Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet! (Joh 15,9)
Hvordan har du det med Gud i dag? Er forholdet levende og godt? Bruker du tid på
forholdet, leser du i Bibelen og snakker med Gud som en venn? Ja? Hvor mye tid da?
Og føler du at du bare må fortelle andre om hvordan du har det med Gud fordi
det er den beste greia i livet? Eller har gudsforholdet ditt mistet litt av glansen? Det
er der, og du tenker på det i ny og ne, men ærlig talt så er det ikke all verden lenger.
Eller kanskje er du et sted midt imellom, det Bibelen kaller «lunken» (Åp 3,16).
Har du lurt på om englene stusser over hvorfor vi ikke lever i hengivenhet til vår
Frelser og sulter og tørster etter å komme nærmere Gud hver dag? For forholdet til
Gud forandrer virkelig alt – både her og for evigheten.
Denne uken skal vi se på hvordan vårt forhold til Gud er i dag, og hva Bibelen
råder oss til. For vi kan ikke komme videre fra der vi er og til et bedre sted før vi har
tatt en ærlig titt på stoda og hørt Jesu løsning.
Har du lurt på hva Jesus ville ha sagt om ditt forhold til ham nå for tiden? Kanskje
at det er godt, eller at det har vært bedre. Har du lurt på hva han ville ha sagt om
sitt folk i den siste tiden? Mange mener at han sier det i Åp 3,14–22. Han
begynner med å si at han er «det trofaste og sannferdige vitnet, opphavet til alt som
Gud har skapt» (Åp 3,14). Et trofast og sannferdig vitne lyver ikke.
LesÅp 3,14–17, der Jesus beskriver sitt folk. Er det slik du er?
Jesus sier at han kjenner oss som lever i den siste tid. Vi er verken varme eller kalde,
for vi synes ikke vi trenger noe. Dagene og ukene går, og vi er litt sammen med Gud
i ny og ne og synes det er nok. Men det er det ikke. Vi trenger ham mer enn vi tror.
Om vi bare kunne elske Jesus og leve for ham av hele vårt hjerte, eller ikke i det hele
tatt. For Gud er det bedre enn å være lunken. Jesus sier han vil spytte oss ut av sin
munn fordi vi smaker så ille. Men han har ikke gjort det ennå, og han ber oss ta noen
modige beslutninger her og nå.
I oldtiden betydde «å kjøpe» at man kjøpslo eller byttet varer. Her tilbyr Jesus oss en
god byttehandel: vår apati mot hans gull, hans hvite klær og hans øyesalve. Han vil
gjøre oss rike i hans øyne, kle oss i sin fullkomne rettferdighets kappe og åpne våre
øyne så vi kan se sannheten om hvordan et fast forhold til ham vil forandre alt. Han
tilbyr oss alt vi behøver, for det vi trenger, kan vi ikke skaffe selv. Han kan og vil
gjøre det, hvis bare vi vil ta imot.
Gjør det vondt å se på deg selv og din åndelige tilstand? Hvilket håp gir disse versene deg?
«Jeg refser og irettesetter alle dem jeg har kjær», sier Jesus i Åp 3,19.
«La det bli alvor og vend om!» Vi kan ikke si at Jesus ikke bryr seg om oss eller vår
fremtid. Det ville vært mye lettere for ham å droppe oss og la være å gå den tunge
veien han valgte. Det er nettopp fordi han elsker oss så høyt at han refser oss for
måten vi er på. Han vil ha et mye sterkere og bedre forhold til oss. Han slår seg ikke
til ro med vårt «jeg kommer når jeg får bruk for ham».
Nei, det er til vårt eget beste at Jesus refser oss. Han sier vi må vende om. Men vi
kan ikke gjøre det før vi ser at noe er galt. Og han sier hva det er: Vi tror vi er rike,
men vi er «elendige og ynkelige, fattige, blinde og nakne» (Åp 3,17).
LesÅp 3,20. Hva er løftet? Hva skal til for at løftet blir vårt?
