Det som hendte med dem, skulle være til advarsel. Det ble skrevet til rettledning for
oss, og til oss er de siste tider kommet. ()
I Josvas bok aner vi at hovedpersonens liv peker utover seg selv til en virkelighet
som er større. Dette prinsippet går igjen i hele Bibelen, f.eks. i Kanaans land, som er
et symbol på vårt håp om en ny jord. Og den jordiske helligdomstjenesten pekte jo
også mot en større virkelighet: «Men Kristus er kommet som øversteprest for alt det
gode vi nå har. Han har gått igjennom det teltet som er større og mer fullkomment,
og som ikke er laget av menneskehånd, det vil si: som ikke tilhører denne skapte
verden.» ()
Men spørsmålet melder seg: Hvordan peker Josva mot en fremtidig oppfyllelse?
Hvordan vet vi at denne fortolkningen av boken er legitim? Hvilke bibelske
prinsipper legger føringer for at Josvas bok kan anvendes på realitetene i NT og
hendelser i endetiden?
Denne uken skal vi se nærmere på prinsipper for tolking av Bibelens typologi. Vi
vil se på hvilke typologiske kjennetegn Bibelen selv inneholder og hvordan Josvas
liv foregriper Messias’ tjeneste og peker mot symbolikk som oppfylles i menigheten
og i fullbyrdelsen av menneskets historie.
Ta for dere disse skriftstedene som handler om typer, og prøv å svare på hva bibelsk typologi er:
; ; ; .
Disse bibelstedene bruker motstykke eller etterligning om forholdet mellom en tekst
eller hendelse i GT og dens betydning i nytestamentlig tid, eller i fremtiden. Man
taler gjerne om typer og antityper.
Slik typologi er en tolkning av personer, hendelser eller institusjoner som foregriper
Jesus eller andre realiteter i evangeliet. Typen eller motstykket svarer til
oppfyllelsen slik en støpeform gjenspeiler den virkeligheten som er en mer fullstendig
oppfyllelse av motstykkets formål. Den bibelske typen var altså formet etter
en plan som hadde eksistert som begrep i Guds sinn og tjener til å forme fremtidige
kopier (antitypene).
Det er viktig å forstå at forfatterne av NT ikke vilkårlig tillegger visse tekster
i GT en typologisk betydning bare for å få fram et poeng. En GT-type blir alltid
bekreftet i de profetiske skriftene før den får sin antitypiske oppfyllelse i NT.
Se på hvordan David opptrer i GT og så hvordan han blir foregrepet i NT. Hva kan dette eksempelet
si oss om hvordan typologi fungerer?
David (; )
Den nye David (; ; )
Den antitypiske David ()
I disse tekstene ser vi at GT er nøkkelen til å finne og anvende Skriftens typer. Den
hellige ånd lot NTs forfattere bruke typene i GT til å åpenbare «den sannhet som er
kommet» til oss (), spesielt om Jesu liv og tjeneste.
Bibelfortolkere kan ikke vilkårlig bestemme hva som utgjør en bibelsk type eller
hvordan den bestemte typen oppfylles i NT og senere. Bibelen gir noen retningslinjer
og prinsipper for bruken av bibelsk typologi.
På samme måte skildrer NT den antitypiske oppfyllelsen av en type i tre faser:
i Kristi liv (kristologisk oppfyllelse),
i kirkens erfaring (ekklesiologisk oppfyllelse)
og ved tidens ende (eskatologisk oppfyllelse).
Vi finner disse typene og antitypene gjennom hele Bibelen, og de hjelper oss å
forstå Bibelen og hva Guds ord lærer om Jesus, frelsen og vårt endelige håp.
Se på disse typene i GT: Israel, utvandringen og helligdommen. Hvordan oppfylles de i de tre
antitypiske fasene: den kristologiske, den kirkelige og den eskatologiske?
