For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt,
skal settes høyt ().
Alle kjenner mennesker med stort ego, som tror at de aldri tar feil. Eller kanskje du
kjenner noen som vil ha styringen og aldri tar imot råd eller konstruktiv kritikk.
Eller én som alltid er på kant med andre eller elsker å holde andre nede. Vi tenker
straks på andre, men hva med oss selv? Når vi peker på andre og nekter for at vi er
stolte, bedrar vi oss selv.
Alle har kjempet mot med stolthet. Alle har opplevd at vi har villet se ut, oppføre
oss, snakke eller fremstå bedre enn dem rundt oss fordi vi tror vi er bedre enn dem,
iallfall på noen plan. Noen har sagt at stolthet skyldes ønsket om å vise at vi har en
verdi. Men vi burde allerede vite at vi har verdi fordi vi er skapt av Gud og fordi
Kristus døde for oss.
Denne uken skal vi se på hva stolthet kan gjøre med forholdet til Gud og andre
mennesker, og vi skal se hva Bibelen sier om ydmykhet overfor andre og Gud.
Stolthet. Når du tenker på ordet, ser du kanskje for deg en stolt politiker, en rik eller
berømt person, eller en påfugl. Stolthet er følelsen av at du er viktigere eller bedre
enn andre. Og den følelsen verken kan eller bør man stole på.
Stolthet oppsto hos Lucifer, den beskyttende kjeruben som sto Gud nær. Vi vet
ikke når eller hvordan egoistiske tanker krøp inn i hans hjerte, men vi vet at de ble
opphavet til det vi kaller den store striden. Vi ser at Satan er det motsatte av Gud. (Jf.
og .) Derfor har vår verden slitt med syndens følger helt siden
Satan sådde tvil hos Adam og Eva og fristet dem til å elske og stole mer på seg selv
enn på Gud.
Les . Hvilke tre viktige ting lærer du om stolthet og kjærlighet til verden?
Kan stolthet være noe positivt? Kanskje ikke slik vi kjenner det, selv om vi kan
bruke ordet positivt når vi omtaler en persons prestasjoner eller setter pris på noe
en har gjort («Jeg er så stolt av deg!»). Det å strebe etter det perfekte og anerkjenne
og være glad for de gavene og evnene Gud har gitt deg, behøver ikke å bety at du er
stolt. Ifølge Skriften finnes det en riktig form for selvkjærlighet (tenk på Jesu bud i
, der han sier at vi skal elske andre som vi elsker oss selv), men dette er
alltid uselvisk kjærlighet. Folk er heller ikke stolte når de har Guds nærvær i sitt liv
og har en tydelig retning (se ). Folk er stolte når de ikke gir Gud æren for
det han gjør i deres liv.
Vi må huske at våre ting, evner og prestasjoner ikke avgjør vår verdi. Vår verdi
kommer fra Gud, for alt vi har, også det som frister oss til stolthet, har vi fra ham.
Det må vi ikke glemme.
Still deg spørsmålet: Hvor stolt er jeg egentlig? Hvordan kan min stolthet påvirke forholdet til
Gud og andre mennesker?
To menn går i kirken for å be. Den ene er en respektert forstander som står foran
menigheten før gudstjenesten begynner, slik at de kan se ham. Han ber høyt og
takker Gud og tror han er god. Den andre er en av samfunnets lavere eksistenser
og står helt bakerst i kirken. Der nede i hjørnet faller han på kne tynget av synd og
hvisker fortvilet med tårer i øynene: «Ha nåde med en synder som meg, Herre!»
Les . Hva synes du om de to? Hva mente Jesus? Hva kan vi lære av dette?
Vi har lett for å fremheve oss selv. Det kan bli en vane å fortelle andre om det vi har
utrettet og hvor flinke vi er. Men slikt påvirker ikke Guds syn på oss, for det er det
motsatte av det vi gjerne tror: «Hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og
den som setter seg selv lavt, skal settes høyt» (). Jesus oppfordrer oss også
til å ta den dårligste plassen og la verten fremheve oss hvis han vil ().
