Dere gransker skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem – men det er de som
vitner om meg! (Joh 5,39).
I likhet med Markus avslutter Johannes med et møte i Galilea. Dette siste studiet i
Johannesevangeliet handler om dette møtet, men plasserer det inn i temaet om hvordan
vi kjenner Jesus og Guds ord – en tanke som går som en rød tråd gjennom hele
det fjerde evangeliet.
Disiplene hadde vært sammen med Jesus i over tre år, men var ikke forberedt på
korsfestelsen og oppstandelsen, enda Jesus gang på gang hadde fortalt dem hva som
ville skje.
Dessverre tok de ham ikke på ordet.
I dag kan vi komme til å gjøre det samme: Vi hører eller leser Guds ord, men
lytter ikke til det, blir ikke i det og adlyder det ikke. Det vil si at vi ikke tar imot det
som det lyset som skal lede våre tanker og handlinger. Det er dessverre her altfor
mange kristne befinner seg, kanskje uten å vite det.
I denne siste uken i Johannesevangeliet skal vi se på noen av de viktigste
punktene
i dette evangeliet, som kan hjelpe oss forbi det å bare ha hodekunnskap om
Jesus og lære ham bedre å kjenne så vi blir i ham og hans ord.
LesJoh 21,1–19. Hvilke store sannheter finner vi her, spesielt når det gjelder Guds nåde – og
menneskets ydmykhet?
Johannes 20 avsluttes med bokens formål, og det er jo et greit sted å ende, men så
kommer enda et kapittel. I kapittel 21 er noen av disiplene tilbake i Galilea, og Peter
foreslår en fisketur. Det er som i gode, gamle dager, og disiplene er tilbake i sitt
gamle yrke, som er fiske. Men den natten får de ingenting.
Om morgenen står en mystisk fremmed på stranden og ber dem kaste ut garnet
på høyre side av båten. Da får de så mye fisk at de ikke klarer å trekke inn garnet.
Det var som i førstningen med Jesus (se Luk 5,1–11). Johannes innser straks at det er
Jesus og sier det til Peter, som hopper i vannet og svømmer i land.
Jesus stiller Peter tre spørsmål. Alle handler om kjærlighet. Før korsfestelsen
hadde Peter insistert på at han ville ofre livet for Jesus (Joh 13,37). Da hadde Jesus
forutsagt at han ville fornekte ham tre ganger (Joh 13,38). Ved dette møtet i Galilea
gjør ikke Peter seg selv til midtpunktet, men Jesus: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg
har deg kjær.» (Joh 21,17).
Noen bemerker at Jesus bruker verbet agapaō, som betyr å elske, når han utspør
Peter (unntatt siste gang), og at Peter alltid svarer med phileō, som betyr å elske,
men bare som venn. Det er underforstått at Peter ikke har nådd frem til den høyere
formen for kjærlighet.
Men Peters svar bunner i ydmykhet. Med sitt nederlag i bakhodet er det sannsynlig
at han er ydmyk og bruker et «forsiktigere begrep» fordi han ikke våger å
gjøre noe vesen av seg selv. Og det er denne ydmykheten Jesus anerkjenner, og som
blir avgjørende for Peters gjeninnsettelse. Ydmykhet er en av de viktigste kvalitetene
hos en tjener, for da blir fokuset Jesus Kristus, ikke en selv.
Peters gjeninnsettelse og lederrolle i urmenigheten er et av de beste bevisene
for at Jesus sto opp fra de døde. Det ville ha vært vanskelig å forklare Peters lederstilling
om Jesus ikke hadde gjeninnsatt ham i tjenesten med de andre disiplene til
stede.
Hvorfor er ydmykhet så viktig for alle som vil lære Herren å kjenne? Hva har vi grunn til å være
stolte av i lys av korset?
LesJoh 21,20–22. Hvilket spørsmål førte Peter på avveier? Hvordan fikk Jesus ham på rett kjøl?
Jesus hadde nettopp gjeninnsatt Peter i tjenesten og sagt: «Følg meg» (Joh 21,19).
Trolig fulgte han fysisk etter Jesus bortover stranden. Og det er da Peter snur seg og
ser at Johannes også følger etter Jesus, og han spør om Johannes. «Herre, hva skal
skje med ham?» (Joh 21,21).
