Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser ().
Noen sa en gang: «Tro er som WiFi. Den er usynlig, men den kan forbinde deg med
det du trenger». Ja, uten tro ville det ikke være noe gudsforhold. Hvordan er din tro
i dag? Har din tro på Gud noen gang vaklet? Kanskje har du opplevd noe som har
utfordret deg så sterkt at du ikke har visst hvordan du kan komme videre i ditt gudsforhold.
Eller er din tro som en rose som vokser fra en grønn stilk til en liten knopp
som til slutt springer ut til en fargerik blomst og fyller rommet med uforglemmelig
duft? For «troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser» ().
Den er ikke noe en kan skape selv, for troen er noe «Gud har gitt ham» ().
Tro er en gave fra Gud (), og selv da er vår tro på Gud bare mulig på grunn
av det Gud allerede gjør i og for oss.
Denne uken skal vi se på temaet tro: hva vi skal gjøre med tvil og vantro, hvordan
sterk tro ser ut ifølge Jesus og hva det vil si å ha «Jesu tro».
Kanskje har du hørt det: «Om jeg bare fikk se Rødehavet dele seg, eller manna på
bakken, eller Jesus helbrede en blind mann, da ville jeg tro». Eller har du selv tenkt
slik?
Men hvorfor skulle det være lettere for oss å ha tro enn det var for folk i bibelsk
tid? Israelittene hadde ikke hele Bibelen, og de hadde heller ikke en så lang historie
å se tilbake på som vi har. Moses understreket viktigheten av å se tilbake og minnes
Guds ledelse og godhet (; ). I motsetning til israelittene har vi
6000 års bibelhistorie å hente fra (se ).
Hver generasjon vil ha et tegn, og vår er ikke annerledes. Men tegnene er overalt
rundt oss. Leser du Matteus 24, får du se at mye allerede er oppfylt og stadig blir
oppfylt.
På Jesu tid ville folk også ha et tegn på at Jesus var Guds Sønn enda de hadde fått mange tegn.
Hvordan reagerte Jesus? (.)
Krangler vi med Jesus og setter ham på prøve slik fariseerne gjorde? Får vi ham til å
«sukke dypt» () over vår mangel på tro når han allerede har gitt oss alt vi
trenger for å tro?
«Disse tegnene var ikke det jødene trengte. Det var ikke ytre bevis som kunne
hjelpe dem. Det de trengte var ikke intellektuell opplysning, men åndelig fornyelse.»
– Ellen G. White: The Desire of Ages, s. 406. Kan det tenkes at også vi trenger
åndelig fornyelse – en mer ekte vandring med Gud? Kanskje trenger vi ikke et tegn,
for vi har allerede mye kunnskap, spesielt i Bibelen.
I stedet for å få Jesus til å «sukke dypt» over vår manglende tro, kan vi huske det
han sa til Tomas: «Salige er de som ikke ser, og likevel tror» (; jf. ). Gud ber oss ikke ha blind tro – han har gitt oss mange grunner til å tro. Men
det er alltid rom for tvil. Nøkkelen er å ha fokus på det som styrker troen, ikke det
som vekker tvil.
Hvordan ville du beskrive din tro på Gud på bare et minutt? Hva sier det om din vandring med
Gud?
Sammenlign Jesu beskrivelse av disiplenes tro i med kvinnens tro i .
Det at vi følger Jesus, betyr ikke automatisk at vår tro er sterk. Det var noen som sa
de trodde, men Jesus så hva som bodde i dem ().
Les . Hva lærer vi om tro?
I leser vi om mannen som kom og ville ha Jesus til å drive ut demonen fra
sønnen sin, men han klarte bare å si: «Jeg tror, hjelp min vantro!» ().
I begge disse tilfellene la Jesus merke til folks tro, eller mangel på tro og utførte
mirakler som følge av troen eller for å styrke den.
