Han er den usynlige Guds bilde, den førstefødte før alt det skapte. For i ham er alt
blitt skapt, i himmelen og på jorden, det synlige og det usynlige, troner og herskere,
makter og åndskrefter – alt er skapt ved ham og til ham. Han er før alt, og i ham blir
alt holdt sammen. ()
Denne uken fortsetter vi studiet av Kolosserbrevet (se studium 1 og 2). I studium
2, torsdag, så vi at Paulus ber for de kristne i Kolossæ i . Han ber om at
de må leve på en måte som behager Gud. I vers 12 og 13 stiller han to dimensjoner
opp mot hverandre: «lyset» (vers 12) og «mørket» (vers 13). Gud Fader har gjort
oss skikket til å få del i den evige arven i lysets rike, frelst oss fra mørkets makt og
«ført oss over i sin elskede Sønns rike. I ham er vi kjøpt fri og har fått tilgivelse for
syndene.» ()
Det er med andre ord i Jesus, personen Jesus (som også er Gud vår Skaper) at vi
har frelse. Han skaffet til veie frelsen, og ved tro på ham er vi overflyttet fra mørkets
rike til Guds elskede Sønns rike.
Denne uken skal vi se på en av NTs mest utfyllende og opphøyde uttalelser om
Jesus. Hva betyr det at Jesus er «den usynlige Guds bilde» og også «den førstefødte
før alt det skapte» ()?
Når vi ser oss selv i speilet eller på et fotografi, ser vi et bilde av oss selv, men det
er et flatt, todimensjonalt portrett. Skulpturer kan gi et klarere bilde, men er likevel
langt fra den levende virkeligheten. Det bibelske begrepet «bilde» viser noen ganger
til disse mindre fullkomne avbildningene, men det har også en videre betydning.
Les ; ; ; ; og . Hva betyr «bilde» i disse tekstene.
Hvordan skiller de seg fra beskrivelsen av Jesus som Guds bilde?
Mennesket ble skapt for å være så likt Gud som mulig – fysisk, åndelig, sosialt og
funksjonelt. Likevel gjenspeiler vi bare visse aspekter av Guds bilde, og synden har
skadet også det. Men Jesus hjelper oss å «se» den usynlige Gud. «Den som har sett
meg», sa Jesus, «har sett Far» (). Han er selve «bildet» av Guds vesen (). Han er Guds tanke gjort hørbar og Guds vesen gjort synlig.
Les ; ; ; . Hvorfor kan Jesus gi en unik åpenbaring av Faderen?
Se hvordan Jesus også beskriver sitt forhold til Gud Faderen:
«Min Far arbeider helt til nå. Også jeg arbeider.» ()
«Jeg og Far er ett» ().
«Ingen kommer til Far uten ved meg» ().
Flere ganger brukte Jesus også Guds navn om seg selv i absolutt forstand: «JEG ER»
(jf. ); «Jeg er livets brød» (); «Jeg er verdens lys» (); «Jeg
er den gode gjeteren» (; ); «Jeg er oppstandelsen og livet» ();
«Jeg er i Far og Far i meg» () og «Før Abraham var, er jeg» ().
Hvis Jesus hadde vært en annen enn Gud selv, måtte vel Faderen ha sendt et skapt vesen til å dø
for oss? Hvorfor er det noe helt annet at Gud selv dør for oss i Kristus?
I NT brukes uttrykket «førstefødt» nesten alltid om Jesus (se ; ;
; ), blant annet begge gangene i Kolosserbrevet. Men selv når det refererer
til andre, betyr det ikke alltid den som er født kronologisk først. Det bibelske
begrepet «den førstefødte» understreker sønnens spesielle forhold til sin far, uavhengig
av rekkefølge. Det finnes eksempler på at yngre sønner er mer fremtredende:
Isak, Jakob og Josef, for å nevne noen.
David blir salvet til konge enda han er yngst av åtte sønner (), og
gjennom salmisten sier Gud: «Ja, min førstefødte skal han være, den høyeste blant
kongene på jorden» (). Og han sier til Moses: «Israel er min førstefødte
sønn» (). Begrepet betyr altså den første i betydningen den fremste.
Les . Hvorfor kaller Paulus Jesus «den førstefødte før alt det skapte»?
