Hellige dem i sannheten, ditt ord er sannhet (Joh 17,17).
Det finnes et relativt nytt medisinsk verktøy som kalles en biochip, omtrent på
størrelse med et riskorn, som kan implanteres i en pasient. Biochipen inneholder
informasjon om pasientens medisinske historie, som kan innhentes ved å føre en
ekstern skanner over området der biochipen er satt inn. Noen kristne ser dette
som en del av en konspirasjon for å håndheve dyrets merke. For andre har dyrets
merke å gjøre med strekkodene på hermetikkbokser, eller det er et mystisk tall på
dollarsedler
som angivelig summeres til 666. For noen har det å gjøre med frimurerordenen,
Illuminati, svarte FN-helikoptre og FN.
Målet med denne ukens studium er å avsløre den kommende konflikten om tilbedelse.
Satan vil utfordre Gud ved å forsøke å undergrave Guds lov. Nærmere bestemt
vil sabbaten bli midtpunkt i en global konflikt om gudsdyrkelse. Satan hater sabbaten
fordi han hater Skaperen. Han vil bruke makt for å bryte vår lojalitet overfor
Kristus. Det vil bli en kollisjon mellom ulike trosretninger om den sanne og den
falske gudstjenestedagen. Guds siste appell er en oppfordring til troskap mot Kristus
tross forfølgelse, økonomisk boikott, fengsling og dødsdom. Denne ukens studie
legger vekt på Jesu kraft til å føre oss gjennom verdens siste konflikt.
Åpenbaringens budskap er mer enn kryptiske symboler, merkelige dyr og sære
bilder. Det handler om evige sannheter fra en kjærlig Gud til en generasjon i
endetiden. Konflikten mellom Kristus og Satan begynte i himmelen og handlet om
tilbedelse. Det gjør den også når den når sitt klimaks.
Sammenlign Åp 14,7; Åp 14,9 med Åp 4,11. Hva er Åpenbaringens overordnede tema i denne kosmiske
konflikten mellom det gode og det onde?
I hele Åpenbaringen er tilbedelse og skapelse uløselig forbundet. I Åp 14,7 oppfordres
vi til å tilbe skaperverkets Herre. I lys av evolusjonslæren, som har tatt verden
med storm de siste to århundrene, er sabbaten en evig påminnelse om vår identitet.
Den er en stadig påminnelse om at vi er skapte vesener, og at Skaperen er verdig vår
troskap og tilbedelse. Dette er en av grunnene til at djevelen hater sabbaten.
LesÅp 12,17 og Åp 14,12. Hvordan finner tilbedelsen av Skaperen sitt endelige uttrykk?
Tilbedelse av Skaperen ved å holde Guds bud står i motsetning til tilbedelse av dyret.
Gud vil ha et endetidsfolk som er lojale mot ham tross historiens største motstand og
heftigste forfølgelse.
«Mens overholdelse av den falske sabbaten, i samsvar med statens lov, og i strid
med det fjerde bud, vil være å vise lojalitet mot en makt som står Gud imot, er
overholdelse av den sanne sabbat, i lydighet mot Guds lov, et bevis på lojalitet mot
Skaperen.» – Ellen G. White: The Great Controversy, s. 605.
I Åp 14,12 står det at disse frelserens trofaste etterfølgere vil ha «troen på Jesus»
eller «Jesu tro». Jesu tro er en tro som er så dyp at den har tillit når den ikke kan se.
Den holder ut når den ikke kan forstå. Den er en gave fra Jesus som vi mottar i tro
og som vil bære oss gjennom den kommende konflikten.
Syvendedags-sabbaten er et så grunnleggende symbol på Gud som Skaper at den går helt
tilbake til Edens hage. Derfor er det å prøve å tilrane seg den, slik Roma gjorde (se Dan 7,25),
det samme som å prøve å tilrane seg Guds autoritet på det mest grunnleggende plan. Hvordan
hjelper denne sannheten oss å forstå hvorfor dette kommer til å bli et så omstridt tema i den
siste tid?
