Kjøp deg sannhet og selg den ikke, kjøp visdom, formaning og innsikt! (Ordsp 23,23).
Tenk deg at du har en tenåringsdatter som er på vei hjem fra høyskole/universitet på
sommerferie. Mens du venter på henne, følger du spent med på værmeldingene. Du
blir bekymret når været raskt forverrer seg. Uværsskyer tårner seg opp i horisonten.
Det blåser kraftig. Himmelen åpner seg, og regnet pøser ned. Trær blåser over ende.
Snart er hovedveien ufremkommelig. Så får du høre at man kan komme gjennom på
en sidevei. Bilene kan kjøre rundt noen av de nedblåste trærne. Selv om det er vanskelig
å kommunisere, får du sendt en tekstmelding til datteren din med detaljerte
opplysninger om hvordan hun kan komme seg trygt hjem.
Mer enn noe annet ønsker Jesus å føre oss gjennom livets stormer og få oss hjem.
Ellen G. White skriver: «En storm er på vei, ubarmhjertig i sitt raseri. Er vi forberedt
på den?» – Testimonies for the Church, bind 8, s. 315. Hensikten med Kristi liv, død,
oppstandelse og tjeneste i helligdommen i himmelen er å sørge for at vi kommer
hjem. De profetiske budskapene i Daniel og Åpenbaringen er Guds veiledning, spesielt
for endetidens folk, slik at vi kan komme gjennom livets stormer og en dag føle
Frelserens varme og kjærlige favntak.
Målet med denne ukens studium er å avdekke hva det profetiske ord sier om de
avsluttende hendelsene og på nytt oppdage Kristi kraft til å føre oss gjennom jordens
siste konflikt og få oss hjem.
Til alle tider har den store konflikten vært en kamp mellom sannhet og villfarelse.
Satan er en løgner og løgnens far (Joh 8,44). Jesus er opphavet til all sannhet. Han
erklærte: «Jeg er veien, sannheten og livet» (Joh 14,6). Sannheten som setter oss fri
fra Satans bedrag, finner vi i Guds ord. Bibelen avslører Satans strategi og åpenbarer
Guds planer. Skriften er en lykt for våre føtter (Sal 119,105). Salmisten sier: «Dine
ord gir lys når de åpner seg, de gir uvitende innsikt» (Sal 119,130). Så tilføyer han:
«Summen av ditt ord er sannhet» (Sal 119,160).
Les2 Pet 1,16–21. Hvilken forsikring får vi når det gjelder profetiene? Hvordan illustrerer han
betydningen av Guds profetiske ord?
Vi har ikke fulgt «klokt uttenkte myter». Profetiene i Guds ord lyser opp veien som
ligger foran oss. De hjelper oss å skille sannhet fra villfarelse. Uten Bibelen ville vi
være overlatt til menneskelige innfall og kunne lett bli ført bak lyset. «Guds folk
er henvist til Skriften som et vern mot falske læreres innflytelse og den villedende
kraften fra mørkets ånder. Satan bruker alle mulige knep for å hindre mennesker i å
lære Bibelen å kjenne, for dens klare utsagn avslører hans bedrag. … Den siste store
villfarelsen vil snart åpenbare seg for oss. Antikrist skal utføre sine forunderlige
gjerninger for øynene på oss. Det falske vil ligne så mye på det sanne at det vil være
umulig å skjelne mellom dem uten ved hjelp av De hellige skrifter. … Ingen andre
enn de som har styrket sinnet med Bibelens sannheter, vil stå seg gjennom den siste
store konflikten. Hver eneste sjel vil bli stilt på en stor prøve: Skal jeg adlyde Gud
mer enn mennesker? Avgjørelsens time står allerede for døren. Står vi med føttene
plantet på Guds uforanderlige Ords klippe? Er vi rede til å stå fast i forsvaret av
Guds bud og Jesu tro?» – Ellen G. White: The Great Controversy, s. 593, 594.
Tenk over spørsmålene i sitatet ovenfor. Hva vil sette oss i stand til å stå imot i den siste krisen?
Hva får oss til å la være å studere Guds ord? Hvordan kan det tenkes at vi går på akkord med
sannheten for personlig nytelses skyld?
I den kommende krisen om tilbedelse vil Guds trofaste folk ikke gi etter for verdslig
press (Åp 14,12). De vil være beseglet av Den hellige ånd (Ef 4,30) og kan ikke
rokkes. I oldtiden var segl en bekreftelse på at offisielle dokumenter var ekte. De var
et særpreget, individuelt kjennetegn. Siden den endelige konflikten dreier seg om
gudsdyrkelse og Guds autoritet slik den er åpenbart i hans lov, ville vi forvente at
Guds segl er innbakt i hans lov (jf. Jes 8,16).