Paulus kan ikke mene at Jesus var det første skapte vesenet. Han utelukker det kategorisk.
To ganger og på to ulike måter sier han at Jesus skapte alle ting. De ble skapt
ved ham og til ham (). I begge tilfeller er Jesus den som Gud utførte skapelsesprosessen
gjennom (se også ; ; ).
Paulus’ uttalelse er så vidtfavnende som den kan bli. Alt betyr alt – i rom (himmel
og jord), ontologisk (synlig og usynlig) og funksjonelt (troner, herredømmer,
herskere, makter). Det siste viser normalt til englevesener (se ; ). For
å sikre seg at han blir forstått, presiserer Paulus også at Jesus var til «før alt» (). Det greske uttrykket kan bety først både i rang og tid, men overalt ellers hos
Paulus viser det til tid (se f.eks. ; ; ).
En annen grunn Paulus gir for Jesu forrang, er at «i ham blir alt holdt sammen»
(). Det greske ordet (synistēmi) betyr bokstavelig «bringe sammen» eller
«forene». Jesus er universets samlingspunkt, ikke bare fordi han er Skaperen, men
også fordi han er Frelseren.
Vår Gud og Skaper døde for oss. Hva kan våre gjerninger tilføye? Hvorfor er det blasfemi å tro at
vi kan tilføye noe til det Jesus har gjort for oss?
Les og . Hva betyr «hode» i disse tekstene? Hva mener Paulus når han kaller Jesus
«kirkens hode» ()?
Det er naturlig å snakke om hodet i billedlig betydning når det gjelder en lederposisjon.
Slik er det på utallige språk. Og både i GT og NT. Legg merke til hvordan
«hode» er brukt her:
– Moses valgte ut «dyktige menn av hele Israel og satte dem til overhoder
for folket. Noen skulle være førere for tusen, andre for hundre, femti og ti.»
– «overhoder for familiene».
– Gud vil gjøre Israel til «hode og ikke til hale» hvis de gjør som
Gud vil.
– «For Damaskus er Arams hode, og Resin er hode i Damaskus».
– «Judas og Israels barn skal … ta seg en felles høvding [eg. hode]».
– «dere høvdinger [eg. hoder] i Jakobs hus, dere ledere i Israels hus».
– «Kristus er enhver manns hode».
Som menighetens hode gir Kristus altså lederskap, veiledning og næring til menighetens
enhet og vekst (se ).
Les . Også her beskriver Paulus kirken som en «kropp». Hvilke andre sider ved
kirken peker bildet på?
Kroppen kan ikke leve uten hodet, og livet blir vanskelig når en del av kroppen blir
borte eller blir skadet. Ofte skjønner vi ikke hvor viktig noe er før vi ikke har det.
Hva ville du valgt hvis du måtte miste et lem eller et øye? Hva sier dette om det enkelte
medlems betydning?
Les . Hva er sammenhengen mellom Kristus som hodet og som «opphavet»?
På hebraisk er ordene for hode (roʾš) og begynnelse (rēʾšît) i slekt. Første gang sistnevnte
ord er brukt i Bibelen, er i 1. : «I begynnelsen [rēʾšît] skapte Gud
himmelen og jorden». Jesus er menneskehetens og kirkens hode, ikke bare i kraft av
inkarnasjonen, men også fordi han er Skaperen.
På gresk har ordet for begynnelse (archē) en bred betydning. Her viser «begynnelse»
til Jesus som kilden til eller initiativtakeren til kirken (), og derfor
dens hode, slik han er «begynnelsen» eller initiativtakeren til skapelsen.
Jesus tok ikke bare initiativet til skapelsen og kirken, han er også – i kraft av
oppstandelsen fra de døde (Rom. 6,3–4) – initiativtakeren til den nye skapelsen.
Syndens lønn er døden, og derfor er hans seier over døden også hans seier over
synden og viser hans makt til å gjenskape oss i sitt bilde. Alt dette viser hvorfor han
er «den førstefødte fra de døde» (se mandagsavsnittet om betydningen av «førstefødt»).
Hans oppstandelse er den viktigste, men ikke den første (Moses var den
første, og det var derfor det oppstod strid med djevelen om liket hans []). Uten
Kristi oppstandelse kunne ingen andre stå opp fra de døde.
