Ha ingen skyld til noen, annet enn det å elske hverandre! Den som elsker sin neste,
har oppfylt loven. ().
Mens de behandlet et problematisk medlem, sa en i menighetsstyret: «Vi kan ikke ta
avgjørelser på grunnlag av medfølelse». Kan vi ikke det? Pastoren lurte på hvordan
denne personen forsto Gud og Guds lov. Medfølelse må stå sentralt i vår behandling
av andre, spesielt dem som har kommet galt av sted. Medfølelse er en del av kjærligheten,
og som sier, er det å elske sin neste å oppfylle loven.
Hvis kjærlighet virkelig er å oppfylle loven, må vi vokte oss for å tenke på loven
adskilt fra kjærligheten eller å tenke på kjærligheten uavhengig av loven. I Skriften
hører kjærlighet og lov sammen. Gud er kjærlighet og lovgiver, og derfor er Guds
lov kjærlighetens lov. Den er en avskrift av Guds karakter, som også Ellen G. White
uttrykte det.
Guds lov er ikke bare abstrakte prinsipper, men befalinger og anvisninger som er
til vårt eget beste. Guds lov er delvis et uttrykk for kjærlighet slik Gud selv uttrykker
den.
Guds lov er ikke abstrakte prinsipper, men et uttrykk for relasjoner. Det ser vi klart
og tydelig i de ti bud. Grunnprinsippene i de ti bud var der allerede i Edens hage
med kjærlighetens prinsipper som skulle styre forholdet mellom Gud og menneskene
og mellom menneskene seg imellom.
Da de ti bud ble skrevet i stein i , ble de gitt til Israel i rammen av paktsforholdet.
Budene ble skrevet ned etter at Gud alt hadde utfridd folket fra Egypt,
og budene bygget på Guds kjærlighet og hans løfter til folket (se og ). I de to delene av de ti bud kan man se at de har som mål at menneskets
forhold til Gud og til hverandre skal blomstre.
Les . Hvordan åpenbarer dette de to prinsippene, kjærligheten til Gud og kjærligheten
til andre?
De fire første budene handler om menneskets forhold til Gud, og de seks siste om
forholdet menneskene imellom. Vårt forhold både til Gud og til andre mennesker må
styres av prinsippene i Guds lov.
Disse to delene av loven svarer til det Jesus kalte de to største budene – «Du skal
elske Herren din Gud av hele ditt hjerte» (; jf. ) og «Du skal
elske din neste som deg selv» (; jf. ).
De fire første budene handler om hvordan vi skal elske Gud av hele oss, og de
seks siste handler om hvordan vi skal elske hverandre som oss selv. Jesus gjør det
klart at disse to store kjærlighetsbudene er nært knyttet til loven. «På disse to budene
hviler hele loven og profetene» ().
Så hele Guds lov er forankret i Guds kjærlighet. Guds kjærlighet og lov er uatskillelige.
Vi hører ofte folk si: «Vi behøver ikke holde loven, vi behøver bare å elske
Gud og elske andre». Hvorfor gir ikke det mening?
Hvordan kan vi gi uttrykk for kjærlighet til Gud eller kjærlighet til andre hvis vi bryter et av de
ti bud?
Kjærlighet er grunnlaget for Guds lov. Når Gud håndhever loven, håndhever han
også kjærligheten. Det er derfor Jesus døde for å frelse syndere, slik at han kunne
bevare loven og samtidig gi oss nåde. Dermed kunne han både være rettferdig og
rettferdiggjøre dem som tror (). For en kjærlighet! Derfor gjør ikke
frelsen loven ugyldig, den gjør den enda mer gyldig.
Les og med særlig vekt på vers 12. Hva sier disse versene om loven, også etter
Jesu død?
Noen tror at nåden og frelsen opphever loven, men Paulus slår fast at vi ikke skal
fortsette i synden for at nåden skal øke. Nei, de som er i Kristus ved troen, er blitt
«døpt til hans død» og skal regne seg selv som døde for synden og levende for
Kristus.
Guds lov er ikke synd, men den gjør (blant annet) at vi ser synden og vår syndighet.