Les2 Mos 20,8–11. Hvilke kjennetegn på et segl finnes i sabbatsbudet?
Her har vi tre ting som kjennetegner et ekte segl:
Navnet på den som seglet tilhører, «Herren din Gud».
Hans tittel, den som «skapte» – Skaperen.
Hans territorium, «himmelen og jorden, havet og alt som er i dem».
Et segl kalles noen
ganger et tegn i Bibelen (Rom 4,11). De to ordene kan brukes om hverandre. Som
Guds tegn eller segl i hjertet av Guds lov står sabbaten i sentrum for den endelige
konflikten om gudsdyrkelse (Esek 20,12; Esek 20,20; Åp 12,17).
Sammenlign Åp 7,1–3 og Åp 14,1 med Åp 13,16–17. Hvor mottar man Guds segl og dyrets merke?
Hvorfor tror du det er en forskjell?
Guds segl settes på pannen. Pannen er et symbol på sinnet og står for et bevisst valg.
Dyrets merke mottas enten i pannen eller i hånden og indikerer at mennesker er
intellektuelt overbevist og selv velger å akseptere Satans løgner, eller at de tilpasser
seg falsk tilbedelse for å unngå å bli drept.
Djevelen hater dem som er lydige mot Gud. Den store konflikten når sitt klimaks
når dragen (Satan) fører krig mot den troende resten som «holder seg til Guds bud og
troen på Jesus» (Åp 14,12). De står fast på sin troskap mot Kristus.
Hvorfor er trofasthet mot Herren dag for dag nøkkelen til å være forberedt når den endelige
krisen kommer?
I de siste dager vil den store striden om tilbedelse utspille seg på dramatisk vis.
Tilber vi Skaperen, eller tilber vi dyret og dets bilde? Noen mellomløsning finnes
ikke. Den første engelen i Åp 14 oppfordrer menn og kvinner til å «tilbe ham som
skapte himmelen og jorden, hav og kilder!» (Åp 14,7). Den tredje engelen underbygger
oppfordringen ytterligere ved å avsløre de fatale følgene av å tilbe dyret: De skal
«få drikke av Guds vredes vin som er skjenket opp ublandet i hans harmes beger»
(Åp 14,10). De som tilber Skaperen, beskrives derimot som de som «holder seg til
Guds bud og troen på Jesus» (Åp 14,12).
Skapelsen er grunnlaget for sann tilbedelse (Åp 4,11). Siden Gud skapte alt ved
Jesus Kristus, hater Satan Skaperen og har forsøkt å forandre sabbaten, skapelsens
minnesmerke, ved hjelp av jordiske makter (Dan 7,25). Den kommende striden om
Guds lov dreier seg om autoritet. Hvis Satan kan utrydde sabbatsdyrkelsen, vil han
hevde at hans makt er større enn Guds makt. For å oppnå dette vil Satan prøve å
overbevise eller tvinge hele verden til å godta en falsk sabbat.
Selv om det kan være vanskelig å se dette skje nå, er verden i dramatisk endring,
som vi har nevnt tidligere. Covid-19-krisen viste at verden kan bli et helt annet sted
over natten. Selv om vi ikke kjenner detaljene som fører til dyrets merke, er det
ikke vanskelig å forestille seg. Verden er svært ustabil, og med den teknologien som
finnes i dag, kan det Bibelen advarer mot, skje raskere enn vi kan forestille oss.
LesÅp 13,13–17. Hvilke konkrete straffer blir de utsatt for som ikke tar imot dyrets merke?
De som er trofaste mot Kristus og ikke følger dyret og dets bilde, vil bli straffet
økonomisk og truet med døden. Menneskeheten forblir det den alltid har vært: korrupt,
maktsyk og voldelig. Selv om vi ikke vet nøyaktig hvordan de siste hendelsene
vil utspille seg, bør det ikke være vanskelig å forestille seg forfølgelsen i endetiden.
Selv om disse ordene hos Johannes er skrevet i en helt annen sammenheng, sier de
alt. Om Jesus skriver Johannes at han «trengte ikke at noen skulle vitne om mennesket.
Han visste selv hva som bodde i mennesket» (Joh 2,25).
Tenk på menneskehetens fordervelse og den ondskap mennesker er i stand til. Hvorfor viser
dette hvor lett de siste hendelsene kan inntreffe? Og, enda viktigere, hva bør denne triste sannheten
si oss om å vokte vårt eget hjerte?
Utgytelsen av Den hellige ånd på pinsedag var et mektig startskudd for den kristne
kirke. 3000 ble omvendt på én dag. Apostlenes gjerninger forteller om mirakel
etter mirakel av Guds forvandlende nåde: «Men mange av dem som hadde hørt
budskapet, kom til tro, og tallet på menn var nå omkring fem tusen» (Apg 4,4).
