En gang var han et sted og ba. Da han var ferdig, sa en av disiplene til ham: «Herre,
lær oss å be, slik Johannes lærte sine disipler». (Luk 11,1).
Mange kristne tror at bare spontan, ulært bønn er ekte bønn. Men Jesu disipler
ble rikt belønnet da de ba Jesus lære dem å be. Gud plasserte en bønnebok midt i
Bibelen, ikke bare for å vise oss hvordan Guds folk ba i gammel tid, men også for å
lære oss å be.
Fra de tidligste tider har Salmene formet Guds folks bønner, også Jesu bønner
(1 Krøn 16,7; 1 Krøn 16,9; Neh 12,8; Matt 27,46; Ef 5,19). Denne uken skal vi se på den rollen
Salmene spilte for å hjelpe Guds folk på reisen gjennom livet og til å vokse i forholdet
til Gud. Vi bør huske at salmene er bønner og uvurderlige, ikke bare for sin
teologiske innsikt, men også for den måten de kan berike og forvandle våre bønner
på.
Det å be Salmene har hjulpet mange troende til å få og bevare et regelmessig og
rikt bønneliv.
Denne uken skal vi se mer på Salmene, spesielt i sammenheng med tider når det
ikke går bra for oss.
En enkel måte å introdusere Salmene i dagliglivet, er å sette av tid hver dag til å
lese en salme og begynne med Salme 1, og så følge rekkefølgen i Salmenes bok.
En annen fremgangsmåte er å lese salmer som er i tråd med din situasjon her og
nå, hva den nå måtte være: Det finnes klagesalmer for den enkelte og for trosfellesskapet,
takkesalmer, hymner, botssalmer, visdomssalmer (som søker Guds visdom
og veiledning), historiske salmer, salmer som inneholder sinne og raseri, og pilegrimssalmer.
Dette kvartalet skal vi se på mange av dem og studere dem i deres
sammenheng.
Hvordan skal vi da lese Salmene?
Les først salmen, tenk over den, og be. Å fundere over salmen innebærer refleksjon
over salmens ulike sider: den måten salmisten henvender seg til Gud på, og
hvorfor han ber. Tenk på hvordan din situasjon passer til salmistens opplevelse og
hvordan salmen kan hjelpe deg å formulere din opplevelse. Du vil bli overrasket over
hvor ofte du kjenner deg igjen og kan forholde deg til det du leser.
Hvis noe i salmen utfordrer deg, tenk f.eks. på om salmen korrigerer falske forhåpninger
om noe du står overfor. Tenk på salmens budskap i lys av Kristi person og
frelsesverk og det langsiktige håpet Kristi verk gir oss. Det hjelper alltid å se på alt i
Bibelen i lys av Kristus og korset.
Se også om du finner nye motiver for bønn i salmen, og tenk på dens betydning
for deg, menigheten og verden. Be Gud legge sitt Ord på ditt hjerte og sinn. Hvis
salmen samsvarer med situasjonen til noen du kjenner, så gå i forbønn for denne
personen. Salmene dekker mange sider av livet, og vi kan bli beriket ved å lese og ta
inn over oss det de sier.
Hva vil det si å «la Kristi ord få rikelig rom hos dere» (Kol 3,16)? Hvorfor er det å lese Bibelen det
første og viktigste skrittet i denne opplevelsen?
Alle kristne opplever fortvilelse og lidelse, tider da de lurer på hva Gud holder på
med, eller hvorfor han lar slikt skje med dem. Salmistene opplevde lignende ting. Og
inspirert av Gud skrev de ned det de opplevde.
LesSalme 44. Hva sier den til oss, og hvorfor er dette relevant for troende til alle tider?
Vårt valg av salmer i kirkelig sammenheng gjenspeiler ofte hvilke stemninger og ord
som vi bruker i våre fellesbønner. Slike begrensninger kan være et tegn på manglende
evne eller uro overfor livets mørke sider. Selv om vi noen ganger føler at Gud
behandler oss urettferdig når lidelsen rammer oss, synes vi ikke det passer seg å gi
uttrykk for våre tanker, verken i offentlig eller privat bønn.
Med denne motviljen kan vi gå glipp av poenget med tilbedelsen. Når vi unnlater
å si ærlig og åpent hva vi føler og tenker til Gud i bønn, blir vi ofte slaver under
våre egne følelser. Dette gjør også at vi ikke har tillit til å nærme oss Gud. Det å be
Salmene gir oss vissheten om at han ikke forventer at vi skal sensurere eller fornekte
vår erfaring når vi ber og tilber.
