Hold opp! Kjenn at jeg er Gud. Jeg er opphøyd over folkeslag, opphøyd på jorden. ().
Opp gjennom tidene har noen hevdet at Gud ønsket syndefallet, at han ville at
menneskene skulle synke ned i synd og død, og at det var det som førte ham – i
Jesus – til korset. For hvordan kunne han ellers ha vist sin kjærlighet til oss på en så
overbevisende og grafisk måte som ved å dø for oss på korset? Kort sagt, de mener
Gud hadde behov for et syndefall.
Dette er en grusom tanke. Gud har aldri villet at verken Satan eller menneskene
skulle synde. Satans og senere menneskenes opprør var en enorm tragedie, og vår
glede over ham ville ha vært fullkommen om ikke de første menneskene hadde falt.
Denne uken skal vi se nærmere på problemene syndefallet skapte og på ønsket
om menneskelig styre i stedet for Guds styre. Vi ser dette tydelig i Daniels bok, som
viser at Gud hadde rett da han advarte sitt folk om hva som ville skje om de vendte
seg bort fra ham og valgte jordiske monarker i stedet. Og det var jo det de fikk:
jordiske monarker og syndere som hersket over andre syndere – ingen god kombinasjon.
Edens hage var Guds første folks klasserom, et sted der deres samspill med skaperverket
skulle lære dem og deres etterkommere stadig mer om Skaperen. «Det hellige paret
var ikke bare barn under Guds faderlige vern og omsorg» skrev Ellen G. White, «De
var også elever som tok lærdom fra den allvise skaper. […] Hemmelighetene i det synlige
univers – ‘et underverk av ham som vet alt’ – var for dem en uuttømmelig kilde til
undervisning og fryd.» – Alfa og Omega, bind 1, side 30.
Les . Hva var det første budet Gud ga menneskene, og hvorfor var det viktig?
Første gang Gud brukte roten tswh, «å befale», var i , da han forbød oss
å spise av treet til kunnskap om godt og ondt. Hvordan kan kunnskap være forbudt?
Er det ikke alltid nyttig å erfare og vite mer?
Ikke om vi skal tro Skriften: Gud ville gi sitt folk grundig undervisning, men
skåne dem for kroniske lidelser som en del kunnskap kunne føre til, f.eks. det som
skjedde senere da folket valgte å styre seg selv i stedet for å bli styrt av Gud.
Da Israel ba om en konge, la Gud frem følgene av dette (som vi så sist uke), og
han fortalte at valget om å gå bort fra hans direkte styre ville vare til tidenes ende.
Etter som Israels konger ble stadig mer ugudelige, ble Guds paktsfolk så verdslig
og kom så langt bort fra sitt formål at han ga dem enda mer av det de ville ha: menneskelig
styre.
Det kan være nyttig å lese Daniels bok mot dette bakteppet: Verdensrikenes fremmarsj
som skildres i boken, er ikke bare en anklage mot «folkeslagene» – det er også
en anklage mot Israels svikt, at de ikke fulgte hans mitswot (bud). Århundrer med
underkastelse i stedet for den friheten de fikk i Eden, skulle bli et nytt klasserom der
de som ville, kunne oppleve kontrasten mellom verdens riker og Guds rike.
Tenk på hva slags kunnskap mange av oss ville ha klart oss bedre uten. Hvordan kan dette
hjelpe oss å forstå det som ble forbudt i Eden?
Under det babylonske fangenskapet ga Gud profeten Daniel den mest overbevisende
skildringen vi har av forholdet mellom Guds folk og verdens riker. Hans folk
var ikke lenger selvstendige; nå fikk de se følgene av sine valg (og kanskje lære av
dem?).
Les , som gir et panoramabilde av verdenshistorien frem til tidens ende. Hvilke
viktige sannheter finner vi i denne profetien?
På slutten av 1800-tallet var det mange som trodde på menneskets fremskritt.
Verdensutstillingen i Paris (1900) var et bemerkelsesverdig utstillingsvindu for
optimisme om fremtiden. Med alle de teknologiske og vitenskapelige fremskrittene
ville mange av våre største problemer være over! Da verden gikk inn i det 20.