Den hellige ånd oppmuntrer oss til å tro, men sjelefienden vil ha oss til å tvile
på eller avvise Guds nærvær i vårt liv. «Når man dyrker vantro i sjelen, får den en
besettende kraft. De frøene til tvil som de har sådd, vil bære frukt, men de må fortsette
å grave opp hvert eneste rotskudd av vantro. Når disse giftige plantene rykkes
opp, slutter de å vokse fordi de ikke lenger får næring i form av ord og handlinger.
Sjelen må fylle hjertets jord med de dyrebare plantene tro og kjærlighet og la dem
dominere der.» – Ellen G. White: Faith and Works, s. 17
Når vi tviler på Gud eller hans ord, hva gjør vi da? Gud ser ikke bort fra menneskets
fornuft, for han skapte oss i sitt bilde og inviterer oss til dialog med ham
slik han gjorde med Abraham, Moses og Job. Gud ber oss lære å arbeide innenfor
hans store, uendelige tankemønster, selv om vi på et punkt må overgi det vi ikke helt
forstår.
Tenk på dine logiske grunner for å ha tro. Når må logikken gi tapt og troen ta over?
Jesus sa at hvis din tro er som et sennepsfrø, kan du flytte fjell (). Har du
sett et sennepsfrø, hvor lite det er? Likevel kan en liten tro føre til store forandringer.
Så tro er viktig, og den må være sterk nok til å utrette noe overmenneskelig. Men
slik et sennepsfrø kan vokse til et stort tre (), bør også vår tro vokse og
ikke bli stående på stedet hvil.
Vi trenger faktisk et visst mål av tro for overhodet å kunne ha et forhold til Gud
(se ).
Hva sier om troens rolle i frelsen? Hvorfor kan man ikke si: «Jeg tror ikke, for Gud har
ikke gitt meg noen tro»?
Vi må forstå at tro ikke er noe materielt; det er en menneskelig reaksjon fremkalt av
Den hellige ånd. Gud er nådig og tar initiativet, og Den hellige ånd trekker oss til seg
når vi gir ham lov til det (). Vi blir frelst ved tro, som er en respons på Guds
nåde som vi får i og med Jesu død. Vi er frelst fordi vi tror på Gud, takket være hans
nåde. Dette er kjernen i å ha et forhold til ham.
Dernest må vi huske at tro ikke er en følelse. «Mange utøver ikke den troen som
er deres privilegium og plikt å utøve og venter ofte på den følelsen bare troen kan
gi. Følelser er ikke tro … Det er opp til oss å utøve tro, men det er Gud som gir oss
glede og velsignelser.» – Ellen G. White: Early Writings, s. 72
Noen føler kanskje at de ikke har tro fordi de ikke føler at de står Gud nær eller
ikke er slik de burde være som kristne. Men tro handler om å ha tillit til Gud, ikke
bare i medgang, men også i mørket eller i stormen, og når man ikke helt forstår hva
som skjer i livet.
Følelser bør aldri få bestemme vår religiøse opplevelse eller vårt gudsforhold. Det
er nettopp når vi føler at Gud er langt borte, at vi må utøve tro og påkalle ham (som
faren i gjorde).
Slå opp bibelversene nedenfor og gjør krav på dem i tro så du kan styrke ditt gudsforhold i dag:
; ; ; . Les dem høyt som del av din bønn til Gud.
Sett av litt tid i dag til å studere Hebreerbrevet 11, det store kapitlet om tro. Les det først høyt uten
stopp. Les det så en gang til og skriv ned dine tanker om disse spørsmålene:
Les . Hva håper du på i dag som du ennå ikke kan se? (Tenk på presserende behov og
evige drømmer.)
Hvilken rolle spiller troen i ditt vitnesbyrd og i din omvendelse?
Les , om Gud og skapelsen. Hvorfor bør Guds eksistens være noe av det letteste å tro
på?
Les og skriv budskapet med dine egne ord.
beskriver ulike bibelske personer. Hvorfor er troen det som viser hvor sterkt deres
gudsforhold er?