Da Jesus hadde gjeninnsatt Peter i tjenesten, hadde han forutsagt hvordan han
skulle dø (Joh 21,18). Det er som om Peter var nysgjerrig på Johannes’ død. Jesus
retter i stedet Peters oppmerksomhet mot det å følge ham og ikke tenke på hva som
vil skje med en annen disippel.
LesJoh 21,23–25. Hvordan ble Jesu uttalelse misforstått? Hva gjorde apostelen Johannes
for å rette opp i misforståelsen?
Folk misforsto Jesus da han sa: «Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva
angår det deg? Følg du meg!» (Joh 21,22). De trodde det betydde at Jesus ville
komme tilbake før Johannes døde. Etter som tiden gikk og Johannes ble gammel,
ville det bli en krise hvis han døde (noe han jo gjorde) uten at Jesus kom. Johannes
korrigerer misforståelsen ved å si at det var snakk om Jesu vilje, ikke en profeti om
fremtiden.
Tanken om å fokusere på Jesus og ikke på andre mennesker, er en fin innledning
til resten av ukens studium. Jesus og Jesus alene er vår Frelser. Det er ikke til å
unngå at du blir skuffet og kanskje også såret av andre mennesker.
Sannhetene som gjennomgås fra tirsdag til torsdag, fortsetter temaet om å forstå
Guds ord, med sikte på å kjenne og følge Jesus, for det er bare han som skal være vår
Herre og veileder – uansett den hjelp, de råd og den veiledning vi måtte få av andre.
Hvor ofte har du blitt skuffet av andre som du har sett opp til? Hva har det lært deg, enda så
vanskelig det må ha vært?
Verden ligger i mørke; den skyr lyset og kan ikke av seg selv finne veien til den
sanne Gud, skapelsens, åpenbaringens og frelsens personlige Gud.
«Et menneske kan aldri av seg selv oppnå kunnskap om det guddommelige.
‘Høyere enn himmelen – hva kan du gjøre? Dypere enn dødsriket – hva vet vel du?’
Bare Den hellige ånd kan åpenbare Guds dype sannheter. ‘Det intet øye så og intet
øre hørte, det som ikke kom opp i noe menneskehjerte, … det har Gud åpenbart for
oss ved sin Ånd.’» – Ellen G. White: Slektenes håp, s. 311.
Det er bare Jesus Kristus som har «vist oss» Faderen (Joh 1,18). Det greske verbet
er exēgeomai, som betyr «å tolke», «forklare», «utlegge». Johannes viser oss Jesus
som den himmelske budbringeren, han som forklarer hva det vil si å kjenne Gud.
Bare gjennom Jesus kan vi virkelig lære Gud å kjenne.
LesJoh 8,42–44. Hvordan skildrer Jesus det falske grunnlaget som Israels religiøse ledere hadde
bygget sin tro på?
De som ikke står i sannheten, snakker ut fra sine egne tanker. De «ser» bare en
teksts betydning ut fra et menneskelig perspektiv. Vi må derimot akseptere at
Kristus er verdens lys og følge ham i vår tolkning av hans ord. Djevelen taler derimot
ut fra «sitt eget» (Joh 8,44). Hvis vi ikke passer på å overgi oss i tro og lydighet
til Gud, står vi i fare for å gjøre det samme: å lese teksten ut fra våre egne ønsker,
behov og innfallsvinkler, og det er lettere å gjøre enn vi aner.
Hvordan reagerer du på sannheter som «tråkker deg på tærne», og hvordan burde du reagere
på dem?
LesJoh 4,46–54. Hva fikk embetsmannen til å oppsøke Jesus, og hva var det bakenforliggende
problemet?
Mannen kom til Jesus, verdens lys, men han hadde bestemt seg for at han bare ville
tro hvis Jesus helbredet barnet. Vi kan si at mannens teologi var «teologi nedenfra».
Teologi nedenfra stiller opp regler og krav til Gud og hans ord. Menneskers tanker,
om de er aldri så mangelfulle, begrensede og subjektive, blir avgjørende for hvordan
folk tolker Guds ord. Dette er en farlig felle!
Teologi «ovenfra», derimot, svarer med tro, og tar utgangspunkt i troen på Gud
og hans Ord (Joh 4,48; Joh 6,14–15; 2 Tim 3,16). Når Bibelen tas imot i tro, blir den
sin egen tolk. Skriftens verdensbilde, og ikke tidsåndens filosofi, blir rettesnoren
for hvordan Skriften skal forstås og tolkes. Menneskets tanker må underordnes og
innordne seg under Guds ord, ikke motsatt.
