«Du er altså konge?» sa Pilatus. «Du sier at jeg er konge», svarte Jesus. «For å vitne om
sannheten er jeg født, og derfor er jeg kommet til verden. Hver den som er av sannheten,
hører min røst.» (Joh 18,37).
For noen år siden sto det en tankevekkende barnefortelling i bladet Guide. Den
handler om den foreldreløse gutten Denis, som er fosterbarn hos en familie i middelalderen.
Denis hater kongen i landet, for da foreldrene hans var syke, ble han ført
bort av kongens soldater, og han fikk aldri se dem igjen. Først senere fikk han vite
at kongen hadde skilt dem fra hverandre for å skåne de levende for svartedaudens
redsler. Sannheten om kongen setter Denis fri fra hatet han hadde næret nesten hele
livet. Kongen hadde alltid, og i alle tilfeller, handlet ut fra kjærlighet til sitt folk.
I dag ser mange på Gud slik Denis så på kongen. Det onde de har vært vitne til
eller opplevd, får dem til å hate eller avvise Gud. Hvor er Gud når lidelsen kommer?
Hvis Gud er god, hvorfor er det da så mye ondskap? Den kosmiske konflikten kaster
lys over dette, men mange spørsmål gjenstår. Likevel, når våre forsøk på å finne svar
ikke gir oss noe tilfredsstillende svar, kan vi se til Jesus på korset og i ham se at vi
kan stole på Gud til tross for alle de spørsmålene som ennå er ubesvart.
Selv om en fiende er på ferde, og Jesus kaller ham «denne verdens fyrste», er Jesus
Kristus universets sanne konge. Jesus vinner seieren for oss, og i ham kan vi ha seier
midt i motgang og lidelse. Kristi verk slår fienden tilbake hver eneste gang.
LesJoh 18,37. Hva sier dette om Kristi innsats for å motvirke fiendens bedrag? Hva vil det si at
Jesus er konge?
Selv om Skriften lærer at Satan er denne verdens erkebedrager, baktaler, anklager og
tronraner, lærer den også at Jesus har seiret over Satan.
Jesus kom til verden «for å vitne om sannheten» (Joh 18,37),
På korset beviste Jesus Guds rettferdighet og kjærlighet (Rom 3,25–26; Rom 5,8) og
motbeviste dermed djevelens baktalelser (Åp 12,10–11), og
Jesus vil til slutt knuse djevelens rike, og Satan «vet at hans tid er kort» (Åp
12,12; jf. Rom 16,20), og Kristus «skal være konge i all evighet» (Åp 11,15).
Samme hva Satan finner på, så er han allerede en beseiret fiende, og nøkkelen for
oss er å gjøre krav på Kristi seier hver dag, øyeblikk for øyeblikk, og også å gjøre
krav på de løftene som korset har gitt oss.
I den store konflikten vet vi hvilken side som vinner. Hvordan påvirker våre valg i hverdagen
hvilken side vi ender opp på? Hvordan kan vi allerede nå sikre oss at vi står på vinnersiden?
Kristus gjør djevelens verk til intet. Ifølge 1 Joh 3,8 var det «for å gjøre ende på
djevelens gjerninger at Guds Sønn åpenbarte seg» (1 Joh 3,8) og også for å «gjøre
ende på ham som har dødens makt, det er djevelen» (Hebr 2,14). Satans nederlag
skjer i to stadier. Først motbevises hans baktalelser på korset. Og siden skal hans rike
tilintetgjøres.
LesRom 3,23–26 og 5,8. Hvordan motbeviser Kristus djevelens anklager?
Vi har sett at fienden påstår at Gud ikke er fullt ut rettferdig og kjærlig. Men på
korset åpenbarer Gud sin rettferdighet og kjærlighet.
«Satan så at hans bedrag var avslørt. Hans herskermetoder ble blottlagt for de
syndfrie engler og for det himmelske univers. Han hadde vist seg å være en morder.
Ved å utøse Guds Sønns blod hadde han definitivt avskåret seg fra all sympati hos de
himmelske vesener.» – Ellen G. White: Slektenes håp, s. 581.