århundre, var mange optimistiske og trodde på opplysningstidens idealer – som at
mennesket ble stadig bedre og fornuftens seier ville innvarsle en vidunderlig ny tid
for menneskene.
Men første verdenskrig knuste disse drømmene, og ved slutten av 1900-tallet
hadde vi mistet mer enn 200 millioner mennesker i krig. Vi hadde nok gjort teknologiske
fremskritt, men ikke moralske. For å omskrive Dr. Martin Luther King Jrs ord,
så kan vi styre raketter, men villeder mennesker. Og det er en farlig kombinasjon.
Mange har lagt merke til at metallene i Daniel 2 går fra de mest verdifulle til de
minst verdifulle: Gull forringes til sølv, sølv forringes til messing, og messing til
jern, helt til vi ender opp med bare jern og leire.
Charles Darwin, Karl Marx og andre av 1800-tallets tenkere prøvde å overbevise
oss om at mennesket er på vei oppover – at vi utvikler oss biologisk og sosialt. Og
tilværelsen har jo på noen måter blitt bedre (iallfall på det fysiske plan), men hvem
er egentlig optimist når det gjelder fred, sikkerhet og velstand her i verden, slik den
styres i dag?
Jesus sa: «Dere skal høre om kriger, og det skal gå rykter om krig. … Folk skal reise seg mot folk
og rike mot rike, og det skal være hungersnød og jordskjelv mange steder.» (). Er det
noen trøst at vi har blitt advart? Hvorfor?
Drømmen i Daniel 2 ble først lagt frem for en babylonsk konge. Men synet i Daniel
7 ble gitt til en hebraisk profet, en av Guds paktsfolk.
Daniel får se det samme emnet som Nebukadnesar, men i et annet lys. I stedet for
en statue ser han folkeslag som stiger opp av havet etter at vinden har virvlet opp
vannet. Disse folkene var stadig i strid med hverandre slik at maktbalansen stadig
endret seg. Vers som ; og bruker flom og bølger til å
skildre kaoset blant folkeslagene.
I kontrast til dette var det lovede land, iallfall for en stund, en fredens og trygghetens
øy midt i et hav av hedenske riker – en hellig nasjon bygget på Guds faste
grunnvoll til forskjell fra de uregjerlige folkene rundt det.
Les . Det er mye bevegelse i denne scenen. Hva kan billedspråket lære oss, f.eks. det at
dyret stiger opp av havet?
Daniel ser hedningenes kaotiske krigføring fra stranden da dyrene plutselig kommer
opp på land – inn på hans område. Nå ble hedningenes problemer hans folks problemer.
De hadde valgt å leve som hedninger, så nå skulle de leve med (og under)
hedninger. Etter det babylonske overherredømmet fikk Guds paktsfolk aldri mer
noen full eller langvarig selvstendighet.
Denne frihetsberøvelsen må Guds folk i dag leve med helt til tidenes ende, når
Kristus igjen får sin rette plass som vår konge. I NT fortsatte Guds folk å leve
under Romerrikets jernhæl, og siden under forfølgelsene under det lille hornet, det
hedenske Romas etterfølger.
Historisk sett har noen nasjoner hatt det bedre enn andre, og noen epoker har vært
fredeligere enn andre, men for det store flertallet har det gått fra den ene tragedien til
den andre, fra den ene undertrykkeren til den neste. Og ofte har dette skjedd under
herskere som har påstått at de bare har tenkt på sitt folks beste. For en kontrast til det
styresettet som Gud hadde ønsket for sitt folk, om de bare hadde valgt det.
Hvordan kan forklare mye av det som skjer i vår verden? Og hvordan viser vers 19
hvorfor evangeliet er så sårt tiltrengt i vårt liv?
Bibelens billedbruk om land og hav kan gi oss mye lærdom, særlig når det gjelder
profetier. Ta f.eks. symbolene land og hav som står i skarp kontrast til hverandre.
«Når jord og hav settes opp mot hverandre som symboler, står jorden ofte for den
ordnede verden, eller sågar for landet Israel, og havet står for hedningefolkene som
truer landet slik havet truer landet.» – Beatrice S. Neall: «Sealed Saints and the Tribulation,»
i Symposium on Revelation, bok 1, red. Frank B. Holbrook, (Silver Spring,
MD: Biblical Research Institute, General Conference of Seventh-day Adventists,
1992), side 260.
