Ja, ikke bare det, vi er også stolte over lidelsene. For vi vet at lidelsen gir utholdenhet,
utholdenheten et prøvet sinn, og det prøvede sinn håp. Og håpet skuffer ikke, for
Guds kjærlighet er utøst i våre hjerter ved Den hellige ånd som han har gitt oss. ()
En kveld da solen gikk ned i horisonten, var en ung jente på vei hjem. Det blåste opp
til storm, så hun økte tempoet, for hun visste at det fortsatt var et stykke igjen. En
enkelt regndråpe falt på kinnet hennes, så en til, og før hun visste ordet av det, var
hun gjennomvåt. Hun løp til hun slengte opp døren hjemme og faren kom løpende
mot henne fra stuevinduet. Han la et teppe om skuldrene på henne og spurte: «Jeg
så deg i regnet nå nettopp. Hvorfor stoppet du opp og så opp og smilte hver gang det
lynte?»
«Å, jeg stoppet for å se opp», sa hun, «for Gud tok bilde av meg!»
Hvordan tar vi det når livet stormer eller når vi opplever motbakker i vårt gudsforhold?
Bøyer vi hodet når regnet pisker mot ryggen, eller ser vi opp i tillit til at
Gud er der når vi vender ansiktet mot ham?
Denne uken skal vi se på hvordan vi ofte reagerer når livet går oss imot. Vi skal
se på hvordan vi kan bruke livets tilbakeslag til å styrke, ikke svekke, vårt viktigste
forhold.
Jesus hadde talt til store folkemengder ved Galileasjøen hele dagen. Hans ord kom til
å gi gjenklang i folks sinn i lang tid og gjennom evigheten.
Da kvelden falt på, ba Jesus disiplene med på en reise: «La oss sette over til den
andre siden av sjøen» (). Jesus visste det ville blåse opp til storm, men
ville likevel at de skulle dra. Han hadde noe å lære sine nærmeste tilhengere. Du
kjenner nok fortsettelsen.
Les om stormen i . Hva kan dette lære oss om tro?
Tenk på dette:
Jesus sovner på det som var den eneste puten i båten. Fiskebåtene hadde gjerne
en pute som båtføreren satt på i akterenden. Den som satt foran, veiledet båten til
reisemålet. Så her sitter Jesus i båtførerens posisjon, men han sovner ved roret.
Ikke alle disiplene var uerfarne til sjøs. Peter, Jakob og Johannes var garvede
fiskere. De kjente Galileasjøen som sin egen lomme og visste hvordan man takler
en storm.
Dette er det eneste stedet der det står at Jesus sov. Jesus sover i akterenden mens
disiplene frykter de skal dø i en av de verste stormene de har opplevd.
Disiplenes reaksjon på krisen var: «Bryr du deg ikke?» De tvilte på Jesu omsorg
og kjærlighet. Altfor ofte er det slik vi reagerer i vanskelige tider.
Midt i håpløsheten kan vi prøve å redde oss selv (som disiplene), eller vi tviler på
Guds kjærlighet og omsorg for oss når vi lider smerte eller tap. Vi tenker at han
burde gjøre noe bestemt ut fra slik det ser ut fra vårt ståsted. Men det er i livets stormer
Gud kan utføre de største miraklene, som med disiplene. Gud er trofast, også
når vi ikke forstår hvorfor han ikke griper inn. Han er med oss når det stormer, og
han kan stille stormen når vi ikke klarer det.
Hvordan tar du det når det stormer rundt deg? Hva gjør slike øyeblikk med ditt gudsforhold?
Når har du levd ut ?
Tenk på folkemengden ved Galileasjøen. De har ventet på Jesu hjemkomst siden
grålysningen, og da han går i land, stimler de om ham og går med ham inn i
Kapernaum. Plutselig dukker synagogeforstanderen Jairus opp og ber Jesus komme
og helbrede datteren hans.
I folkemengden er det en kvinne som har vært syk i årevis. Hun har brukt alle
pengene sine på leger «uten å bli hjulpet; det var heller blitt verre med henne»
(). Hun har hørt om denne mannen fra Galilea, og fylt av håp samler hun
sine siste krefter og går hjemmefra den morgenen for å slutte seg til mengden. Hun
blir nesten kvalt av trengselen da hun nærmer seg Jesus. Og så ser hun ham midt
i flokken. Hun tenker: «Om jeg så bare får røre ved klærne hans, blir jeg frisk»
().