Profetien om dyrets merke i Åp 13 handler om den heftigste og aller verste fasen
i Satans krig mot Gud. Helt siden Jesus døde på korset har fienden visst at han er
beseiret, men han er bestemt på å ta så mange som mulig med seg i fallet. Hans
første strategi i denne kampanjen er bedrag. Når bedrag ikke virker, tyr han til makt.
Han står bak dekretet om at alle som nekter å tilbe dyret eller ta imot dyrets merke,
skal drepes.
Religionsforfølgelse er jo ikke noe nytt. Det har forekommet helt siden Kain
drepte Abel fordi han fulgte Guds bud. Jesus sa at det til og med ville skje blant
troende.
Gjennom hele kirkens historie var forfølgelse vanlig. Det skjedde i det hedenske
Roma, men var spesielt påfallende i middelalderkirkens brutale forfølgelse av
bibeltro kristne. Dyrets merke er bare det siste leddet i lenken. Som i tidligere tiders
forfølgelser er målet å tvinge alle til å innrette seg etter en bestemt tro og et godkjent
religionssystem.
Profetien sier at forfølgelsen vil starte med økonomiske tiltak: Ingen kan kjøpe
eller selge med mindre de har merket. Alle som nekter å ta imot merket, blir til slutt
dømt til døden (Åp 13,15; Åp 13,17).
Djevelen er alt i gang med å forberede bekjennende kristne på å ta dyrets merke
når den endelige prøven kommer, ved å oppmuntre dem til å inngå kompromisser.
Når det ser ut som hele verden beundrende følger dyret (Åp 13,3), endrer plutselig
scenen seg, og det profetiske kameraet rettes mot Guds folk. Åp 14,12 gir oss dette
bildet. «Her må de hellige ha utholdenhet, de som holder seg til Guds bud og troen
på Jesus.» Guds folk lever i gudfryktig lydighet. Ved hans nåde står de fast når alt
rundt dem skjelver. Mens verden følger dyret, følger de Lammet «hvor han så går»
(Åp 14,4). I Kristi kraft seirer de over helvetes makter som står oppstilt mot dem.
Som vi så i Studium 9, handler den sentrale konflikten mellom det gode og det onde om
tilbedelse. Dyret bruker bedrag, og når det ikke fører frem, bruker det makt og tvang.
Hvor raskt lar du økonomiske hensyn gå ut over din sabbatsfeiring?
LesÅp 13,1–2. Hvor kommer dette dyret fra, og hvem gir det makt?
I Åpenbaringen identifiseres dragen først og fremst som Satan. I Åp 12,3–5 står det
at dragen prøvde å tilintetgjøre «guttebarnet» som senere «ble rykket opp til Gud, til
hans trone». Det var djevelen som prøvde å knuse Kristus ved hjelp av det hedenske
Roma (se Matt 2,16–18). Guds og menneskets erkefiende arbeider gjennom politiske
og religiøse institusjoner.
Om denne dyrets makt heter det: «Dragen ga det sin kraft og sin trone og stor
makt» (Åp 13,2). Profetien gikk i oppfyllelse flere hundre år senere, da den romerske
keiseren Konstantin flyttet hovedstaden fra Roma til det som senere ble kalt Konstantinopel,
i dagens Tyrkia. Dermed oppsto det et maktvakuum på keiserens
tidligere trone eller sete, keiserbyen Roma. Slik ga det hedenske Roma dyret sitt sete,
eller sin hovedstad.
Isaac Backus sa: «Ved å flytte keiserdømmets sete til Konstantinopel … banet
Konstantin vei for at biskopen i Roma kunne opphøye seg over alle mennesker på
jord og over himmelens Gud.» – The Infinite Importance of the Obedience of Faith,
and of Separation from the World, s. 16 (sitert i Le Roy Edwin Froom, The Prophetic
Faith of Our Fathers, bind 3, s. 213). Ifølge Thomas Hobbes er «pavedømmet ikke
noe annet enn gjenferdet av det avdøde Romerriket og sitter kronet på dets grav.» –
Leviathan (New York: Oxford University Press, 1996), s. 386. En grundig analyse
viser at sjødyret i Åp 13 er en frafallen religiøs makt som reiser seg fra Roma og
blir et globalt tilbedelsessystem (Åp 13,3–4). Dette dyret er ikke en person, men en
religiøs organisasjon som har erstattet sannheten i Guds ord med menneskers påbud.
