Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn,
han har vist oss hvem han er ().
Johannesevangeliet består av fire hoveddeler: Prologen (), Tegnenes bok
(), Herlighetens bok () og Epilogen (). Hittil
har vi sett mest på Prologen og Tegnenes bok, der vi har beskrevet hvem Jesus er ut
fra hans mirakler (tegnene), dialoger og lære. Nå kommer vi til den tredje delen av
boken, Herlighetens bok.
Det er interessant at de syv «JEG ER»-utsagnene danner bro mellom Tegnenes
bok og Herlighetens bok. Det er «livets brød» (; ; ; ), «verdens lys» (; ), «porten» (; ), «den gode gjeteren» (; ), «oppstandelsen
og livet» (), «veien, sannheten og livet» () og «det sanne
vintreet» (; ).
Denne uken begynner vi med formålet med avskjedstalen og innleder med episoden
der Jesus vasker disiplenes føtter. Deretter tar vi for oss «JEG ER»-utsagnet i
kapittel 14 («Jeg er veien, sannheten og livet»).
Avskjedstalen () er Jesu veiledning til disiplene om fremtiden. Litterært
minner den om Moses’ avskjed i 5. Mosebok, Jakobs velsignelse av sine barn () og Davids veiledning til Salomo (). Jesus trøster disiplene i
forbindelse med sin bortgang. Han lover en stedfortreder som skal representere ham
(Den hellige ånd, ). Han forutsier sorg () og formaner disiplene
om å være trofaste ().
Les . Hva skjedde og hvorfor er fortellingen viktig? Hva ville Jesus lære dem?
Folk gikk i sandaler eller barbeint på Jesu tid. Føttene ble støvete og skitne, og det
var vanlig at en tjener eller slave vasket føttene til dem som skulle spise. Men det var
ingen tjener der den kvelden Jesus spiste sitt siste måltid med disiplene.
Til alles overraskelse reiste Jesus seg og vasket føttene deres. forteller
hva Jesus gjorde trinn for trinn. Det gjengis i detalj for å understreke at Mesteren
utførte denne ufattelige ydmykhetshandlingen.
understreker disiplenes forferdelse og vantro over Jesu handling ved
å skildre Peters reaksjon. Hvordan kunne Jesus, Mesteren, Messias, gjøre noe så
simpelt? Peter ville ikke la Jesus vaske føttene hans, men Jesus sa til ham at hvis han
ikke gikk med på det, ville han ikke ha noe med Jesus å gjøre. Da ba Peter om mer,
og sa at han ville være sammen med Jesus hele veien.
Jesu handling har sammenheng med hvem han er. I sier han at han er
læreren og Herren. Det kalte de ham, og han indikerer at det er slik. Disse titlene
uttrykker autoritet og makt.
Men Jesus lærer at makt og myndighet skal brukes til tjeneste, ikke til å fremheve
seg selv. Adventistkirken har tatt til seg denne forståelsen av Jesu eksempel og innstiftet
denne ydmykhetens tjeneste som en forberedelse til nattverden.
Hva lærer ydmykhetens tjeneste deg om hvordan du kan følge i Jesu fotspor og tjene andre i
ydmykhet?
I slutten av sier Jesus at han går bort (). Dette får Peter til å spørre
hvor han skal (). Disiplene skjønner ikke at Jesus snakker om sin død, oppstandelse
og himmelfart. Peter sier at han vil gi sitt liv for ham (). Det er da
Jesus forutsier hans fornektelse ().
Det er i denne sammenhengen Jesus ber disiplene sine om ikke å bli grepet av
angst (). Verbet angst er oversatt fra det greske tarassō, som betyr å røre opp,
forstyrre, gjøre urolig, forvirre. Det er ikke til å undres over at disiplene ble forvirret
av det Jesus sa.
Men for å imøtegå frykten deres, snakker han om sin Fars hus, der det er mange
rom (ikke herskapshus, men rom som i et vertshus). Han drar dit for å gjøre i stand et
sted for dem. Ordene hans ser forbi korset til tiden da han kommer tilbake for å befri
sitt folk. Han ser frem til tiden da hele syndens tragedie en gang for alle er over (se
).
