For når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren
selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først. Deretter skal vi
som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte
Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid. (1 Tess 4,16–17).
For flere tiår siden kom det frem historier om nær-døden-opplevelser (NDO), der
mennesker som døde og så ble vekket til live igjen, fortalte utrolige historier om hva
de hadde sett og hørt mens de var «døde». Millioner av mennesker tror nå at slike
fortellinger er bevis på at de døde egentlig ikke er døde. Denne troen på spiritismen
er et av Satans mest utbredte og effektive bedrag.
Spiritismen begynte faktisk allerede i Edens hage med slangens løgn til Adam
og Eva: «Dere skal slett ikke dø!» (1 Mos 3,4). Denne tanken lå også til grunn for
en av 1800-tallets største religiøse bevegelser, søstrene Fox’ påstand, som senere ble
innrømmet å være falsk, om at de kunne motta svar på sine spørsmål fra de dødes
ånder.
Målet med dette studiet er å vise at vårt eneste vern mot Satans villfarelser i den
siste tid er et personlig forhold til Kristus og en fast forankring i Bibelens lære. Dette
inkluderer Bibelens lære om døden, uansett hva våre øyne, ører og hjerter prøver å
fortelle oss.
Påstanden om at døden egentlig bare er inngangen til en ny fase i livet, bygger på
forestillingen om sjelens naturlige udødelighet. Denne hedenske ideen infiltrerte
kirken tidlig, da den beveget seg bort fra sitt bibelske fundament i et forsøk på å
gjøre troen forståelig for den romerske verden: «Teorien om sjelens udødelighet var
en av de falske læresetninger som romerkirken lånte fra hedenskapet og innførte i
kristendommen» – Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 8, side 58.
«Vær ikke redde for dem som dreper kroppen, men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan
ødelegge både sjel og kropp i helvete» (Matt 10,28). Hva kan dette verset si oss om sjelens påståtte
udødelighet?
Herren forbød sitt folk å drive med okkultisme av noe slag. De skulle ikke tolerere
noen som «spør gjenferd eller spådomsånder til råds eller søker hjelp hos de døde»
(5 Mos 18,11). Slike skulle steines til døde (3 Mos 20,27). Straffen var streng, men
den skulle beskytte Israel mot tilbedelse av falske guder.
Heksekunst er demonisk. Det lokker mennesker inn i falsk tilbedelse og utgir seg
for å være et ekte gudsforhold, men det kan aldri oppfylle hjertets dypeste behov.
Spiritisme er kjernen i Satans plan om å kapre verden. Men ved sin nåde og kraft
setter Jesus fanger fri fra de ondskapens lenker som binder dem.
Selv om troen på at de døde kommer rett til himmelen når de dør, er ubibelsk, har
den, i likhet med søndagshelligholdelsen, eksistert lenge og er så rotfestet at det er
vanskelig for folk å gi slipp på den. Folk tar noen få tekster ut av sin sammenheng
for å rettferdiggjøre troen. Men denne falske læren gir dem ingen beskyttelse mot de
villfarelsene Satan kan føre dem inn i, spesielt i den siste krisen.
Hvilke erfaringer har du gjort deg når du har forsøkt å forklare de dødes tilstand for andre
kristne? Hva, om noe, har du opplevd som effektivt?
GT lærer ikke at sjelen er udødelig. Det lærer heller ikke at de troende etter døden
flyr opp til himmelens salighet for all evighet, eller at de vantro stiger ned til helvete
etter døden og brenner der i all evighet. Det lærer at døden er en søvn. Kongeboken
bruker uttrykket «de gikk til hvile (sov) hos sine fedre» for å beskrive patriarkenes
død. I Salmene kalles det en «søvn» (Sal 13,4; se også Sal 90,5). Om døden sier Job
at han ikke våkner av søvnen (Job 14,12). Salmisten tilføyer: «Men frikjent skal jeg
få se ditt ansikt. Når jeg våkner, skal jeg mettes ved synet av deg.» (Sal 17,15).
Forestillingen om de døde som kroppsløse ånder som svever rundt og kommuniserer
med de levende, er ikke bibelsk, men hedensk.
Hvis vi ikke forstår sannheten om døden, er vi åpne for Satans bedrag. «Mange
vil bli konfrontert med djevleånder som gir seg ut for å være avdøde slektninger
eller venner, og som kommer med den mest besnærende vranglære. Disse fremmede
vesener vil prøve å påvirke våre ømmeste følelser og vil gjøre mirakler til støtte for
det de sier. Vi må være beredt til å møte dem med Bibelens utsagn om at de døde
vet slett ingen ting, og at de som viser seg på den måten, er djevleånder» – Ellen G.