LesÅp 13,1 og Åp 13,6. Hvilket nøkkelord brukes for å identifisere dyremakten?
Bibelen definerer blasfemi i Joh 10,33 og Luk 5,21 med to eksempler:
en mann som utgir seg for å være eller påstår at han er Gud, og
en mann som påstår at han har makt til å tilgi synder.
Disse anklagene var grunnløse fordi Jesus faktisk er Gud
og derfor har rett til å tilgi synder. Pavedømmet har to doktriner som Bibelen kaller
blasfemi: det hevder at prestene har makt til å tilgi synder og at paven har Guds
privilegier på jorden.
I stedet for å tilbe dyret, finner Guds folk sin største glede og høyeste fryd i å tilbe
ham. Deres lydighet bunner i kjærligheten til ham. De er trofaste mot ham fordi de
vet hvor trofast han er mot dem.
LesÅp 13,5. Skriv dette kjennetegnet på linjen nedenfor.
Husk fra Studium 4 at Gud gir oss en nøkkel til å forstå profetisk tid – én
profetisk dag tilsvarer ett bokstavelig år (4 Mos 14,34; Esek 4,6). Hvis vi regner
ut tidsperioden på 42 måneder som er nevnt i Åp 13,5 med 30-dagers hebraiske
måneder, blir det 1260 profetiske dager eller bokstavelige år.
Pavedømmet hadde stor makt fra 538 e.Kr. til 1798 e.Kr. Men da Napoleons
general Berthier tok paven til fange i 1798 e.Kr., tok pavedømmets profetiske periode
med overhøyhet slutt, og Åpenbaringens profeti gikk i oppfyllelse: «Den som skal
i fangenskap, må gå i fangenskap» (Åp 13,10). Slaget mot pavedømmet var alvorlig,
men ikke dødelig. Ifølge Åp 13,12 skulle det dødelige såret leges. Pavedømmets
makt skulle igjen merkes over hele verden.
I dag ønsker verdens ledere paven velkommen som ambassadør for kirken i Roma
og besøker ham jevnlig i Vatikanet. I en verden preget av stor uro er det duket for
at paven kan bli den moralske lederen i verden som kan samle mennesker. I sin tale
til over 15 000 mennesker som var samlet på Petersplassen i Roma 6. juni 2012, sa
pave Benedikt 16.: «Søndag er Herrens, menneskenes og kvinnenes dag, en dag da
alle skal kunne være frie, frie for familien og frie for Gud. Ved å forsvare søndag
forsvarer vi menneskets frihet.» – General Audience of 6 June 2012: Pastoral Visit to the Archdiocese of Milan - 7th World Meeting of Families. The Great Controversy
viser hvor denne bevegelsen en dag vil ende opp: «De som respekterer Bibelens
sabbat, vil bli fordømt som fiender av lov og orden, som nedbrytere av samfunnets
moralske bånd, som årsak til anarki og korrupsjon, og som årsak til Guds dom over
jorden. … De vil bli beskyldt for å være statsfiendtlige. Fra prekestolen vil prester
som fornekter den guddommelige lovs gyldighet, forkynne plikten til å lyde myndighetene
slik Gud har bestemt det. I lovgivende forsamlinger og domstoler vil de
som holder seg til budene, bli feilaktig fremstilt og fordømt.» – Ellen G. White: The
Great Controversy, s. 592.
Det er vanskelig å forestille seg at noe slikt kan skje, men se hvor raskt verden kan forandre seg.
Hva burde disse endringene si oss om hvor raskt endetidens hendelser kan inntreffe?