Jesus sier: «Og når jeg har gått ... vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere
skal være der jeg er» (). Det er et tydelig løfte om Jesu gjenkomst.
Hvorfor kan vi stole på dette løftet? Mange vil vise til oppfylte bibelprofetier, og
det er for så vidt sant. Men i er grunnlaget et annet. I dette verset står jeg
vil komme i presens på gresk (jeg kommer). Denne bruken av presens kalles presens
futurum: En fremtidig hendelse omtales med en slik grad av visshet at den beskrives
som om den allerede finner sted. Derfor er det rimelig å oversette uttrykket med Jeg
kommer garantert tilbake.
Grunnlaget for vårt håp om Herrens gjenkomst er vår tillit til ham som ga løftet.
Han sa at han helt sikkert vil komme tilbake og hente sitt folk. Vi kan stole på løftet
fordi det er han som har gitt det.
Hva sier korset oss om hvor sikkert det er at Kristus kommer igjen? Hva nytte ville vi ha hatt av
Jesu død uten hans gjenkomst?
Spørsmålet høres logisk ut. Hvordan kan du vite veien du skal ta hvis du ikke vet
hvor noen skal? Jesus snur spørsmålet på hodet og sier at han er veien. Veien til hva?
Veien til Faderen. Prologen () understreker det nære forholdet mellom
Ordet (logos), Jesus Kristus, og Faderen.
I står det at den enbårne (bedre oversatt som unike her) Gud er
den som har gjort Faderen kjent. Å gjøre kjent i denne teksten er det greske verbet
exēgeomai, som betyr å forklare, tolke, utlegge. Det er herfra vi har fått ordet eksegese.
Det betyr å få frem betydningen. Så Jesus Kristus er bindeleddet til Faderen,
den som forklarer eller tolker Faderen for en fallen verden. Derfor er han veien eller
stien til Faderen. Uten ham forstår vi ikke stort.
Les . Hvordan ryddet Jesus opp i Filips misforståelse?
Filip ba om å få se Faderen, noe ingen synder kan gjøre og leve (jf.
og ). Jesus irettesetter hans uforstand og påpeker at hvis du har sett ham, har
du sett Faderen (). Det er Jesus som er veien til Gud. Uten ham blir veien
mørk og utrygg. Han er lyset som lyser opp veien til Gud.
Jesus knytter sammen tre begrep: veien, sannheten og livet. Begrepet vei er bare
brukt her i og om døperen Johannes som rydder vei for Jesus i .
Men sannhet og liv er store temaer i evangeliet. Studiet på onsdag og torsdag vektlegger
begrepet sannhet, et viktig tema i en verden der selve tanken om «sannhet»
trekkes i tvil.
Hvorfor er det så godt å vite at Jesus er den beste åpenbaringen vi kan få om hvordan Gud Fader
er?
Les ; ; ; og . Hvordan kobler Johannes sannhetsbegrepet
direkte til Jesus?
Hos Johannes knyttes sannhet gang på gang til Jesus, til Faderen og til Den hellige
ånd. Sannheten kobles til Jesus, Ordet (logos), og til lyset – i kontrast til mørket (; ). Og løgn er forbundet med djevelen og synden ().
Derfor er sannhet ikke bare et spørsmål om tall og fakta hos Johannes. Det inneholder
også en moralsk side som handler om troskap mot Gud og hans vilje.
«Det er mange som skriker ut sin lengsel etter en levende Gud. Filosofiske teorier
og litterære avhandlinger kan være strålende nok. Men de tilfredsstiller ikke hjertet.
Påstander og påfunn av mennesker er ikke av noen verdi. La Guds Ord tale til folket.
Lenge nok har de ikke hørt annet enn overleveringer, menneskelige teorier og menneskelige
læresetninger. La dem nå heller få høre Guds stemme, han som kan fornye
dem til evig liv.» – Ellen G. White: Ord som lever, s. 22.