Det krever tro å kjenne Gud og ha et levende og sterkt forhold til ham. Hvordan kan
du styrke troen din eller oppmuntre en som vakler i troen? Her er noen tips:
En liten tro (som et sennepsfrø) er alt du trenger for å få et forhold til Gud
(). Er du villig til å samarbeide med ham, vil Gud la troen vokse.
Tro kommer av å høre Gud tale i sitt ord, Bibelen (). Sett av tid til
daglig bibelstudium og bønn.
Be Gud styrke din tro (). Vi kan innse vår vantro og be Gud om å
styrke troen slik som faren som kom til Jesus med et besatt barn og ropte «Jeg tror,
hjelp meg i min vantro!» ().
Tro og tvil kan leve sammen (). Gå ikke bort fra Gud bare fordi du
lurer på noe. Det er viktig å arbeide på frelsen med respekt og ærefrykt ()
og ha din egen tro, ikke låne den fra andre slik fem av brudepikene prøvde å gjøre
().
Hør på Den hellige ånd og be at han må få større plass i ditt liv.
Bruk troen. Husk at tro ikke er en følelse, men en beslutning om å tro. Husk at
Gud er der også i mørket, når du ikke kan se ham ().
Bruk ordene i salmen «Stor er din trofasthet» som takkebønn til Gud for hans
trofasthet.
Når denne verden nærmer seg sin slutt, sier de tre englebudskapene bl.a. at Guds folk
holder Guds bud og har Jesu tro.
Les . Hva betyr «Jesu tro»?
Hvis du studerer hvordan adventistene har forstått rettferdiggjørelse ved tro, vil du
se at forståelsen av Jesu tro og de tre englenes budskap ble konsolidert i menigheten
på 1890-tallet. Frem til da hadde menigheten lagt stor vekt på loven, og den trengte
en større vektlegging av evangeliet. Ellen White oppsummerte det godt: «Guds bud
er blitt forkynt, men adventistene har ikke forkynt Jesu tro som like viktig. Loven og
evangeliet går hånd i hånd.» – Ellen G. White: Selected Messages, bok 3, s. 172
Hebreerne 11 nevner gudfryktige mennesker som hadde sterk tro, men ingen har
hatt en tro som kan måle seg med Jesu tro.
Les . Hva sier dette om Jesu tro i det avgjørende øyeblikket?
Når vi har Jesu tro, betyr det ikke bare at vi vil etterligne hans tro på Gud i lydighet
mot ham og hans ord, men også at vi har en aktiv og levende daglig erfaring med
Jesus. Det er å vite og handle ut fra at vi ikke kan ha et frelsende gudsforhold uten at
Jesus er sentrum i dagliglivet.
Å ha Jesu tro betyr at Jesus bor i oss og at vi har hans tro i hjertet vårt, for Jesus
er selve grunnlaget for vår tro. Noen ganger kan vår tro være svak og ynkelig. Men
Jesus er verdig (), og vi kan ha hans tro, både gjenspeilet i vår egen erfaring
og tilregnet oss som hans gave av nåde til alle som tror.
Hvor sterkt ønsker du Jesu tro? Be Gud om å gi deg den, og gjør til din egen
bønn: «Herre, uten tro er det umulig å være til glede for deg. Jeg kommer til deg og tror at du er
til og at du vil belønne meg når jeg søker deg med iver. Det gjør jeg nå.»
Vi blir rettferdiggjort (tilgitt og forsonet med Gud) ved tro (). Vi blir også
helliget (får kraft til å bli som Jesus) ved tro (). Når vi inviterer Jesus inn
i vårt liv, blir vi også Guds barn ved tro (). Vi lever ved troen på Guds Sønn
().