Dette omvendte riket som Jesus forkynner, er det motsatte av det vi skulle vente.
«Kristus kan bare frelse den som innser at han er en synder». – Ellen G. White:
Christ’s Object Lessons, s. 158
Når vi innser vår syndighet og store behov for Kristus, kan vi komme til ham og
være trygge på at «dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så
han tilgir oss syndene og renser oss for all urett» ().
Jo nærmere vi kommer Kristus, desto klarere ser vi at vi er uverdige syndere.
«Det er bare én måte å få sann innsikt i seg selv på. Vi må se på Kristus. Det er fordi
de ikke kjenner ham at mennesker blir så opphengt i sin egen rettferdighet.» – Ellen
G. White: Christ’s Object Lessons, s. 159
Så, hva mener Gud om de stolte? I Peters første brev 5,5 står det: «Gud står de
stolte imot, men de ydmyke gir han nåde». Det kan ikke sies klarere.
Når opplevde du sist Guds nåde? Vi bør også vise andre nåde. Ta deg tid til å be nå, be Gud om å
ydmyke deg under hans mektige hånd slik at han alene kan opphøye deg når tiden er inne.
Det egyptiske palassets store saler var preget av overdådighet, nytelse og bekvemmelighet.
«Slik ble Moses opplært i all egyptisk visdom, og han var full av kraft i
både ord og handling» (). Han kunne ha fått et liv preget av makt, rikdom
og popularitet, men Moses valgte noe annet. «Han er uten sidestykke som historiker,
lyriker, filosof, hærfører og lovgiver. Hele verden lå for hans føtter, men han hadde
moralsk kraft til å avvise de smigrende utsiktene til rikdom, storhet og berømmelse,
og valgte heller å lide med Guds folk enn å nyte syndens gleder en kort stund». –
Ellen G. White: Patriarchs and Prophets, s. 246
Les . Hvorfor valgte Moses en annen vei og ydmyket seg?
Moses’ ydmykhet senere i livet er påfallende i lys av den makten han hadde og hvor
han kom fra. Men en impulsiv synd () gjorde at han mistet selvtilliten
og selvtilstrekkeligheten. Med fjellene som klasseromsvegger og stoltheten lagt på
hylla, ble Moses undervist av Gud i 40 år og fikk det han måtte vite for å lede et folk
ut av slaveri og inn i det lovede land. Makten og rikdommen i det som kunne ha vært
et annet liv i Egypt, var ingenting når Moses tenkte på evigheten. Gud hadde kalt
ham helt konkret, og Moses føyde seg.
Det som kanskje er viktigst i denne sammenheng, er det som står i : «Moses var en svært ydmyk mann, mer ydmyk enn noe annet menneske på
jorden». Moses var en av Bibelens store patriarker og er kjent for sin ydmykhet og
saktmodighet. Tenk så annerledes hans liv og lederskap ville vært hvis stoltheten
hadde sneket seg inn i disse hendelsene i hans liv: den brennende busken, plagene i
Egypt, kryssingen av Rødehavet, mannaen fra himmelen, samtalene med Gud, de ti
bud og Guds ord etter at han slo på klippen.
Tenk på livet ditt. Ville «ydmyk» eller «saktmodig» komme med på listen hvis noen skulle
beskrive deg? Hvorfor eller hvorfor ikke? Vi kan ikke være ydmyke av oss selv. Synd er en del av
livet, og derfor trenger vi Jesus.
I skarp kontrast til disiplenes ønske om å være størst og troen på at de var bedre enn
andre, ser vi Jesus – det beste eksemplet på ydmykhet. Jesus, som sa: «Men jeg er
som en tjener blant dere» (). Jesus, som hver dag ga til dem som trengte
hjelp fordi han var fylt av medfølelse og så folkemengden som sauer uten gjeter.