White: Alfa og Omega, bind 8, side 67.
Døden er en hvile i søvn frem til oppstandelsen. Det finnes ingen kroppsløse ånder
som svever rundt og kommuniserer med de levende. Hedningene trodde på en åndeverden,
men israelittene forstod døden som en søvn frem til oppstandelsens morgen.
Selv om vi sørger over de døde, bør vi tenke slik om dem som dør i Kristus: De
lukker øynene i døden, og samme hvor lang tid det tar før Jesus kommer tilbake, er
det neste de vet at det er Jesu gjenkomst. Den første tanken de kan få ved oppstandelsen,
er Wow! Jesus kom virkelig snart tilbake!
Hele Bibelen omtaler døden som en søvn. Minst 53 ganger sidestilles ordet «søvn»
med døden i Bibelen. Bibelens forfattere er enige om at det ikke er noen bevisst
udødelig sjel som forlater kroppen rett etter døden.
NT tilføyer en ekstra dimensjon som allerede er antydet i GT: oppstandelsen ved
Kristi gjenkomst.
Evangeliene understreker at det evige liv er i Kristus alene. Alle helvetes demoner
kan ikke frarøve de troende vissheten om evig liv. Kristus beseiret døden på korset.
Graven kan ikke lenger holde på sine ofre. Kristi oppstandelse er garantien for at alle
troende vil gjenoppstå fra graven når han kommer tilbake.
Se på disse ordene fra Paulus: «For hvis døde ikke står opp, er jo heller ikke
Kristus stått opp. Men hvis Kristus ikke er stått opp, da er deres tro uten mening, og
dere er fremdeles i deres synder. Da er også de fortapt som har sovnet inn i Kristus.»
(1 Kor 15,16–18). Hvordan skal man forstå dette hvis de døde allerede er i himmelens
salighet når de dør? Hva mener Paulus med at de er «fortapt» hvis de faktisk allerede
er i himmelen?
Hele poenget hos Paulus er at Kristi oppstandelse er grunnlaget for vår oppstandelse
og at uten oppstandelsen «er deres tro uten mening, og dere er fremdeles i
deres synder», og de døde blir i jorden og er fortapt.
Disse versene stemmer overens med andre bibeltekster om det håpet vi har i
oppstandelsen ved Jesu gjenkomst, når vi får «en arv som aldri forgår, aldri skitnes
til og aldri visner. Den er gjemt i himmelen for dere» (1 Pet 1,4). Men hvis de døde
alt er i himmelen, hvorfor snakker Peter da om en arv som er «gjemt i himmelen»?
Det er tydelig at de troende i NT så frem til Kristi komme og de dødes oppstandelse,
og dette håpet inspirerte dem til trofasthet i livets prøvelser.
Hvorfor er oppstandelsen så stort et håp for kristentroen? Hva om vi hadde hatt korset, men
ingen oppstandelse? Hvilket håp hadde vi da hatt? Hvorfor er da oppstandelsen en så viktig del
av vår tro?
Djevelen kommer til å bruke «tegn og under» og spektakulære mirakler for å lure
folkemassene rett før Jesu komme. Ángel Rodríguez kommer med denne treffende
kommentaren til de demoniske åndenes forførende kraft: «Deres overtalelsesevne
ligger ikke i innholdet i budskapet deres, men i kraften i overnaturlige manifestasjoner
som kalles ‘tegn’ eller ‘mirakler’. De utfører/gjør (poieō) tegn og appellerer
dermed til menneskets følelser snarere enn til dets dømmekraft og rasjonelle evner.
Det at disse tegnene utføres av demoner, viser at den samlende kraften i de tre
demonenes [dragen, dyret og den falske profeten] budskap er av spiritistisk art – Gud
er ikke deres kilde eller opphav. Etter hvert som den kosmiske konflikten nærmer
seg sin avslutning, vil demonisk makt tre inn på menneskets historiske arena på en
helt ny måte. Spiritismen, som bygger på den ikke-bibelske læren om sjelens udødelighet,
vil nærmest ta verden til fange.» – «The Closing of the Cosmic Conflict: The
Role of the Three Angels’ Messages», upublisert manuskript, s. 6.
Hvorfor er det farlig å stole på følelsene? Hvilken rolle spiller de i vår troserfaring, på godt og
vondt? Hvordan kan Satan omgå tankevirksomheten vår og appellere til følelsene?