La oss sammenfatte alle grunnene Paulus har gitt for at Jesus har forrang:
Han er den fullkomne åpenbaringen av den usynlige Gud.
Han er den som alle ting ble skapt ved.
Han var til før alt annet, og alt henger sammen i ham.
Han er hodet for kirken, som er hans kropp.
Han er initiativtaker til skapelsen og gjenskapelsen.
Han har seiret over synden og døden og har dermed rett til å vekke opp alle som tar imot ham som frelser.
Jesus har alltid eksistert, men med alt dette har han nå fått forrang som menneskehetens hode og kirkens hode.
Hva må du gjøre for å få en bedre opplevelse av Kristi forrang?
Les . Hva er den forsoningen som korset bringer, og hvor vidt favner den?
Paulus avslutter beskrivelsen av Jesus med et interessant uttrykk på gresk, et som
indirekte peker tilbake til Faderen, som ble nevnt i . Faderen lot sin fylde bo
i Jesus (jf. ). Hva er denne «fylden»? Johannes kaller den Faderens herlighet,
«full av nåde og sannhet» ().
Men avsnittet viser at «fylden» omfatter svært mye. Det omfatter Guds evighet
og selveksistens, og hans makt til å skape og gjenskape. Fremfor alt understreker
det hans visdom da han på utrolig vis seiret over synd og død på korset. Dermed
forvandlet han det mest vanærede av alt til et vitnesbyrd om sin kjærlighet. «For så
høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror
på ham, ikke skal gå tapt, men ha evig liv» ().
Den eneste måten synden virkelig kunne overvinnes for godt, og alt det som var
mulig å forsone, kunne forsones, er sammenfattet i den ene store sannheten: Gud
elsket – han elsket universet, og han elsket oss så høyt at han satte alt på spill for å
frelse oss med Kristi død på korset. Det greske ordet for «verden» er kosmos og kan
omfatte hele universet. Paulus viser til denne universelle demonstrasjonen i forbindelse
med det å følge Kristus: «Vi er som … et skuespill for verden [kosmos], både
for engler og for mennesker» ().
«Med sorg og forferdelse var himmelen vitne til at Kristus hang på korset. …
Ved et liv i opprør kommer Satan og alle som gjør felles sak med ham, i et slikt
motsetningsforhold til Gud at det å være i hans nærhet, blir som en fortærende ild
for dem. Herligheten fra ham som er kjærlighet, vil tilintetgjøre dem. Da den store
konflikten begynte, forsto ikke englene dette. … Men slik blir det ikke når den
store konflikten er slutt. Når frelsesplanen er fullført, vil Guds sanne natur være
åpenbar for alle skapte fornuftsvesener. … Med rette kunne englene fryde seg når de
betraktet Kristi kors. … Kristus selv fattet fullt ut hva følgene ville bli av det offeret
han brakte på Golgata. Alt dette så han fram til da han ropte: «Det er fullbrakt!» –
Ellen White: Slektenes håp, s. 658–663.
«En som bare var et menneske og sa det Jesus sa, ville ikke være noen stor
morallærer. Han ville enten være gal – på linje med en som sier at han er et posjert
egg – eller så ville han være Djevelen i helvete. Du må selv velge. Enten var og er
han Guds Sønn, eller så er han en galning eller noe verre. Du kan lukke munnen på
ham som en idiot, du kan spytte på ham og drepe ham som en demon, eller du kan
falle ned for ham og kalle ham Herre og Gud. Men ikke kom med noe nedlatende
nonsens om at han er en stor lærer. Den muligheten har han ikke gitt oss. Og det
var heller ikke hans hensikt.» – C. S. Lewis, Mere Christianity (New York, Collier
Books, 1952), s. 41.
«Faderen er hele Guddommens fylde legemlig, og er usynlig for dødelige øyne.
Sønnen er hele Guddommens fylde åpenbart. Guds Ord sier at han er ‘bildet av hans
vesen’.» – Ellen White: Evangelism, s. 614.
