Mine kjære! Nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli. Men vi vet
at når han åpenbarer seg, skal vi bli lik ham, for vi skal se ham som han er. ()
Hva venter du deg av fremtiden? Hva ligger foran? Det kan synes både skremmende,
spennende, skummelt og fantastisk. Vit at Jesus er trofast og at han taler sant (). Det vil komme urolige tider (), men han har lovet at han aldri vil
forlate eller svikte deg (). Han vil gjøre akkurat det han sier han vil gjøre
– det har han alltid gjort og vil alltid gjøre (). Og «den som holder ut til
enden, skal bli frelst» ().
Vi må rette blikket mot Jesus og ha ham for øye, uansett hvor mange dager vi har
igjen. Dette er ikke lett i en verden som krever vår oppmerksomhet, men måtte vi
si med David: «Mine øyne er alltid vendt mot Herren, for han drar mine føtter ut av
garnet» ().
Denne uken skal vi lære om himmelens belønning (; ), hvordan
himmelen blir og hvor fantastisk det blir å få være sammen med ham som skapte
oss, elsket oss til døden, frelste oss fra synden og snart kommer igjen. Vi må bare
holde fast i troen.
Når vi ser oss om, ser vi en verden preget av uro og angst, og tegnene Jesus fortalte
om, utspiller seg for våre øyne. Kriger og rykter om kriger, folk som reiser seg mot
folk, hungersnød, pest, jordskjelv og forfølgelse () omgir oss og ser
ut til å bli bare verre som tiden går. Ja, vi lever i tunge tider – tider da vi trenger et
varig forhold til Gud.
Det står: «Slutten på alle ting er nær. Vær derfor sindige og edru, så dere kan be»
(1 Pet. 4,7). Hvis det er slik, er det enda viktigere å styrke og befeste ditt forhold til
Gud nå. Uansett hvor lang tid som går, er livet alltid kort, samme hvor lenge vi lever.
«Og nå, dere som sier: ‘I dag eller i morgen drar vi til den eller den byen og blir der
et år, driver handel og tjener penger’ – og så vet dere ikke engang hvordan livet deres
blir i morgen! Dere er jo bare røyk, synlig en kort stund og så borte.» ()
Vi vet det er sant. Du som leser disse ordene nå, er kanskje ikke når dagen er omme.
Slik er det i vår verden. Derfor må vi ha vårt gudsforhold i orden og leve i bevissthet
om at vi trenger Gud og hans frelse.
er en bønn til Gud. Les kapitlet, tenk spesielt på vers , , og , og sett inn
«jeg» der det står «oss». Salmen er fra en annen tid og sted, men angår den deg?
Alle trenger til fornyelse. Det er lett å bli selvgod og glemme hva Gud har gjort og
gjør for oss. Hvem kan ikke be noe slikt: «La ditt ansikt lyse så blir vi frelst!» ()? Du vet at du er frelst i ham når du tar imot det Jesus har gjort for deg, når du
vet at dine synder er tilgitt og at du er dekket av hans rettferdighet som godskrives
deg av tro.
Hvordan forstår du hva det vil si at Gud lar sitt ansikt «lyse» over deg, spesielt når du vet at bare
hans rettferdighet frelser deg?
Vi er skapt for å være nær Gud (). Helt siden Gud skapte mennesket, har
han gitt alt for å gjenopprette det ødelagte forholdet (). Han har lagt evigheten
i vårt hjerte, men mennesket kan ikke fatte hva Gud har gjort fra begynnelse til
slutt (). Vi er en del av den store striden som raser rundt oss og i oss, men
ofte tar vi oss ikke tid til å tenke over den prisen som er betalt for at vi skal få tilbake
det forholdet Gud vil vi skal ha til ham. Altfor ofte blir vi oppslukt av jordiske
kamper og prøvelser og glemmer at «vi har vår borgerrett i himmelen, og derfra
venter vi frelseren, Herren Jesus Kristus. Han skal forvandle vår skrøpelige kropp og
gjøre den lik den kroppen han selv har i herligheten.» ()
Når verden nærmer seg slutten, vet vi at en liten hvit sky en dag vil dukke opp på
østhimmelen. Idet den kommer stadig nærmere vil vi se at på den skyen sitter «en
som var lik en menneskesønn. Han hadde en krans av gull på hodet og en skarp sigd
i hånden.» () Jesus blir ledsaget av tusenvis av engler (), og alle
skal se ham (). Når han kommer, hører vi hans røst, Guds basun, og gravene
med dem som har sovnet inn i Kristus, åpnes, og de står opp først (). De
kjenner stemmen til ham som kaller på dem ().