Så «loven er altså hellig, og budet er hellig, rett og godt» (). Som
ingenting annet avslører den vårt behov for frelse, den frelsen som bare kommer
gjennom Kristus. Derfor «opphever vi [ikke] loven ved troen», «vi stadfester loven»
().
Kristus kom ikke for å avskaffe loven, men for å oppfylle alt som var lovet i loven
og i profetene. Derfor understreker han at «før himmel og jord forgår, skal ikke den
minste bokstav eller en eneste prikk i loven forgå» ().
Guds lov står for Guds hellighet – hans fullkomne kjærlighet, rettferdighet,
godhet og sannhet (; ; ; ). Derfor er det betegnende at
Gud ifølge selv skrev de ti bud på steintavlene. Disse lovene er skrevet
i stein og vitner om Guds uforanderlige karakter og hans moralske styresett, som
bygger på kjærlighet – og det er et sentralt tema i den store konflikten.
Hvordan hjelper koblingen mellom lov og kjærlighet oss å forstå Jesu ord: «Dersom dere elsker
meg, holder dere mine bud» ()?
Vi har sett at lov og nåde ikke er motsetninger. De tjener i stedet ulike funksjoner
i tråd med Guds kjærlighet og rettferdighet. En skarp kontrast mellom lov og
nåde ville ha forundret oldtidens israelitter, som så det at Gud ga dem loven som et
uttrykk for Guds nåde. Mens de omkringliggende folkenes «guder» var så uberegnelige
og uforutsigbare at folk ikke hadde noen mulighet for å vite hva «gudene»
ønsket og hva som ville behage dem, gir Bibelens Gud sitt folk klare beskjeder om
hva han har behag i. Og det som behager ham, er det som er til det beste for hele
folket.
Likevel kan ikke loven frelse oss fra synd eller forandre menneskehjertet. Vår
medfødte syndighet gjør at vi har behov for en åndelig hjertetransplantasjon.
Les . Hva sier dette om Guds løfter om å gi oss et nytt hjerte? Sammenlign det med
Jesu ord til Nikodemus om den nye fødsel i . Se også .
Gud skrev de ti bud på steintavlene () med sin egen finger, men loven
skulle også skrives inn i Guds folks hjerter (). Ideelt sett skulle Guds
kjærlighetslov ikke stå utenfor oss, men bli en del av vårt eget indre. Gud alene
kunne skrive sin lov inn i menneskehjertet, og han lovte å gjøre dette for sitt paktsfolk
(se ).
Vi kan ikke frelse oss selv ved å holde loven. Nei, det er av nåde vi blir frelst ved
tro, ikke av oss selv, men som en gave fra Gud (Ef. 2,8). Vi holder ikke loven for å
bli frelst; vi holder den fordi vi allerede er frelst. Vi holder ikke loven for å bli elsket,
men fordi vi allerede er elsket, og derfor vil vi elske Gud og andre (se ).
Loven viser oss også vår synd (; ; ), at vi har behov for
en frelser (), og den åpenbarer at Gud er kjærlighet og veileder oss i
hvordan vi skal leve best mulig.
Hva er ditt håp i dommen? Er det din flittige og trofaste lovlydighet, eller er det Kristi
rettferdighet som dekker deg? Hva sier svaret om hva Guds lov kan og ikke kan gjøre?
Vi kan ikke understreke forholdet mellom kjærligheten og loven for sterkt. Ifølge
Skriften er det å elske å oppfylle loven.
I sier Paulus at «Den som elsker sin neste, har oppfylt loven» (). Etter å ha regnet opp mange av de seks siste budene, sier Paulus at de «sammenfattes
i dette: Du skal elske din neste som deg selv» (). Ja, han lærer
uttrykkelig at «kjærligheten [er] oppfyllelse av loven» (). I sier
Paulus at «hele loven blir oppfylt i dette ene budet: Du skal elske din neste som deg
selv».
Men hva slags kjærlighet er det som oppfyller loven? Hvordan ser slik kjærlighet
ut?
Les . Hva er det som «veier mer» i loven? Les og . Hvordan
viser disse tekstene sammenhengen mellom loven (spesielt sabbatsbudet) og Guds omsorg for
rettferdighet og utfrielse?
