Da brøt det ut en krig i himmelen: Mikael og englene hans gikk til krig mot dragen.
Dragen kjempet sammen med englene sine, men de ble overvunnet, og det fantes
ikke lenger plass for dem i himmelen (Åp 12,7–8).
Hvorfor er verden så ond hvis Gud er god? Hvordan kan kjærlighetens Gud tillate så
mye ondskap? Hvorfor opplever gode mennesker onde ting? I denne ukens studium
skal vi se på den evige konflikten mellom godt og ondt. Fra Lucifers opprør i himmelen
vil vi se på det ondes opphav og Guds langmodighet med å håndtere syndens
problem.
Guds natur er kjærlighet (1 Joh 4,7–8). Alle hans handlinger er kjærlige (Jer 31,3).
Kjærlighet kan ikke påbys eller lovfestes. Ellen G. White sier: «Bare kjærlighet kan
vekke kjærlighet». – Desire of Ages, s. 22. Å nekte noen muligheten til å velge er å
ødelegge evnen til å elske, og fjernes evnen til å elske, fjernes muligheten for sann
lykke. Gud vinner vår troskap ved sin kjærlighet. Han håndterer den store konflikten
mellom godt og ondt slik at synd aldri vil oppstå i universet igjen. Gud vil vise hele
universet at han alltid har handlet til beste for sine skapninger. Når vi ser verden i lys
av Guds kjærlighet og den store konflikten mellom godt og ondt, skjønner vi at rett
vil seire over galt og vil gjøre det i all fremtid.
LesÅp 12,7–9. Hva avslører dette avsnittet om friheten i himmelen og det ondes opphav?
Hvordan kunne Gud ha reagert da Lucifer gjorde opprør?
Her beskrives en kosmisk konflikt mellom godt og ondt. Satan og englene hans
kjempet mot Kristus og ble til slutt kastet ut av himmelen. Det er rart at krig skulle
bryte ut på et sted som himmelen. Hvorfor skjedde det? Skapte en kjærlig Gud en
djevelsk engel som startet denne krigen? Var det en feil ved denne engelen som førte
til hans opprør? Bibelen forklarer det ondes opphav. Den trekker forhenget til side i
konflikten mellom godt og ondt.
Gud skapte ikke en djevel. Han skapte et skinnende vesen som het Lucifer. Han ble
skapt fullkommen. Frihet til å velge var en del av hans natur – et grunnprinsipp for
Guds styre som drives av kjærlighet, ikke tvang. Synden oppsto hos Lucifer i selve
himmelen. Det finnes ingen logisk forklaring på hvorfor denne fullkomne engelen
lot stolthet og sjalusi slå rot i hjertet og vokse til opprør mot sin Skaper.
Lucifer var et skapt vesen og ønsket den tilbedelsen som bare tilkom Skaperen.
Han forsøkte å tilrane seg Guds trone ved å reise tvil om Guds autoritet. Hans opprør
førte til åpen krig i himmelen.
Gud holdt ut lenge med Lucifer, men han kunne ikke la ham få ødelegge himmelen
med sitt opprør. «Guddommen tryglet Lucifer om å oppgi sine planer. Guds Sønn
minnet ham om Skaperens storhet, kjærlighet og rettvishet og at hans lov var hellig
og uforanderlig. Gud hadde selv innført den ordning som eksisterte i himmelen. Hvis
Lucifer vek av fra den, ville han vanære Skaperen og bringe ødeleggelse over seg selv.
Men denne advarselen, som ble gitt i ubeskrivelig kjærlighet og medlidenhet, resulterte
bare i trass.» – Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 8, side 11.
Hva viser Guds behandling av det onde om hans karakter?
Det er ingen logisk forklaring på hvorfor denne perfekte engelen lot stolthet og
sjalusi slå rot i hjertet og vokse til opprør mot Skaperen. Satans stolthet ble til åpent
opprør. Han sa at Gud var urettferdig. Han sådde tvil og anklager hos englene.
LesÅp 12,4. Hva sier dette om Satans evne til å forføre? Hvor mange av englene falt for løgnene
hans?
Da det brøt ut krig i himmelen, måtte englene bestemme seg – ville de følge Jesus
eller Lucifer? Hva slags krig var det? Var det en fysisk krig, eller en ideens krig, eller
begge deler? Vi kjenner ikke detaljene, men konflikten var fysisk nok til at Satan
og englene hans til slutt ble «kastet ned», og «det fantes ikke lenger plass for dem i
himmelen» (Åp 12,8–9). Krigen hadde tydeligvis en fysisk side.