1. Israel
Kristologisk fase ()
Kirkelig fase ()
Eskatologisk fase (; )
2. Utvandringen
Kristologisk fase ()
Kirkelig fase ()
Eskatologisk fase ()
3. Helligdommen
Kristologisk fase (; ; )
Kirkelig fase (; )
Eskatologisk fase (; ; ; )
«Siden Skriften har én guddommelig opphavsmann, er dens ulike deler i
overensstemmelse med hverandre. ... Alle Bibelens læresetninger vil stemme overens
med hverandre; tolkninger av enkeltavsnitt vil harmonere med helheten av hva
Skriften lærer om et gitt emne.» – Raoul Dederen (red.): Handbook of Seventh–day
Adventist Theology, side 65.
Hva gjør du når du synes det er vanskelig å forstå betydningen av visse tekster?
Hva betyr de mange parallellene mellom Moses’ og Josvas liv i lys av Bibelens typologi? Se ; ; ; ; ; .
I den første uken så vi at Josva fremstilles som en ny Moses, som gjentar de viktigste
skrittene i utvandringen fra Egypt i den andre generasjonens liv. Som Moses
får også han sitt oppdrag i et møte med Gud. Under begges ledelse vekker Israels
berømmelse blant folkeslagene frykt. Moses leder Israel gjennom Rødehavet,
og Josva leder Israel gjennom Jordan. Begge lederne blir minnet på behovet for
omskjærelse og påskens betydning. Manna begynner å falle på Moses’ tid, og det
ender med Josva. Begge får befaling om å ta av seg sandalene. Begges utstrakte hånd
signaliserer seier for Israel. Moses gir instrukser om hvordan landet skal deles og om
opprettelsen av tilfluktsbyer. Josva følger instruksene. Begge holder en avskjedstale
til folket og fornyer pakten for folket ved slutten av sin tjeneste.
Les ; ; ; ; . Hvem oppfyller Moses’ profeti om en profet
som ham selv? Hvordan passer Josva inn i bildet?
Josvas liv var en delvis oppfyllelse av Moses’ profeti (; ). Men det var
ikke den endelige oppfyllelsen av profetien. I sin fulleste forstand kunne den bare
oppfylles av Messias. Han kjente Faderen inn og ut (; ); han var sannferdig
og åpenbarte Gud på en sannferdig måte (; ; ). Gud la
virkelig ordene i hans munn (). Slik blir både Moses’ og Josvas liv forbilder
på Jesus som den kommende Messias.
Hvor viktig er Jesus for din vandring med Gud? Hvorfor må Jesus og det han har gjort for deg,
være grunnlaget for ditt kristenliv?
Fortellingen om Josva må ses med typologiens prisme. De krigene Josva fører, er
historiske hendelser og en del av Israels historie. Målet med krigene er å bosette
israelittene i det lovede landet, der de kan få ha sin tildelte arv i fred og bygge opp et
samfunn tuftet på prinsippene i Guds lov.
Senere forfattere i GT, f.eks. Jesaja, skriver at Messias’ gjerning også består i
å tildele «eiendommer som ligger øde [til sitt folk]» (), og bruker samme
ordvalg som er så utbredt i Josvas bok. Slik Josvas oppgave hadde vært å fordele
landet til israelittene, slik vil Messias, framstilt som den nye Josva, utdele den åndelige
arven til et nytt Israel.
Les . Hvordan bekrefter NT at Josva, den nye Moses, også er et bilde på Jesus Kristus?
Forfatterne av NT fremstiller mange sider av Jesu tjeneste med utgangspunkt
i Josvas liv. Slik Josva gikk inn i Kanaan etter 40 år i ørkenen, slik gikk den
«antitypiske Josva», Jesus, inn til sin jordiske tjeneste etter 40 dager i ørkenen
(; ) og sin himmelske tjeneste etter 40 dager i ørkenen her på
jorden (; ; ).