Hva skjer videre? Les . Til slutt vil det Paulus skriver i gjalle gjennom hele
universet.
For en utrolig, fantastisk tanke! En dag skal vi se Jesus – virkelig se ham. Vi får høre
hans stemme og bekjenne at han er Herre. Han som vi har lest om, bedt til og snakket
med andre om; han som vi har lengtet etter … vi skal faktisk få se ham ansikt
til ansikt. Det kan vi være trygge på, for Gud er trofast, og hans løfter er sanne
().
I det øyeblikket, når basunene lyder og alle øyne ser Jesus, vet vi at det har vært
verdt å vente på. Hver bønn vi har holdt ut med, hvert øyeblikk vi har prioritert å
være sammen med ham, hver gang vi har talt frimodig for ham, hver prøvelse – alt
kulminerer i at vi får se hans ansikt ().
Da Johannes var i eksil på Patmos, fikk han et syn om hvordan det blir når vi gjenforenes
med Gud for alltid.
Les . Hvilket bilde brukes, og hvorfor tror du det ble brukt?
Bruden er vakker, og på bryllupsdagen vil alle se henne. Den dagen er et vendepunkt
i et nytt liv sammen for bruden og brudgommen, og det blir det også i vårt forhold til
Gud når han kommer tilbake.
Jesus har gjort i stand et sted til oss (), et ubeskrivelig vakkert sted. Ja,
«menneskelig språk strekker ikke til for å beskrive de rettferdiges belønning. Den
vil bare kunne forstås av dem som ser den. Intet begrenset sinn kan fatte herligheten
i Guds paradis.» – Ellen G. White: The Great Controversy, s. 675
Selv om vi ikke riktig kan fatte hvordan den nye himmel og den nye jord blir, gir
Gud Johannes et syn om stedet slik at vi kan se frem til «bryllupet» som snart skal
finne sted. Vi blir oppfordret til å la «sinnet være vendt mot det som er der oppe,
ikke mot det som er på jorden» ().
Gud forbereder seg på denne begivenheten og vil ikke at «bryllupet» skal komme
bardus på oss (se og ).
Universet er forsamlingen som skal få oppleve denne begivenheten, og vi er blant
historiens hovedpersoner. Vi skal bli med «bruden», denne byen Jesus vil føre oss til
ved sin gjenkomst. Det er interessant at Guds folk (de hellige) også kalles bruden (se
), kanskje fordi de er i «den hellige byen, det nye Jerusalem, [som skal] stige
ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom»
().
Denne beskrivelsen av den hellige byen viser at det er en nær sammenheng
mellom Guds folk og byen, for begge kalles «bruden». Bibelen gir en detaljert skildring
av «den hellige by, det nye Jerusalem, som er rikets hovedstad og representant,
[og] kalles ‘bruden, Lammets hustru’». – Ellen G. White: The Great Controversy,
s. 426
Les . Hvorfor er dette så vanskelig å forestille seg? Hvordan kan vi i det hele tatt
begynne å fatte dette løftet?
Har noen spurt deg hva du gleder deg mest til i evigheten? Spør du et barn, sier det
kanskje: «å ri på en tiger», «å skli ned giraffens hals» eller «å fly til andre planeter».
Spør du tenåringer, sier de kanskje: «å slippe å gjøre lekser» eller «å utforske himmelen
sammen med vennene mine». Og spør du en gruppe voksne, sier de kanskje:
«å være et sted hvor det ikke er smerte, lidelse eller død» eller «å bli gjenforent med
mine kjære». Alt dette er gode svar, og det er mye å se frem til i den nye himmel og
den nye jord. Evigheten brenner i våre hjerter, og innerst inne vet vi at livet må være
noe mer enn det vi opplever her og nå.
Hvilke andre velsignelser kan vi se frem til i evigheten? Les , og .
