Slik er mitt ord som går ut av min munn: Det vender ikke tomt tilbake til meg, men
gjør det jeg vil og fullfører det jeg sender det til ().
Tenk på da du fikk din første Bibel. Er den en av dine mest dyrebare eiendeler, eller
tar du det for gitt at du har Guds levende ord for hånden? Sliter du med å huske å lese
i den? Har du noen gang lurt på: Hvor skal jeg begynne? Hvordan skal jeg lese denne
boken for å komme nærmere Gud?
Martin Luther sa: «I flere år har jeg nå lest gjennom Bibelen to ganger i året. Hvis
Bibelen hadde vært et stort, mektig tre og alle ordene i den hadde vært små grener,
ville jeg ha banket på alle grenene, ivrig etter å vite hva som var der og hva den
hadde å tilby.»
Enten du har en daglig bibelstund eller om Bibelen din for det meste står i bokhyllen,
kan alle få en bedre bibelstund sammen med Gud. Denne uken skal vi se
hvordan vi i praksis kan studere Guds ord bedre.
Har du noen gang stilt vekkerklokken tidligere enn vanlig for å våkne og lese
Bibelen? Har du noen gang slitt med å komme deg ut av sengen, sett på klokken
og tenkt: Jeg har et kvarter før jeg må begynne dagen. Jeg får skynde meg! Har du
noen gang bare bedt en kort bønn eller bladd gjennom et kapittel og oppdaget at
samvittigheten ble beroliget, men var misfornøyd med resultatet før du kastet deg ut
i dagen?
«Man har lite igjen for å lese Skriften for fort. Man kan lese hele Bibelen uten å se
dens skjønnhet eller forstå dens dype og skjulte betydning.» – Ellen G. White: Steps
to Christ, s. 90
Bibelen gir oss velsignelser når vi leser den – som å drikke fra en brannhydrant
(mye og fort) – men man kan lese Bibelen fort og likevel gå glipp av mye. Gud ga oss
sitt ord for at vi skulle lære mer om ham (og samtidig mer om oss selv). Når vi tar tid
til å se Guds karakter og måten han har samhandlet med menneskeheten på gjennom
historien, kan vi ikke annet enn å elske ham enda mer. Beretningen om hans handlemåter
ligger rett foran oss – men vi må ta oss tid til å lære Gud å kjenne ved å lese
hans ord (). Tenk over disse forslagene:
Be Gud gi deg en lengsel etter ham. Gjør krav på løftene i og
. Be ham vekke deg tidligere enn vanlig eller frigjøre tid i løpet av dagen
til å gjøre det.
Overgi din tid til Gud. Ja, du har så mange ting som haster. Men tid med Gud er
uvurderlig. Finn deg et stille sted og les . Tenk på de delene av livet du
ikke har overgitt til Gud, og la ham få dem.
Ta deg tid til Gud, også når du ikke føler for det. Slik det krever et bevisst
valg og en handlingsplan å holde seg frisk (trene, spise sunt), skal det også et bevisst
valg til for å ha et nært forhold til Gud. Husk at det kan ta minst tre uker å danne nye
vaner og at det aldri går uten Den hellige ånds hjelp.
Les igjen. Hva sier Jesus om å bli i ham, og hvorfor er det viktig for troen?
Jesus er vårt perfekte forbilde i alt, også når det gjelder andaktslivet. Hva sier om Jesu
tid med Gud?
Dette er bare ett vers, men vi kan lære mye av Jesu eksempel. Lenge før soloppgang
dro han (fjernet seg fra hverdagens mas og kjas) til et øde sted der han kunne være
i fred sammen med sin Far. Tenk deg scenen – Jesus sitter ved Galileasjøen eller på
en åskam, og ber og snakker med sin Far før omverdenen våkner. Dette verset viser
at bønn var viktig for Jesus, og vi ser at han prioriterte det høyt. Det var nok denne
tiden som ga ham kraft til å takle alt han sto overfor. Jesus trengte det for å starte
dagen, så da trenger vel vi det også?