«Kristus er Guds forut eksisterende, selveksisterende Sønn. … Når Kristus taler
om sin foruteksistens, fører han tankene tilbake gjennom talløse tidsaldre. Han
forsikrer oss om at det aldri har vært en tid da han ikke var i nært fellesskap med den
evige Gud. …
Han var lik Gud, uendelig og allmektig. … Han er den evige, selveksisterende
Sønn.» – Ellen White: Evangelism, s. 615.
Forslag til samtale
Tenk på dette med Jesu evige guddom. Tenk over følgene for hele frelsesplanen og betydningen
av offeret på korset om Jesus hadde vært noe annet enn den evige Gud, en som aldri hadde blitt
skapt, og som hadde eksistert fra evighet av. Hvorfor er denne læren så viktig? Snakk om hva det
ville ha betydd om Jesus ikke hadde vært evig, men på en eller annen måte selv hadde blitt skapt.
Hva går tapt?
Hvorfor må vi ha hele universets engasjement og interesse for det Jesus har gjort i tankene når vi
tenker på Jesus, evangeliet og frelsesplanen? Hva må de ha tenkt da de så Skaperen på korset? Det
er én ting at vi blir forbløffet over det, men universet kjente ham i hans evige herlighet. Hva må de
ha tenkt da de ble vitne til at den de hadde tilbedt i himmelen, døde på korset?
Hva vil du si til en som ikke tror at Faderen og Sønnen alltid har eksistert sammen? Hvorfor er dette
så viktig? Hvordan vil du forklare at det aldri har vært en tid da Faderen var uten Sønnen, bortsett
fra på korset, da det var en midlertidig «adskillelse av de guddommelige krefter»? (Ellen G. White
Comments, The SDA Bible Commentary, bd. 7, s. 924)?
Rodel førte René tilbake til Kristus ved å ta ham med på fisketur.
Ellen White sier: «Kristi metode alene vil gi sann suksess når det gjelder å nå folket. Frelseren
blandet seg med menneskene som en som ønsket deres beste. Han viste sympati for dem,
sørget for deres behov og vant deres tillit. Så inviterte han dem: ‘Følg meg’» (The Ministry of
Healing, s. 73). Rodel praktiserte Kristi metode: Han tilbrakte tid sammen med René, sørget for
hans behov og vant hans tillit. Så fulgte René Jesus.
Etter at René vendte tilbake til Kristus, spurte Rodel om han kunne bo hjemme hos René.
Renés foreldre var ikke begeistret over å ha den unge syvendedagsadventisten boende i sitt hjem
på Filippinene, men de sa ikke noe. Rodel oppmuntret også René til å begynne på skolen igjen,
og René gjorde det.
«Jeg venter på at du skal ta eksamen, og så skal jeg ta deg med til Manila for å bli misjonær i
1000 Missionary Movement», sa Rodel.
Rodel hadde tjenestegjort som misjonær i 1000 Missionary Movement, en organisasjon som
er en del av Adventistkirkens sørasiatiske Stillehavsdivisjon, da han møtte René for første gang
rundt halvannet år tidligere.
Mens René studerte, bodde Rodel sammen med ham og hjalp ham med å betale for studiene
ved å jobbe sammen på rismarkene. René ble uteksaminert da han var 23 år gammel.
Rodel holdt løftet sitt og tok René med til hovedkvarteret til 1000 Missionary Movement i
Silang, i nærheten av Filippinenes hovedstad Manila. Men så fikk han en annen idé. Han sa at
René burde utdanne seg videre før han ble misjonær. De to unge mennene begynte på Adventistuniversitetet
på Filippinene i Silang. René tok hovedfag i regnskap, og Rodel i teologi. Det tok
seks år før René var ferdig med studiene. Han fikk ingen støtte hjemmefra. I løpet av denne tiden
giftet han seg med Love Jhoie.
Etter endt utdanning jobbet han som regnskapsfører i tre måneder. Så fikk han sparken fordi
han ikke jobbet på en fredagskveld. Han påberopte seg løftet i : «For jeg vet hvilke
tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og
håp.» Han ba: «Gud, jeg vet at du har en plan for meg».
Månedene gikk, og et sykehus ansatte ham som regnskapsfører. Men så fikk han vite at han
ikke kunne bli fast ansatt med mindre han lot seg døpe inn i det kirkesamfunnet som eide sykehuset.
Han sa opp.