Den største velsignelsen i himmelen blir utvilsomt å få se Jesus og få takke ham for
det han har gjort for oss. Vi vil ønske å tilbe og prise ham for at han reddet oss fra
evig død med sin lidelse på korset. «Verdig er Lammet som ble slaktet, verdig til å få
all makt og rikdom, visdom og styrke, ære og pris og takk» ().
Døperen Johannes presenterte Jesus som «Guds Lam» (). Disiplene
fulgte ham tett, og sier at vi vil gjøre det samme. «Det er de som følger
Lammet hvor han så går» (). Men skal vi følge ham i himmelen, må vi først
følge ham her på jorden.
Jesus, Lammet, er også vår hyrde, og han leder oss på en måte som ingen andre
kan. Dette er betryggende når vi kjemper oss gjennom de vanskelige tidene vi
befinner oss i, men Jesus vil aldri slutte å lede oss, heller ikke i himmelen. I
står det at «Lammet som står midt på tronen, skal være gjeter for dem og vise dem
vei til kilder med livets vann».
Som hans folk, hans sauer, vil vi følge Jesus i himmelen og for alltid ønske å være
i hans nærhet. Et av kjennetegnene på Guds folk er at «de skal ha hans navn på sin
panne» (). Det vil si at vi alltid vil tenke på ham.
Les tekstene og legg merke til hans innbydelse til deg om å komme til ham: ; ; .
Den hellige ånd ønsker å dra deg til Jesus i dag. Jesus innbyr deg til å komme og bli i
ham i dag og hver dag til han kommer. Når du svarer og kommer til ham, når hjertet
er mottakelig og ditt sinn overgitt, vil du føle fred, for du vet at han vil løfte deg opp,
enda så uverdig du enn er, på denne jordens siste dag. Jesus sa: «Den som kommer
til meg, vil jeg aldri støte bort» ().
Vi bør føle at det haster med å samarbeide med Den hellige ånd og kalle andre til
et frelsende forhold til Jesus. «Ånden og bruden sier: ‘Kom!’ Og den som hører det,
skal si: ‘Kom!’ Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann som
gave.» ()
Innbydelsen er gratis og gitt som en nådegave. Når vi tar imot ham i vårt liv og
elsker ham av hele vårt hjerte, sinn, sjel og kraft (), vil vårt liv her og i
fremtiden bli forandret for alltid.
Idet Jesus ber oss komme til ham, lover de siste ordene i Bibelen oss: «‘Ja, jeg
kommer snart.’ Amen. Kom, Herre Jesus!» ().
Hvor snart? For oss vil Kristi gjenkomst være det neste vi opplever etter at vi har
lukket øynene i døden. Når vi tenker på hvor fort livet går, så fort kommer Jesus
tilbake for å hente oss. Kanskje vil vår første tanke ved oppstandelsen være: «Oi,
Herre, du kom jo likevel snart!»
Ja, nå ser vi bare svakt, som i et speil. Men da skal vi se ham ansikt til ansikt. Bli
ikke trett i ventetiden. Hold lengselen levende, alltid for øye, i tro og tillit til Guds
kjærlighet og godhet. Herre Jesus, kom!
Be om tro til å holde ut, om tro til å overgi deg helt til ham som døde for deg og snart kommer
igjen for å hente deg.
«Hvis vi ikke tar imot Kristi religion ved å næres av Guds ord, har vi ingen rett til
å komme inn i Guds by. Etter å ha levd av jordisk mat og lært å elske verdslige ting,
ville vi ikke være skikket for de himmelske saler; vi ville ikke kunne sette pris på
den rene, himmelske ånden som strømmer gjennom himmelen. Englenes stemmer
og musikken fra deres harper ville ikke være nok for oss. Himmelens vitenskap ville
være som en gåte for våre sinn. Vi må hungre og tørste etter Kristi rettferdighet; vi
må formes av hans nådes forvandlende innflytelse slik at vi kan bli skikket til å leve
sammen med himmelens engler …
Da vil folkeslagene ikke kjenne noen annen lov enn himmelens lov. Alle vil være
en lykkelig, forent familie, kledd i lovprisningens og takknemlighetens klær … Over
det hele vil morgenstjernene synge sammen, og Guds sønner vil rope av glede mens
Gud og Kristus sammen kunngjør: ‘Det skal ikke være mer synd, og det skal ikke
være mer død.’