LesÅp 13,11–18. Hvordan skiller dette andre dyret seg fra det første dyret i Åp 13?
Det første dyret steg opp av havet; det andre dyret kommer «opp av jorden» (Åp
13,11). Havet representerer «folk og folkemasser og nasjoner og mennesker med ulike
tungemål» (Åp 17,15). Jorden representerer altså et tynt befolket område av verden.
Det andre dyret dukker opp mot slutten av den profetiske perioden der det første dyret
utøver sin autoritet (Åp 13,5). Det vil si at det står frem rundt år 1798 e.Kr.
USA passer godt inn i denne beskrivelsen. Landet erklærte sin uavhengighet i
1776 e.Kr., vedtok sin grunnlov i 1789 e.Kr. og ble anerkjent som en verdensmakt på
slutten av 1800-tallet.
Johannes fortsetter: «Det hadde to horn som et lam, men talte som en drage» (Åp
13,11). Horn symboliserer makt i bibelske profetier. I motsetning til det første dyret
har dette dyret ingen kroner på hornene, noe som tyder på at det ikke er et monarki.
De to hornene står for de to viktigste styringsprinsippene som er kilden til USAs
makt og suksess – politisk og religiøs frihet.
LesÅp 13,11–12. Hvilken forandring ser du i dette dyret, og hvordan taler det?
Denne milde, lamlignende nasjonen taler til slutt som en drage. Den bruker «all den
makt det første dyret har» (Åp 13,12) og forlater sine prinsipper om religionsfrihet
og «får jorden og dem som bor der, til å tilbe det første dyret» (Åp 13,12). USA vil gå
foran og kreve at alle på jorden tilber det første dyret ved å anerkjenne pavedømmets
åndelige og verdslige autoritet. Ifølge denne profetien danner USA et bilde av dyret –
en forening av kirke og stat – og det vil kreve at alle tilber dette bildet.
Det fascinerende er at da USA først ble identifisert som dyrets makt, var landet
ikke i nærheten av den militære og økonomiske kolossen det skulle bli og er i dag.
Tenk på den politiske uroen i USA i dag. Hvordan kan dette en dag føre til at profetien går i
oppfyllelse?
Tilbedelse av dyret og dets bilde henspiller på Dan 3, der kongen av Babylon befalte
Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego å bøye seg for et bilde av gull eller bli kastet i en
ildovn. Det gamle Babylon, det moderne Babylon – det handler om tilbedelse. Sann
tilbedelse springer ut av et sinn som er opplært av Guds ord, en sjel forvandlet av
hans kjærlighet og et hjerte fylt av hans Ånd. Da innretter vi oss ikke etter denne
verden, men lever etter Guds vilje, som vi finner i hans Ord. Det er vår eneste
trygghet!
«Gud tvinger aldri viljen eller samvittigheten, men Satans vei til kontroll over
dem han ikke kan forføre på annet vis, er å tvinge dem med grusomheter. Ved hjelp
av frykt eller makt forsøker han å kneble samvittigheten og sikre seg hyllest. For å
oppnå dette arbeider han gjennom både religiøse og verdslige myndigheter og får
dem til å håndheve menneskelige lover i strid med Guds lov.» – Ellen G. White: The
Great Controversy, s. 591.
«For å holde ut den prøvelsen de står overfor, må de forstå Guds vilje slik den er
åpenbart i hans Ord. De kan bare ære ham når de har en riktig oppfatning av hans
karakter, styre og hensikter og handler etter det. Bare de som har styrket sitt sinn
med Bibelens sannheter, vil bestå i den siste store konflikten.» – Ellen G. White: The
Great Controversy, s 593.
«Men Gud vil ha et folk på jorden som holder fast ved Bibelen og bare Bibelen
som målestokk for all lære og grunnlag for alle reformer. Lærde menns meninger,
vitenskapens slutninger, trosbekjennelser eller avgjørelser fra kirkelige konsiler er
like tallrike og sprikende som kirkene de representerer, flertallets stemme – men
ingen av dem bør betraktes som bevis for eller imot noe religiøst trosspørsmål. Før
vi godtar en lære eller forskrift, bør vi kreve et klart ‘Så sier Herren’ til støtte for
den.» – Ellen G. White: The Great Controversy, s. 595.