«Ingenting virker mer hjelpeløst, men er samtidig mer uovervinnelig, enn den sjel
som føler sin egen ubetydelighet og stoler fullt og helt på Frelserens fortjeneste. Med
bønn, studium av hans ord og tro på hans stadige nærvær kan menneskers svakhet
leve i kontakt med den levende Kristus, og han vil holde dem fast med en hånd som
aldri slipper taket.» – Ellen G. White: The Ministry of Healing, s. 182
«Deres tro må styrkes med inderlig bønn og faste og ydmykhet i hjertet. De må
bli tømt for selvet og fylt av Guds Ånd og kraft. Bare oppriktig, utholdende bønn til
Gud i tro – en tro som fører til total avhengighet av Gud og uforbeholden helligelse
til hans verk – kan hjelpe mennesker å motta Den hellige ånds hjelp i kampen mot
makter og myndigheter, herskerne over denne verdens mørke og onde og mektige
ånder.» – White: The Desire of Ages, s. 431
Forslag til samtale
Hvilke fem hovedpunkter fremheves i sitatet ovenfor når det gjelder samarbeid med Den hellige
ånd mot fienden?
Hvilken rolle spiller troen i denne kampen?
Hvordan ser du dette i ditt liv for tiden?
Les . Hvorfor er det viktig å holde fast ved bekjennelsen av håpet?
Hvor ofte tenker du på dette: Når du er helt hjelpeløs, er det en anledning til å stole mer fullt og
helt på Jesus?
Sammendrag
Gud gir hver enkelt en viss grad av tro som grunnlag for et forhold til ham. Som
troens opphavsmann og fullender viste Jesus oss troens kraft. Når vi har en svak tro,
når vi kommer med gråt og bønn og et overgitt hjerte, vil Gud gjøre mirakler i våre
liv (; ; ). Han vil lede oss på sine veier, slik at vi ikke lenger snubler,
og vi får fred. Jesus er det perfekte eksempel i alle ting, og ved å ha hans tro vil vi
vise at vi er hans folk i endetiden.
Lindsay dro ikke til Solusi University i Zimbabwe på grunn av tro. Hun var ikke adventist.
Hun dro heller ikke fordi hun kjente noen der – hun kjente ingen. Hun dro dit for å skjule en
løgn.
Etter videregående drømte Lindsay om å studere. Men foreldrene hadde ikke råd.
«Du må forstå», sa moren. «Jeg lover at du skal få studere, selv om det tar tid».
Moren var skredder, og faren solgte klær, gardiner og sofatrekk som hun sydde. Men da
Lindsay var ferdig med skolen, gikk det dårlig med butikken. Familien flyttet til Botswana.
Lindsay hjalp til i familiebedriften i fem år. Venner fra Zimbabwe ringte og spurte hvordan det
gikk.
«Jeg studerer», svarte hun.
Etter hvert mistet hun håpet om å komme på universitetet.
Men morens bedrift tok seg opp. Hun fikk flere kunder og åpnet en butikk. En dag kalte foreldrene
henne inn og sa med smil:
«Nå kan du velge et universitet».
Lindsay ble glad, men visste ikke hvor hun skulle dra. Hun vurderte University of Zimbabwe,
men der studerte vennene hennes – og hun ville ikke at de skulle vite at hun hadde løyet. Det
samme gjaldt Midlands State University. Hun hadde venner overalt – bortsett fra på Solusi. Så
hun valgte Solusi.
Da hun kom dit, visste hun lite om adventistkirken. Men hun gikk i kirken hver sabbat, og etter
åtte måneder ble hun døpt. Foreldrene støttet valget hennes.
I dag er Lindsay Chikanda 24 år og snart ferdig med sitt første studieår. Hun er klar til å fortelle
vennene sannheten:
«Jeg er lei for det, men jeg løy. Jeg studerte ikke. Jeg var i Botswana fordi foreldrene mine
ikke hadde råd til skolepenger, og jeg jobbet hos dem. Men så kom jeg til Solusi – og fant Gud.
Vil dere også bli kjent med Gud?
Dine sabbatsskolemisjonsoffer støtter syvendedagsadventistenes utdanningsarbeid over hele
verden. Takk for at du gir til misjonen.