Vi ønsker å gjøre det til en vane å snakke om himmelen, den vakre himmelen.
Snakk om det livet som vil fortsette så lenge Gud lever, så vil du glemme dine små
prøvelser og problemer. La sinnet være tiltrukket av Gud.» – Ellen G. White: The
Faith I Live By, s. 363
Forslag til samtale
Hvilken del av dette kvartalets studier har du mest lyst til å huske slik at du kan ha et godt forhold
til Gud inntil du møter Jesus ansikt til ansikt?
Hvem i ditt liv har behov for å høre om håpet om himmelen? Forplikt deg på å snakke med dem
snarest mulig. Men husk: Du kan ikke dele et håp du ikke har selv.
Sammendrag
La oss ha blikket festet på målet og være «trygg på at han som begynte sin gode
gjerning i dere, skal fullføre den – helt til Jesu Kristi dag» (). Gud startet det
forholdet han har til deg, og han vil fullføre det. Måtte vi vokse i kjærlighet og tro
mens vi venter på den dagen og alltid hvile i Kristi rettferdighet, som tilregnes ved
troen.
Amelia så ikke for seg en fremtid verdt å leve for. Hun hadde slitt med psykisk helse i flere år
og bar på dyp smerte etter harde ord og handlinger fra andre. En dag vurderte hun å avslutte
livet.
Da husket hun en samtale med en venn. Han hadde oppfordret henne til å be for dem som
hadde såret henne. Amelia var desperat etter forandring, så hun bestemte seg for å prøve.
«Jeg husket bibelverset i : ‘Legg din vei i Herrens hånd! Stol på ham, så
griper han inn’», fortalte Amelia. «Jeg gråt og holdt fast ved det løftet. Jeg sa til Gud at jeg ville
tjene ham og bli den han ønsket at jeg skulle være. ‘Jeg vil arbeide for deg, Herre’, lovet jeg,
‘hvis du hjelper meg ut av dette – uansett hva slags arbeid det er.’»
Bønnen åpnet døren for Gud til å forvandle livet hennes. Fri fra bitterheten som hadde bundet
henne, ønsket hun nå å dele Guds helbredende kjærlighet med andre.
En dag fortalte vennen henne om en mulighet til å bli misjonspioner – som lærer ved en adventistskole
i fjellene. Reisen dit virket krevende, men Amelia var fast bestemt.
Dagene på skolen var lange og krevende. Etter undervisningen besøkte hun elever og familier,
og ledet gudstjenester – ikke bare for adventister, men også for animister, som utgjorde flertallet i
området.
Men ikke alle støttet Amelias misjon. Landsbylederen ba folk holde seg unna henne. Han
begynte å forstyrre møtene hennes. Amelia hadde hørt at han brukte trolldom og forbannet dem
som motarbeidet ham, så hun gjorde motstanden hans til et fast bønneemne.
En kveld holdt hun et foreldremøte for å snakke om elevenes utvikling og skolens planer. Hun
hadde knapt begynt før lederen skapte oppstyr. Han ropte så høyt at hun ikke ble hørt.
Amelia løp til kirken og knelte ved alteret.
«Vær så snill, Gud, hjelp meg», ba hun. «Gjør meg sterk og led møtet vårt».
Med ny styrke gikk hun tilbake. Lederen fortsatte å være fiendtlig, men Amelia holdt roen
og svarte høflig. Han krevde at foreldrene skulle støtte ham – men de sto fast ved sin støtte til
Amelia.
Møtet endte uten en konklusjon. Amelia visste ikke hva fremtiden ville bringe, men hun var
fast bestemt på å holde sitt løfte – og stole på Gud gjennom alle utfordringer.
Misjonspionerer som Amelia arbeider ofte under vanskelige og til og med farlige forhold. Be
gjerne for Amelia og hundrevis av andre pionerer som deler Guds kjærlighet.
En del av dette kvartalets misjonskollekt går til prosjekter i Den demokratiske republikken Kongo
og andre steder i Øst-Afrika. Takk for din støtte – den bidrar til å spre budskapet om at denne
verden ikke er vårt endelige hjem.