Les . Hva skjedde, og hva kan vi lære av det?
Hendelsen viser Jesu omsorg og medfølelse for syke og ensomme og dem som ofte
blir borte i mengden. Mange presset seg inntil Jesus den dagen og drev med strømmen,
men bare én strakte seg bevisst ut for å røre ved Jesus og få den velsignelsen
hun så desperat trengte. Men det var ikke selve berøringen som helbredet henne:
Troen gjorde henne frisk (). «Frelseren kunne skille mellom troens
berøring og den tilfeldige kontakten med den bekymringsløse massen.» – Ellen G.
White: The Desire of Ages, s. 344. Det var ingen kraft i Jesu klær, det var kvinnens
tro og det at hun strakte ut hånden og rørte ved ham som helbredet henne.
Den skrøpelige kvinnen kunne ha blitt hjemme i sengen den morgenen, men i
stedet oppsøkte hun Jesus med håp om å bli helbredet. Det var ikke nok å se ham på
avstand, hun nærmet seg ham.
Jesus ber oss gjøre det samme i dag. Han sier:
«Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere
hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, så skal
dere finne hvile for deres sjel.» ()
Hvordan viste den nødstedte kvinnen det som står i ? Hvordan kan dette se ut i ditt
tilfelle?
Job er kanskje den første vi tenker på når det gjelder motgang i Bibelen. Han mistet
både rikdommen (), barn () og helsen (). Hans kone ville ha
ham til å forbanne Gud og dø ().
Etter en stund kom tre venner og satte seg hos Job. De ble så rystet av det de så
at de ble sittende målløse i syv dager (). Da de til slutt fikk tilbake talens bruk,
prøvde de seg med lettvinte forklaringer på hvorfor Job hadde opplevd slik ulykke,
men det økte bare lidelsene hans.
De tre vennene klandret ham og sa han måtte ha en skjult synd i sitt liv som han
måtte angre (; ; ). De sa: «Sannelig, slik går det med onde menneskers
bolig, med stedet til den som ikke kjenner Gud» ().
Hva sa Job til det? Les og 23,8–12.
Job var trofast, til tross for at han ikke forsto de tragediene som hadde rammet ham.
Han holdt fast i Gud. Han verken klandret Gud eller forbannet ham. Da han ble fristet
til å klandre Gud, sa han i stedet: «Naken kom jeg fra mors liv. Naken vender jeg
tilbake. Herren ga, Herren tok, velsignet være Herrens navn!» ()
Vi står også i denne kampen. Satan påfører oss smerte, lidelse, tap og motgang for
å få oss til å mistro Gud. Da kan vi reagere på to måter: klandre og avvise Gud eller
klamre oss til ham av alle krefter. Selv om kampen raser rundt oss, må vi huske at i lys
av evigheten er våre problemer bare forbigående prøvelser (). Helhetsbildet
er mye større enn det vi ser her og nå, og en av våre største utfordringer er å
stole på Gud også i de mørkeste stundene. Gud har vist oss sin kjærlighet på mange
vis. Vi må holde fast ved den sannheten – Guds kjærlighet – også når vi ikke føler den.
Løp til Gud hvis du har det vanskelig akkurat nå. Ta Bibelen og en notatbok og oppsøk Gud i
naturen. Skriv av . Tenk over budskapene i dette avsnittet og tro at Guds kjærlighet
og omsorg for deg er det tryggeste og mest stabile i din tilværelse.
Det hadde vært noen hektiske uker for de to disiplene som i tankene gjenopplevde
noen av hendelsene og samtalene. Triumftoget inn i Jerusalem og rensingen av tempelet.
Påskefesten på salen. Jesus som ba i Getsemane. Judas’ svik. Rettergangen,
spotten, mishandlingen. Jesu forslåtte kropp på korset og de siste ordene før han
utåndet og ettermiddagshimmelen svartnet. Lyden av forhenget i tempelet som
revnet. De rettferdiges graver som åpnet seg. Jesu kropp som ble tatt forsiktig ned av
korset og lagt i graven før sabbaten. Og all forvirringen, motløsheten og spørsmålene
disiplene satt igjen med. Hvordan kunne de ta så feil?