Etter Jesu dåp i elven Jordan (hans «kryssing av Jordan» [; ]), siterer evangelistene fra og , fra en messiansk salme
og fra en sang om Jahves lidende tjener (; ; ). I sin dåp
blir Jesus derfor fremstilt som den guddommelige krigeren som – gjennom et liv i
trofast lydighet til døden – vil føre Guds krig mot de onde kreftene. Hans liv og død
på korset førte til at Satan ble kastet ut, førte til seier over våre åndelige fiender, ga
åndelig hvile til hans folk og ga de frikjøpte en arv (; ; ).
Hva vil det si å kunne «hvile» i det Jesus har gjort for oss? Dvs., hvordan kan vi være sikre på at
Jesus har seiret over Satan for oss?
Som type peker Josva ut over Jesu tjeneste til en oppfyllelse i menighetens liv, Kristi legeme.
Hvordan kan de krigene Israel utkjempet under Josva, sies å foregripe menighetens åndelige
kamper? Hvordan er de forskjellige? Se ; ; ; og .
Forfatterne av NT ser den kirkelige oppfyllelsen av Josva-typologien. Medlemmene
av Kristi legeme, kirken, står i en åndskamp mot ondskapens makter, men de nyter
likevel Guds nåde () og velsignelsene av sin åndelige arv.
Hva sier disse tekstene om den endelige oppfyllelsen av Josva-typologien? ; ; ; .
Den endelige og fullstendige oppfyllelsen av Josva-typologien skjer ved Jesu gjenkomst
(apokalyptisk/eskatologisk aspekt).
Josvas liv gjenspeilte så mye av Guds karakter at visse sider ved hans liv antok en
profetisk karakter som foregrep Messias’ virke og person.
Messias har alt kommet. Hans gjerning trenger ikke å foregripes, men vi kan
likevel gjenspeile hans karakter – den herligheten Jesus lengtet etter å dele med sine
disipler () og som kan bli vår når vi betrakter hans person (). Jo
mer vi ser på Jesus, desto mer gjenspeiler vi hans karakters skjønnhet. Dette er hva
vår daglige vandring med Jesus skal føre til. Det er derfor det er viktig å ta tid til
Ordet hver dag. Det er derfor vi også bør ta tid til å tenke over Jesu liv, karakter og
lære. For når vi ser ham, blir vi forandret.
Josva, typen, spurte israelittene: «Hvor lenge vil dere vente før dere går og inntar det landet
som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?» (). Hva ville Jesus, Josvas motbilde, ha sagt
i dag?
«Kristi misjon ble ikke forstått av folket på hans tid. ... Menneskers tradisjoner, lover
og vedtekter skjulte for dem de lærdommene Gud hadde ønsket å formidle. Disse
vedtektene og overleveringene ble en hindring når det gjaldt å forstå den sanne religion
og sette den ut i livet. Omsider kom virkeligheten som symbolene pekte fram
til, nemlig Jesus Kristus i egen høye person. Men da kjente de ham ikke. De kunne
ikke i ham se oppfyllelsen av forbildene, virkeligheten som seremonien bare var en
skygge av. De forkastet det store motbilde og klynget seg fortsatt til sine forbilder
og tomme ytre former. Guds Sønn var kommet, men de fortsatte å be om et tegn.
Johannes’ budskap var: ‘Vend om, for himmelriket er nær!’ Til dette svarte de bare
ved å kreve et mirakel. Kristi evangelium var en snublestein for dem. For de krevde
tegn i stedet for en Frelser. De ventet at Messias skulle bevise påstandene sine ved
hjelp av mektige erobringer og opprette sitt rike på ruinene av jordiske herrevelder.
På denne falske forventningen ga Kristus sitt svar i lignelsen om såmannen. Ikke
ved våpenmakt, ikke ved voldshandlinger skulle Guds rike hevde sin stilling, men
bare ved at et nytt prinsipp ble plantet inn i menneskehjertene.» – Ellen White: Ord
som lever, side 16.
«Kirken trenger trofaste Kaleber og Josvaer som er villige til å ta imot evig liv på
Guds enkle betingelse om lydighet. Våre menigheter lider av mangel på arbeidere.