En ting er sikkert: Hver enkelt engel måtte velge for eller mot Kristus. Hvem
skulle de følge? Hvem ville de lytte til? De lojale englene valgte å være lydige mot
Kristi kjærlighetsbud, men en tredjedel lyttet til Lucifers røst, var ulydig mot Gud og
mistet himmelen. Vi er også kalt til å velge for eller mot Kristus. Vi må også si hvem
sin side vi er på – Kristi eller Satans.
Da Gud skapte mennesket, ga han det evnen til å tenke, resonnere og velge. Kjernen
i vår menneskelighet er evnen til å ta moralske valg. Vi er ikke roboter. Vi ble skapt
i Guds bilde, med evne til å ta moralske valg og leve etter evige åndelige prinsipper.
Etter Lucifers opprør i himmelen og etter fallet, har Gud kalt sitt folk til å svare på
hans kjærlighet og vise troskap mot hans befalinger ved å velge å tjene ham.
Hva kan kampen i himmelen lære oss om vår egen kamp med det onde? Hvis Satan kunne
forføre rettferdige, hellige himmelske vesener, hva da med forsøket på å lure oss?
Da Gud skapte verden, skapte han den fullkommen. Bibelen sier at han «så på alt
det han hadde gjort, og se, det var svært godt!» (1 Mos 1,31). Det fantes ikke spor av
synd eller ondskap noe sted. Men Adam og Eva fikk den samme valgfriheten som
Lucifer. Gud ville ikke ha roboter på jorden like lite som han ville ha det i himmelen.
Han gjorde alt han kunne for å forklare denne friheten. Han plantet et tre i hagen
og kalte det «treet til kunnskap om godt og ondt». Han gjorde et poeng av å fortelle
Adam og Eva om det, for han ville sikre seg at de visste at de hadde et valg.
Satan kom til treet, og mens Eva sto der, sa han: «Dere skal slett ikke dø. Men
Gud vet at den dagen dere spiser av den, vil øynene deres bli åpnet, og dere vil bli
som Gud og kjenne godt og ondt.» (1 Mos 3,5). Med andre ord, hvis du spiser av
treet, kommer du over i en ny tilstand. Det blir spennende. Du får oppleve noe du
aldri har følt før. Gud skjuler noe for deg, Eva. Her, ta den forbudte frukten og spis.
Da Eva, og senere Adam, gjorde det, åpnet de en dør som Gud hadde ønsket
skulle være lukket for alltid. Det var inngangen til synd, lidelse, sorg, sykdom og
død.
Les1 Mos 3,1–3 sammen med Rom 3,23 og Rom 5,12. Hva har tekstene felles? Beskriv de resultatene
av synd som plager hele menneskeslekten.
Syndens kjerne er opprør mot Gud. Synd atskiller oss fra Gud. Gud er kilden til
liv, og adskillelse fra Gud fører til døden. Det fører også til bekymring, angst og
sykdom. Verdens lidelser er egentlig et resultat av å leve på syndens planet. Det
betyr ikke at all lidelse skyldes at vi syndet. Det betyr at vi er påvirket av livet på en
klode herjet av synd.
Les 1 Mos 3,15; 3 Mos 5,5–6; og Joh 1,29. Hvilket løfte fikk Adam og Eva etter at de syndet, et
løfte som ga håp midt i deres fortvilelse? Hvilken tjeneste innledet han i Eden som ville peke på
løsningen på syndens problem?
Adam og Eva har syndet, og Gud har sagt at de må forlate hjemmet i hagen. Fra nå
av blir det slit og lidelse. Skal de lide og dø uten håp? Er døden det siste?
Det var da Gud ga dem løftet i 1 Mos 3,15: Han så rett på Satan, slangen, og sa:
«Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Den
skal ramme ditt hode, men du skal ramme dens hæl.» Kanskje skjønte de ikke helt
hva dette betydde, men de visste at de kunne håpe igjen. På en eller annen måte
skulle redningen komme gjennom «kvinnens ætt».
«Kvinnens ætt» er Jesus Kristus (Gal 3,16). På korset såret Satan hælen hans. Men
Jesu seier er garantien for at en dag skal slangens hode bli knust, og den lidelsens og
dødens dør som Adam og Eva åpnet, skal en dag vil bli stengt.