«Satan har lenge forberedt seg på sitt siste forsøk på å forføre verden. … Litt etter
litt har han beredt veien for sitt mesterverk av et bedrag ved å utvikle spiritismen.
Han har ennå ikke fullbyrdet sine planer, men det vil skje i løpet av den siste rest av
tid. … Med unntak av dem som blir bevart ved Guds kraft og troen på hans Ord, vil
hele verden bli feid med i dette bedraget. Menneskene er i ferd med å bli lullet inn
i en dødelig trygghet, og de vil bare bli vekket når Guds vrede utgytes.» – Ellen G.
White: The Great Controversy, s. 561, 562. Vår eneste trygghet er Jesus og hans ord.
Det er ikke vanskelig å forstå at millioner, ja milliarder som ikke forstår de dødes
tilstand, kan bli revet med av vrangforestillingen om at de døde lever videre etter
døden.
Hva er noen av de vanligste villfarelsene som de som forstår at de døde sover, er beskyttet mot?
Vårt håp om frelse er forankret i Kristus. Hans blodige hender ber oss ta imot offeret
han har gitt til en uendelig pris. Snart kommer Kristus tilbake for å hente sine. Titus
2,13 kaller Kristi gjenkomst det «salige håp».
Satan vil knuse håpet. Han vil utføre mirakler, tegn og under, alt som kan føre
folk bort fra Bibelens sannhet og frelsen i Kristus.
«Her må de hellige ha utholdenhet, de som holder seg til Guds bud og troen på
Jesus» (Åp 14,12). I den siste kampen vil Satan gjøre alt han kan for å hindre at vi
enten holder «Guds bud» eller har «troen på Jesus», eller begge deler. Derfor må vi
være forsiktige med alt som kan få oss til å vende oss bort fra et av disse to kjennetegnene
på den siste menighet, selv om det ledsages av tegn, under og mirakler.
I siste øyeblikk vil Satan sette i verk sitt siste bedrag: «Snart vil det åpenbare seg
fryktinngytende syn av overnaturlig karakter på himmelen, som et tegn på demonenes
mirakuløse makt. Djevelånder vil gå ut til jordens konger og til hele verden
for å fange dem i bedrag og få dem til å forene seg med Satan i hans siste kamp mot
himmelens styre. Med hjelp av disse aktørene vil både herskere og undersåtter bli
ført bak lyset. Det vil stå frem personer som utgir seg for å være Kristus selv og gjør
krav på den tittel og tilbedelse som tilhører verdens gjenløser. De vil utføre utrolige
helbredelsesmirakler og påberope seg åpenbaringer fra himmelen som motsier
Skriftens vitnesbyrd.
«Som kronen på verket i det store bedragets drama vil Satan selv spille Kristus.
Kirken har lenge bekjent seg til Frelserens komme som fullbyrdelsen av sitt håp. Nå
vil den store bedrageren få det til å se ut som om Kristus har kommet. På forskjellige
steder på jorden vil Satan vise seg blant menneskene som et majestetisk vesen i blendende
glans og ligne beskrivelsen av Guds Sønn som Johannes gir i Åpenbaringen.
Åp 1,13–15.» – Ellen G. White: The Great Controversy, s. 624 (uthevelse tilføyd).
Hvorfor er det så viktig å forstå sannheten om hvordan Kristus kommer tilbake og de dødes
tilstand for ikke å bli villedet?
Boken The Case for Heaven av Lee Strobel bygger på ideen om at de døde fører en
form for bevisst eksistens, og «nær-døden-opplevelser» (NDO) brukes som en del av
«beviset». Ett eksempel: «En annen jente, som hadde en NDO under en hjerteoperasjon,
sa at hun møtte broren sin i livet etter døden – noe som overrasket henne fordi
hun ikke hadde noen bror. Da hun senere ble frisk og fortalte det til faren sin, fortalte
han henne for første gang at hun faktisk hadde en bror, men at han hadde dødd før
hun ble født.» – Lee Strobel, The Case for Heaven (Grand Rapids, MI: Zondervan
Books, 2021), s. 69. Strobel sliter imidlertid med å forene tanken om et liv rett etter
døden med Bibelens klare lære om at kristne ikke får sin endelige belønning før
Kristus kommer tilbake.
Vi har blitt advart: «Mange vil bli konfrontert med djevelske ånder som gir seg
ut for å være kjære slektninger eller venner og forkynner de farligste vranglærer. De
vil appellere til våre ømmeste sympatier og utføre mirakler for å underbygge sine
påstander. Vi må være forberedt på å stå imot dem med Bibelens sannhet om at de
døde ikke vet noen ting, og at de som viser seg på denne måten, er djevelens ånder.