Gud sier: «Dere skal søke mitt ansikt», og han håper vi vil svare: «Ditt ansikt
søker jeg, Herre» ().
Hva sier om hvordan vi skal søke hans ansikt?
Har du et sted der du kan være sammen med Gud om morgenen? Kanskje har du
en stol ved et vindu, et fredelig sted ute eller kanskje kjøkkenbordet, der du hver
dag kan sitte ved Jesu føtter og lære av Guds ord. Der ved Jesu føtter er det beste
stedet du kan være (). Når du gjør det til en vane å gå til et bestemt
sted og være sammen med Gud, blir det lettere å komme tilbake dit hver dag. Bli
ikke motløs om du går glipp av en dag her og der, for det kan komme ting i veien så
du ikke kan tilbringe tid med Gud. Men la det ikke gå for mange dager, uker eller
måneder uten at du er sammen med Gud. Husk at et varig forhold til Gud er et daglig
valg, et valg du kan ta på nytt i dag hvis du vil.
Hvor mye tid har du brukt på bønn og bibellesning den siste uken? Hva sier svaret om hvilke
endringer du kanskje bør foreta?
Du trenger ikke være lærd for å studere Bibelen, men hvordan kan du studere den
grundig?
Be: Man kan ikke overdrive betydningen av bønn i tilknytning til (og gjennom)
bibelstudiet. Ellen G. White sier at vi ikke er alene når vi leser Bibelen. Når vi ber
Den hellige ånd være vår veileder, avviser vi alle forstyrrelser, og fienden flykter.
«Vi bør aldri studere Bibelen uten bønn. Bare Den hellige ånd kan få oss til å forstå
hvor viktig det lettfattelige er, eller hindre oss i å slite med sannheter som er vanskelige
å forstå.» – The Great Controversy, s. 599, 600
Lese og skrive: En viktig forskjell på bare å lese Bibelen og å studere den, består
i å skrive. Når vi skriver, får vi ro til å tenke over Guds ord og bearbeide det i et
tempo som gir rom for observasjon, tolkning, anvendelse og etterlevelse. Det hjelper
oss også å få orden på de første spredte tankene – fra hodet, til pennen og så til
hjertet. Det er også større sjanse for at vi husker noe vi har skrevet ned (–
16). Kan du ikke skrive, så prøv å lese Bibelen høyt (eller lytte til den) og følg opp
med dine tanker som en bønn til Gud.
Fortelle: Fortell andre hva du har lært. Det fester det i minnet og motiverer andre.
Begynn med en kort bok (f.eks. Jonas, Markus, Filipperne eller 1. Johannes’ brev)
og arbeid deg langsomt gjennom den. Denne enkle metoden kan du bruke på et vers,
et avsnitt eller et helt kapittel:
Be om at Den hellige ånd må lede tankene dine og gjøre deg mer mottakelig mens du leser.
Velg et vers eller et avsnitt.
Skriv hele avsnittet i en notatbok, eller bare deler som skiller seg ut når du leser.
Les teksten igjen mens du ber og strek under de viktigste tankene.
Skriv ned hva du får ut av det du streket under.
Be om disse tankene og hva de betyr for ditt gudsforhold.
Tenk over hvem du kan dele dette med i dag.
«Når Guds folk vokser i nåde, vil de få en stadig klarere forståelse av hans ord.
De vil oppdage nytt lys og ny skjønnhet i dets hellige sannheter. Slik har det vært
gjennom hele kirkehistorien, og slik vil det fortsette til det siste.» – Ellen G. White:
Counsels to Writers and Editors, s. 38, 39
Hva har du opplevd som bekrefter dette sitatet? Se også .