Forslag til samtale
Hvordan kan vi leve i forventning om Kristi komme og dele dette håpet uten å bli paniske?
Dvel mer ved spørsmålet om tilbedelse. Hva sier vårt hverdagsliv, våre daglige rutiner, om hvem
eller hva vi tilber?
Hvordan kan vi hjelpe oss selv og andre å møte fremtiden med tillit og ikke med frykt?
Hvilken praktisk betydning har forståelsen av de siste dagers hendelser for livet i dag?
Sara tenkte på Syvendedags Adventistkirken da hun hjalp moren med å selge svinekjøtt og øl i
Mosambik i Sørøst-Afrika.
«Hvorfor går adventister i kirken på lørdager?» lurte hun på.
Som liten jente hadde Sara gått i adventistkirken flere ganger sammen med storebroren, som
var adventist. Men så flyttet han til en annen by, og hun gikk tilbake til morens kirke.
Mens hun jobbet med moren, kom minnene om adventistkirken tilbake. Hun tenkte på adventistnaboene
som hadde flyttet inn i nabohuset. Sara bestemte seg for å spørre dem hvorfor de gikk
i kirken på lørdager.
Naboene tok godt imot Saras spørsmål, og de åpnet Bibelen og leste det fjerde budet i
2 Mos 20,8–10. Sara leste: «Husk sabbatsdagen og hold den hellig. Seks dager skal du arbeide
og gjøre all din gjerning, men den sjuende dagen er sabbat for Herren din Gud. Da skal du ikke
gjøre noe arbeid» (NKJV). Hun leste også andre vers om helligheten til den syvende dags sabbat.
Hun så at Jesus tilba på den syvende dagen da han levde på jorden. Hun bestemte seg for å holde
syvendedags sabbat.
Moren ble rasende da Sara fortalte henne at hun ikke lenger ville selge svinekjøtt og øl på
lørdager. Hun forbød Sara å gå i adventistkirken. Sara gikk dit likevel. Hun ville hedre moren sin,
slik Gud befaler i det femte budet (2 Mosebok 20,12). Men hun innså også at det var viktigere «å
lyde Gud mer enn mennesker» (Apg 5,29).
Spenningen eskalerte ytterligere da Sara sluttet å selge svinekjøtt og øl. Hun forklarte mor at
Gud ikke tillater at man spiser urent kjøtt som svinekjøtt (3 Mosebok 11,7), eller drikker alkohol
(Ordspråkene 20,1). Dessuten, sa hun, lærer Bibelen at «enten dere spiser eller drikker, eller hva
dere enn gjør, så gjør alt til Guds ære» (1 Korinter 10,31), og å selge produkter som ikke er godkjent
av Gud, ville ikke være til ære for ham.
Moren kastet Sara ut av huset. Da Sara ikke hadde noe sted å dra, forlot hun byen og flyttet inn
hos sin adventistbror, hans kone og deres sønner. Hjertet hennes var tungt. «Er dette prisen for å
følge Jesus?» lurte hun på.
Saras bror presenterte situasjonen hennes for lederne i menigheten. Takket være deres innsats
fikk mor et møte med en adventistpastor. Hun lyttet nøye til det han sa. Hun var ikke enig med
ham i alt. Men ansiktet hennes myknet etter hvert som de snakket sammen. Hun sa at Sara kunne
komme hjem igjen.
I dag deler mor fortsatt ikke Saras overbevisning. Sara ber om at Den hellige ånd skal berøre
hjertet hennes. Hun vet at den Gud som har gitt henne en dypere forståelse av sin kjærlighet, kan
gjøre det samme med moren.
Takk for sabbatsskolens misjonsoffer som bidrar til å spre de gode nyhetene om Jesu snarlige
komme i Afrika og rundt om i verden.