Dette er et vakkert ordbilde. Universets Gud vil sitte til bords med deg og meg. Han
ønsker en hyggelig samtale over et godt måltid. Et nært og varig forhold, og Jesus vil
at vi skal ha dette forholdet til ham.
Jesus står og venter tålmodig og banker på hjertedøren din. Kanskje har du sett
bilder av dette i barnebøker – en frelser som banker forsiktig på. Han braser ikke inn
og forlanger at du skal snakke med ham. Han maser ikke på deg og forstyrrer ikke
ditt travle liv. Tiden er kort, så hvis du hører ham, må du åpne døren. Han er der og
venter på å få komme inn i livet ditt.
Dette bildet illustrerer det forholdet Jesus vil ha med oss. Men en dag, når du
treffer Jesus ansikt til ansikt og kaster din krone for hans føtter i tilbedelse og lovprisning
sammen med tusenvis av andre som tilber skaperen (Åp 4,9–11; Åp 5,11–14),
når du prøver å huske dine prøvelser her i verden og ser at de virker ubetydelige
– tror du at du da vil angre på tiden du var sammen med Jesus her i livet?
Nå banker Jesus på døren. Men du må selv åpne. Hvordan kan korset og dets betydning hjelpe
deg med valget?
Etter å ha skildret vår apatiske tilstand sier Jesus at det er noe vi må overvinne. «Den
som seirer, vil jeg la sitte sammen med meg på min trone, slik jeg selv har seiret og
satt meg med min Far på hans trone» (Åp 3,21). For noen av oss kan dette være den
største kampen vi har stått overfor – å innse vår svake, selvtilfredse tilstand, godta
Jesu refs, vende om og ta imot hans rettferds kappe over oss med øyne som kan se.
Det fantastiske er at Jesus forstår vår apatiske, lunkne tilstand og står sammen
med oss (ikke det at Jesus var lunken). Han sier: «Den som seirer … slik jeg selv
har seiret» (Åp 3,21). Da han døde for å frelse oss, seiret Jesus over synden og dens
straff. Han forstår vår kamp mot synden og lover å hjelpe oss.
Mange mennesker i Bibelen tok imot Guds tilbud om en pakt med ham. Dette er
Bibelens store fortelling eller tema. Når vi ser på noen av disse menneskene, ser vi at
Gud handlet forskjellig med dem til ulike tider.
Hva sier tekstene om Guds omgang med mennesker i ulike situasjoner?
Gud har alltid ønsket å være nær menneskene, enten han vandret fysisk sammen med
sine barn eller bare snakket med dem. Han ønsker å være nær deg, uansett hvordan
du har det med Gud i dag. Se Jer 31,3–4: «Fra det fjerne viste Herren seg for
meg: Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, jomfru Israel, derfor har jeg hele tiden
vist deg miskunn. Enda en gang vil jeg bygge deg så du blir bygd opp igjen.»
Enten dagen din begynner eller ender nå, søker Gud deg og venter. Han vil trekke
deg nærmere seg. Han ønsker å bygge – eller gjenreise – ditt forhold til ham. Hvis
det ikke skjer, er det din feil, ikke hans.
Hva er det i livet ditt akkurat nå som kan hindre ditt forhold til Gud hvis du ikke får bukt med
det?
Disiplene fulgte Jesus ned trappen fra salen. På vei til Getsemane skjønte de nok
ikke hvor betydningsfulle Jesu siste ord til dem på salen hadde vært.
Jesus beskriver hvordan et nært forhold til Gud er. Legg merke til ordet som gjentas
hele ti ganger: bli. Å bli i Jesus er å leve forbundet med ham. Jesus står foran korset
og understreker ikke bare betydningen av å bli i ham, han forklarer også hvordan det
arter seg i praksis.
Nemlig slik: Jesus er vintreet, vi er grenene. Når vi blir i ham (er forbundet med
ham), vil grenene våre bære frukt. Vi kan ikke få frukten til å vokse av oss selv.