Salme 44 kan f.eks. hjelpe oss å uttrykke opplevelsen av uforskyldt lidelse åpent
og ærlig. Det å be Salmene gir oss ytringsfrihet i bønn. Salmene legger ord i vår
munn som vi verken finner eller våger å si. «Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, våre
føtter har ikke bøyd av fra din vei. Likevel har du knust oss der sjakaler bor, og latt
dødsskyggen dekke oss.» (Sal 44,19–20).
Legg merke til hvordan Salme 44 begynner. Forfatteren taler om at Gud tidligere
hadde gjort store ting for sitt folk. Derfor uttrykker forfatteren sin tillit til Gud og
setter ikke sin «lit til buen» (Sal 44,7).
Likevel har problemer kommet over Guds folk. Listen med klager er lang og
vond. Men midt i det hele roper salmisten og ber at Gud må redde dem og «fri oss
ut i din miskunn!» (Sal 44,27). Midt i problemene kjenner han Guds virkelighet og
kjærlighet.
Hvordan kan det å minnes tidligere tider, da du virkelig følte Guds nærvær, hjelpe deg å takle
problemer som får deg til å tro at Gud er langt borte?
Ved å be Salmene blir det lettere å finne ord til våre bønner. Salmene overvåker vår
opplevelse og gjør den utholdelig ved å gi håp og forsikring om Guds nærvær.
LesSalme 22. Hva kan denne salmen lære oss om tillit til Gud midt i store lidelser?
Ordene i Salme 22,2 kan hjelpe lidende mennesker å uttrykke sin sorg og følelse av
ensomhet: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt
borte når jeg trenger hjelp og skriker ut min nød?»
Kristne kjenner disse ordene godt, for Jesus uttalte dem på korset, og de viser
hvor viktige Salmene var for Jesus (se Matt 27,46).
Men midt i lidelsen og prøvelsene finner vi også disse ordene: «Jeg vil fortelle
mine brødre om ditt navn. Midt i forsamlingen vil jeg lovprise deg.» (Sal 22,23).
Og selv om akkurat disse følelsene kanskje ikke sammenfaller med forfatterens
nåværende dilemma, så uttrykte salmisten likevel sin tro på Gud og sa at han uansett
ville prise Gud.
Poenget er at når de gir oss ord å be, lærer Salmene oss å se ut over vår situasjon
her og nå og i tro se tiden da vi ved Guds nåde får livet vårt tilbake.
Det å be Salmene gir den bedende nye åndelige horisonter. Salmene lar oss
uttrykke våre følelser og vår forståelse, men vi blir ikke stående der vi er nå. Den
bedende ledes til å overlate sine byrder, sin smerte, skuffelse, sinne og fortvilelse til
Gud og stole på ham, uansett hva.
Den bevegelsen fra klagerop til lovprisning som vi finner i mange salmer, antyder
den åndelige forvandlingen de troende opplever når de mottar Guds nåde og trøst i
bønn.
Hvordan kan vi lære å se forbi våre prøvelser her og nå og stole på Guds godhet, samme hva vi
står overfor nå?
Vi har vel alle følt at Gud har vært langt borte. Hvem har ikke tenkt: Hvordan kunne
det skje?
Salmistene har iallfall hatt slike opplevelser. Iblant er det syndene våre som
påfører oss prøvelser, men andre ganger virker det så urettferdig, og vi føler vi ikke
har fortjent det vi opplever. Og hvem har vel ikke vært der?
LesSalme 13. Hvilke to viktige stemninger skjelner du i denne salmen? Hvilken beslutning tror
du førte til endringen hos salmisten?
«Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for alltid? Hvor lenge vil du skjule ansiktet
for meg?» (Sal 13,2). Og hvem kan vel ikke gjenkjenne disse følelsene, enda så feil
de kan være? (Glemmer Gud noen av oss?)
Salme 13 peker altså på hvordan vi kan unngå en annen vanlig feil: å fokusere på
oss selv og våre problemer når vi ber. Denne salmen kan forvandle vår bønn når den
får oss til å bekrefte at Gud er trofast og uforanderlig i sin handlemåte med sitt folk.
Ja, selv om salmen begynner med klagerop, ender den ikke der. Og det er
poenget.