LesÅp 12,10–12 i lys av 1 Mos 3,15. Hvordan kaster avsnittet lys over betydningen av Kristi seier
på korset?
Frelseshistorien gir oss rikelig med bevis for at Gud alltid arbeider for det som til
slutt er godt for alle parter. Skriftens Gud gjør alltid det som er godt og best ut fra
de muligheter han har til rådighet i den store konflikten (5 Mos 32,4; 1 Sam 3,18;
Sal 145,17; Dan 4,37; Hab 1,13; Åp 15,3; 1 Mos 18,25).
Hvorfor er det så viktig at Guds rettferdighet og kjærlighet kommer til syne i den kosmiske
konflikten? Tenk på korset og alt Guds verk i frelsesplanen: Hvordan kan Guds verk gi deg tillit
til Guds kjærlighet, til tross for prøvelser og lidelser?
Gud har åpenbart sin kjærlighet og rettferdighet på utrolig vis i den kosmiske konflikten.
Noen spør kanskje: Burde Gud ha gjort mer for å forhindre og/eller fjerne
det onde? Vi har sett et rammeverk for konflikten som tyder på at Gud har respektert
den frie vilje som er nødvendig for at kjærligheten ham og menneskene imellom skal
kunne utfolde seg fritt. Videre ser det ut til at han har handlet innenfor moralske
rammer, eller stridsregler, i den kosmiske striden om hans karakter, som bare kan
avgjøres ved at han beviser sin kjærlighet.
LesJes 5,1–4. Hvem taler? Hvem taler Jesaja om? Hvem står vingården og vingårdseieren for?
Hva betyr det vingårdseieren gjorde for vingården? Hva er resultatet?
Her synger Jesaja om sin elskede, en vingård. Vingårdseieren er Gud og vingården er
Guds folk (se f.eks. Jes 1,8; Jer 2,21). Men det kan også forstås i en videre betydning
av hans verk i verden. Versene viser at vingårdseieren (Gud) gjorde alt man kunne
forvente for å sikre en fruktbar vingård. Vingården skulle ha gitt gode druer, men
den ga bare «beske druer» som andre oversettelser kaller «verdiløse». Det hebraiske
ordet her kan bokstavelig talt gjengis med «stinkfrukt». Guds vingård bærer frem
råtne druer.
Fra Jes 5,3 er det Gud som taler, og han ber folk «dømme» mellom ham og vingården
hans. Og i vers 4 stiller han det viktige spørsmålet: «Hva mer kunne gjøres
med vingården min enn det jeg alt hadde gjort? Hvorfor ventet jeg meg gode druer
når druene jeg fikk, var beske?» Hva mer kunne han gjøre? Tenk at han ber andre
dømme om det han har gjort.
Når du betrakter korset der Gud ofret seg for alle våre synder, hvordan får da ordene «Hva mer
kunne gjøres med vingården min enn det jeg alt hadde gjort?» en helt spesiell betydning?
I lignelsen om vingårdens herre i Matt 21 fortsetter Jesus der Jes 5 slapp og kaster
nytt lys over vingårdseierens karakter og hva han har gjort for vingården sin.
LesMatt 21,33–39 med spørsmålet i Jes 5,4 i tankene. Hva mer kan han gjøre enn det han har
gjort?
Den første delen av lignelsen siterer sangen i Jes 5 om vingårdseieren og vingården
hans. Så tilføyer Jesus at vingårdseieren «forpaktet bort» vingården sin «til noen
vinbønder og reiste ut av landet» (Matt 21,33). Men da vingårdseieren to ganger
sendte sine tjenere (profetene) for å hente avlingen, slo og drepte forpakterne tjenerne
hans (vers 34–36). Til slutt sendte han sin sønn (Jesus) og sa: «Sønnen min vil
de vel ha respekt for» (vers 37). Men de drepte også Sønnen hans og sa «‘Der har vi
arvingen. Kom, la oss slå ham i hjel, så blir arven vår.’ Dermed grep de ham, kastet
ham ut av vingården og slo ham i hjel.» (vers 38–39).