Vi må tro Skriftens ord for å kunne tro Jesu ord (Joh 5,46–47). «Hvis dere blir i
mitt ord, er dere virkelig mine disipler» (Joh 8,31). Tviler vi på Guds ord, kan ikke
hans ord bli i oss (Joh 5,38). «Den som avviser meg og ikke tar imot mine ord, har
likevel en dommer: Det ordet jeg har talt, skal dømme ham på den siste dag. For jeg
har ikke talt ut fra meg selv, men Far som har sendt meg, har gitt meg befaling om
hva jeg skal si og tale.» (Joh 12,48–49).
Å høre Guds ord er mer enn å ta til seg informasjon passivt. Det er også å gjøre
Guds vilje. Og dette er den aktive responsen på at vi hører Ordet. «Den som vil gjøre
hans vilje, skal skjønne om læren er av Gud, eller om jeg taler ut fra meg selv» (Joh
7,17).
Og når vi hører og gjør Guds ord, er det et uttrykk for kjærlighet til ham. «Den
som elsker meg, vil holde fast på mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal
komme og bo hos ham» (Joh 14,23).
Hva er sammenhengen mellom kjærlighet til Jesus og lydighet? Hvorfor står all «lydighet» i fare
for å bli lovisk om den ikke bunner i kjærlighet?
LesJoh 12,32. Hvordan beskriver dette slående utsagnet Jesu Kristi autoritet?
Gjennom dette kvartalet har vi sett at Johannesevangeliet trekker oss til Jesus, men
bare hvis vi er villige til å kjenne Gud og gjøre hans vilje. I dette evangeliet møter
vi mennesker som enten tar imot lyset og vokser eller avviser det og blir blinde.
Nikodemus, kvinnen ved brønnen, den kongelige embetsmannen, mannen ved
Betesda-dammen, de 5000 som fikk brød og fisk, Jesu brødre, de religiøse lederne,
den blindfødte, Maria, Marta og Pilatus – alle møtte de Jesus og tok stilling til sannheten
og lyset som han kom med.
Teologi nedenfra begynner med menneskelig argumentasjon for å avklare og
granske Guds eksistens og natur. Menneskets perspektiv, som er feilaktig, falskt og
fordomsfullt, får forrang fremfor det guddommelige, hellige, fullkomne og allvitende.
Teologi nedenfra vil garantert føre folk på avveier, slik den har gjort det før og
vil gjøre det igjen (se Åp 14,1–12) når menneskelig visdom, som prøver å overgå det
guddommelige, forsøker å påtvinge verden en falsk gudsdyrkelse.
LesJoh 15,1–11. Hva er hemmeligheten bak åndelig vekst og helse?
Hemmeligheten er å holde kontakten med Jesus. Han er Guds ord, livets brød,
verdens lys, porten til sauene, den gode gjeteren, oppstandelsen og livet, veien, sannheten
og livet, og det sanne vintreet.
Guddommens medlemmer og deres ord, Bibelen, er som magneter. Hvis vi ikke
står dem imot, vil de trekke oss til seg. «Guds røst taler til oss gjennom sitt ord, og
det er mange røster vi får høre, men Kristus har sagt at vi skal vokte oss for dem
som sier: Her er Kristus eller der er Kristus. Hvordan kan vi da vite at de ikke har
sannheten med mindre vi prøver alt mot Skriften?» – Ellen G. White: The Advent
Review and Sabbath Herald, 3. april 1888. Og da må vi underkaste våre egne oppfatninger
under dem som vi møter i Guds ord.
Guds perspektiv er et helt annet enn menneskenes. Gud deler sitt perspektiv med oss
i sitt Ord, Bibelen, i Den hellige ånds kraft. Vi velger om vi vil vandre i mørket eller
ta imot lyset som kommer fra Jesus Kristus, slik det er åpenbart i Ordet.
Helt avgjørende for dette valget er vår egen personlige underkastelse under Jesus
Kristus, Guds Sønn og menneskehetens frelser. Ved Den hellige ånds kraft har Gud
Faderen vist oss dybden i sin kjærlighet – i Jesu liv, død og oppstandelse. Og vi
kjenner Jesus fordi hans liv, død og oppstandelse er nedtegnet i Guds ord.