Disiplene var skuffet, motløse og forvirret. Det var det største nederlaget i deres
liv. De forsto ikke at dette var det største øyeblikket i historiens største fortelling. Da
to av dem gikk på veien til Emmaus, kom Jesus og gikk sammen med dem.
Les og tenk på perspektivene hos disiplene og Jesus.
Da øynene deres ble åpnet, skyndte de to seg til Jerusalem for å fortelle om det som
hadde skjedd på veien (). Da Jesus kom og sto midt blant dem, ble de
forferdet. Hør hva han spør om:
«‘Hvorfor er dere grepet av angst, og hvorfor våkner tvilen i hjertet deres?’»
().
Dette er også Jesu ord til oss i dag. Vi glemmer lett at Jesus går med oss i nedturene.
Altfor ofte kjenner vi ham ikke igjen. Altfor ofte blir vi urolige og lar tvilen
vokse og glemmer at Jesus holder oss trygt i sin hånd. Og altfor ofte tror vi at vi vet
bedre enn Jesus hva som egentlig skjer i vårt liv ().
Bibelen gir gode råd om hvordan kristne kan ta utfordringer og motgang. Studer disse
tekstene: ; ; , 12 og . Skriv også ned tre viktige
budskap du kan dele med en som opplever motgang akkurat nå, og ha i tankene.
Har du ønsket at du kunne se Jesus når du er motløs? Tenk deg selv i denne
drømmen.
«Jeg satt i dyp fortvilelse, med ansiktet i hendene, og tenkte slik: Hvis Jesus var
på jorden, ville jeg gå til ham, kaste meg ned for hans føtter og fortelle ham om alt
som gjør vondt. Han ville ikke avvise meg, men forbarme seg over meg, og jeg ville
elske og tjene ham for alltid. I det samme åpnet døren seg, og en person med vakker
skikkelse og ansikt kom inn. Han så med medlidenhet på meg og sa: ‘Vil du se
Jesus? Han er her, og du kan se ham hvis du vil. Ta med alt du eier og bli med meg.’
Jeg ble ubeskrivelig glad da jeg hørte det og samlet gladelig sammen alle mine
små eiendeler, alle mine kjære eiendeler, og fulgte veilederen min. Han førte meg til
en bratt og tilsynelatende ustø trapp. Da jeg begynte på trappen, sa han at jeg måtte
rette blikket oppover for ikke å bli svimmel og falle. Mange andre som klatret opp
den bratte trappen, falt før de nådde toppen.
Til slutt nådde vi det siste trinnet og sto foran døren. Her ba guiden meg legge
igjen alt jeg hadde med. Jeg la det gladelig fra meg, og han åpnet døren og ba meg
inn. Et øyeblikk senere sto jeg foran Jesus. Det var ingen tvil om det vakre ansiktet.
Et så strålende og mildt ansikt kunne ikke tilhøre noen annen. Da han så på meg,
visste jeg straks at han visste alt om meg og alle mine innerste tanker og følelser.
Jeg prøvde å skjule meg for hans blikk og følte ikke jeg tålte hans gjennomtrengende
øyne, men han kom nærmere og smilte, la hånden på hodet mitt og sa: ‘Frykt
ikke.’ Lyden av hans milde stemme fylte mitt hjerte med en lykke jeg aldri før hadde
opplevd. Jeg var for glad til å si et ord, men overveldet av ubeskrivelig lykke sank
jeg ned for hans føtter. Mens jeg lå der hjelpeløs, så jeg vakre og herlige scener for
meg, og det var som om jeg hadde nådd himmelens trygghet og fred. Til slutt fikk
jeg kreftene tilbake og reiste meg. Jesu kjærlige øyne var fortsatt rettet mot meg,
og hans smil fylte meg med glede. Hans nærvær fylte meg med hellig respekt og
usigelig kjærlighet …
Denne drømmen ga meg håp … [og] tro … Og det begynte å gå opp for min
uopplyste sjel hvor vakkert og enkelt det er å stole på Gud.» – Ellen G. White: Early
Writings, s. 79–81
I livets motgang må vi se på Jesus og det han viser oss om Guds kjærlighet til oss.
Hvilket håp kan du hente i det som står i og her og nå?