Det er mange måter å studere Bibelen på, f.eks. vers for vers-metoden, kapittelstudier,
temastudier, ordstudier eller bokstudier. Vi kan studere med bibelordbok og et
bibelsk leksikon, og vi kan lese Bibelen sammen med Alfa og Omega-serien. Vi kan
lytte til Bibelen mens vi går en tur i naturen eller studere sammen med en venn eller
en liten gruppe.
Slik vi holder et vennskap levende med variasjon og nye opplevelser, bør vi holde
vårt daglige møte med Gud friskt og levende ved å bruke ulike metoder når vi studerer
Bibelen. Vi kan alltid lære mer!
Du kan holde liv i bibelstudiet ved å fortelle andre om det du har oppdaget. Når
vi forklarer hva vi har lært og sammenfatter og analyserer det, får vi samlet tankene.
Da husker vi kunnskapen bedre. Vi blir dobbelt velsignet når vi snakker med andre,
for den åndelige samtalen vil ofte utfordre og styrke både oss og dem. Det er ofte når
vi snakker med eller underviser andre at vi lærer mest selv.
Du vil også oppdage at det du studerer hver dag, ikke bare er Guds budskap til
deg, men også til andre.
Les . Hva sier verset om å ha et forhold til Gud og hvordan det kan påvirke forholdet til
andre?
Vår tid til bibelstudium styrker ikke bare oss selv, men gjør at vi kan oppmuntre
andre vi møter den dagen. Det kan bli en dobbelt velsignelse.
Vårt åndelige liv er en maraton. Be Gud hjelpe deg å holde ut med blikket rettet
mot målet (). Mist ikke motet hvis du har sløvet litt en stund, men gjør de
endringene som skal til for å bevare gudsforholdet og din tid til bibelstudium og
bønn. For dette er det evige liv, at vi kan kjenne Gud i dag (). Vår daglige
beslutning om å bli i ham og i hans ord forandrer hele livet.
Les minneverset og mediter over det. Hva studerer du for tiden? Hvem kan du dele det med?
Tenk på en dessert du elsker. Sunt? Kanskje bruker du honning som søtemiddel.
Hvis du har smakt honning rett fra en bikube, vet du hvor søt den myke konsistensen
er når den smelter på tungen.
I skildres Bibelen som honning – et bilde på glede: «Hvor søte
dine ord er for ganen, bedre enn honning i munnen. Jeg får innsikt av dine påbud.»
Hva betyr «Jeg får innsikt av dine påbud»? (). Hva gjør bibelstudium med oss?
Ja, Guds ord er sødme for sjelen og ulik alt verden kan tilby. Guds ords sødme leger
sjelen og endrer livet. Hvis du har vært borte fra Gud, kan du knele, åpne hans ord
og drikke av det levende vann som kan stille tørsten.
I utdyper profeten dette budskapet. Les kapitlet nøye, og svar på spørsmålene
nedenfor:
Hva gir Gud dem som kommer til ham og «spiser» hans ord?
Hva er innbydelsen til deg her?
Hva er utfordringen?
Hva lover han?
Guds levende og kraftfulle ord går rett til hjerte, sinn og sjel og utfordrer oss til å
vokse i Kristus. Men det kan bare gjøre dette hvis vi tar oss tid og fordyper oss i
Ordet med ydmykhet og vilje til å følge det Ordet lærer oss.
Hvordan kan du «søke Herren mens han er å finne» ()?
Formålet med bibelstudiet er å kjenne Gud og vokse i forholdet til ham, for dette er
det evige liv – å være sammen med ham vi elsker (; ).
Gjensidig innsats er en del av ethvert forhold. I leser vi at
Jesus vil ha dette forholdet til oss, men som skapte vesener må vi innse at vi alltid
kan lære mer om Skaperen. Vi bør hele tiden lete i Bibelen som om vi graver etter
edelstener. Det er alltid mer å hente, uansett hvor mange ganger vi har lest den. «Vi
må ikke tro et øyeblikk at vi ikke trenger å lete grundig og kontinuerlig i Skriften for
å få større innsikt, om vi er aldri så lærde. Vi er alle kalt til å studere profetiene.» –
Ellen G. White: Counsels to Writers and Editors, s. 41
Vi må heller ikke prøve å tilpasse Bibelen etter våre egne meninger og tanker.