Slik sett er jorden et stabilt sted, grunnlagt på Guds styre, mens havet står for
folkenes kaotiske uro som bygger på menneskelig stolthet.
Les ; og i lys av tanken ovenfor. Legg merke til sammenstillingen av vann og
jord. Hvordan brukes de, og hva kan de si oss om hvordan profetier skal forstås?
Merk at dragen bruker vann til å forfølge kvinnen (kirken).
Syvendedagsadventistene har forstått som en henvisning til at forfulgte
kristne utvandret til den nye verden. Hva sier dette om grunnleggelsen av den amerikanske
republikken hvis vi har forstått land og hav riktig?
Kan vi se på det som «jorden» slik «det lovede land» var det – et sted satt til side
for Guds folk? Er det derfor landdyret først ser ut som et lam? USA har aldri vært
det «nye Israel» slik noen av grunnleggerne ønsket, men det har lenge vært et land
med religionsfrihet for millioner av verdens undertrykte.
Dessverre vil dette dyret en dag tale «som en drage» (). USA, som har
stått for religionsfrihet for de forfulgte, vil bli den største religionsforfølgeren! Dette
er enda et eksempel på det som skjedde da menneskene valgte å styre seg selv i
stedet for å la Gud styre.
Restkirken ble født i den nye verden, dit de som søkte religionsfrihet hadde flyktet på
1600- og 1700-tallet. Med tanke på de langvarige religiøse og politiske hindringene
andre steder, spørs det om denne bevegelsen ville ha fått en så rask og vellykket start
et annet sted.
Les , som beskriver bevegelsens fødsel. Finn noen av de tingene vi har sett på, som
«folkeslagene», jorden og havet. Hvilken mulig innsikt kan du finne i denne teksten? Ikke les for
mye inn i teksten.
Engelen roper med høy røst slik englene i Åpenbaringen 14 og 18 også gjør. Dette
er et kritisk øyeblikk i historien da restkirken starter sitt arbeid for mange «folk og
nasjoner og tungemål og mot mange konger» ().
Engelen holder en «liten bok» – trolig Daniels bok (se ) – som er åpen for
første gang på lenge. Han står med den ene foten på havet og den andre på jorden.
Dette kan bety at budskapet er globalt. Det kan også bety at budskapet er for alle
folkeslag: de som bor på land og de som bor i det «hedenske» havet.
Verden vil til slutt bli opplyst av Guds herlighet, og de siste budskapene i Åpenbaringen
14 vil nå ut til alle. Slik som med Israel, er vårt mandat å forkynne evangeliet
«i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, og så skal enden komme» ().
Gud driver historien mot dens avslutning: slutten på menneskenes imperier og
Kristi permanente innsettelse som konge. Les ; . Bibelen gjør det
klart at alle disse rikene vil forsvinne sporløst og at de vil bli erstattet av Guds evighetsrike
der synd, lidelse, sykdom, ondskap og død aldri vil komme tilbake.
Se hvor nøyaktig profetiene i Daniel 2 og 7 forutsa verdensrikenes oppkomst og undergang.
Hvorfor bør denne nøyaktigheten, som jo er utrolig når man tenker på når Daniel ble skrevet,
gjøre det lettere å stole på løftet om det endelige og evige riket – Guds rike?
Ellen G. White: «Babels tårn» i Alfa og Omega, bind 1, side 97–104.
«‘Og jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var
borte, og havet fantes ikke mer.’ Den samme ilden som fortærer de gudløse, renser
jorden. Hvert spor av forbannelse er fjernet. Ikke noe evig brennende helvete skal
minne de frelste om syndens fryktelige følger. Bare ett minne blir tilbake. Frelseren
vil alltid bære merkene etter korsfestelsen. På hodet, i siden og på hendene og føttene
finnes de eneste spor etter syndens grusomme følger. Profeten så Kristus i hans
herlighet, og han sier: ‘Glansen fra ham er som lyset, stråler går ut fra hans hånd.
