Markusevangeliet Forord
Fra første stund i Markusevangeliet vet leseren hvem Jesus er – Messias, Guds sønn (). Men omgivelsene sliter med å forstå hvem han er, og hva han står for – bortsett fra de som har demoner. De vet hvem han er! Demonene kjenner ham igjen og krymper seg for hans ord.
Men Jesus befaler dem konsekvent å holde tett om det. Hvorfor fikk de munnkurv? Bibelforskere har fundert på dette i århundrer. I forskningen har det også fått et navn – den messianske hemmeligheten. Hvorfor vil et evangelium at vi skal holde tett med hvem Jesus er?
På vår reise i Markusevangeliet vil vi få se at det ikke bare finnes hemmelighold i boken – det finnes også en stor åpenbaring. Det kan godt kalles åpenbarings-/hemmeligholdsmotivet, og det går som en rød tråd gjennom hele Markusevangeliet, selv om hemmelighetskremmeriet opphører mot slutten og erstattes av en sterk åpenbaring av Jesus.
Markusevangeliet kan deles inn i to deler – eller halvdeler, faktisk. Kapittel én til åtte handler om det store spørsmålet: Hvem er Jesus? Svaret finner vi i hans lære og mirakler. Gang på gang seirer han over det onde, gir håp til de undertrykte og underviser i overbevisende sannheter som går rett til kjernen av menneskets eksistens. Alt dette roper til leseren om at han er den Messias, Kristus, som jødene har ventet på i lang tid.
Men det er først i midten av boken at en som ikke er besatt av demoner, avslører hvem han er, og dermed besvarer spørsmålet om Kristi identitet. Denne personen er Peter, som erklærer: «Du er Messias» ().
Andre halvdel av Markusevangeliet, fra og ut, gir svar på det andre spørsmålet: Hva vil Jesus? Svaret er opprørende. Han vil gå korsets vei, den romerske verdens mest vanærende og skammelige måte å dø på. Og det er et helt uventet endemål for Messias, for tilhengerne hans tror at han skal nedkjempe Roma og gjøre Israel til et mektig folk.
Jesu disipler skjønner ikke hva han snakker om. Etter hvert som boken skrider frem, spør de mindre og mindre om dette vonde temaet, og til slutt er de helt tause i møte med den uønskede sannheten.
Situasjonen blir stadig mer dyster når Jesus konfronterer de religiøse lederne som planlegger hans undergang. Disiplene, som håper på et storslått rike, blir rystet over arrestasjonen, rettssaken og korsfestelsen, for alt dette strider mot deres forventninger.
Men gjennom alt dette holder Jesus fast ved et klart og tydelig budskap om hvor han skal, og hva det betyr at han skal dø og stå opp igjen. Nattverdsbrødet og begeret står for hans legeme og blod (), og han skal bli løsepenge for mange ().
Ikke slik å forstå at han gikk til korset med stoisk ro. I Getsemane kjemper han med beslutningen (), og på korset roper han i fortvilelse: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (). Markusevangeliet viser oss det mørket Jesus opplevde, hva frelsen har kostet. Men korset er ikke endestasjonen. Etter oppstandelsen planlegger han et møte med disiplene i Galilea – og som vi vet, var dette starten på den kristne kirke.
Det er en høyst selsom historie, fortalt i en kortfattet, fartsfylt stil med få kommentarer fra Markus’ side. Han nøyer seg med å fortelle historien og lar ordene, gjerningene og handlingen tale for seg om Jesus fra Nasarets liv og død.
Thomas R. Shepherd er professor og seniorforsker i Det nye testamentet på Andrews University. Han har to voksne barn og seks barnebarn.
Originaltittel The Book of Mark
Studieforfatter Thomas R. Shephard
Redaktør Clifford R. Goldstein
Oversetter Egil Fredheim