Noen ganger kan det se ut som om vi blir i ham, men beviset er mangelen på frukt,
og til slutt tørker grenene ut. Hvis vi er visne, vil vinbonden til slutt ta bort grenene.
Grenene blir beskåret enten vi bærer frukt eller ikke.
Alle møter utfordringer og tunge stunder. Blir vi i ham, vil disse stundene gi mer
frukt på sikt. Frukthøsten viser hvem vi er (disipler). Vi bærer frukt for å ære ham
(ikke oss selv). Å bli i Jesus betyr å holde hans bud, som er et speilbilde av hans
uselviske kjærlighet. Å bli i Jesus gir stor glede. Å bli i Jesus er å gjøre det han ber
oss om, som gjensvar til ham. «Å elske Gud er å holde hans bud. Og hans bud er
ikke tunge.» (1 Joh 5,3)
Det å bli i Jesus er kuren for vår Laodikea–tilstand (Åp 3,20; Joh 15,4). Det er
nøkkelen til et meningsfylt liv nå og i evigheten, men likevel glemmer vi lett Jesu
råd.
Til hver enkelt sier Jesus: «Som Far har elsket meg, har jeg elsket dere. Bli i min
kjærlighet!» (Joh 15,9) Jesu kjærlighet er det båndet som trekker oss til ham, og når
vi kjenner denne kjærligheten, blir vi drevet til å svare med kjærlighet til Gud og alle
andre.
Iblant kan det føles vanskelig å bli i Kristus. Vi kan vite at det er det vi trenger,
men livets travelhet trekker i oss, og det hele føles for vanskelig. Å følge Gud kan
virke som en tung bør, især hvis man plages av folk som vil ha en til å følge Jesus.
En slik religion kan være et slit, for den handler om ytre handlinger og ikke om
hjertet. Ingenting er lenger fra det Gud ønsker, som er et forhold basert på gjensidig
kjærlighet, ikke bare regler; et forhold som er valgt (der han først valgte deg) ut fra
kjærlighet og et fritt valg.
Noen ganger kan vi være delvis forbundet med vintreet uten å bli i det med hele
oss. Vi kan gå i kirken, be og gjøre det vi vet er riktig, men være visne innvendig.
Sannheten er at vi ikke kan få oss selv til å bli i Jesus, like lite som en gren kan feste
seg selv til vintreet. Gud elsket oss først; han tok det første skrittet. Vår respons er
alltid en reaksjon på det Gud har gjort for oss.
Hvis du ser på hvordan en vinranke overlever vinteren, oppdager du noe fascinerende:
Knoppene på grenene blir dehydrert og isolert fra vekstsystemet frem til
våren. Når jorden blir varm igjen, suger røttene opp vann, og saften strømmer opp
gjennom stammen til knoppene og setter gang i veksten. Uten sevjen som strømmer
gjennom vinstokken, blir det ingen vekst.
Sevjen i en vinranke er som Den hellige ånd i vårt liv. Vi kan være som en død
gren, men når vi tar tid til Gud, strømmer Den hellige ånd inn i oss som sevjen fra
røttene og gir oss liv slik at vi begynner å vokse. Vi må gjøre et bevisst valg om å ville
bli i Jesus, og vi må be om at Den hellige ånd (sevjen) skal strømme inn i vårt liv.
Gud elsket oss allerede før vi ble født. Han hadde en plan om å kjenne oss og at vi
skulle kjenne ham. Han leter etter oss, som en god hyrde, og ber oss bli hos ham
hver dag. Vi skal bare velge å svare ham og bytte ut vår elendighet og vår Laodikeatilstand
med hans gode gaver (se Åp 3,18–19).
Slik som grenene på en vinstokk vokser langsomt, kan vårt forhold til Gud også
vokse langsomt, eller det kan vokse i rykk og napp som følge av sårt tiltrengt regn.
Uansett hvor fort vi vokser og hvor mye frukt vi bærer, trenger vi daglig «sevje»,
eller Den hellige ånd, slik at vi kan være forbundet med Jesus.