Bare 120 troende samlet seg for å be, men bønnen gjorde en stor forskjell. På
kort tid fikk menigheten tusenvis av nye troende. «Også en stor flokk av prestene
ble lydige mot troen» (Apg 6,7). Da disiplene ble hardt forfulgt i Jerusalem, «dro
[de] rundt og forkynte Ordet» (Apg 8,4). Menigheter ble plantet over hele Judea,
Samaria og Galilea (se Apg 9,31). Etter omvendelsen forkynte Paulus Kristus i hele
Middelhavsområdet. I Tessalonika kom noen jøder som var motstandere av evangeliet
med denne forbløffende uttalelsen: «Disse folkene som oppvigler hele verden,
nå er de kommet hit også» (Apg 17,6). Ved Den hellige ånds kraft nådde disiplene ut
til hele den da kjente verden på ganske kort tid. Joels spådom om tidligregnet gikk i
oppfyllelse på pinsedagen, men det siste regnet vil falle med større kraft for å forberede
jordens endelige innhøsting.
Begrepene «tidlig» og «sent» regn er hentet fra Israels innhøstingssyklus. Tidligregnet
falt om høsten for å få såkornet til å spire. Senregnet falt om våren for å modne
avlingen. Dette beskriver Den hellige ånds verk i forbindelse med forkynnelsen av
evangeliet. «På samme måte som ‘det første regnet’ ble gitt i form av Den hellige ånds
utgytelse ved evangeliets begynnelse for å få den dyrebare såkornet til å spire, vil ‘det
siste regnet’ bli gitt ved dets avslutning for å modne høsten.» – Ellen G. White: The
Great Controversy, s. 611, 612.
Engelen som kunngjør Babylons fall, har «stor makt». Som englene i Åp 14 står
denne engelen for menneskelige budbringere. Engelen åpenbarer Guds herlighet så
fullstendig at den lyser opp hele jorden. Det greske ordet for autoritet eller makt i
NT er exousia. Det brukes ofte om Kristi seier over helvetes makter. Jesus bruker
ordet i Matteusevangeliet i forbindelse med utsendelsen av disiplene. I Matt 10,1 gir
Jesus disiplene sine makt over helvetes ånder. Han sender dem ut med Guds kraft til
å seire i kampen mellom godt og ondt. I Matt 28 sender han dem igjen ut med «all
makt i himmelen og på jorden» for at de skal gå og gjøre «alle folkeslag til disipler»
(Matt 28,18–19).
Fylt av Den hellige ånds kraft og med autoritet fra den levende Kristus, som i sitt
liv og sin død seiret over helvetes makter og krefter, opplyste den nytestamentlige
menigheten jorden med Guds herlighet. På noen få år forkynte disiplene evangeliet
for hele den da kjente verden (Kol 1,23).
I endetiden vil Den hellige ånd bli utøst med en kraft uten sidestykke, og evangeliet
vil raskt nå ut til jordens ender. Tusenvis vil bli omvendt på en dag, og Guds
nåde og sannhet vil påvirke hele verden. På denne måten vil verden bli advart, og
evangeliet og håpet det gir, vil bli spredt over hele verden.
«Evangeliets store gjerning skal ikke avsluttes med mindre manifestasjon av
Guds kraft enn det som preget åpningen. De profetiene som gikk i oppfyllelse ved
utgytelsen av det første regnet ved evangeliets begynnelse, skal igjen gå i oppfyllelse
ved det siste regnet ved dets avslutning. …
Guds tjenere, med ansiktet opplyst og skinnende av hellig hengivelse, vil ile fra
sted til sted og forkynne himmelens budskap. Advarselen vil bli gitt med tusenvis av
stemmer over hele jorden. Mirakler vil bli utført, syke vil bli helbredet, og tegn og
under vil følge de troende.» – Ellen G. White: The Great Controversy, s. 611, 612.
Hva er det som holder tilbake den mektige utgytelsen av Den hellige ånd, senregnet og det
høye ropet? Selv om vår rolle som enkeltpersoner er liten, hvilken rolle kan vi spille når det
gjelder å være åpne og mottakelige for Den hellige ånds utgytelse?
Allerede i 1851 identifiserte adventistpionerene det andre dyret i Åp 13,11–17 med
USA. Men den gang må det ha vært vanskelig å forstå hvordan USA kunne få hele
verden til å tilbe det første dyret (Åp 13,12). Selv på 1880-tallet besto hele den amerikanske
marinen bare av 48 gamle skip.
Men etter den kalde krigens slutt kan ingen makt måle seg med USA militært. Og
selv om amerikanerne har opplevd fantastiske friheter, er det ikke vanskelig å se for
seg at disse frihetene blir tråkket på, eller til og med fullstendig undergravd, etter
som tidene blir vanskeligere. Mange mener vi allerede nå ser dette skje.