Verden er vårt felt. Det trengs misjonærer i byer og landsbyer som er mer bundet av
avgudsdyrkelse enn Østens hedninger, som aldri har sett sannhetens lys. Den sanne
misjonærånd har forlatt kirkene som har en så opphøyet bekjennelse; deres hjerte
gløder ikke lenger av kjærlighet til sjeler og et ønske om å lede dem til Kristus. Vi
trenger oppriktige arbeidere. Er det ingen som vil svare på ropet som lyder fra alle
kanter: ‘Kom over ... og hjelp oss’?» – Ellen G. White: Testimonies for the Church,
vol. 4, side 156.
Forslag til samtale
Hvordan kan bibelsk typologi gi deg større forståelse av Jesu Kristi tjeneste for deg?
Hvordan minner vår åndskamp om erobringen av Kanaan, og hvordan er den annerledes?
Tenk over Josva-typologiens endelige oppfyllelse. Hvordan kan bildet av en verden uten smerte,
lidelse og død gi håp i livets kamper?
Josva gjenspeilte Guds karakter i den grad at han foregrep Kristi virke. Hvordan kan du la Jesus
gjenspeile seg mer i deg?
I fire år kranglet Kim Sun med foreldrene sine om Bibelen hver gang han kom hjem til Sør-Korea
på ferie fra teologistudiene ved Adventistuniversitetet på Filippinene. Etter at han var ferdig
med studiene, fortsatte han å forfekte adventistenes doktriner mens han studerte til en mastergrad
i teologi i Sør-Korea. Diskusjonene ble så intense at foreldrenes menighet arrangerte en bønnevakt
for foreldrene, som var diakon og diakonisse i menigheten. Rundt 100 mennesker ba for
at foreldrene ikke skulle la seg overtale til å forlate kirken. Til slutt ba moren Sun om å slutte å
snakke om Bibelen.
Sun ble forferdet helt til han hørte en predikant si at Gud har en individuell plan for hvert
enkelt menneske. Han innså at hans plan for foreldrene kanskje ikke var Guds plan. Han bestemte
seg for å be og stole på Guds timing. Han snakket ikke med foreldrene sine om Bibelen på to år.
I mellomtiden fullførte Sun sin mastergrad og fikk jobb i kirken. Han drømte om å bli pastor,
men han fikk ikke noe jobbtilbud.
Etter hvert som tiden gikk, begynte moren å lure på om hennes egen tro sto i veien for sønnens
drømmer. Hun overhørte noen spørre Sun om foreldrene hans var adventister, og han svarte at de
tilhørte et annet kirkesamfunn. Hun spurte Sun direkte: «Ville det være til hjelp for deg om vi ble
med i din kirke?»
Sun forsto at foreldrene var bekymret for fremtiden hans. Men han ønsket ikke at de skulle bli
adventister for hans skyld. «Det ville ikke være til hjelp», sa han. «Dere må studere Bibelen selv
og deretter bestemme dere».
Sun introduserte foreldrene sine for en pastor i området, og de begynte med bibelstudier. Ingen
av Suns bibelargumenter hadde overbevist dem i løpet av fem år. Men etter hvert som de studerte
Bibelen, så de Jesu kjærlighet i sannheter som de ikke hadde lagt merke til tidligere. Etter to
måneder meldte de seg inn i Adventistkirken.
Sun var så lykkelig! Han var den første adventisten i familien, og nå hadde foreldrene hans
sluttet seg til ham. Han husket gleden han hadde opplevd flere år tidligere da en manns liv ble
forandret etter at han hadde introdusert ham for Jesus på Filippinene. Han husket sitt ønske om å
bli misjonær på heltid.
Sun bestemte seg for å vende tilbake til Filippinene som misjonær for 1000 Missionary Movement,
en organisasjon som er en del av Den sørasiatiske Stillehavsdivisjon.