Han visste at menneskene trengte ham mer enn noe annet i livet, selv om de færreste
visste det. Jesus, som ga fra seg himmelen for å dø for menneskeheten i håp om at de
ville forstå hans nådehandling og ta imot hans innbydelse om å ha et forhold til ham.
Les . Hvordan skal vi leve i lys av korset?
Jesus gjorde alt. Han bar alt. Når vi stopper opp lenge nok til virkelig å se ham – helt
og fullt – kan vi ikke unngå å se vår urenhet, vår skitt og vårt behov for ham i vårt
liv.
Når vi ser på ham, blir alt annet (ikke minst vår storhet) helt ubetydelig. Det viktigste
blir hvem Jesus er, hva han har gjort og hvor høyt han elsker sitt skaperverk.
Når vi ser på ham, blir selvet borte. Jesus. For et vakkert, mektig navn. Ingen har
vist slik ydmykhet. Når våre åpne hjerter lærer om ham, når vi forstår hva han har
gjort for oss, og når vi lar hans livgivende ord trenge inn i sinnet, ser vi hvor stolte
og elendige vi er. Hvis disiplene, som levde sammen med og lærte av ham, kjempet
med stolthet, må vi ikke tro at vi er annerledes. Vi må være ydmyke for å vokse i
forholdet til Jesus.
Ta litt ekstra tid til ham nå. Ta Bibelen, en penn og en dagbok eller noe papir, og finn et stille
sted – kanskje ute. Be Gud gjøre hjertet ditt mykt og tale til det. Skriv av . Hvilke ord
faller deg spesielt i øynene?
«Jo nærmere vi kommer Jesus og jo tydeligere vi ser hans rene karakter, desto
tydeligere vil vi se syndens enorme syndighet, og desto mindre lyst vil vi få til å
fremheve oss selv. De som himmelen gjenkjenner som hellige, er de siste til å skryte
av sin egen godhet.» – Christ’s Object Lessons, s. 160
«Ydmykhet er viktigere enn ære. Til å fylle en høy stilling blant mennesker velger
himmelen den arbeideren som inntar en ydmyk stilling overfor Gud, slik døperen
Johannes gjorde. Det er den mest barnlige disippelen som arbeider best for Gud. De
himmelske vesener kan samarbeide med den som ikke er ute etter å fremheve seg
selv, men etter å frelse sjeler …
Når mennesker opphøyer seg selv og føler at de er nødvendige for at Guds store
plan skal lykkes, sørger Herren for at de blir satt til side …
Det var ikke nok at Jesu disipler ble undervist om hans rikes natur. Det de trengte,
var en hjertets forandring som ville bringe dem i harmoni med dets prinsipper …
Den enkelhet, selvforglemmelse og tillitsfulle kjærlighet som et lite barn har, er
egenskaper som himmelen verdsetter. Dette er kjennetegnene på sann storhet …
Den som er ærlig og angrer, er dyrebar i Guds øyne. Han setter sitt segl på mennesker,
ikke ut fra deres rang, rikdom eller intellektuelle storhet, men ut fra deres
forening med Kristus.» – Ellen G. White: The Desire of Ages, s. 436, 437
Forslag til samtale
Hva mer kan disse tekstene si oss om stolthet og ydmykhet? ; ; ; og .
Vær ærlig: Når viste du sist frem din egen fortreffelighet? Hvordan påvirket det forholdet til Gud
eller dem du viste deg frem for?
Hva må du kanskje endre på for å ydmyke deg for Gud og få et dypere forhold til ham?
Sammendrag
Stolthet kan være noe av det som hindrer vekst i et forhold til Gud mest. Hvis vi føler
at vi klarer oss selv og ikke trenger dette forholdet, vil vi heller ikke strebe etter det.
Jesus var derimot verdens ydmykeste mann og det mest fullkomne eksempel på et
nært forhold til Gud.