Jesus utdyper det som «veier mer i loven» som «rettferdighet og barmhjertighet
og tro». Og spesielt i forbindelse med én lov – sabbaten – kan Skriften vise oss at
sabbaten i seg selv er nært forbundet med utfrielse og rettferdighet.
I er sabbatsbudet begrunnet i Guds utfrielse av Israel fra slaveriet.
Sabbaten er altså ikke bare et minnesmerke over skapelsen, men også et minnesmerke
over befrielsen fra slaveri og undertrykkelse. Og i sammenheng med at man
skal avstå fra egen nytelse og kalle sabbaten en fryd ved å finne glede i Herren (), legges det vekt på gjerninger som fremmer kjærlighet og rettferdighet for
andre – å gjøre godt, mette de sultne og gi husly til de hjemløse (se ).
I lys av alt dette bør de som vil oppfylle loven med kjærlighet, ikke bare tenke på
synder de begår, men også på unnlatelsessynder. Kjærlighet som oppfyllelse av loven
innebærer ikke bare å avstå fra synd, men også å aktivt gjøre det gode – å gjøre
kjærlighetsgjerninger som fremmer rettferd og barmhjertighet. Å være trofast mot
Gud er ikke bare å ikke la være å krenke lovens bokstav.
Hvis kjærligheten er lovens oppfyllelse, kan man ikke holde Guds lov fullt ut bare
ved å avstå fra å gjøre det som er galt. Kjærlighetens lov pålegger oss ikke bare å
avstå fra det onde, loven ansporer oss også til å gjøre det som åpenbarer Guds kjærlighet
for andre – ikke bare for andre i menigheten, men også for andre som trenger
et sannferdig kristent vitnesbyrd.
Les . Hvilket budskap får vi her?
Her fordømmer Jakob uretten i samfunnet og peker spesielt på hvordan de rike
vanærer de fattige og undertrykker dem. Deretter peker han på loven om nestekjærlighet
og sier at hvis dere oppfyller denne loven, «da gjør dere rett» ().
Ellen G. White har uttrykt det slik: «Guds kjærlighet gir seg til kjenne her på
jorden ved kjærlighet til mennesker. Det var for å plante denne kjærligheten i oss
og gjøre oss til barn av én familie at herlighetens konge ble ett med oss. Når hans
avskjedsord ‘Dere skal elske hverandre som jeg har elsket dere’, blir oppfylt, når vi
elsker verden slik han elsket den, da har han nådd sitt mål med oss. Da er vi skikket
for himmelen, for vi har himmelen i hjertet.» – Slektenes håp, s. 487.
Når vi elsker verden slik Jesus har elsket verden – da er vi skikket for himmelen.
Det er hva det vil si å være Jesu følgesvenn!
Jesus sier at hans følgesvenner skal «elske hverandre», «som jeg har elsket dere»
(). Jesus sier også: «Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at
dere har kjærlighet til hverandre» (). Kjærligheten står så sentralt i kristentroen
nettopp fordi Gud er kjærlighet (; ). Og de som sier de elsker Gud,
må elske hverandre (jf. ; ).
Derfor formaner de kristne: «Framfor alt skal dere elske hverandre
inderlig, for kjærligheten skjuler en mengde synder» (se også og
).
Tenk mer på tanken om å elske verden slik Jesus elsket verden. Hvordan gjør dette det lettere å
forstå begrepet kristen fullkommenhet og hvordan vi blir skikket til evig liv? Ta med svaret til
samlingen på sabbaten.
Ellen G. White: «Kristendom i hverdagen», s. 484–487 i Slektenes håp.
«De som hjelper andre, får selv hjelp av overhyrden. De får drikke av det levende
vann og får slukket tørsten. De kjenner ikke suget etter spennende fornøyelser eller
stadig nye opplevelser. Deres hovedinteresse vil være å frelse mennesker som holder
på å gå fortapt. Sosialt samvær hjelper mot egoismen. Kristi kjærlighet knytter hjertene
sammen i enhet.
Når det går opp for oss at vi samarbeider med Gud, behandler vi ikke hans løfter
med likegyldighet. De brenner i vårt hjerte og gløder på våre lepper. Da Moses
ble kalt til å tjene et uvitende, udisiplinert og opprørsk folk, ga Gud ham dette
løftet: ‘Mitt ansikt skal gå med, og jeg vil la deg få ro’. Dette løftet gjelder alle som
arbeider i Kristi sted for dem som er hjemsøkt og som lider.» – Ellen G. White:
Slektenes håp, s. 487.