Lurer du noen gang på om Gud egentlig elsker deg? Se på korset, se på tornekronen,
se på naglene i hans hender og føtter. Med hver bloddråpe som Jesus utøste på
Golgata, sier han: Jeg elsker deg. Jeg vil ikke være i himmelen uten deg. Ja, du har
syndet; du solgte deg til fienden; ja, i deg selv er du ikke verdig til evig liv. Men jeg
har betalt prisen for å få deg tilbake. Du behøver aldri mer lure på om du er elsket
når du ser på korset.
Bibelen snakker om en Jesus som kom til denne verden og opplevde sorg, skuffelse
og smerte som alle mennesker. Den åpenbarer en Kristus som møtte de samme fristelsene
som oss – en Kristus som seiret over helvetesmaktene – for hver enkelt av oss.
Tenk på det: Jesus, Han som skapte kosmos (se Joh 1,3), kom ned fra himmelen og
ikke bare inn i vår syndige verden, men led mer i den enn vi noen gang kommer til
å gjøre (se Jes 53,1–5). Og han gjorde det fordi han elsket hver en av oss – en mektig
grunn til å ha håp!
Hvordan besvarte Kristus Satans anklager på korset? Hva utrettet hans død i lys av den store
konflikten mellom godt og ondt?
Det Jesus gjorde på korset, gjør at han også kan gå i forbønn for oss i himmelen. Vår
oppstandne Herre er vår store øversteprest og sørger for alt vi trenger for å bli frelst
og leve i Guds rike for alltid.
LesHebr 4,15–16 og Hebr 7,25. Hvordan gir disse versene trygghet i en verden av fristelser, lidelse,
sykdom og død?
Teksten sier at han er «prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd» (Hebr
4,15). Og den tilføyer: «La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan
finne barmhjertighet og finne nåde som gir hjelp i rette tid» (Hebr 4,16).
Enkelt sagt: Jesus viser oss for universet som kledd i hans rettferdighet, frelst ved
hans død og frikjøpt med hans blod. Han var alt det vi skulle ha vært. I Kristus er
det ingen fordømmelse for fortidens synder. I Kristus er vår skyld borte, og med
hans mektige forbønn brytes syndens grep om vårt liv. Lenkene som binder oss, blir
løst, og vi er frie.
LesJoh 17,24–26. Hva er Kristi ønske i den store konflikten mellom godt og ondt?
«Da Kristus hadde ofret seg selv, for han opp til himmelen. Men han ville ikke ta
imot englenes hyllest før han hadde lagt frem sitt ønske: ‘Jeg vil at der jeg er, skal
de som du har gitt meg, være hos meg.’ Guds svar kom med ubeskrivelig kjærlighet
og kraft. ‘Alle Guds engler skal tilbe ham.’ Hebr 1,6. Jesus var plettfri. Ydmykelsen
var slutt, offeret fullbrakt, og han fikk det navnet som er over alle navn.» – Ellen G.
White: Alfa og Omega, bind 8, side 18. Mer enn noe annet vil Jesus at vi skal være
sammen med ham i himmelen. Hans inderligste ønske, grunnen til hans død og forbønn,
er å frelse oss. Har du et spesielt behov? Fortell det til Jesus. Der det er sorg,
bringer han trøst. Der det er frykt, bringer han fred. Der det er skyld, bringer han
tilgivelse. Der det er svakhet, bringer han kraft.
Hvorfor tror du Kristus ofret seg for oss? Hvorfor er vi så verdifulle for ham?
«Da Gud fjernet Satan fra himmelen, viste han sin rettvishet og opprettholdt respekten
for sin styreform. Men da mennesket hadde syndet ved å gi etter for bedrageren,
åpenbarte Gud sin kjærlighet ved å gi sin enbårne Sønn i døden for den syndige
menneskeslekten. Guds natur kommer til syne i forsoningen. Korsets mektige tale
gir til kjenne for hele universet at Guds ledelse på ingen måte var årsak til Lucifers
syndige atferd.» – Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 8, side 16.
«Golgatas kors, som vitner om at Guds lov er uforanderlig, kunngjør for universet at
syndens lønn er døden. Da Jesus ropte: ‘Det er fullbrakt!’ ringte dødsklokken over
Satan. Da ble den langvarige konflikten avgjort, og syndens endelige utryddelse var
et faktum. Guds Sønn hadde gått igjennom dødsrikets port. ‘Slik skulle han ved sin
død gjøre ende på ham som hersker ved døden, det er djevelen.’ Hebr 2,14.» – Alfa
og Omega, bind 8, side 19.