«Hvordan skal vi granske Skriften? Skal vi tømre fast våre læresetninger én for én
og så prøve å få Skriften til å stemme med våre fastlagte meninger? Eller skal vi gå
til Skriften med våre tanker og synspunkter og måle alle sider av våre teorier mot
Skriftens sannhet? Mange som leser og underviser i Bibelen, forstår ikke den sannheten
de underviser i eller studerer … Mange gir Skriftens ord en betydning som
passer deres egne meninger.» – Ellen G. White: Counsels to Writers and Editors,
s. 36
Forslag til samtale
Hvilken holdning har du oftest til Bibelen? Bør den endres? Hvorfor er det viktig med ydmykhet og
underkastelse i møte med Ordet?
Har du fastlåste meninger du bør legge bort slik at Skriften kan tale for seg selv? Hvordan kan du
begynne å be om dette her og nå?
Hvordan kan ønsket om å oppdage noe nytt og annerledes føre noen på villspor, spesielt hvis de
gjør det ut fra egoistiske motiver?
Sammendrag
Personlig bibelstudium er viktig for et levende og varig gudsforhold. Guds ord taler
til oss i det 21. århundre slik det har gjort det til alle tider. På samme måte som med
et vennskap bør vi finne måter å holde vårt åndelige liv levende, idet vi holder oss
til Jesus i tillit til at «Det vender ikke tomt tilbake til meg, men gjør det jeg vil og
fullfører det jeg sender det til» ().
Rompas ble født inn i en maasaifamilie i Kenya, med én far og ni mødre. Han har 82 søsken –
og er nummer 62.
Da han var 13 år, passet han farens kuer ute i bushen. Han la merke til at dyrene beveget seg
i én retning, som om de visste hvor de skulle. Han fulgte etter – og kom til et utendørs religiøst
møte ledet av en amerikansk misjonær.
Rompas ble nysgjerrig. Han hadde aldri gått på skole og kunne ikke lese Bibelen, men likte
å høre på radiopreken på søndager. Han memorerte det han hørte og prekte for familien. Derfor
kalte de ham «Pastor».
Men misjonæren snakket om noe nytt: at Bibelen sier lørdag – ikke søndag – er Guds hellige
dag.
Rompas løp for å finne en venn som kunne lese og skrive. Han ba ham skrive ned bibelversene
fra prekenen. Vennen noterte 33 vers om sabbaten.
Senere samme kveld gikk Rompas hjem med kuene – men dro videre til en pastor. Han ga
ham listen og spurte:
«Finnes disse versene i vår Bibel?»
Pastoren slo opp og svarte alvorlig:
«Du har vært på møte med djeveldyrkere».
Rompas ble redd og begynte å skjelve.
«Herre, frels meg», sa han.
Pastoren slo ham i ansiktet med Bibelen.
«I Jesu navn driver jeg ut djevelen som har tatt bolig i deg», sa han.
Rompas kom hjem sent og sovnet. Den natten drømte han om misjonæren som prekte om sabbaten.
Han våknet og var redd han var besatt – og ba djevelen forsvinne.
I tre år hadde han samme drøm – hver natt. I tre år levde han i frykt. Til slutt tenkte han:
«Kanskje dette er et budskap fra Gud. Jeg må finne ut om pastoren hadde rett.»
Slik tok gutten med kallenavnet “Pastor” sitt første steg mot å bli adventistpastor. I dag kjenner
han sannheten – og deler den med andre i Kenya.
En del av dette kvartalets trettende sabbatoffer, også kjent som kvartalsvis misjonsprosjektoffer,
vil støtte prosjekter i Kenya og andre steder i Den østsentralafrikanske divisjon. Les mer om
Rompas neste uke.