Forslag til samtale
Les . Hvilket lys kaster over hvordan vi bør leve?
Hva skiller sauene fra geitene i ? Hvordan kan vi forstå det Jesus sier slik at vi ikke
lærer frelse ved gjerninger?
Hva betyr det for deg at «når vi elsker verden slik han elsket den, da har han nådd sitt mål med oss.
Da er vi skikket for himmelen, for vi har himmelen i hjertet»? (se torsdagsavsnittet)
Hva sier dette om hvordan Gud og himmelen er? Hvordan kan vi leve mer som borgere av
himmelen når det gjelder å utbre Guds kjærlighet slik at den bringer lys og rettferd til de
undertrykte?
Hvilke praktiske tiltak bør iverksettes i menigheten slik at dere kan gjenspeile Guds fokus på
kjærlighet og rettferd der dere bor? Hva gjør dere bra allerede? Hva bør dere gjøre bedre og satse
mer på? Hva kan dere helt konkret gjøre så dere lever ut fra det vi har lært om Guds kjærlighet og
rettferdighet, både hver for dere og i fellesskap?
Maria er kjent med tilbedelse. Som operasanger har hun sunget for et beundrende publikum i
hjemlandets største operahus og i et dusin andre land. Hun har mottatt flere priser.
Men ingenting forberedte henne på beundringen hun opplevde i Nord-Korea. Beundringen
gjaldt ikke hennes opptreden. Den fant sted ved en 22 meter høy bronsestatue av Nord-Koreas
grunnlegger, Kim Il Sung.
Maria er en trofast Syvendedags Adventist. Av hensyn til hennes sikkerhet identifiserer
Adventistsamfunnet henne ikke med hennes virkelige navn eller nasjonalitet. Hun har bare
snakket med oss i et Zoom-intervju.
Under besøket i Nord-Korea besøkte Maria og en gruppe andre sangere ved Mansu Hill
Grand Monument i Pyongyang, et kompleks av monumenter som skildrer helter fra landets
revolusjonære historie. Kompleksets midtpunkt var den ruvende statuen av Kim Il Sung. (Senere
ble komplekset utvidet med en 72 fot høy statue av Kims sønn, Kim Jong Il).
Det vrimlet av mennesker rundt statuen av Kim Il Sung. Maria så utenlandske turister fra
Italia, Frankrike og andre land. Hun så nordkoreanere. Alle bøyde seg for statuen. Så fikk hun vite
at det var forventet at hun også skulle bukke som et tegn på respekt.
«Dere må bukke», sa en tolk til gruppen hennes.
Marias tanker gikk tilbake til det første budet: «Du skal ikke ha noen andre guder foran meg»
().
Så la hun merke til en statlig videooperatør som filmet alle. Hun ville ikke havne i trøbbel.
Mens hun sto der, husket hun at Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego nektet å bøye seg for kong
Nebukadnesars 30 meter høye gullbilde i Daniel 3. Hun tenkte: «Daniels bok er virkelig ikke en
legende eller et eventyr. Den samme scenen utspiller seg i virkeligheten hver eneste dag.»
Hun sto rett og rak i ryggen.
Mens noen kanskje vil avfeie bøyingen ved Mansu Hill Grand Monument som en kulturell
opplevelse knyttet til Kim Il Sungs personkult, så Maria det som mye mer. For henne var det
øyeblikket da hun ble bedt om å ta et offentlig standpunkt for den hun forguder.
Noen dager senere, da hun forberedte seg på å forlate Nord-Korea, ga hun et eksemplar av
Veien til Kristus til tolken sin. Hun ber om at tolken og alle nordkoreanere må lære om Jesus,
mannen hun beundrer mest.
Å nå Nord-Koreas befolkning med evangeliet er et viktig fokus for Den nordasiatiske
Stillehavsdivisjon, som er mottaker av dette kvartalets trettende sabbatsoffer. Be for Nord-Korea,
og takk for at du planlegger en sjenerøs kollekt denne sabbaten.