lært et viktig prinsipp om fysisk trening. Ellen White sier: «Musklene dine ble
laget for bruk, ikke for å være inaktive.» Hvis du ville trene regelmessig, sier hun, «ville tankene
dine være bedre balansert, tankene dine ville være av en renere og mer forhøyet karakter, og
søvnen din ville være mer naturlig og sunn. … Deres tanker om hellig sannhet ville bli klarere og
deres moralske krefter sterkere» (Testimonies for the Church, bind 3, s. 235).
I dag er Simon en 21 år gammel universitetsstudent, og han sa at skolen ga ham en god start i
livet. «Gjennom denne skolen hjalp Gud meg til å være en mann med moral og verdighet,» sa han.
En del av det trettende sabbatsofferet i dette kvartalet vil bidra til å bygge en ny skolebygning
for de 450 barna som studerer ved adventistskolen i Anni, India. Barna studerer nå i en gammel
bygning bygget av en tysk misjonær som grunnla skolen i 1976. Takk for at du planlegger et
sjenerøst offer den 30. mars.