Det er når vi står overfor livets utfordringer at vi mest trenger å holde fast ved
Gud. Alle temaene vi har tatt opp dette kvartalet bidrar til å bevare eller fornye
gudsforholdet. Når du møter motgang, som f.eks. helseproblemer, økonomiske vanskeligheter,
samlivsbrudd, dødsfall i familien eller annet som tar gleden fra deg, kan
du tenke over disse spørsmålene og reflektere over det du har lært så langt.
Forslag til samtale
Hvordan har motgang påvirket ditt gudsbilde? Hvordan kan du se Gud tydeligere?
Når ba du sist om at du måtte få høre Guds stemme kraftigere enn fiendens? Husk at tyven (Satan)
kommer for å stjele, drepe og ødelegge, men Gud gir liv i overflod ().
Er du ydmyk? Stoler du på at Gud fortsatt er størst og leder deg, tross vanskeligheter? Hvis ikke:
Hvordan kan du tilegne deg denne ydmyke tilliten til Guds godhet og kjærlighet til deg?
Er du daglig forankret i Guds ord? Be Gud om å gjenopplive din første kjærlighet til ham når du går
gjennom vanskelige tider.
Når vendte du deg sist til Gud som din trøster og veileder i bønn, i tillit til at han har holdt sitt løfte
om aldri å forlate deg eller svikte deg ()?
Er din tro svak, så be: «Jeg tror, hjelp min vantro!» (). Omgi deg med mennesker som
oppmuntrer deg, som ikke gjør deg motløs.
Verden bryr seg ikke alltid om de svake, uvitende, sårede og knuste. Guds budskap «Når du er svak,
er jeg sterk» kan forandre livet radikalt. Tenk på noen du kan oppmuntre med dette budskapet i
dag.
Sammendrag
Vi lever fremdeles i en verden full av synd, smerte og lidelse, og hver av oss møter
motgang før eller siden og kan komme til å tvile på Guds kjærlighet. Når vi ser tilbake
på hvordan ulike personer i Bibelen reagerte på motgang, kan vi finne mot til å
tro at det vi gjør i slike situasjoner kan styrke vårt forhold til Gud, som ikke forandrer
seg () og hvis kjærlighet er uforanderlig.
Da Zeth Louis Lekatompessy ble døpt i Indonesia, la han en plan: Han ville føre sine sju
søsken og deres familier til troen – samme år.
Planen var enkel: Han og kona, som han nylig hadde giftet seg med, begynte å be daglig for
slektningene. De besøkte dem, studerte Bibelen sammen, og inviterte dem til evangeliske møter
i en adventistkirke på Ambon-øya, der de bodde. Etter møtene ble 13 personer døpt – blant dem
hans eldre søster og to andre familiemedlemmer. Senere ble ytterligere fem søsken døpt. Zeth var
overveldet av glede. Han bestemte seg for at det viktigste i livet er å lede mennesker til Kristus.
I to år jobbet han som litteraturevangelist og reiste mellom øyer for å selge kristne bøker. Da
pandemien kom, måtte han slutte.
Mens han tenkte over fremtiden, følte han seg kalt til å bli frivillig bibelarbeider. Kona støttet
ham, og de tok opp igjen planen for å nå slektningene. Sammen med sine to små barn lagde de en
liste over alle de kjente – og ba for dem hver dag. Med motorsykkelen besøkte de folk på listen.
Når de kom til et nytt hus, sa Zeth:
«Vi er syvendedagsadventister».
«Hva er en adventist?» spurte folk nysgjerrig.
«En adventist er en som tilber på sabbaten», svarte han.
Neste spørsmål kom alltid:
«Hva er sabbaten?»
Zeth ba dem søke det opp på nettet. Når folk oppdaget at sabbaten var lørdag, ble de
overrasket:
«Er det sant at lørdag er den rette hviledagen?»
Da åpnet Zeth Bibelen og tilbød bibelstudier.
Etter tre år hadde bønnelisten vokst til 50 navn. Familien besøkte vanligvis tre familier om
dagen. Fire personer på listen ble døpt før Zeth begynte å studere teologi ved Klabat University.
Tre til ble døpt mens han studerte, og flere fortsatte bibelstudiene.
«14 prosent av listen min er døpt», sier han.
Takk for misjonskollekten din. Den bidrar til å utdanne mennesker som Zeth til tjeneste. Klabat
University, nær Manado i Indonesia, har tidligere mottatt støtte. Denne kvartalets kollekt går til
lignende skoler i Øst-Afrika.