Hans makt er skjult i dem.’ Fra spydstikket i siden hans rant det blodet som forsonte
menneskene med Gud. Der er Kristi herlighet, der er hans makt skjult. På grunn av
sonofferet hadde han makt til å frelse, og derfor kunne han også utøve rettvishet mot
dem som avviste Guds nåde. Merkene etter hans fornedrelse er hans største heder. I
all evighet skal sårene fra Golgata forkynne hans pris og kunngjøre hans makt.» –
Ellen G. White: Alfa og Omega, bind 8, side 171.
Forslag til samtale
Til slutt vil alle jordiske prestasjoner, hvor store, imponerende og strålende de enn måtte være,
bli lagt i grus, forvandlet til aske og tilintetgjort for alltid. Det gjelder også alt det store og herlige
du måtte ha oppnådd på jorden, eller som du er i ferd med å oppnå nå. Hvorfor er det viktig at du
alltid har dette for øye? Hvordan kan dette hjelpe deg til å prioritere riktig?
Se nærmere på havdyret i . Hvordan er dette dyret den naturlige følgen av Babels
tankegang? Det er helt klart summen av alle menneskelige «nasjoner», fra Babylon til det lille
hornet. Hvilke kjennetegn ved hvert rike har gått igjen gjennom tidene? Hvordan gjenspeiler
verden fremdeles for eksempel Babylons eller Romas verdier?
Hvordan kan adventister finne den rette balansen mellom å følge Herren og å adlyde lovene i det
landet der vi bor? Hva skjer når lydighet mot det ene fører til ulydighet mot det andre?
Som 12-åring begynte Diana å drikke alkohol, røyke marihuana og høre på hardrock. Midt i
festingen begynte hun å tenke på Gud.
Gud hadde ikke vært noen stor del av Dianas tidlige barndom. Faren tilbrakte mye tid
utenlands som sjømann i marinen, og som mange andre militærfamilier flyttet familien hvert
annet eller tredje år. Noen få ganger tok moren henne og søstrene med i kirken på søndager da de
var små og bodde i Florida.
Diana fikk muligheten til å delta på feriebibelskole da hun var 10 år gammel, mens hun bodde
i Norfolk i Virginia. En buss fra baptistkirken kjørte forbi nabolaget hennes og hentet henne og
storesøsteren. Hun lærte og rekkefølgen på Bibelens bøker utenat. Hun lærte om
misjonærer og respekt for Guds uforanderlige ord. Hun valgte å la seg døpe. Kirken ga henne et
åndelig fundament. Utenfor kirken var det en annen historie. Diana ble utsatt for overgrep, og
traumene kom til å prege henne i årevis.
Da hun var 12 år gammel, flyttet familien igjen, denne gangen til Albuquerque i New Mexico.
Mange av barna i nabolaget brukte alkohol og narkotika, og Diana ble en av dem.
Som 14-åring flyttet Diana med familien til Monte Vista i Colorado. Mens hun røykte
marihuana sammen med sine nye venner, snakket hun av og til om Gud. Da hun var 16 år
gammel, ble mange av vennene hennes pålagt å delta i religionsundervisning. Diana ønsket å
få et dypere forhold til vennene sine og deltok i timene sammen med dem. I løpet av en time
erklærte presten at kirkens autoritet sto over Guds ords autoritet fordi kirken hadde endret Guds
tilbedelsesdag fra den bibelske syvende dagen, lørdag, til den første dagen, søndag.
Diana ble sjokkert og bekymret. Hun husket at hun hadde lært at Guds ord ikke kunne endres.
Hun undret seg: «Hvorfor tilber folk på den første dagen når det står tydelig i Bibelen at det er
den syvende dagen?» Diana bestemte seg for å fullføre religionsundervisningen, men ikke for
å gå i kirken. Hun fortsatte å drikke, bruke narkotika og lytte til hardrock. Etter hvert ble dette
identiteten, livet og religionen hennes.
Denne misjonshistorien gir et innblikk i hvordan Gud på mirakuløst vis virket i livet til Diana
Fish, utviklingssjef for Holbrook Seventh-day Adventist Indian School i USA, som mottok det
trettende sabbatsofferet i 2021. Takk for at du støtter forkynnelsen av evangeliet med dette
kvartalets trettende sabbatsoffer på 28. juni. Les mer om Diana i neste uke.