«Alle som nekter å [overholde den falske sabbaten], vil bli straffet med sivile
straffer, og det vil til slutt bli erklært at de fortjener døden. På den annen side krever
Guds lov som påbyr Skaperens hviledag, lydighet og truer med vrede mot alle som
bryter dens forskrifter.» – Ellen G. White: The Great Controversy, s. 604.
«Når stormen nærmer seg, vil en stor gruppe som har bekjent seg til den tredje
engels budskap, men som ikke er helliggjort ved lydighet mot sannheten, forlate sin
plass og slutte seg til motstanderne. Ved å forene seg med verden og ta del i dens ånd
har de kommet til å se saken i nesten samme lys, og når prøven kommer, er de rede
til å velge den lette, populære siden. Menn med talent og gode talegaver, som en gang
gledet seg over sannheten, bruker kreftene sine til å bedra og villede sjeler. De blir sine
tidligere brødres bitreste fiender. Når sabbatsholdere stilles for retten for å stå til ansvar
for sin tro, er disse frafalne Satans mest effektive redskaper når det gjelder å forvrenge
og anklage dem, og ved hjelp av falske rapporter og insinuasjoner hisse opp myndighetene
mot dem.» – Ellen G. White: The Great Controversy, s. 608.
Forslag til samtale
Hvorfor er en forståelse av de siste dagers hendelser så viktig i den kommende krisen? Hvordan er
Skriften et vern mot bedrag?
Demokratiske samfunn verden over har vært religionsfrihetens bastioner i århundrer. Hvordan kan
dette endre seg ganske raskt?
Se på Ellen G. Whites uttalelse ovenfor. Hvilke valg tar du i dag som kan føre til at du befinner deg
sammen med disse bekjennende adventistene i morgen?
Hvordan forandrer den andre engelens budskap seg under det høye ropet, og hvilke personlige
forberedelser kan vi gjøre for å ta imot senregnet og fullføre Guds verk på jorden?
Ukraineren Vadym Krynychnny flyttet til Portugal for å installere klimaanlegg. To tiår senere
arbeidet han med ukrainske flyktninger som pastor i en russisktalende menighet i Spania.
Hva skjedde?
«Vi begynte med bare noen få medlemmer, men kirken vår har blitt et innflytelsessenter for
mange», sier Vadym (44). «Dette er en velsignelse fra Gud».
Etter at Vadym og kona Alina forlot Ukraina, etablerte de et vellykket klimaanleggsfirma i
Portugal og fikk portugisisk statsborgerskap.
Men etter 12 år i sitt nye liv opplevde de en brå endring da de ble bedt om å hjelpe en nyankommet
familie som ikke snakket portugisisk. Vadym og Alina inviterte den russisktalende
familien til å gå i kirken sammen med dem, og familien takket også ja til et tilbud om å studere
Bibelen sammen. Tre måneder senere ga familien sitt hjerte til Jesus i dåpen.
Vadym og Alina var henrykte, og de søkte etter flere russisktalende som kunne hjelpe til. I
løpet av 18 måneder dannet de en husmenighet på 20 personer. Vadym forkynte hver sabbat, og
Alina sto for musikken. «På lørdagskveldene var vi utslitte etter dagens aktiviteter», sier Vadym.
«Men vi var fylt av en ubeskrivelig tilfredshet, glede og lykke».
Paret følte at Gud kalte dem til en ny oppgave. Deres eneste ønske var å vinne sjeler for Guds
rike. De la ned virksomheten og flyttet til Sagunto Adventist College i nabolandet Spania. Fire år
senere ble Vadym uteksaminert med en mastergrad i teologi.
Vadym dannet en gruppe på 20 russisktalende personer som møttes til bibelstudier hver sabbatsettermiddag
mens han jobbet som pastorpraktikant i Valencia, en by i nærheten av høyskolen.
Besøkende til gruppen ble invitert til kirken. Det tok ikke lang tid før rundt 10 besøkende deltok
jevnlig i gudstjenestene, og sabbatsgruppen fortsatte å vokse. «Vi merket at folk hadde et behov
for å samles med sin egen språkgruppe», sier Vadym.
Da antallet russisktalende kirkemedlemmer nådde 26, ble det startet en russisktalende menighet
i Valencia med støtte fra Adventistkirken i Spania og Den mellomeuropeiske divisjonen, som
også omfatter Spania.
«Tanken vår var å tjene alle russisktalende mennesker, uansett om de er russiske statsborgere
eller ikke, og føre dem til Jesus», sier Vadym. «Gud har velsignet oss rikelig i vårt oppdrag».
Ditt trettende sabbatsoffer neste sabbat vil bidra til å spre evangeliet i Den euroasiatiske divisjon,
der mange russisktalende bor. Takk for at du planlegger en rundhåndet kollekt. Denne misjonshistorien
avsluttes neste uke.