«Å bli i Kristus betyr å stadig motta hans Ånd, et liv i uforbeholden overgivelse
til hans tjeneste. Forbindelsen mellom mennesket og Gud må være åpen hele tiden.
Slik som vintreet stadig trekker saft fra det levende vintreet, slik skal vi klamre oss
til Jesus, og ved tro vil vi motta hans styrke og fullkommenhet.» – Ellen G. White:
The Desire of Ages, s. 676
«Hvordan kan det tørre, avskårne kvisten bli ett med vintreet? Hvordan kan den
få del i vintreets liv og næring? Bare ved å bli podet inn i vintreet, ved å få et så
nært forhold som mulig. Fiber for fiber holder kvisten fast i det livgivende vintreet til
vintreets liv blir ett med grenen og grenen bærer samme frukt som vintreet.» – Ellen
G. White: manuskript 67, 1897
Forslag til samtale
Tenk tilbake. Har det skjedd ting som har ført deg inn i en Laodikea-lignende tilstand? Hvilke
hendelser har ført deg nærmere Gud?
Ellen G. White snakker om «å stadig motta hans Ånd». Hvor ofte ber du om Den hellige ånd? Hva
kunne endre seg hvis du fikk Den hellige ånd hver dag?
Hva kan endre seg hvis vi som kirke begynner å be mer inderlig og regelmessig om Den hellige
ånd?
Vær ærlig med deg selv om ditt gudsforhold. Hvilke bevisste valg må du ta for å oppnå den
nærheten
til Gud som han ønsker, men som du står i veien for?
Sammendrag
Før vi kan begynne å vokse i vårt gudsforhold, må vi stoppe opp og tenke over vårt
forhold til Gud her og nå. Hvis det er som i Laodikea, eller hvis våre grener ikke
vokser, har Jesus løsningen på vår åndelige tilstand: å bli i ham.
Kavono Kavatsi Samwele trivdes med livet i landsbyen sin i Den demokratiske republikken
Kongo. Han spilte trommer mens kona sang, og ventet på å ta over som landsbyhøvding.
Men i begynnelsen av 20-årene fikk han en idé: Det ville vært enda bedre å spille trommer til
sanger han selv hadde skrevet. For å få til det, måtte han lære å lese og skrive. Da han oppdaget at
en syvendedagsadventistskole hadde åpnet i nabobyen, begynte han i første klasse.
På skolen lærte han både å lese og skrive – og han ble kjent med troen på Gud. Etter hvert
opplevde han et kall til å bli pastor. Han ga opp drømmen om å bli høvding og valgte i stedet et
liv som adventistpastor. Senere fikk han og kona en sønn, Kasereka Maghulu Kavatsi.
Som barn fulgte Kasereka faren på reiser og kjente selv på et kall til misjon. Men hans talent
lå i entreprenørskap. Han startet med jordbruk, utvidet til fiske og åpnet etter hvert en klesbutikk.
Virksomhetene vokste, og han bygde opp et solid forretningsimperium. Kasereka holdt fast ved
de bibelske prinsippene faren hadde lært ham, og ga tiende – ti prosent av inntekten. Da han giftet
seg, var parets første tiende på 10.000 dollar. Kona, som var datter av en evangelist, mente de
også burde gi en ekstra gave på ti prosent. Kasereka hadde vært usikker på hvor mye han skulle
gi, men lot seg overbevise. De ga ytterligere 10.000 dollar. Siden har de gitt ti prosent i både tiende
og gave – og har aldri manglet noe.
«Når du støtter kirken, får du velsignelser tilbake», sier Kasereka.
For å bidra til å spre budskapet om Jesu gjenkomst, delte han ut bøker til næringslivsledere og
myndighetspersoner. Han åpnet et barnehjem og støttet utdanning for foreldreløse og andre – helt
opp til master- og doktorgrader.
Jo mer han ga, jo mer fikk han tilbake. Over 100 personer fikk hjelp til høyere utdanning, men
mange slet med å finne jobb. Derfor ansatte han dem selv – og deres kompetanse ble en ressurs
for virksomhetene hans.