Salmen får oss til bevisst å stole på Guds kraft til frelse (Sal 13,6) slik at vår frykt
og angst (Sal 13,2–5) gradvis viker for Guds frelse og vi begynner å oppleve endringen
fra klage til lovsang, fra fortvilelse til håp (Sal 13,6–7).
Men bare det å gjenta ordene i Salmene uten å forstå betydningen gir ikke den
tiltenkte forvandlingen. Når vi ber Salmene, bør vi be om Den hellige ånds hjelp til
å handle slik salmen krever. Salmene er Guds Ord som forvandler de troendes sinn
og handlinger. Ved Guds nåde blir salmenes løfter virkelighet i de troendes liv. Vi
lar Guds Ord forme oss etter Guds vilje og forener oss med Kristus, som åpenbarte
Guds vilje fullkomment og som også ba Salmene.
Hvordan kan prøvelsene dine føre deg nærmere Gud? Hvorfor kan de skyve deg bort fra ham
hvis du ikke er forsiktig?
LesSalme 60,3–7. Hvilke anledninger tror du denne salmen ville passet til? Hvordan kan vi ha
nytte av klagesalmene når vi seiler i medvind?
Klagesalmer blir gjerne oppfattet som bønner folk ba når de var i fysiske, psykiske
eller åndelige vanskeligheter. Eller alle tre.
Men det betyr ikke at vi bør unngå disse salmene når vi har det godt. Noen ganger
kan det være sprik mellom ordene i salmen og vår opplevelse her og nå. Det vil si at
klagesalmer kan være nyttige for dem som ikke lider nød.
For det første kan de gjøre oss mer bevisste på at lidelse er en del av livet, både
for rettferdige og ugudelige. Salmene forsikrer oss om at Gud har kontroll og gir
kraft og løsninger i vanskelige tider. Selv i denne salmen og midt i vanskelighetene
(«Du lot landet skjelve og revne», Sal 60,4), håper salmisten på Guds utfrielse.
For det andre lærer klagesalmene oss medfølelse med de lidende. Når vi uttrykker
vår glede og takknemlighet til Gud, spesielt offentlig, må vi ikke glemme dem som
ikke er så heldige. Ja, det går oss kanskje bra akkurat nå, men hvem kjenner vel
ikke noen som har det vondt? Ber vi slike salmer, kan det hjelpe oss å huske dem
som opplever harde tider. Salmene bør vekke medfølelse og et ønske om å hjelpe de
nødstedte slik Jesus gjorde det.
«Denne verden er som et gigantisk sykehus, men Kristus kom for å helbrede de
syke og forkynne frihet for Satans fanger. Han var selv sunnheten og styrken. Han
gav av sitt liv til de syke og plagede og til dem som var besatt av onde ånder. Han
viste ikke bort noen som kom til ham for å få del i hans legende kraft. Han visste at
de som ba om hjelp, selv hadde påført seg sykdom. Likevel avslo han ikke å helbrede
dem. Når Kristi kraft trengte inn i sjeledypet hos disse stakkars menneskene, ble de
overbevist om synd, og mange ble helbredet for sin åndelige sykdom så vel som for
sine fysiske svakheter. Evangeliet har ennå den samme kraft. Hvorfor skulle vi ikke
se de samme resultatene i dag? – Ellen G. White: Welfare Ministry, s. 24, 25.
Hvem kjenner du som ikke bare trenger dine bønner, men også at du er til stede?
Les Salme 42,9 og Ellen G. White: «Poesi og sang» i Utdanning for livet, side 84–89.
Hva er sammenhengen mellom bønn ifølge disse tekstene?
Ellen G. White beskriver Davids angersalmer (f.eks. Sal 51) som sjelens og
bønnens språk som skildrer sann sorg over synd (se Veien til Kristus, side 24–25.)
Hun oppfordrer de troende til å lære tekster fra Salmene utenat som et middel til
å fremme følelsen av Guds nærhet i livet og fremhever Jesu praksis med å bruke
Salmene i møtet med fristelser og frykt. Hun sier også: «Tenk så ofte dette gjentar
seg ved åndelige opplevelser: Ordene i hellige sanger åpner angerens, troens, håpets
og kjærlighetens kilder i sjelen! … Ja, mange sanger er bønn.» – Utdanning for livet,
side 86–89.
Når vi ber og synger salmene, får vi del i salmistenes utholdenhet, frimodighet,
mot og håp. De oppmuntrer oss til å fortsette vår åndelige reise og trøster oss med
at vi ikke er alene. Andre har også gått gjennom mørke tider og likevel vunnet seier
ved Guds nåde. Samtidig viser Salmene oss glimt av Kristi forbønn for oss, han som
alltid lever for å be for oss (Hebr 7,25).