Hva mer kunne han gjøre? Faderen elsket oss så høyt at han gav sin elskede Sønn
(Joh 3,16). Hvis den kosmiske konflikten er slik som antydet her, kunne den ikke
løses med makt før tiden, men forutsatte at Gud først viste hva han er for en person.
Det fikk vi se i Kristi verk (Rom 3,25–26; Rom 5,8). Hva mer kan vi be om enn at Gud (i
Kristus) gir seg selv for å dø for oss slik at han kan gjøre oss rettferdige uten at det
går ut over hans rettferdighet og fullkomne kjærlighet?
Korset viser at Gud har gjort alt han kunne for å motvirke og utrydde det onde,
men uten å ødelegge forutsetningene for ekte kjærlighet. Hvis det hadde vært noen
bedre vei Gud kunne ha valgt, ville han ikke da ha valgt den? Selv om vi mennesker
lider mye i den kosmiske konflikten, er det Gud som lider mest. Når vi ser på korset,
ser vi den lidelse og smerte synden har påført Gud. Men den friheten som kjærligheten
innebærer, var så hellig for ham at Kristus var villig til å utholde dette for vår
skyld.
Les Jes 53,4. Hvem sine «smerter» og «sykdommer» var det Kristus bar på korset? Hva sier dette
om det Gud har gjort for oss, og hva frelsen har kostet ham?
Til sist blir Guds navn renvasket. Gjennom Faderens, Sønnens og Den hellige ånds
gjerning i frelsesplanen blir Guds fullkomne rettferdighet og kjærlighet bekreftet
utover enhver rimelig tvil (se Rom 3,25–26; Rom 5,8).
LesRom 3,1–4 i lys av Jes 5,3–4. Hva sier dette om at Gud blir renvasket i den kosmiske
konflikten?
I Rom 3 og Jes 5 ser vi at Gud (i en viss forstand) ber oss skapninger dømme om
hans karakter uten at vi har noen rett til det. Til slutt, når alle «bøkene» blir åpnet,
får vi beviset på at Gud er fullkomment rettferdig og rettskaffen. Gud vil rense sitt
navn for hele skaperverket.
LesÅp 15,3 og Åp 19,1–6. Hva sier tekstene om at Guds navn skal bli renset?
Gjennom hele Skriften viser Gud at han vil verne om sitt navn.
Hvorfor? Du kan ikke ha en dyp kjærlighet til en du avskyr eller ikke stoler på.
Hvis noen fortalte din ektefelle eller forlovede forferdelige løgner om deg, ville du
gjøre alt du kunne for å imøtegå påstandene, for hvis de ble trodd, ville det ødelegge
forholdet mellom dere.
Til slutt blir Gud renvasket på korset og gjennom frelsesplanen. I dommen før
Jesu komme blir Gud renvasket i hele universets påsyn.
Så, i dommen etter Jesu komme skal de frelste «dømme engler» (1 Kor 6,2–3), og
da blir Gud renvasket, for da har de frelste fått muligheten til å gå gjennom bøkene
og se hvorfor Gud har handlet slik han har gjort, og at alle Guds dommer alltid bare
har vært fullkomment rettferdige og kjærlige. For hvem av oss har ikke en masse
spørsmål vi vil ha svar på? Før alt er over, får vi svarene (se 1 Kor 4,5).
Til slutt skal hvert kne bøye seg og hver tunge bekjenne at Jesus er Herre (Fil
2,10–11). Alt dette bidrar til å renvaske Guds navn.
Ellen G. White: «The Reward of Earnest Effort,» s. 285–288 i Testimonies for the
Church, bind 9.
«Alt det som har forvirret oss ved Guds forsyn, vil bli gjort klart i den kommende
verden. Det som er vanskelig å forstå, vil få sin forklaring. Nådens mysterier vil
utfolde seg for oss. Der vår begrensede forstand bare har sett forvirring og brutte
løfter, vil vi få se den skjønneste og mest fullkomne harmoni. Vi skal få vite at
uendelig kjærlighet har lagt til rette for de opplevelsene som virket vanskeligst. Når
vi oppdager den nådige omsorg hos ham som får alle ting til å virke sammen til
vårt beste, vil vi fryde oss med en ubeskrivelig og herlig glede.» – Ellen G. White:
Testimonies for the Church, bind 9, s. 286.