Rett foran oss ligger ‘den tiden av prøvelser som skal komme over hele verden
for å prøve dem som bor på jorden.’ Åp 3,10. Alle som ikke har troen fast forankret i
Guds ord, vil bli forført og beseiret. Satan arbeider med all urettferdighetens bedrag
for å få kontroll over menneskene, og hans bedrag vil hele tiden øke i omfang. Men
han kan bare oppnå sitt mål hvis mennesker frivillig gir etter for hans fristelser. De
som oppriktig søker å lære sannheten å kjenne og streber etter å rense sjelen ved
lydighet, og dermed gjør det de kan for å forberede seg på konflikten, vil finne et
trygt forsvar i sannhetens Gud. ‘Fordi du har tatt vare på mitt ord om å holde ut, vil
jeg bevare deg’ (vers 10) er Frelserens løfte. Han vil heller sende hver eneste engel
ut av himmelen for å beskytte sitt folk enn å la en eneste sjel som stoler på ham, bli
overvunnet av Satan.» – Ellen G. White: The Great Controversy, s. 560.
Forslag til samtale
Hvilke finurlige spiritistiske knep kan Satan bruke for å påvirke sinnet? Hvilken rolle spiller
massemedia?
Hvordan vil du fortelle om din tro til en venn som nettopp har mistet en av sine kjære og tror at
vedkommende er i himmelen? Hva er det passende å si, og hva er ikke passende?
Den nigerianske byen Umuacha ligger ved et strategisk viktig veikryss sørøst i Nigeria. Byen
kan skryte av et stort marked som daglig tiltrekker seg folk fra nabobyene. Men den manglet
en syvendedags adventistkirke.
Fraværet av en adventistkirke var oppsiktsvekkende, for mer enn 70 år tidligere var det blitt
etablert adventistkirker i alle de omkringliggende byene. Til og med hovedkvarteret til Adventistkirkens
Aba North Conference lå i nærheten. Men Umuacha hadde ingen kirke.
Hvorfor ikke?
Den første kirken åpnet i Umuacha mer enn 80 år tidligere, og den bestemte seg for å være den
eneste kirken i byen. Men etter hvert som årene gikk, solgte innbyggerne i byen jorda si til folk
utenfra, som i sin tur bygde sine egne kirker. Den eldste kirken aksepterte nykommerne, men alle
erklærte at adventistene, som feiret gudstjeneste på en annen dag, aldri ville være velkomne.
Adventistmenighetene i nabobyene slet med å nå ut til Umuacha. Når de forsøkte å organisere
evangeliserende møter, var det ingen som ville gi dem et møtested. Håpet ble vekket da menigheten
i nabobyen Mba gjennomførte et to ukers evangeliseringsmøte utenfor byen og deretter åpnet
en sabbatsskole. Men sabbatsskolen ble stengt etter bare tre måneder. Senere holdt ungdommer
fra Mba bibelstudier som førte flere Umuacha-familier til Mba-kirken på sabbatene. Men familiene
sluttet å delta da naboene kastet stein på dem.
I 2021 la Aba Nord-konferansen nye planer for evangeliseringsmøter i Umuacha, men slet
igjen med å finne et sted. En grunneier gikk med på å arrangere teltmøter, men ombestemte seg
brått. Ytterligere forsøk mislyktes både det året og i 2022. Det virket håpløst.
Så gjorde et kirkemedlem, Christian, et nytt forsøk på å finne et sted. Mens han lette, møtte
han Chilaka, eieren av en skole.
«Du som løper rundt, hva leter du etter?» spurte skoleeieren.
«Det virker som om jeg leter etter deg», svarte Christian.
Etter en diskusjon tilbød skoleeieren eiendommen til møtene. Christian takket takknemlig ja.
I en måned forkynte adventistpredikantene Guds ord i Umuacha. De fikk selskap av et medisinsk
team som tok seg av de syke. Til slutt ble 29 dyrebare sjeler døpt. Så donerte noen en tomt,
og en adventistkirke åpnet i Umuacha.
«I dag utvikler kirken seg til Guds ære», sier Caleb Uchenna Onyendi, evangeliseringsleder
for Aba North Conference.
Guds timing er perfekt, la han til og viste til 2 Mosebok 9,5, der det står: «Og Herren fastsatte
en tid og sa: ‘I morgen skal Herren gjøre dette i landet’» (NKJV). Og det var nettopp det Herren
gjorde i byen Umuacha.