Når de bruker Salmene i bønn og tilbedelse, blir trosfellesskapet oppmerksom på
hele spekteret av menneskelig erfaring og lærer å ta del i de ulike sidene av denne
opplevelsen. Salmene er guddommelig-menneskelige bønner og sanger. Derfor vil
det å bruke Salmene i tilbedelsen føre det troende fellesskapet til sentrum for Guds
vilje og helbredende nåde.
Forslag til samtale
Hvorfor er ikke spontane bønner uten veiledning den eneste måten å be på? Hvordan kan bønnelivet
bli bedre av Bibelens bønner?
Hvordan kan Salmene berike vår opplevelse av fellesbønn? Drøft noen praktiske måter menigheten
kan gjøre bruk av Salmene i gudstjenestene.
Hva sier Salmene om menneskets komplekse trosreise og kraften i Guds helbredende nåde?
Abhishek var 3 år gammel da foreldrene hans begynte å lete etter en skole for ham i det sentrale
India. Faren spurte venner om de kunne anbefale en god skole som ikke kostet for mye. Mor
spurte naboer om ideer til en skole for Abhishek. Foreldrene var fattige, men de var fast bestemt
på at sønnen skulle få en god utdannelse.
Noen foreslo en syvendedags adventistskole i nærheten av hjemmet deres. Faren og moren nølte
ikke. Dagen etter kom de for å se etter skolen. Det var en lørdag, og de forventet å finne skolen åpen.
«Vær snill å ta oss med til skolens rektor», spurte faren en vakt som sto ved skolens port.
Vakten ledet far og mor til en kirke som ligger på samme område som skolen. De ble overrasket
over å se folk som tilba inne i kirken. De skjønte da at skolen var stengt. Men de ville ikke dra og
gikk inn i kirken og satte seg ned.
Sabbatsgudstjenesten var i gang. Det er mange språk i India. Men gudstjenesten var på morsmålet,
og de forsto alt som ble sagt. Snart kom tiden for prekenen, og pastoren forkynte om sabbaten.
Foreldrene ble overrasket nok en gang. De var kristne, men de hadde aldri hørt at Bibelen
lærer at den syvende dagen i uken er sabbaten. Plutselig forsto de hvorfor skolen var stengt
lørdag og de ville vite mer. Etter gudstjenesten ba de pastoren om å lære dem hva Bibelen sier om
sabbaten. Pastoren inviterte paret til bibelstudier.
Mens foreldrene studerte Bibelen med pastoren, begynte Abhishek i barnehagen på skolen.
Der lærte han også om Bibelen. Hver dag fortalte lærerne historier fra Bibelen. Abhishek likte
spesielt historien om David og Goliat. Han likte hvordan en liten gutt beseiret en kjempe med en
enkelt smekk fordi gutten kom i Guds navn. David sa: «Du kommer til meg med sverd og spyd.
Men jeg kommer til dere i hærskarenes Herres navn, Israels hærstyrkers Gud» (1 Sam 17,45).
Selv om han var en liten gutt, bestemte Abhishek seg for at han alltid ønsket å gå i navnet til
hærskarenes Herre. Selv om han var liten, visste han at Gud ville gjøre ham sterk og gi ham seier
over hver eneste kjempe i livet.
Etter at Abhishek og foreldrene hans lærte fra Bibelen, begynte livet å forandre seg i hjemmet
deres. Familien begynte å holde sabbaten. Da ga far og mor sine hjerter til Jesus. Etter hvert som
Abhishek ble eldre, ble han involvert i menighetens aktiviteter. Han var som profeten Samuel
som barn, glad for å gjøre alt han ble fortalt for menigheten. Han hjalp menighetstjenerne med
deres arbeid, plasserte sangbøker på benkene og overvåket mikrofonene. I dag er familien grunnfestet
i sin tro og vokser i Herren. Abhishek er 19 år og universitetsstudent.
«Jeg ønsker å spre evangeliet om Jesus og fortelle folk at Jesus kommer snart,» sa han.
En del av dette kvartalets trettende sabbatsoffer vil bidra til å bygge en videregående skole på
Abhisheks skole i Aurangabad, India. Takk for at du planlegger et generøst trettende sabbatsoffer
den 30. mars.