«Guds engler ferdes stadig fra jorden til himmelen, og fra himmelen til jorden.
Kristi undere for dem som var plaget og som led, ble utført ved Guds kraft gjennom
englenes tjeneste. Alle Guds velsignelser kommer til oss gjennom Kristus og ved
hans himmelske utsendinger. Da frelseren ble menneske, ble han ett med Adams
falne etterkommere, samtidig med at han i sin guddommelighet har et fast grep om
Guds trone. Dermed er Kristus bindeleddet mellom menneskene og Gud, og mellom
Gud og menneskene.» – Ellen G. White: Slektenes håp, s. 96.
Forslag til samtale
Hvilken av fortellingene i Johannesevangeliet sier deg mest om Guds kjærlighet og vesen? Hvorfor
finner du denne fortellingen så overbevisende.
Hvordan bør man rent praktisk gå frem for å finne sannheten?
Hvorfor er det vanskelig å vrake selvet som sannhetsdommer? Kan vi gjøre det fullt ut, eller vil vår
menneskelighet likevel påvirke vårt skriftsyn? Hvorfor må vi innse dette, og hvordan kan ydmykheten
hjelpe oss til å oppgi våre fordommer til fordel for Guds ord?
Kristenhetens historie i Vesten rommer skrekkelige eksempler på hva som skjer når Guds ord
underlegges menneskers politikk og fordommer. Hvilke eksempler kjenner vi til, og hva kan de
lære oss om hvor farlig det er å la menneskelige perspektiver få styre «tolkningen» av Bibelen?
Oppsummer hovedinnholdet i Johannesevangeliet med dine egne ord. Hva er det sentrale budskap
til oss i dag?
Oppdragspiloten Jim Kincaid syntes det var hardt arbeid å fly fra den ene avsidesliggende
landsbyen til den neste i den amerikanske delstaten Alaska. Å ta av og lande i bushen var
den enkle delen. Å finne hjerter hos innfødte i Alaska som var mottakelige for evangeliets budskap,
var en større utfordring.
Det så ut til å bli trøbbel da Jim landet det lille flyet sitt i en bosetning rundt 240 kilometer
nord for Fairbanks. Han skulle fly litteraturevangelister fra landsby til landsby for å selge bibler
og annen kristen litteratur. Da han parkerte, svermet terrengkjøretøyene rundt flyet. De som satt i
dem, var svært lite imøtekommende.
«Hvem er du?» sa en av dem.
«Hva gjør du der?» sa en annen.
I det øyeblikket husket Jim et navn. En mann fra landsbyen hadde deltatt på et eller to evangeliseringsmøter
han hadde ledet i Fairbanks en gang tidligere. Jim henvendte seg til landsbyens
portvakter.
«Er Robert Frank i byen?» spurte han.
Ansiktsuttrykkene deres endret seg umiddelbart. Sinte blikk ble avløst av nysgjerrighet og
deretter gjestfrihet.
«Åh, du kjenner Robert Frank?» sa en av dem.
«Vi skal ta deg med til ham!» sa en annen.
Jim ble tatt med til Robert. Det var som om han hadde nøkkelen til landsbyen.
Robert satt og spiste da Jim ankom, og kjente dessverre ikke umiddelbart igjen piloten. Jim
måtte minne ham på hvordan og hvorfor de kjente hverandre. Men så husket Robert det, og han
var svært hjertelig. Han tilbød Jim et stykke ferskt bjørnekjøtt.
Og slik gikk det til at Jim og litteraturevangelistene fikk innpass i en ny landsby som ellers
ville ha vært utenfor rekkevidde. Alt som skulle til, var å kjenne noens navn.
Jesus vet også hva folk heter. Jesus sa at han, den gode hyrde, «kaller sine egne sauer ved navn
og fører dem ut» (Joh 10,3).
Hvis Jesus kjenner navnene, kan det kanskje også være bra for hans etterfølgere å følge hans
eksempel?
«Å kjenne noen i landsbyen, selv om det bare er navnet på én person i landsbyen, kan gi deg
kontakt med en hel landsby», sier Jim. «Det er som i alle kulturer. Hvis du husker navnet på noen,
kommer du langt.»
En del av dette kvartalets trettende sabbatsoffer vil bidra til å åpne et innflytelsessenter for innfødte
i Alaska i Bethel, Alaska. Takk for at du planlegger å gi en god kollekt denne sabbaten.