Tenk over hva det innebærer at Jesus er Sannheten. Jesus er logos, Ordet som var
hos Gud fra begynnelsen av og som var Skaperen av alt det skapte (). Jesus
er ett med Faderen fra evighet til evighet, har Faderens egenskaper og er dermed
også «JEG ER». Hans vesen er ikke underlagt noen eller noe annet. Ingenting som
eksisterer, heller ikke kunnskap, eksisterer uavhengig av ham. Og alt som er til, alt
som ble skapt, ble skapt av Jesus og har sin eksistens bare i ham. «For i ham er alt
blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere,
makter og åndskrefter – alt er skapt ved ham og til ham. Han er før alt, og i ham blir
alt holdt sammen.» ().
Jesus er ikke bare sannheten inkarnert. Han er sannheten. Sannheten er ikke et
begrep eller en idé. Den er en person!
Sannheten, Jesus Kristus, kan sammenlignes med solen som lyser opp verden
(). Det er en parallell til det C. S. Lewis sa om kristendommen: «Jeg tror på
kristendommen slik jeg tror at solen har stått opp, ikke bare fordi jeg ser den, men
fordi jeg ser alt annet ved hjelp av den.» – «Is Theology Poetry?» (n. p.: Samizdat
University Press, 2014), s. 15, først fremlagt i 1944.
Det er gjennom Jesus, Sannheten, at vi er i stand til å gi en korrekt tolkning av
verden rundt oss.
I hele evangeliet spiller Skriften en viktig rolle for å vise oss ham som er veien,
sannheten og livet. I evangeliene, som i hele Bibelen, både i GT og NT, spiller
Skriften en nøkkelrolle når det gjelder å åpenbare sannhet. Dette gjelder spesielt når
det handler om å vise oss hvem Jesus er og hva han kom for å utrette.
Les . Hva sier Jesus om Skriftene?
Jesus og disiplene pekte gang på gang på Skriften som bevis for at han var Messias.
Kristus sa: «Hadde dere trodd Moses, hadde dere også trodd meg. For det er meg
han har skrevet om. Hvis dere ikke tror hans skrifter, hvordan kan dere da tro mine
ord?» ().
Les . Hvorfor er det viktig at Jesus først viste til Skriftene for å vise hva hans oppgave
var?
Et annet sted siterte Jesus fra 2. Mosebok og sa: «Har dere ikke lest hva Gud har sagt
til dere …?» (). Sakarias viste til Guds løfter som «han lovet fra gammel
tid ved munnen til sine hellige profeter» (). I sin preken på pinsedagen sa
Peter at «det måtte gå i oppfyllelse, det skriftordet som Den hellige ånd lot David si»
().
Bibelen er ingen lærebok i realfag. Den forklarer ikke hvordan man spalter atomer
eller utfører hjernekirurgi. Den gjør noe viktigere. Den gir vår verden en meningsfull
ramme. Den er nøkkelen som åpner døren, lyset som gjør at vi kan se. Uten den
ville vi famle i mørke når det gjelder Guds eksistens, hans rolle i universet, vårt eget
opphav, livets mening og fremtiden.
Hvilke sannheter lærer Bibelen oss som vitenskapen ikke kan lære oss?
Les Ellen G. White: «Verdens lys», s. 348–358 i Slektenes håp; E. Edward Zinke:
«The Authority of the Bible and the Certainty of the Second Coming» i The
Certainty of the Second Coming, s. 23–36.
Da Jesus sa: «Jeg er verdens lys», «var han i den tempelforgården som særlig hadde
tilknytning til tjenesten i forbindelse med løvhyttefesten. Midt i denne forgården sto
to høye master med store lampeholdere. Etter kveldsofferet ble alle lampene tent, og
de kastet sitt lys ut over Jerusalem. Denne seremonien var til minne om lysstøtten
som veiledet Israel i ørkenen, og den ble også betraktet som et symbol som pekte
fram til Messias’ komme. Om kvelden, når lampene ble tent, var denne forgården
skueplass for fryd og glede. Gråhårede menn, prestene i tempelet og folkets rådsherrer,
tok del i festdansen til lyden av instrumentalmusikk og levittenes sang.