Forslag til samtale
Hvis Gud visste at Lucifer kom til å gjøre opprør, hvorfor ga han ham da evnen til å velge? Eller da
Lucifer gjorde opprør, hvorfor utslettet ikke Gud ham straks? Hvordan kunne resten av universet ha
reagert hvis Gud hadde utslettet Lucifer med en gang? Hvorfor er universets interesse for frelsesplanen
(1 Pet 1,12; Åp 5,13; Åp 16,7) så viktig for å forstå den store konflikten?
Hvilken eller hvilke grunner kan det ha vært for Kristi død på korset? Var det bare for å åpenbare
Guds karakter? Var det for å betale løsepenger for synd? Hvem ble det i så fall betalt løsepenger til?
Del tankene dine og gi bibelske begrunnelser for dem.
Hva mener vi når vi bruker begrepet «den store konflikten»? Drøft de ulike sidene ved den store
konflikten og hva denne ukens studium har å si for ditt liv.
Hvilke bibeltekster taler om den store konflikten som en realitet? (Se f.eks. Job 1–2; Ef 6,12.)
Hvordan skiller Syvendedags adventistkirkens forståelse seg ut fra andre kristne kirkesamfunn?
Hva er det i temaet den store konflikten som skiller adventistene fra andre?
Den kubanske misjonæren Misael Delgado Rodríguez sto overfor en stor utfordring på sin
første sabbat på Kanariøyene. Bare fem personer kom til gudstjenesten.
Misael kastet seg ut i misjonsarbeidet og besøkte tidligere menighetsmedlemmer og andre på
øya La Palma. En måned senere kunne han glede seg over den første dåpen. Men så ble misjonsarbeidet
innstilt på grunn av covid-19, og problemene syntes å bli flere og flere. En brann brøt ut
nord på øya, og noen medlemmer ble husløse. Så brøt det ut brann i sør. Så var det et vulkanutbrudd
som varte i 85 dager og etterlot øyboerne med jordskjelv, giftig gass og aske. To av kirkens
familier mistet alt.
Midt i uværet skjedde det noe fantastisk. Troen blomstret opp. Tre år etter Misaels ankomst
kom 45 personer regelmessig til gudstjeneste på sabbaten. I tillegg var syv personer døpt, fem
forberedte seg til dåp og 15 deltok i bibelstudier. Hva var det som skjedde?
Misael sier at forbønn var nøkkelen. «Vi ber hver dag klokken 7, 14 og 21», sier han. «Hvert
medlem ber for fem personer».
Alle menighetens avdelinger har også engasjert seg i praktisk evangelisering. Et av prosjektene,
et initiativ fra den spanske unionen, gikk ut på at kirkemedlemmer ringte kontakter over
telefon og tilbød Ellen Whites bok Veien til Kristus og relaterte bibelstudier. Andre prosjekter
omfattet undervisningskurs på kirkens Facebook-side rettet mot familier, unge og små barn,
musikalsk evangelisering der adventistungdom holdt minikonserter på gaten eller besøkte syke og
trengende, et program med ADRA der medlemmer delte ut kort som kunne brukes til å kjøpe mat
i supermarkeder, helsepresentasjoner, bibelstudier og utdeling av Slektenes håp og andre bøker.
På høytider som morsdagen la kirkemedlemmene et spesielt kort i hver bok.
Kirken åpnet også en disippelskole der lekfolk kunne lære å evangelisere, og fire smågrupper
møttes regelmessig i hjemmene.
«Vennskapsevangelisering har vist seg å være svært vellykket», sier Misael. Under vulkanutbruddet
brukte kirkens medlemmer to måneder på å dele ut masker og litteratur med helseinformasjon
om vulkaner. «På den måten ble kirken godt kjent», sier Misael. Mange av de 15 personene
som deltar i bibelstudiene, mistet faktisk alt i vulkanen, og de har erkjent at krisen førte dem
til Gud, sier han. «Ellers ville de ikke ha vært interessert i å lære om Gud».
Misael ser tilbake på opplevelsen på Kanariøyene med glede. «Begynnelsen var veldig vanskelig»,
sier han. «Vi har vært gjennom mye. Men resultatene er veldig tilfredsstillende. Vi har
sett hvordan Gud har velsignet oss».
Takk for sabbatsskolens misjonsgaver som bidrar til å spre evangeliet på Kanariøyene og rundt
om i verden.