Forslag til samtale
Har dine forsøk på å forstå Guds forsyn forvirret deg? Hvilken trøst er det å vite at alt dette vil bli
klarlagt til slutt?
Tenk over hva Kristus ga avkall på for å bli menneske og dø for oss. Og tenk også over hva dette sier
om Guds kjærlighet og om vi kan stole på ham. Hva mer kunne han ha gjort?
Hva er det som er så viktig med Guds «navn»? Hva har det å si for oss som kaller oss kristne?
Hvordan har kristne noen ganger ført skam over Guds navn, og hva kan vi gjøre lokalt for å vise hva
det vil si å følge Jesus i praksis?
Når det kommer til stykket, strekker selv våre beste «svar» på det ondes problem ikke til. Hva kan
vi rent praktisk gjøre for å komme nær dem som lider og lindre lidelsen i denne verden mens vi
venter på den endelige, eskatologiske løsningen på det ondes problem, som bare Gud kan gi oss?
Tenk videre på det Jes 53,4 sier om at Jesus bar våre «sykdommer» og «smerter». Hva skjedde på
korset som hjelper oss å forstå frelsesplanen og hva det har kostet Gud å frelse oss?
Barnelegen Colette Reahl håpet å få den 13 år gamle innfødte jenta fra Alaska hjem før sabbaten.
Hun hadde fortalt Matrona at hun var Syvendedags Adventist, men det virket som en
god idé å finne seg til rette hjemme i Anchorage før de tilbrakte sin første sabbat sammen.
Adopsjonsmyndighetene i Alaska hadde imidlertid andre planer. De sa til Colette at hun kunne
ta med seg jenta på sabbaten.
Dagen før den store flyttingen ringte Colette til Matrona i Anchorage. «Jeg pleier å gå i kirken
på sabbaten», sa hun. «Har du lyst til å bli med meg?»
«Nei», sa Matrona.
Da Matrona kom neste morgen, gav hun beskjed om at hun ville se på TV.
«På sabbatene hjemme hos meg ser vi på programmer med kristent tema eller naturvideoer»,
svarte Colette.
Matrona ble overrasket. Hun spurte om hun kunne få se et animert TV-program om ville dyr i
stedet.
Colette og Matrona fikk to måneder med kvalitetstid sammen i Anchorage før de flyttet til
Bethel, der Colette fikk ny jobb på et sykehus. I løpet av den tiden utviklet de rutiner og bygget
opp forholdet sitt. De hadde morgen- og kveldsandakter, og Matrona vokste åndelig.
I dag er Matrona 15 år, og hun stortrives i Bethel, der hun går på hjemmeskole, tar pianotimer,
har mange venner og deltar aktivt i livet i Bethel Seventh-day Adventist Church.
«Gud bare ordnet alt», sier Colette, som i tillegg til å jobbe som barnelege også er bibelarbeider
og i ledelsen ved menigheten.
«Den kjepphøye Matrona som jeg først møtte på telefonen, er veldig forskjellig fra den
Matrona jeg kjenner nå», sier hun. «Hun er en leder for barna i kirken og i lokalsamfunnet. Jeg
ser at Gud arbeider i livet hennes og modner troen hennes.»
Matrona uttrykte takknemlighet for Colettes iherdige telefonsamtaler, og nå, for hennes vedvarende
kjærlighet som mor. «Hvis hun ikke hadde prøvd og prøvd å nå frem til meg, ville jeg
ikke visst hvem Gud er», sa hun.
Hun sier at Gud brukte Colette til å forandre livet hennes. «Det var ikke tilfeldig hvordan hun
fant meg», sier hun. «Jeg føler at Gud førte henne til meg, og Gud førte meg til henne. Gud har
ført meg til et godt sted og gitt meg fred.»
Denne misjonshistorien gir et innblikk i Bethel (Alaska) Syvendedags Adventistkirke, som
mottok en del av det trettende sabbatsofferet for 2024. Takk for at du bidro til å spre evangeliet
med dette kvartalets trettende sabbatsoffer på 29. mars.