Ved å opplyse Jerusalem på denne måten, ga folket uttrykk for sitt håp om at
Messias skulle komme og la sitt lys skinne over Israel. Men for Jesus hadde dette
en videre betydning. Slik de strålende tempellampene lyste opp alt omkring dem,
slik opplyser Kristus verdens mørke. Han er kilden til åndelig lys. Likevel var dette
symbolet ufullkomment. Det store lyset som han selv hadde satt på himmelen, var en
sannere framstilling av herligheten av hans egen misjon.
Lyskilden
Det var blitt morgen. Solen hadde nettopp stått opp over Oljeberget, og strålene
falt med blendende glans på marmorpalassene og fikk de forgylte tempelmurene til å
skinne da Jesus pekte på det og sa: ‘Jeg er verdens lys.’» – Ellen G. White: Slektenes
håp, s. 348.
Forslag til samtale
Snakk om svaret på torsdagens siste spørsmål. Hvilke store bibelske sannheter kan vi ikke engang
i prinsippet tilegne oss fra vitenskapen? For eksempel korset? Eller oppstandelsen? Eller Jesu gjenkomst?
Hvilke andre store bibelske sannheter må åpenbares for oss – ellers ville vi aldri få vite om
dem?
Tenk på Lucifers fall: et fullkomment vesen med stor kunnskap om Gud og hans vesen. Og likevel
gjorde han opprør mot ham. Hva sier dette oss om den frie viljen, den samme frie viljen som vi har
– og hvorfor vi hele tiden må velge å overgi viljen til Gud?
En velkledd kvinne kjørte bilen sin inn i parkeringshuset til Syvendedags Adventistkirkens
Øvre Magdalena-distrikt i Bogota i Colombia. «Er dere kristne?» spurte hun parkeringsvakten.
«Ja», svarte 52-år-gamle Ruben Campos.
«Hvilken religion tilhører dere?» spurte hun.
«Vi er syvendedagsadventister», svarte han. «Kan vi hjelpe dere?»
«Noen har fortalt meg at adventister ikke liker å hjelpe andre», sa hun.
Ruben ble overrasket. «La oss hjelpe dere», sa han. «Vi er klare til å hjelpe».
Kvinnen spurte om hun kunne parkere bilen sin i kirkens parkeringshus. Leiligheten hennes lå
like i nærheten, men den hadde ingen parkeringsplass, og hun følte seg ikke trygg ved å la bilen
stå ute på gaten om natten.
«Ja, du kan parkere her», sa Ruben.
«Hvor mye koster det?» spurte hun.
«Det vil ikke koste deg noe», sa Ruben. «Det er vår gave til deg».
«Tusen takk!» utbrøt kvinnen. «Får jeg gi deg en klem?»
Den kvelden lot kvinnen bilen stå i parkeringshuset. Hun kom tilbake neste kveld. Den tredje
kvelden ba hun Ruben om en bibel.
Så begynte de to å studere Bibelen. Ruben kom med en stol til henne, og han satt i båsen sin
mens de studerte. Etter en måned sa kvinnen at hun ville presentere Ruben for mannen sin. Hun
ringte fra mobiltelefonen sin. «Det er sammen med ham jeg studerer Bibelen, og jeg vil bli døpt»,
sa hun.
Kvinnens ektemann var en høytstående colombiansk militæroffiser, og han var på et midlertidig
utenlandsoppdrag. Han fortalte Ruben at han også ønsket bibelstudier. «Vi kan begynne når
jeg kommer tilbake til Colombia», sa han.
Ruben var kanskje Colombias lykkeligste parkeringsvakt da kvinnen ble døpt i en syvendedags
adventistkirke i Bogotá. Nå venter han på at mannen hennes skal komme tilbake til landet
for å delta i bibelstudier.
Jesus drev misjonsarbeid ved å tjene andre. Han sa: «Slik er heller ikke Menneskesønnen
kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene» (). Ruben ønsker å følge hans
eksempel.
«Vi kan påvirke mange liv hvis vi bare tjener», sier Ruben, som har jobbet som parkeringsvakt
i åtte år. «Noen kan komme til deg snart. Du må være klar til å tjene, uansett hvem eller hvor
personen er.»
Takk for sabbatsofferet som bidro til to misjonsprosjekter i Colombia i forrige kvartal.